Toppliste

Since there are many of you with at least one sailor in the family, here is information that could be added to your family history. Norwegian sailors, given the title of professionals, were sought after by many nations needing the assistance of foreign ships and sailors. Eastern Canada (and probably other parts of Canada) was dependent on Norwegian ships and sailors from the late-1880s to early 1900s. It was estimated that 90% of Eastern Canada's lumber exports were transported by Norwegian ships. Many, perhaps most, Norwegian sailors were acquainted with the Gulf of St. Lawrence in Eastern Canada. Many Norwegian sailors felt at home in the Gulf of St Lawrence and its rivers. They saw similarities to the Glomma River area in Norway, the types of trees and lay-out of the land. Many Norwegian sailors rømt along the Gulf of St Lawrence. Several remained and had families. Most of the sailors returned to Norway. If you have a sailor in your family, it is probable that he entered the Gulf of St Lawrence at least once. My Irish great-grandfather operated a Boarding House for Sailors. Many, if not most, Norwegian sailors spent time at his boarding house. He was the man to go to if you wanted to rømt. He assisted sailors in receiving higher salaries. Sadly, he was an Irishman with a temper and could ill-treat others. My parents' home was always open to sailors, especially Norwegian sailors. Over decades, many Norwegian sailors visited our home. They were always treated with respect and dignity. I posted the following years ago, and will post it again for those with interest: In the late 1940s or 1950s, 3 young Norwegian sailors, aged 14-16, arrived at the port where my parents resided. They were homesick, so they searched a telephone book for Norwegian names. They found my father's name and called him. My father went and brought the boys to his home. The motherly instincts immediately activated in my mother. She told the boys to wash while she prepared a meal for them. The boys stayed with our family for the time the ship was in port. The boys began to call my mother Mom, and gave her small items that the boys had obtained for their mothers. They said that they could get other items for their mothers. The night before the ship was to depart the boys became sad. They did not want to leave our home. My father told them that they could stay the night and he would drive them to the next port where the ship was destined. Over the years, my parents spoke of these boys and wondered what became of them. As a historic perspective, and general interest, I submit the following image. A teenage Norwegian in the USA Navy. Name: Theodor Lorang Olsen from Fredrikstad - my grandfather

Kristiansand og Trondheim er ferdig. Drammen, Bergen og Oslo gjenstår.

Sannsynligvis Liva og moren hennes. Ankomst er 1893. Kirkebok for Hjelmeland er lite nyttig for utvandret. A L Ramsfjold in the Canada, Incoming Passenger Lists, 1865-1935 NameA L Ramsfjold GenderMale Arrival Age65 Birth Yearabt 1828 Departure PortLiverpool, England; Londonderry, Ireland Arrival Date23 Sep 1893 Arrival PortQuebec, Quebec, Canada; Montreal, Quebec, Canada VesselLabrador https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/581383:1263?tid=&pid=&queryId=35eda22c13b6c34792d1ea35e66019d1&_phsrc=NTa10&_phstart=successSource Lena Ramsfjold in the Canada, Incoming Passenger Lists, 1865-1935 NameLena Ramsfjold GenderFemale Arrival Age24 Birth Yearabt 1869 Departure PortLiverpool, England; Londonderry, Ireland Arrival Date23 Sep 1893 Arrival PortQuebec, Quebec, Canada; Montreal, Quebec, Canada VesselLabrador https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/581384:1263?tid=7218807&pid=392290220604&queryId=a28d1f7bd1319dfa4b5b967e566e06a6&_phsrc=NTa9&_phstart=successSource

