Toppliste

Jeg har deltatt i Brukerforumet omtrent fra starten av. Jeg har fått utrolig mye god hjelp og har etter hvert kunnet hjelpe mange. Jeg har har stor glede av å samarbeide om prosjekter som Vestlandsslekter, Fæster slekten, Balchen mm Og jeg har lært ikke å ta alt man finner for god fisk. Så jeg stiller av og til spørsmål ved svarene jeg får om jeg finner noe der som jeg reagerer på. Som f.eks høy alder på mora eller over 30 års sprik mellom barna. Ikke for å kritisere den som svarer ,men rett og slett for å prøve å finne ut hva som er feil. Kanskje er mors fødselsår feil, kanskje er alder ved død feil, eller kanskje vi snakker om to kull med barn. Jeg ønsker på ingen måte å fornærme noen eller kritisere arbeidet som vedkommende har lagt ned, men i håp om å avklare hva som er rett eller galt. Min salige morfar som har vært død i rett mange år pleide å si at de eneste dumme spørsmålene er de vi unnlater å stille. Enten fordi vi synes selv at spørsmålene kan oppfattes som dumme eller fordi vi kanskje er redd for svaret vi kan få. Så jeg stiller de spørsmål jeg mener er rett å stille, uten annen grunn enn at jeg vil ha et oppriktig svar. Når jeg da opplever at folk blir fornærmet over at jeg stiller spørsmål, da tenker jeg at det kanskje er på tide at jeg tar en pause fra forumene her. Ha en god sommer alle. Lev vel og ta vare på hverandre.

Det er mest sannsynleg at vi har funne rett person: Denne meldinga i Polititidende (https://www.nb.no/items/4af36b62ee3db26da32add91f4763290?page=515&searchText="oskar melander"~2) bekrefter at han vi har funne i Sverige (fødselsdato og fødestad stemmer, og han var son av Anders Melander, derfor namnet Andersson), faktisk var i Norge, og at det sannsynlegvis er den norske Arendal som er meint i den svenske forsamlingsboka (sjå lenger oppe). Her er han meldt som utvist frå Norge 5/9-1921. Inga opplysning om kvifor.

Takk for laget, Rune! Jeg har ikke vært så veldig tungt inne i alle dine prosjekter, men jeg har vært innom sånn "dann og vann" i trådene dine her på forumet. Jeg har alltid oppfattet deg som en høflig og saklig og ryddig "debattant". Vi er jo her for å hjelpe hverandre og å prøve på beste måte å gi svar på genealogiske spørsmål og utfordringer. Det er riktig og viktig å stille spørsmål, og etter flere år "her inne", har jeg også gått på en del "bommerter" underveis og det har vært noen sånne "skudd i blinde". At vi er uenige og stiller spørsmål ved ting, oppfatter jeg som sunt og som konstruktiv kritikk! Jeg ønsker deg en riktig god sommer! 😊 ☀️ og så håper jeg du er tilbake igjen, når og hvis du føler det er riktig for deg!

Du kan endre trådtittelen til noe mer meningsfylt, så er sjansen for hjelp enda større ... https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000029780480 Må kanskje til svenske kilder for å finne ut av fødselsåret, hvis han ikke dukker opp i andre kilder i Digitalarkivet ... DTH

Jeg har vel hatt flere innlegg om denne manglende sida. Nå er den faktisk filmet og satt inn bakerst i boka, se https://media.digitalarkivet.no/view/7897/223 Så håper jeg at den snart blir indeksert og får sin rette plass 🙂 For øvrig ser jeg at kirkebok for Solum 1701-1716 ikke lenger finnes under Solum prestegjeld. Om man derimot slår opp på Solum sogn finnes den, under Skien prestegjeld. Dette er formodentlig teknisk korrekt, men ikke noe videre intuitivt.

