Toppliste

Denne debattråden begynner å bli lang, men tror ingen har nevnt at når man som ugift kvinne fikk et barn på Rikshospitalet/Fødselsstiftelsen på denne tiden var det ikke uvanlig at fattigvesenet var inne i bildet, i hvert fall med en engangsutbetaling for å dekke selve oppholdet. I den forbindelse ble det gjerne tatt opp et hjemstavnsforhør, for å finne ut om barnemoren var «BT», det vil si byen tilhørende, eller om man kunne få utlegget refundert fra en annen kommune i etterkant. Så var også tilfelle for Ingeborg Dorthea Johansens del: Fattigvesenet, OBA/A-20045/Fb/L0024: Hjemstavnsregister, 1905, s. 106 https://www.digitalarkivet.no/od20120202613970 Som vi ser, er det en referanse til hjemstavnsprotokollens nummer og sidetall (protokoll 81, folio 80). Denne befinner seg i byarkivet, hvor man kan se den - eller kanskje henvende seg og pent spørre om et oppslag, om man ikke har mulighet til å dra selv. I tillegg til en grundig redegjørelse for mors liv frem til dette tidspunktet hva opprinnelse, bosted, arbeidsgivere og så videre gjelder, pleier det også å kunne stå detaljert informasjon om barnefedrene i denne kilden. Hilsen Marius

Oh my gosh, this is so amazing! My wife and I just arrived and are about to sleep after a long drive but we will definitely look into all of this awesome family history! Thank you so much for answering!

Slekten Heggelund eller Hegelund, sies og skulle komme fra Viborg stift og amt i Danmark, der den eldste stamfar skal være en Morten Hegelund, som ble født ca 1440 og døde ca 1500. Han skal ha hatt tre sønner. 1. Christen Hegelund født 1475 og død 1571. Borger Viborg. Gift med Offvens Pedersdatter. 2. Morten Hegelund født 1490 og død 1565. Prest i Vorning og Ålborg. 3. Mads Hegelund født 1500. Prest i Vorning, død etter 1559. Navnene Jens og Christen går igjen i denne slekta, og medlemmer av den kommer til det nordlige Norge, men om det er samme slekt som kommer til Tønsberg, vites ikke sikkert ennå. Kirstens foreldre: Jens Christensen, født ca. 1626. Rådmann i Tønsberg. Død 8. august 1673 i Tønsberg, uti sitt 48 år. Gift med Bodil/Boel Nilsdatter, født ca. 1617. Død 5. mai 1679, uti sitt 62 år. Begge nevnes i skifte 7. juli 1706. Barn: 1. Peder Jensen Heggelund. Død 1715. Gift med Anne Cathrine Pedersdatter Myschen. 2. Kirsten Jensdatter Heggelund. 3. Anne Jensdatter Heggelund. . Gift med Henrik Mogensen (Stoltenberg), født 1649. Død 11. desember 1709. Sønn til Mogens Henriksen og Magnhild Jakobsdatter). Skifte 7. juli 1706.[1] 4. Karen Jensdatter Heggelund. Død 1690. Gift med enkemann Kristen Kristoffersen Haugtuft i Våle. Barn: 1. Jens Kristensen, født 1687. 3 år i 1690 2. Ukjent, men bygdeboka sier det skal være en til. 5. Wincent Jensen. Død 21. desember 1672 i sitt alders 17 år. [1] Tønsberg, skiftet ble påbegynt i februar 1706, men datoen er ikke nevnt (muligens 13.02.), skiftet sluttet 23.07.1706 (datert 21.07.1706!)