In the first post you noticed how Canada and Norway contributed to each others economy. Many of you will have a family member who played a role. The following will show how Canada and Norway assisted each other and contributed to World War Two. Many of you will have family members who played a role. Royal Norwegian Embassy in Ottawa, Canada https://www.norway.no/en/canada/norway-canada/historical-ties/ World War Two: The Antarctic whaling fleet, with about 2,000 men, came into Halifax in the spring of 1940 to await further orders. In Halifax, the Norwegians set up offices for the Royal Norwegian Navy and Nortraship as well as a hospital, a seamen's church and a seamen's club. In November of 1940 they established a training facility, called Camp Norway, in Lunenburg to train gunners for Norwegian merchant ships. They also bought a hotel in Chester in which they set up a convalescent home for sick and injured seamen. The Norwegian Army also had a small base in Lunenburg from the spring of 1942 to the summer of 1943. Countless Norwegians trod the streets of Halifax and sailed out of this port during the war...... According to newspaper reports the Norwegians were very well received by the townspeople and it wasn't long before they were taking part in the social activities of the town...... However, the Norwegians caused remarkably little trouble. Hugh Corkum, former Chief of Lunenburg's two-man police force, devotes a chapter of his memoirs, On Both Sides of the Law, to them and cites no really serious incidents except for some drunkenness and dance-hall fights..... As further evidence of the good reputation of the Norwegians and the high esteem in which they were held, the town council and the business sector held a farewell dinner at Camp Norway when the camp closed in 1943. In the House of Commons, MP J.J. Kinley asked that something be done to officially commemorate their service in Canada, adding "When we said goodbye to those Norwegians we felt that we were losing good citizens....". Also during World War II, many young Norwegians trained to become pilots and air crews at "Little Norway" in Ontario, before returning to the battlefields of Europe to fight side by side with Canadian and other Allied troops....... The Norwegian Royal Family visited Camp Norway several times, and the headquarters, a building in typical Norwegian log style, was named “Little Skagum”, in reference to one of the Royal residences in Norway..... In 2007, a memorial building was opened at the site of Little Norway in Muskoka. At the opening, Norwegian Prime Minister Jens Stoltenberg said “The Little Norway Memorial Building is a war memorial erected to prevent history from forgetting. It is also a memorial that expresses the lasting gratitude of the people of Norway and the Norwegian government – to Canada for her assistance to our nation when we needed it the most”. Below is a copy of a photo of my grandfather, Theodor Lorang Olsen. A veteran of World War One (1916-1918). Theodor was involved in the Battle of the Somme in France - March 21-April 5, 1918). Theodor became ill but continued to the end. He was gassed (mustard), and it was probably during this battle. Theodor was transferred to a military hospital in Etaples, France. The Germans dropped 116 bombs on this military area, killing hundreds. There was a row of hospitals, and every one was damaged directly or indirectly by bombs except the one Theodor was in. The next day Theodor was transported to England.

Dersom du klikkar på dei tre prikkane i øverste høgre hjørnet på innlegget får du m.a. fram eit val der det står "rapporter".

Nei. Har ikke kommet så langt. Men dette er jo i aller høyeste grad underholdende. 🙂

Lommetyv - fræk - f: Fr.hald 17/7. 68, faderen dampskibsrest: bor nu her i byen. 2 g. str: s. g. 60 d: løsl. 11/6 84 I arbeidsanst: 2 gange. - P.t: 1886. I,B,4 . i no 5. 11/1-87 indf. i arb: anst. 6 mdr.

Jeg regner med at du har søkt på ham på nb.no. Mye interessant lesning, og ikke bare lommetyverier ... Søk i Nettbiblioteket her | Bøker | Aviser | Bilder | Tidsskrift | (nb.no) https://media.digitalarkivet.no/view/75908/130

Takk. Da kan jeg bli mere målrettet i egen leting.

Viede ble registrert i klokker- og ministerialbøkene der de ble gift. Ofte var det på hans eller hennes fødested (på den tiden), men det kan også være andre steder. Derfor er det lurt å sjekke nabokommuner, dissenterprotokoller og ev. register over borgerlige vielser. (For at det ikke skal bli for mye blading over mange år, var jeg opptatt av folketellingen i 1900.) Hvis du har flaks, kan du finne navnene deres i inn- og utflyttede. Det kan fortelle deg hvor de bodde/flyttet til. Jeg har også prøvd å finne Peter/Petter i rullene for å se om det finnes relevante opplysninger der.

Her er et forsøk på å tyde iallfall noe av den siste teksten: https://www.digitalarkivet.no/db10011700020004 Jens Andreas Magnus Larsen "Lurejens". Dagarb[eider], f[ødt] 17/7-68 i Frhald [Fredrikshald = Halden], ophst [oppholdssted] Kra. [Kristiania], løsl[att] f[ra] bodsf[engselet] 11/1-88 - brd. [byrettsdom?] 25/5/87: 8 m[åneder]....

right, this is my understanding

De kan jo faktisk også være brødre.

No blir eg ærleg talt litt flau. Denne innføringa har eg sjølvsagt sett tidlegare, men åpenbart gløymt å ta den fulle konsekvensen av. Det fjernar absolutt siste rest av tvil om at det er to - og så står eg att med tvilen om kvar dei kom frå - om BEGGE har tilknyting til Nes - og kva Nes det er snakk om; det er fleire å velje mellom. Så endå ein gong takk for hjelpa!

