Toppliste

Ja, da løfter jeg denne igjen siden det til stadighet er brukere som ikke registrerer seg med fullt navn som visningsnavn!

Niels Hippe, i Nord Aurdal.

Jeg har brukt noen timer på dette spørsmålet, men kommer ingen vei. Det kan skyldes at jeg føler at jeg ikke har nok opplysninger. Du skriver Men gjelder det også oppkalling av - og vitner fra - konas familie? Det kan jo også skyldes at bygdevektere eller "stoddefogder" ofte ble "rekruttert fra rakkernes eller omstreifernes egen slekt": https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Stodderfogd Det behøver jo ikke gjelde Christopher, men vi må ta det i betraktning og, som du skriver Og det kan også skyldes at slike aldersoppgaver sent i livet ofte var altfor høye. Nå sier du ingen ting om han døde som enkemann eller om han ble overlevd av henne - særlig i første tilfelle, når det er ingen som husker hvor gammel han var (barna har antagelig flyttet hjemmefra?) kan aldersoppgaven bli til dels svært mye høyere enn han virkelig var. Så det kan være flere som er "passende" aldersmessig i folketellingen 1801 (født 1775-1790 f. eks.): https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&jt[]=13&firstname=christo*&lastname=jens*&birth_year_from=1775&birth_year_to=1790&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel Foruten din kandidat har jeg sett på han på Agerholt øvre i Hof og han på Horn i Ramnes (begge født ca 1785 og ikke altfor langt unna) uten egentlig å kunne avkrefte eller bekrefte noen av dem. Dette ble vanskelig, men vi får ikke gi opp!

Samd med Richard, med framlegg i feite typar.

Vel, stort sett enig - men ikkje heilt. Eg har hatt mykje glede av slike halselause transkripsjonar - om ein legg fantasien til å greier å tenkjer seg kva det KAN ha stått, tykkjer eg faktisk at om alternativet er "ingen ting" så er dette i mange tilfelle betre. Om eg td leita etter ein brudgom Gudbrand i dette området ville eg funne denne, og sjekka originalen som det er lenka til.