Tusen takk, @Matthias Kolberg! 🤓 Har masse å lære både om militær historie og kilder. Tøffe tider for folk på den tida. Fant denne boka "Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814" som også gir mer kjøtt på beinet. Fine illustrasjoner blant annet av Eidskog kirke med hytteleir i 1809 på side 163 (198). Jeg kjenner ikke begrepet hytteleir, men vår Hans Gundersen kan muligens ha vært der og blitt syk/skadet. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600002?page=197&searchText=Eidskogen

Her er en oversikt over begravede soldater i Vinger mellom 1780 og 1814. Det er bare én Hans Gundersen https://www.nb.no/items/0d35b18b24b9ade1d067118a7e5ee337?page=27&searchText="Hans Gundersen"

Dessverre ser det ut til at militærrullene for det Stangiske kompani er mangelfulle. Jeg finner bare noen lister fra 1789-1793, og landvernrullen fra 1793, som ville være den mest aktuelle, er defekt https://media.digitalarkivet.no/db/contents/51458 Men det er verdt å nevne at det pågikk krig med svenskene 1808-1809, inkludert i Kongsvinger, og Jerpset gård er nevnt som slagsted 24.5.1808. Men det sies at de fleste soldatene som døde, døde av sykdom https://no.wikipedia.org/wiki/Den_dansk-svenske_krig_1808–1809

Husforhørslister fra Gøteborg viser at Anne Marie var født 16. januar 1868 i Kleive sokn i Bolsø prestegjeld (Møre og Romsdal) De skal ha vært gift 14. august 1896 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QLPL-D2YN Dåpen https://media.digitalarkivet.no/view/2273/95 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020791 Ane Maria i FT 1875 hos morens foreldre https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052345004573

Se 18.4.1809 her Vinger prestekontor, SAH/PREST-024/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 260 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603170252 transkribert https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000001886251

Faddere: Ole, Anders, og Torkil Andersøner Stangnæs, Berte Hans Tobøls qd (Qvinde), Marthe GundersDatter Stagnes

??? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWJ1-RN5 Hedmark fylke, Vinger, Eidskog i Vinger, Ministerialbok nr. 3 (1751-1772), Fødte og døpte 1764, Side 92 - nederste innførsel på venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/9129/93

Eg har leita etter dette, du fann det! Dette er forabeid til skiftet. Dessverre står det ingenting om Ole Paulsen.

Er dette samme skifte protokoll som over ? Vanskelig å tyde skrifta ….. https://media.digitalarkivet.no/view/25169/114

Anne Marie Mehldal, f.1851 på Ringerike, står som hustru, og forsørget av kobberslageren https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052730003194 RA, Folketelling 1891 for 0418 Nord-Odal herred, 1891, s. 3811 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061010544316

For meg ser det ut som det står Dalette, og at ein eller annan har (feil)retta og skrive ein A over Da.

Forlovelsen: https://www.digitalarkivet.no/kb20070510610430 Side 1, linje 12 fra toppen. Jeg har uten å huske hvorfor! Maria Catharina Jakobsdatter, født i Høyvik, Askvoll i 1742, døpt samme sted 14. Mai 1742. Hun er ved døden 79 år gammel så det går ikke opp, men i 1801 er hun 59 og det stemmer perfekt med 1842. Jeg må ha lest i en bygdebok eller lignende ellers ville jeg aldri lagt henne inn med kilder (i motsetning til det jeg legger inn uten kilder).

Mari Catharina giftet seg i okt/nov 1769 med Absalon Anderson Sundhordvik. Se vielsen høyt oppe på venstre side i kirkeboka. Kirkebøker: Kinn sokneprestembete, SAB/A-80801/H/Haa/Haaa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1729-1785, s. 371 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Maria Catharina Jacobsdtr - Ministerialbok for Kinn prestegjeld 1729-1785 (1437P) - Digitalarkivet Her er de i 1801. 001 Absalon Andersen - 0031 Sondhorvig - 002 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 1437P Kinn prestegjeld - Digitalarkivet Jeg trenger hjelp til å avklare hvem denne Maria Catharina Jacobsdtr. var, hvor hun var født og hvem som var foreldrene hennes. Absalon døde 1810, men jeg vet ikke når Maria døde, så om noen har kunnskap om det, ville det ha vært flott om også det kunne oppklares.