For den som interesserer seg for å studere slikt, finnes det i hyllene på Statsarkivet i Kristiansand maskinskrevne avskrifter av de fem første tingbøkene for Lister sorenskriveri. Avskriftene er nå og da brukt som underlag til bygdebøker, artikler m. m., uten at feil og andre svakheter i særlig grad er blitt påpekt. I forbindelse med at jeg følger opp Leif Erik Nielsens arbeide med å registrere eldre kilder nevnt i tingbøkene, så har jeg sammenholdt noen avskrifter opp mot teksten i de originale tingbøkene. Og da har jeg kunnet observere at den nokså anonyme avskriveren ikke alltid har vært helt heldig med transkripsjonen. Vedlegger et bilde av mine egne merknader til avskriften av fol 6a i tingbok nr 5. Avskriften gjengir et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden. Mange lottseiere til de respektive gårdene nevnes, men som det fremkommer av mine merknader gjengis flere navn (især gårdsnavn) feil. Det er faktisk gjort enda flere feil enn de jeg har notert på avskriften, så herved advares det mot å bruke disse avskriftene uten samtidig å lese originalkilden. Under en lenke til originalkilden: https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8

https://forum.arkivverket.no/topic/323212-august-severin-berntsenberentsen-dom/#comment-2532970 "Min oldefar, August Severin Berentsen var en tyv og satt i Botsfengselet i Oslo. Klarer noen å tyde dommen? Botsfengslet, RA/S-1539/D/Db/Dbb/L0024: 58h - 354h, 1886-1888, s. 165 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10101603290169" Jeg har klart å tyde mesteparten av dommen, men det er noen få ord som mangler. Kan noen hjelpe meg med dem? De står som ...[?] i teksten under. "Ved Christianssands Bythings Dom af 4 April 1870 er han for simpelt Tyveri ilagt 56 Dagers Fængsel paa sædvanlig Fangekost. Ved samme Rets dom [det kan stå Retsdom, siden jeg tror det er liten 'd', men det gir ikke mening] af 17 Februar 1874 er han for 1ste Gangs Tyveri efter opnaaet 18 Aars Alder ilgt [ilagt?] 10 Dagers Fængsel paa Vand og Brød. (Brændvinstyveri) Ved samme Rets Dom af 17 Juni 1877 er han nu for 1 ste Gangs grovt Tyveri (19-3a)" efter opnaaet 18 Aars Alder ilgt [ilagt?] 1 Aars Strafarbeide. Straffen er ved Kgl. Res. av 15 August 1877 ...[?] ful...[?] Han har erkjendt 1. at han før jul 1886 udtog et Vindu i Gavlen af et Pakhus i Gaarden N[?] 36 i Markensgaden, gjennom Aabningen gik ind i Pakhuset og stjal en Pose [Første bokstav likner ikke så mye på en P, men det går frem av neste setning at det skal være P.] hvori han stoppede ca 25 Kg Kaffe og Sukker. Paa samme Maade er han 3 Gange, erkjendte han, steget ind i Pakhuset og har stjaalet et ... røget Kjød, 2 saltede Torsk, 8-9 Spegemakreller, 1 Pakke Stearinlys, spanske Nødder, Valnødder, Krakmandler, Korinther g [og?] Pebernødt(?) 8 P..r Kopper og 2 Boxer benfri Sild, alt puttet han i en Sæk. 2. Ved Paasketids d. A. [dette Aar?] gik han ind gjennem et aabentstaaende Vindu i 2 en(?) Etage i O. M. Olsens nuværende Butikbekuemmelighed i No 38, hvor...[hvorefter?] han steg i Butikken i 1ste Etage og stjal 1/2 Kg Smør, 2 Fl. vin, ...[?] Tobak, Chokolade, og nogle P...[?] 3. I Begyndelsen af Mai var han atter inde paa samme Sted og tog 1/2 Kg Smør 3 Fl. Vin, 2 Chokoladekager, ...[Tobak] og 4 Forundringspakker. Kosterne er værdsat til Kr. 61.45. Bestjaalne har dog, at der[?] er frastjaal let ham Varer for et langt større Beløb, men yddligere[?] Oplysning derom er ikke frem kommet. Den 7 September 1887 indkom han i Bods- fængselet paa 10 Maaneder." NB! Til Frøydis, det står noen biografiske opplysninger om ham først, som du kanskje også er interessert i, hvis du ikke klarte å tyde dem selv. Dessuten litt av hvert om arbeidspenger.