Min forståelse av hvordan kunstig intellegens kunne påvirke slektsforskning er at den ikke er "farligere" enn søkbare transkripsjoner her på Digitalarkivet eller Nasjonalbiblioteket på nett. Hvis man stoler blindt på transkripsjonen, og ikke sjekker originakilden kan man allerede komme kraftig ut å kjøre. Søkemulighetene er både til hjelp og til hinder, men personlig er jeg riktig glad for at jeg ofte slipper å søke gjennom hvert eneste bilde av hver eneste kirkebok eller avisside etc. ved å stirre på dem, i håp om å finne noe som kan være en slektning. Ingen av oss har uendelig med tid. Eksemplene i James Tanner's foredrag viser at det er lett å lage noe som ser flott ut uten nødvendigvis å være riktig, men det er da veldig gammelt nytt... jfr. Jesu forskjellige ættetavler i bibelen, og romerenes sprikende historier om hvor de kom fra. Tyding av håndskrift er absolutt noe en AI kan bli veldig god til. Det er sannsynlig at den kan bli bedre enn et godt trenet menneske blant annet fordi den ikke blir trett eller ukonsentrert, men også fordi den vil kunne lære av så mange kilder, og "huske" alt, og fordi den kan oppfatte fargeforskjeller bedre enn det menneskelige øyet. Jo smalere bruken av et dataprogram er, desto større sjanse er det for at det kan overgå mennesker i yteevne. Det er uansett ikke tvil om at det allerede finnes håndskriftstydingsprogrammer som er bedre enn svært mange mennesker. Denne videoen forklarer hvordan de gjør det posten i USA for tiden, hvor de fortsatt har mennesker til å tyde de vanskeligste adressene. Maskinlesing tar seg nå av 99% av posten (men mindre og mindre er selvsagt håndskrevet), godt trenede mennesker sammen med AI klarer 50% av de resterende. https://blog.adafruit.com/2022/08/15/how-the-us-postal-service-reads-terrible-handwriting/ Hvis menneskers skulle ha lest all posten, ville de sannsynligvis ha introdusert mer enn 1% sorteringsfeil blant de 99 prosentene som maskiner i dag tar seg av. Og man forventer at AI'en for å lese adresser stadig blir bedre. Men at noe er eller blir tilgjengelig, betyr ikke at Nasjonalbiblioteket automatisk får oppgradert sin treffsikkerhet på skrifgjenkjenning like raskt. Veldig mange av dagens unge klarer ikke å lese håndskrevet løkkeskrift selv om jeg, som er vokst opp med det, synes håndskriften er fin og tydelig. Gotisk håndskrift er selvsagt enda vanskeligere, for ikke å snakke om blandingene av løkkeskrift og gotisk. Terskelen for å bli god til å tyde håndskrift er høy, og for en del slektsgranskere er det uoverkommelig. Det er en hobby som mange starter med i godt voksen alder, når syn og hukommelse og læringsevne allerede er noe svekket (dvs. over ca. 40). Eksisterende AI som ikke er spesialskrevet for genealogiske data er lite egnet til å fortelle oss hvordan A er i slekt med B. Søkermotorer i browsere som sveiper over hjemmesider med folks familietrær, kan ofte gi oss indikasjoner på hvor vi bør starte å lete, er AI, men de vekter ikke kvalitet. Chatbot'er og chatbotlignende søkemotorer som gjetter på hva du vil ha, og finner opp data den ikke klarer å søke fram, har ingen misjon i slektsforskning. Ja, det er fare for at de "forurenser" farvannet for alminnelige søkemotorer, hvis falske data legges ut på nettsider. Dette problemet vil nok bli større med tiden. Men det er neppe til hinder for at man fortsatt kan ha god hjelp av mere spesifike søk i aviser o.l.. Om en AI teknisk sett kan designes for å håndtere skrivefeil og feilopplysninger om fødselsdatoer, fødselsår like bra som et menneske? Kan den avgjøre, bedre enn et menneske, om Anne Marie Eng i 1780 var den samme som Anne Engstuen i 1801 eller Anne Marie Knuden i 1810? Den kan programmeres til å vekte opplysninger, til å ta med opplysninger om alle kandidater, og til å beregne sannsynlighet for at de tilsynelatende to eller flere personene er den samme. De beregnede sannsynlighetene vil på sikt kunne gi mer pålitelige svar enn det vi gjetter oss til, ut fra samme materiale. En godt designet genealogi AI ville for eksempel raskt kunne ta med i bektraktning hva den visste om utbredelsen av et navn (vanlig/uvanlig/indikasjon på sosial klasse/knyttet til bestemt familie eller geografisk område), og ikke minst omtrent hvor mange personer som er forsvunnet fra kildematerialet. Dette er noe jeg strever med å få et forhold til, men som jeg vet er viktig. Forskjellen mellom registrert antall innflyttere og døpte barn på den ene siden, og antall døde og antall utflyttede er langt fra null i et distrikt. Lenger tilbake vil den kunne si noe om forskjellen mellom forventet befolkning i området, og faktisk nevnte personer. Kommersielle produsenter av genealogi-AI vil ha problemer med eierskap til data. De kan ikke bare høste av hva som er lagt ut bak betalingsmurer, eller data som eier sette begrensninger på spredningen av. Man kan også spørre seg om de ikke vil være fristet til å prioritere det som ser spennende ut, fremfor hva som statistisk sett er mer sannsynlig. Dersom det kom i stand et samarbeid mellom f.eks. de nordiske universitetene kunne man tenke seg at det var mulig å lage en AI som vurderte alle offentlige, digitaliserte kilder opp mot hverandre, og hvor man kunne se hvordan dataene ble vektet. Dette ville kanskje til og med være et interessant prøveprosjekt for AI og beslutningstagning, siden slektsforskning er et nokså begrenset felt, hvor en god del beregninger kan etterprøves ved bruk av mitokondrie-DNA. Det som AI basert på offentlige kilder ikke kan gjøre, er å inkorporere personlige meddelelser og opplysninger fra private brev, fotografier etc. Som vi alle vet er det mye familietradisjon som ikke holder vann. Det gjelder også opplysninger fra primærkilder: Det hender folk pyntet på sannheten, eller ikke minst husket feil. Samme historie fra to søsken kan være ganske forskjellige... Men det ville være galt å fullstendig utelukke private dokumenter og muntlige overleveringer fra våre vurderinger om sannsynligheter av slektskap. Dersom man ikke har private kilder, slik det ofte er tilfelle for aner som døde for en god stund siden, eller for personer i sidegrener av slekten, vil en god AI på sikt kunne gjøre en bedre jobb enn et alminnelig menneske. Så min konklusjon er at AI kan ha en misjon i slektsforskning, men at man må se på hva slags AI som brukes, og selv sjekke dataene mot kilden hvis mulig. Akkurat som i dag. AI brukt med vett kan gjøre letearbeidet lettere, fordi raske søk ofte gir oss en tråd vi kan nøste videre fra.

Her har du 1910 census - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M5SM-49V Hvis du ser til høyre så finner du en lenke under "Similar Records" - det er dødsregistreringen hans - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:2WTJ-VZG Når du får opp den så dukker det opp nye lenker til andre dokumenter på høyre side . Du kan også klikke på kona og barnas navn i de forskjellige census'ene og på samme måte dukker det da opp lenker til andre dokumenter. Du får prøve deg litt frem og si ifra om du trenger mer hjelp 🙂.