Kirsten Jensdatter Heggelund. Død 1737 i Botne. Gift med Hans Jochum (Joachim) Schrader, 1709-1727, infanterikaptein. Schrader tjente først ved danske regimenter, men kom til Norge en tid før 1700. Fra 1690-årene bodde han med sin familie på Haugtuft i Våle. Han blev kaptein i 1704 og fikk ansettelse ved 2. smålenske regiment. Dette fikk flere av sine kompanier fra bygdene omkring Tønsberg, og Schrader blev i 1707 sjef for et av dem ( Søndre jarlsbergske kompani). Han deltok i krigen 1709-20, men nevnes sjelden og steg ikke i grad. På ansøkning fikk han avskjed i 1726. D. i Botne 1735, 76 år gammel. Barn:[1] 1. Peter Schrader. Død 1743. Kaptein. Gift 1733 med Mectelle Anne Maria Wanstrup. Død 1782 i Porsgrunn, 75 år gammel. På Hvitstein. Tre sønner. Bodde på Aker i Sem i 1730-åra, hvor to barn ble født. 2. Juliana Catharina Schrader. Fadder på Sem 1721. Gift 19. august 1721 «Uden foregaaende trolovelse og liusning» med Mr Henric Svartz, som da oppholdt seg på Jarlsberg. 3. Maria Helene Schrader. Er kanskje hennes som er fadder på Sem 1721 og kalles Jomfru Mariana Schrader. Gift 1725 med kvartermester Ole Guttormsen Nordbø i Ramnes. I 1764 er det Ole Guttormsen Nordbø som eier Kråkstad kirke, og han tar oppgaven mer alvorlig og holder kirken i forsvarlig stand i henhold til prost Hørbye. 4. Johan Christian Schrader. Død 1739 i Botne 29 år gammel. Gift 1735 med enken Ingeborg Simensdatter. [1] I militære ruller nevnes også flere personer ved navn Schrader, som muligens hører til denne familie: Mads Schrader, som blev premierløitnant i 1720, Henrik Bugislaus Schrader, fenrik 1729, og Barthold Henrik Schrader, fenrik 1732.

Flott at du sporet opp Ingeborg Dorthea i hjemstavnsregisteret @Marius Hellerud 🙂 Dersom du ikke har mulighet for å oppsøke Byarkivet selv @Truls Sørhagen så legger jeg ved kontaktinformasjonen her, bruk epost; postmottak@kul.oslo.kommune.no - https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/byarkivet-og-lesesalen/ De er vanligvis svært hjelpsomme hos Byarkivet og du bør så absolutt kontakte dem. Når det gjelder sannsynligheten for at Olaf Rud = Olaf Martinsen Onsrud så kan vi så langt verken bekrefte eller avkrefte - det må skaffes til veie mer fakta. Hjemstavnsforhøret kan gi ytterligere informasjon om faren (Olaf Rud). Likeledes, som nevnt av @Lars Kittilsen, kan FT (bostedsadresse, yrke osv) og rettsdokumenter frembringe nyttige fakta. Det vi skal huske på er at han var bidragspliktig. I 1892 kom "Lov om underholdsningsbidrag til Børn, hvis forældre ikke har indgaaet Ægteskap med hinanden." § 1 - "For Barn, viss Forældre ikke har indgaaet Ægteskab med hinanden pligter Faderen indtil Barnets fyldte 15de Aar delvis eller efter Omstændighederne helt at utrede de med dets Underhold og Opdragelse forbundne Udgifter afpassede efter hans egne og Moderens økonomiske Vilkaar. Herunder inbefattes ogsaa Udgifterne ved dets Daap, Skolegang og Konfirmation. Hvor meget Faderen aarlig skal utrede, bliver paa Undragende at bestemme af Overøvrigheden." Olaf Martinsen Onsrud hadde tydeligvis ikke fulgt loven iht. Polititidende av 20. september 1904. Mest sannsynlig gjaldt dette barna Olga Emilie (f. 1902) og Ole Ingvald (f. 1904). Siden dette var håndtert av lensmannen i Brandval så har Olaf Martinsen Onsrud vært tilhørende der (?) til tross for at han periodevis (?) hadde oppholdt seg i Oslo. Mødrene til disse barna har iallefall hatt kunnskap om hvor han kom ifra (Brandval) siden bidragssakene endte opp der. Når det gjelder Solveig Dagmar så er navnet på far kun Olaf Rud, og for å spekulere litt - var dette på grunn av at han forsøkte å unndra seg bidragsplikten? Da er spørsmålet - hvor ble denne saken meldt? Oslo eller Brandval? Ift. Brandval så er det Statsarkivet på Hamar som må kontaktes, I Arkivportalen så finner jeg kun bidragssaker fra 1918 hos lensmannen i Brandval - https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-03000000001040 - men jeg ville kontaktet SA Hamar og forespurt. Når det gjelder Oslo så siterer jeg fra; https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bidragsfogden_i_Oslo "Arkivet etter Bidragsfogden i Oslo finnes dels i Statsarkivet i Oslo, dels i Byarkivet. Her finnes opplysninger om farskapssaker og barnebidrag etc. Hos Statsarkivet i Oslo fins kopibøker og brevjournaler, i tillegg til saksregistre, saksjournaler og en del saksdokumenter, fra perioden 1820-1962." Da kan du sende inn en henvendelse ved å bruke dette skjemaet - https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0