Cecilie Møller Brokmann døde i 1868: Finnmark fylke, Måsøy i Måsøy, Ministerialbok nr. 3 (1866-1877), Døde og begravede 1868, Side 159 https://media.digitalarkivet.no/view/6777/133

FT1865 Måsøy: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038408000461 https://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=2018&kenr=001&bnr=0064&lnr=00 Tellingsår: 1865 Kommune: Måsøy Kommunenummer: 2018 Navn på bosted: Keilen Antall personer registrert på bostedet: 7. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Jacob Chr. Brokmann hf g Gaardbruger Selveier Fisker 1830 Alten n Secilie Ringkjøb Hans Kone g 1821 Øxnæs n Laurits R. Brokmann Deres Søn ug 1852 Måsøy n Edevard M. Brokmann Deres Søn ug 1853 Øxnæs n Christophine Brokmann Deres Datter ug 1858 Måsøy n Juline Martine Brokmann Deres Datter ug 1860 Måsøy n Ole Olsen Mardahl g Tjener 1825 Brønø n https://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=2018&kenr=008&bnr=0004&lnr=00 Tellingsår: 1875 Kommune: Måsøy Kommunenummer: 2018 Navn på bosted: Kjeilen søndre Antall personer registrert på bostedet: 15. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Jacob Christian Brokmann hf g Handelsmand Gaardbruger Selveier Fisker 1830 Altens Sogn og Præsteg. n n Berntine Austad Hans Kone g 1837 Tromsø n n Christian Bergeton?? Brokmann s 1863 Måsøy n n Christofine Brokmann d ug Hjælper Forældrene 1856 Måsøy n n Martine Juline Brokmann d ug Hjælper Forældrene 1860 Måsøy n n Marselie Marie Petra Brokmann d 1870 Måsøy n n Bernhard Brokmann s 1872 Måsøy n n Peter Olaus Guldjord Tyende ug Tjenestedreng 1834 Hammerfest n n Oline Petersen Tyende ug Tjenestepige 1829 Kvædfjords Sogn og Præsteg. n n Johan Erik Mikalsen hf g Husmand Fisker Rettighedsmand 1840 Hammerfest Landsogn n n Thrine Pedersdatter Hans Kone g 1840 Tromsøsundet Præsteg. n n Laura Johansdatter d 1864 Måsøy n n Peder Johansen s 1868 Måsøy n n Leonard Johansen s 1870 Måsøy n n Nicolai Johansen s 1872 Måsøy n n Marsille Marie Petrea, født 1870, er datteren til Berntine Austad og Jacob Christian: https://media.digitalarkivet.no/view/6777/37 Enkemann Jacob og enke Berntine gifter seg i Måsøy i 1869: Finnmark fylke, Måsøy i Måsøy, Ministerialbok nr. 3 (1866-1877), Viede 1869, Side 129 https://media.digitalarkivet.no/view/6777/108

Lauritz Ringkjøb Møller, 1852 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000029998340 https://media.digitalarkivet.no/view/284/4 Ellemine, 1856 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000029998631 https://media.digitalarkivet.no/view/284/13 Christophine, f. 1859, døpt 1861 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000029999027 https://media.digitalarkivet.no/view/284/29 Vielse 1852 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006571128 Finnmark fylke, Måsøy i Måsøy, Hammerfest, Ministerialbok nr. 2 (1852-1865), Viede 1852, Side 165 https://media.digitalarkivet.no/view/284/83

.... døbt 10 Septbr ... det står vel "Thamine" her (om mora) fimationsforberedelsene, ... Forklaring født i Christiansand, confir- meret sammesteds 1871. .... Aanensen. ... (Rigger) [det er nok r og ikkje d, jf. "med"] Hjemsted Xsand [Christiansand].