Problemet her blir jo mer at man ikke vet med sikkerhet noe om foreldrene og fødested til "din" Matthias Olsson. Det var åpenbart to menn med samme navn og omtrent samme alder i 1701 da din man giftet seg. Da er det naturlig å tro at det er den andre Matthias Olsson (Søreide) som giftet seg i 1707. Innføringen i kirkeboka ved dødsfallet i 1753/54 sier jo klart at "din" mann hadde vært gift med Anne Rasmusdtr. i 53 år.

Tusen hjertelig takk @Egil Johannessen for enda en brikke på plass . Dette er flotte greier og settes umåtelig stor pris på . Når du har drukket opp kaffen din @Anton Hagelee så ligger det en alldeles så liten utfordring til deg her . Se min forrige postering ad skipsmanifester . Det er ingen utflyttermelding i kirkeboken på disse folkene - det har jeg sjekket .

Jeg er enig med deg Aase. Det er trolig snakk om to menn. Nå har ikke jeg sjekket dødsfallene til Matthias og kona, men det har vel du gjort. Her er i alle fall Matthias gravlagt 07.01.1754, nederst høyre side. Og der er Anne Rasmusdtr. nevnt så vidt jeg kan se helt nederst på siden. Kirkebøker: Gloppen sokneprestembete, SAB/A-80101/H/Haa/Haaa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1739-1757, s. 262 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) De hadde vært gift i 53 år. I 1701 manntallet er det en Matthias Olsson på Søreide, 30 år gammel og en på Gimmestad 32 år gammel. Søk i manntall - Digitalarkivet

Thore Stenersen Rensloe

Fra arkivet SAB/A-79701 Davik sokneprestembete har Digitalarkivet kirkebøker helt fram til 1980- og 1990-tallet (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-07000000000433), og om du sammenholder med arkivkatalogen (https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-07000000000433), går det fram at det ikke er avlevert flere kirkebøker til Arkivverket. Kirkebøkene fra mellomkrigstida inneholder kapitler for innflyttede, men de er brukt til andre handlinger (se f.eks. ministerialbok nr. B 2: https://www.digitalarkivet.no/kb10611308060181) eller er ikke brukt i det hele tatt (se f.eks. ministerialbok nr. B 3: https://www.digitalarkivet.no/kb10611308070172). Det er et gjennomgående trekk at inn- og utflyttede i liten grad ble registrert i kirkebøkene utover på 1900-tallet, og det har vel sammenheng med at det etter fattigloven 1900 var politimestrene (i byene) og lensmennene (i herredene) som hadde oppgaven med å utstede attester og registrere inn- og utflytting. Det kan i denne sammenhengen være nyttig å lese kapittelet Befolkningen i Liv Myklands Håndbok for brukere av statsarkivene (2005), og da særlig s. 100 ff: https://www.digitalarkivet.no/db10171808729204 Opplysninger av den typen du søker, vil du kunne finne i arkivet SAB/A-26801 Lensmannen i Davik, hvor det finnes flytte- og fremmedprotokoller fra første halvdel av 1900-tallet. Disse er digitaliserte: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-07000000000226&tags[]=118

Jeg har sjekket litt med Statsarkivet i Trondheim angående Arkivportalreferanse til FT1769 for Vefsn som jeg viste til over. Jeg fikk dette svaret: Det finnes dessverre ikke referanse på Arkivportalen til denne arkivboksen. Hvis det skal refereres til boksen kan du bare oppgi det som står på den, i tillegg til at den kommer fra Statsarkivet i Trondheim. Vi legger ved en kopi av de relevante sidene fra papirkatalogen som finnes på vår lesesal. Det som er merket med 131.xx er det som finnes i denne boksen. Det ble litt mye å lime inn her, men kopien viste at det også skal befinne seg FT1769 for Vega og for Lurøy og Træna i samme boks. Dessuten FT1770 for en del steder i Troms - Kvæfjord, Trondenes, Bjarkøy, Tranøy, Torsken, Lenvik og Ibestad (sistnevnte kun voksne menn + barn og unge fra 1796). Det skal være en FT1769 for Tromsø i samme boks, og en dessuten en del samemanntall for Vefsn, Rana, Folda og Skjervøy i og rundt 1800. Kanskje noen burde meldt inn et ønske om skanning? Dette burde virkelig vært digitalisert og offentlig. https://www.arkivverket.no/tjenester/tilbud-om-skanning-pa-foresporsel

Wooow, det tyter frem. Det var da en relativt "grei spredning" der? (Personlig setter jeg meg frem på stolen med de tre siste prestegjeldene der...) Takk for interessen og jobben med å finne disse "glemte" skattene, alle!