Undersjøisk tunell mellom 🙂

Tusen takk for hjelp, jkmaker, Anne, Anton, Egil og Knut. Otto og Nikolina er tippoldeforeldre til ein del ukjende amerikanarar som fleire i familien min får dna-treff med. Tusen takk!

Tar med denne fra Fortegnelse over danske og norske Officerer fra 1648-1814 - J. C. W. Hirsch / Kay Hirsch - Visningsside 86 (midt på siden) - https://slaegtsbibliotek.dk/900852.pdf#page=2

Født i København ser det ut til, da må det letes der. http://www.vestfold-slekt.net/legdsruller/1726/Hovedlegdsrulle_1726_Oestre_Jarlsbergske.html

He, he, så feil kan man ta 🙂

thunghørt

null Quick link: https://www.digitalarkivet.no/ru10081111230098 Her er han i listen til kompaniet han var kaptein i i Norge samme protokoll i dataversjon http://www.vestfold-slekt.net/legdsruller/1726/Hovedlegdsrulle_1726_Soendre_Jarlsbergske.html

Tusen takk!

Etter navnet står det æt. (ætat, alder), men alderen mangler.

af Nervefeber

Synd - for alderen hadde passet bra. Men hun den 28. kan det vel ikke være tvil om? Ei heller datoen? Og: kan det være en alder den krussedullen som står etter navnet?

Jeg lurer på om den som ble begravet i Holmestrand 15. mars er Kirsten Svenskes(?) Det passer ikke med Schrader

Stavanger amt tilsvarer vel dagens Rogaland fylke som omfatter både Avaldsnes og Tysvær.

her fremkommer det at han tjente i Danske regimenter før han ca 1707 kom til Norge. https://www.nb.no/items/4bf2511c2894299b3e51cd15d0bf230d?page=297&searchText="Kirsten Jensdatter Heggelund" Kan det være at han var en av de Tyskerne, som den Danske-Norske kongen brukte i sine leiehærer. Schrader lyder jo mere Dansk en Tysk (Nordre del av Tyskland)