Fogderegnskapenes avgangs- og tilgangslister inneholder flytting for Abraham Nilsen i februar 1763 og foreldrene i august 1765. Kanskje ikke så veldig viktig, men når kildene ellers er knappe etc. Tilgangsliste ved Ekstraskatten 1763, Berg Præstegaard, 40 [Gaardens Nummer], Abraham Nielsen 12 aar primo Febr. Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R31/L1833: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1762-1764, s. 74 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110181079 Avgang august 1765: Niels Nielsen og kone: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 461 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10041110180478 Avgang 1765. No. 40. Mørch. Nils Nilsen og kone. Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 405 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10041110180422

forsøksvis... (med rom for spørsmål): ... 1877 befalet fuldbyrdet(?) ... et Stk røget Kjød ... og Pebernødt .... hvorefter .... ... 2 Fl Vin, endel Tobak, ... og nogle Penge ...kager, endel Tobak og 4 ... Eg er litt usikker på om "ag" er skrivne så tett at det faktisk står "ilagt" - eller om det er korta inn til "ilgt".

Froland sokneprestkontor, SAK/1111-0013/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1882-1921, s. 199 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10411105262203 Ved Esthers dåp står det at han bor i Eydehavn - altså nær Arendal i NORGE.

Jeg tok meg den frihet å legge inn spørsmålet for deg på tydeforumet, og svare på den så langt jeg kunne. Det mangler noen få ord, men de er ikke så viktige for forståelsen. Og forhåpentligvis får jeg hjelp til å finne ut hva de skulle ha vært, siden jeg øver meg på tyding...

Det er et eget forum for dette, https://forum.arkivverket.no/forum/7-tyding-av-skannede-kilder/ Håper du får hjelp! DTH

Christiania borgerbok: https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000014011

???? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043128674

Bergens Adressecontoirs Efterretninger, lørdag 29. november 1794 (nb.no)

Bergens borgerbog. 2 : 1752-1865 https://www.nb.no/items/19659818262ddd0c7730f58a124a7457?page=183&searchText="jacob christian flug" https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017111748192

beg = skiftet begynt? sl = sluttet? - dvs at skiftet er sluttet?

Ønsker deg en god sommer Rune. Du har vært til uvurderlig hjelp for meg spesielt med Fæster og Balchen slektene. Håper du snart er å se på forumet igjen. Mvh Ivar

Fra den nye matrikkelen i 1838 er matrikkelnummer 246 Lindøya. Kan det være det som menes her? Andre publikasjoner, PUBL/PUBL-999/0002/0002: Bind 2 - Akershus amt, 1838, s. 47 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092742

Takk begge to!

Fra Sveriges dødbok 1860-2016

Eg trur Kari fann rette person. Her er han på linje 10 i Södra Unnaryds kyrkoarkiv, Församlingsböcker (inbunden serie), SE/LLA/13393/A II a/3 (1914-1925), bildid: 00110276_00238, sida 546 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00110276_00238 fødd 19/11-1892 På høgre sida står m.a. dette: "Halmstads sjõmanshus" (han var (først) sjømann), og så: "18 (dv. 1918) 13/2 å (=på) verkstad i Arendal."

En kandidat: Oskar Reinhold Melander (en l), f. 19/11 1892 Sødra Unnaryd. Han var sjømann, kan han ha vært i Norge? Ser om jeg finner mer. Hilsen Kari

Vi har nok skjønt det, men det kan vera fleire svenskar som har namnet Oskar Mellander. Med mellomnamnet Reinholdt kan det kanskje bli lettare å finna rette person, for dei som har tilgang til/er flinke til å søka i svenske kjelder.

Hei Rune! Gjennom mange år på Brukerforum har du brukt velvillig av din tid til å hjelpe flere inkludert undertegnede. Derfor ønsker jeg å takke deg for din gode hjelp og alt du har bidratt med her på Brukerforum. Det å stille gode spørsmål og være kildekritisk er viktig. Av og til setter man opp hypoteser som man håper og tror skal stemme, men som du vet gjør det ikke alltid det. Derfor er det bra at man stiller spørsmål 🙂 Håper du tar deg en velfortjent sommerferie og at jeg får se deg tilbake på Brukerforum over sommeren. Med vennlig hilsen Kenneth B.