Min forståelse av hvordan kunstig intellegens kunne påvirke slektsforskning er at den ikke er "farligere" enn søkbare transkripsjoner her på Digitalarkivet eller Nasjonalbiblioteket på nett. Hvis man stoler blindt på transkripsjonen, og ikke sjekker originakilden kan man allerede komme kraftig ut å kjøre. Søkemulighetene er både til hjelp og til hinder, men personlig er jeg riktig glad for at jeg ofte slipper å søke gjennom hvert eneste bilde av hver eneste kirkebok eller avisside etc. ved å stirre på dem, i håp om å finne noe som kan være en slektning. Ingen av oss har uendelig med tid. Eksemplene i James Tanner's foredrag viser at det er lett å lage noe som ser flott ut uten nødvendigvis å være riktig, men det er da veldig gammelt nytt... jfr. Jesu forskjellige ættetavler i bibelen, og romerenes sprikende historier om hvor de kom fra. Tyding av håndskrift er absolutt noe en AI kan bli veldig god til. Det er sannsynlig at den kan bli bedre enn et godt trenet menneske blant annet fordi den ikke blir trett eller ukonsentrert, men også fordi den vil kunne lære av så mange kilder, og "huske" alt, og fordi den kan oppfatte fargeforskjeller bedre enn det menneskelige øyet. Jo smalere bruken av et dataprogram er, desto større sjanse er det for at det kan overgå mennesker i yteevne. Det er uansett ikke tvil om at det allerede finnes håndskriftstydingsprogrammer som er bedre enn svært mange mennesker. Denne videoen forklarer hvordan de gjør det posten i USA for tiden, hvor de fortsatt har mennesker til å tyde de vanskeligste adressene. Maskinlesing tar seg nå av 99% av posten (men mindre og mindre er selvsagt håndskrevet), godt trenede mennesker sammen med AI klarer 50% av de resterende. https://blog.adafruit.com/2022/08/15/how-the-us-postal-service-reads-terrible-handwriting/ Hvis menneskers skulle ha lest all posten, ville de sannsynligvis ha introdusert mer enn 1% sorteringsfeil blant de 99 prosentene som maskiner i dag tar seg av. Og man forventer at AI'en for å lese adresser stadig blir bedre. Men at noe er eller blir tilgjengelig, betyr ikke at Nasjonalbiblioteket automatisk får oppgradert sin treffsikkerhet på skrifgjenkjenning like raskt. Veldig mange av dagens unge klarer ikke å lese håndskrevet løkkeskrift selv om jeg, som er vokst opp med det, synes håndskriften er fin og tydelig. Gotisk håndskrift er selvsagt enda vanskeligere, for ikke å snakke om blandingene av løkkeskrift og gotisk. Terskelen for å bli god til å tyde håndskrift er høy, og for en del slektsgranskere er det uoverkommelig. Det er en hobby som mange starter med i godt voksen alder, når syn og hukommelse og læringsevne allerede er noe svekket (dvs. over ca. 40). Eksisterende AI som ikke er spesialskrevet for genealogiske data er lite egnet til å fortelle oss hvordan A er i slekt med B. Søkermotorer i browsere som sveiper over hjemmesider med folks familietrær, kan ofte gi oss indikasjoner på hvor vi bør starte å lete, er AI, men de vekter ikke kvalitet. Chatbot'er og chatbotlignende søkemotorer som gjetter på hva du vil ha, og finner opp data den ikke klarer å søke fram, har ingen misjon i slektsforskning. Ja, det er fare for at de "forurenser" farvannet for alminnelige søkemotorer, hvis falske data legges ut på nettsider. Dette problemet vil nok bli større med tiden. Men det er neppe til hinder for at man fortsatt kan ha god hjelp av mere spesifike søk i aviser o.l.. Om en AI teknisk sett kan designes for å håndtere skrivefeil og feilopplysninger om fødselsdatoer, fødselsår like bra som et menneske? Kan den avgjøre, bedre enn et menneske, om Anne Marie Eng i 1780 var den samme som Anne Engstuen i 1801 eller Anne Marie Knuden i 1810? Den kan programmeres til å vekte opplysninger, til å ta med opplysninger om alle kandidater, og til å beregne sannsynlighet for at de tilsynelatende to eller flere personene er den samme. De beregnede sannsynlighetene vil på sikt kunne gi mer pålitelige svar enn det vi gjetter oss til, ut fra samme materiale. En godt designet genealogi AI ville for eksempel raskt kunne ta med i bektraktning hva den visste om utbredelsen av et navn (vanlig/uvanlig/indikasjon på sosial klasse/knyttet til bestemt familie eller geografisk område), og ikke minst omtrent hvor mange personer som er forsvunnet fra kildematerialet. Dette er noe jeg strever med å få et forhold til, men som jeg vet er viktig. Forskjellen mellom registrert antall innflyttere og døpte barn på den ene siden, og antall døde og antall utflyttede er langt fra null i et distrikt. Lenger tilbake vil den kunne si noe om forskjellen mellom forventet befolkning i området, og faktisk nevnte personer. Kommersielle produsenter av genealogi-AI vil ha problemer med eierskap til data. De kan ikke bare høste av hva som er lagt ut bak betalingsmurer, eller data som eier sette begrensninger på spredningen av. Man kan også spørre seg om de ikke vil være fristet til å prioritere det som ser spennende ut, fremfor hva som statistisk sett er mer sannsynlig. Dersom det kom i stand et samarbeid mellom f.eks. de nordiske universitetene kunne man tenke seg at det var mulig å lage en AI som vurderte alle offentlige, digitaliserte kilder opp mot hverandre, og hvor man kunne se hvordan dataene ble vektet. Dette ville kanskje til og med være et interessant prøveprosjekt for AI og beslutningstagning, siden slektsforskning er et nokså begrenset felt, hvor en god del beregninger kan etterprøves ved bruk av mitokondrie-DNA. Det som AI basert på offentlige kilder ikke kan gjøre, er å inkorporere personlige meddelelser og opplysninger fra private brev, fotografier etc. Som vi alle vet er det mye familietradisjon som ikke holder vann. Det gjelder også opplysninger fra primærkilder: Det hender folk pyntet på sannheten, eller ikke minst husket feil. Samme historie fra to søsken kan være ganske forskjellige... Men det ville være galt å fullstendig utelukke private dokumenter og muntlige overleveringer fra våre vurderinger om sannsynligheter av slektskap. Dersom man ikke har private kilder, slik det ofte er tilfelle for aner som døde for en god stund siden, eller for personer i sidegrener av slekten, vil en god AI på sikt kunne gjøre en bedre jobb enn et alminnelig menneske. Så min konklusjon er at AI kan ha en misjon i slektsforskning, men at man må se på hva slags AI som brukes, og selv sjekke dataene mot kilden hvis mulig. Akkurat som i dag. AI brukt med vett kan gjøre letearbeidet lettere, fordi raske søk ofte gir oss en tråd vi kan nøste videre fra.

En kandidat kan være denne Fredrica døpt 13/3 1767 I Stavanger domkirke av foreldrene Peder Gundbiørnsen og Martha Frantsd Domkirken sokneprestkontor, SAST/A-101812/001/30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 96 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104350321 I skifte etter Peder Gundbjørnsen i 1797 oppgis det at hans ene datter Karen Marie er gift med Thore Grødem. Thore Grødem var en av kausjonistene ved vielsen i 1799 Stavanger byfogd, SAST/A-101408/001/5/50/503BB/L0008A: Skifteprotokoll, 1793-1810, s. 185b-186a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090306610764

presteboka: "Hdøbt af Skolelærer P.O.Tyse(?)" klokkarboka: "(Tvill. til No.10 Mandkj.)"

Her står det at han muligens var dansk? https://www.nb.no/items/e68c39d7af340d8dbafb8f905f69249b?page=109&searchText=" Hans Jochum Schrader" https://www.nb.no/items/7ae971dc464a684d8f8ab65fbe85f2f1?page=251&searchText=" Hans Jochum Schrader" Margun

Jeg ville ikke vært helt sikker, men jeg mener det er en stor sannsynlighet. Det er mye som stemmer, som navn, ca fødselsår, bytilhørighet og "livsstil". Jeg ville likevel prøvd å finne ytterligere "bevis". * Hvor bodde Olaf Onsrud i 1900 og årene etterpå * Finnes det notater på ham i rettspapirer (fra Brandval eller Christiania?) (Hvis du tilhører den ene grenen, er det mulig å vurderer DNA-test)

har Heggelund som stort sett bor i Danmark ellr i nordre Troms men fant ut at Sem og Slagene bind I hadde litt mer om slekten du leter etter. Henvist i teksten du har link til https://www.nb.no/items/96c1001a1ccb596bf3054e4c08892539?page=629&searchText="Schrader"

Historisk befolkningsregister (HBR) har mange rare koplingar, truleg fordi koplingane er laga av maskiner. Dermed kan ein heller ikkje stole på informasjon derifrå, men må undersøkje kvar enkelt kjelde og vurdere om dette er same person.

Interessant ... Polititidende. 1904 (nb.no)