Eit forsøk, kanskje andre korrigerer event. feil: Havde under forr. Halvaars Confirmationsforberedelse gjort sig skyldig i en Forseelse hvorfor han dømtes til Fængsel paa 56 Dage [H]erunder foregik der en saa herlig Forandring med ham, at jeg har det bedste Haab om hans christelige Alvor og gode For- set. Han har været en af mine bedste Confirmander.

Først, om sagt... dersom han er ane til ein tidlegare konge, må han vere ganske gammal. Ein ane er ein forfar(eller ei formor); ikkje etterkomar. Dinest, kor mange etterkomarar nokon (t.d. ein konge) kan ha er noko heilt anna enn kor mange etterkomarar ein viss person (konge) faktisk har. Det første er ein leik med tal; det andre er fakta - og dei har ikkje så mykje med kvarandre å gjere. Det er nok slik at det er temmeleg mange i fortida (også av dei som hadde etterkomarar i første ledd), som ikkje har etterkomarar i dag. Mellom anna fordi evne og vilje til å skaffe seg avkom som lever opp, saman med med rein flaks/uflaks, er svært ulikt fordelt. Om du har lyst til å leike med tal, kan du også rekne statistisk på kor mange som ikkje har etterkomarar etter 30 ættledd; eller kor sannsynleg det er.

Nå er ikke Lars Ove styremedlem i nevnte forening, men webredaktør. Det betyr likevel at jeg støtter hans uttalelse om bruk av primærkilder. En sekundærkilde bør inneholde en referanse til primærkilden, ellers må dette sjekkes før det kan tas for "god fisk". Når det gjelder sekundærkilder som refererer til primærkilder er nok disse til å stole på, men jeg sjekker allikevel alltid om primærkilden gir samme svar som artikkelforfatteren tror det gjør. Når vi for eksempel snakker om bygdebøker, er det såvidt meg bekjent ingen bygdebøker som har referanser til primærkildene. Og selv om NSF utgir et vitenskapelig tidsskrift i dag, kan vi heller ikke underslå at det har vært tilfeller tidligere hvor artikkelforfattere har skrevet artikler som ikke er helt pålitelige og konstruert hypoteser som ikke holder vann. Slektsbøker inneholder også feil og har ikke nødvendigvis noen henvisning til hvor opplysningen som knytter personene sammen er funnet.

hm... dersom du er direkte ane (34 ledd) til ein tidlegare konge, må du vere ganske gammal. Sidan du framleis er rimeleg klar i hovudet, må du vel kunne stille som førstehands vitne til mykje av dette. Eller....? kan det vere ein feil her?

... og for å snu på det, så vil det jo også være primærkilder som ikke er pålitelige. Det er for eksempel mange feil i kirkebøkene, hvis man begynner å se nøye etter. Oppgaven er derfor: Sjekk kildene, enten det er primær- eller sekundærkilder, og vurder dem kritisk. Er det ikke oppgitt kilder, kan opplysningene likevel være korrekte, men da må man også finne ut hva som er kildene; noe som ofte vil kreve erfaring og kunnskap om arkiver og historie. Ganske enkelt i papiret, men, akk, så tidkrevende!

Mange sekundærkilder er da pålitelige, og man kan ikke si det så kategorisk som at det kun er "primærkilder som gjelder, ikke noe annet". Det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder - (slekts-)historiebøker, avhandlinger, hovedoppgaver, tidsskrifter, nettsider - ja, til og med svar på Arkivverkets brukerforum er ofte svært pålitelige. Hvorfor skulle man ellers forske, skrive og publisere, hvis det man skrev, ikke "gjelder", og hvis alle måtte begynne på "nullpunktet" hver gang man lurte på noe?