Dokumentet med barna er Petition for Naturalization, datert 12. september 1913. Til venstre for dette dokumentet finner du Declaration Of Intention som var datert 25. april 1895. Blar du 1 side frem så finner du Oath of Allegiance og Order of Court admitting petitioner, mao. han ble naturalisert (statsborger av USA), datert 12. mai 1914. Naturaliseringsprosessen i USA var (er) en lang affære og du kan lese mer om den her om du er interessert - https://www.archives.gov/research/immigration/naturalization - https://www.familysearch.org/en/wiki/United_States_Naturalization_and_Citizenship

hei Egil Ja, jeg har hans "krigshistorie"....den Sverre Granli du nevner er "min" Sverre Granli. Han har en spennende livshistorie som jeg holder på å kartlegge. Uansett, tusen takk for innlegget. Mvh Arne

Om ein skal vere litt "stygg" (eller kanskje realitetsorientert), er det ikkje uvanleg at kyrkjebøker frå 1700-talet har ein del manglar. Du kan altså ikkje utan vidare bruke manglande innførsler som grunnlag for å fastslå noko.

Tenkte ikke på å legge til mer innformasjon i navnet fær jeg så på andre brukere som har vanlige navn. nå er det altså forandret med bosted i tillegg fødested er Lødingen om noen lurer på det

"Hans Thorsen og Anne Taralsdatter" les eg. H-en er iallfall klar og grei. (ingen Jens)

Dette var en nøtt ... Jeg regner med at du har trålet utflyttede fra 1840 og noen år fram? Det virker som om de hadde god kontroll på alle som flyttet ut, og det var mange unge menn som reiste fra Fåberg: https://media.digitalarkivet.no/view/8934/323

Lite ... Dødsfallsprotokollen 1880: https://media.digitalarkivet.no/view/34323/151

Nyttig. Står Christen oppført som fadder når nevøer og nieser blir døpt? Og hva står det i dødsfallsprotokollen da moren dør?

Foreldrene giftet seg i 1820. Begge beregnet fødselsår 1794. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009101919 Det var nok faren (Jens Larsen) som døde 24. oktober 1833? (nr 44) https://media.digitalarkivet.no/view/9277/122 Hva skjedde med mor og barna videre?

Selvsagt! Tusen takk for at sa ifra. Nå har jeg rette det opp Hilsen Sissel

Det blir vel Christen Jensen?

Tusen takk for hjelpen Richard og Roy-Petter 😀

I følge samfunnsforskeren Eilert Sundt og hans beretninger om Fantefolket fra 1862 skal Nils Meldal være sønn av Andreas Oliversen Her er Anne Marie Nilsdatters vielse med Peter Karlsen, 12. oktober 1873 Ullensaker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10236a/F/Fa/L0016: Ministerialbok nr. I 16, 1863-1875, s. 335 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060927020500 Født i 1851 i Norderhaug/Ringerike, datter av Nils Oliversen Meldal

Jeg er mer eller mindre enig med alle her. Jeg har også funnet mye som jeg aldri ville funnet hvis ikke AMF hadde gjort grovarbeidet. Men det er uheldig at data med så lav kvalitet og nøyaktighet ikke er merket. For en nybegynner eller en som ikke er her så ofte, kan det være lett å ta det som står for god fisk. Nesten verre er det at disse avskriftene selvfølgelig også brukes av AMF. FamilySearch sendte meg nylig et "record hint" om min morfar. Her er hintet, hentet fra Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004595927 . De som gjorde jobben, kjente verken norsk språk, navneskikk, geografi eller andre forhold. Og nei, paret hadde ikke samme far. A/M/F gjør det veldig enkelt å koble kilder til slektstrær, og så ligger alt til rette for å spre feil til alle verdenshjørner (litt overdrevet). Ellers er denne og denne ganske underholdende.

Det offentlige skriftemålet står på folio 997, 15. juli for begangen Leyermaal Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1743-1786, s. 996-997 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005010634

Matthias, Ser nu att Anne Marie ska vara född 1846 enligt dödboken men annars 1851.

ungf. | den 7 Dec. | trolovet Urian Iversen og Mari Larsd. Widsted. C. Arne Granum og Niels H...?? | Copul. ved Røen den 5 Junij

Romsdals Amtstidende, lørdag 15. juli 1905 (nb.no)

Det stemmer med dødsfallsprotokollen. Trondheim byfogd, SAT/A-0003/1/3/3L/L0006: Dødsanmeldelsesprotokoll - U, 1902-1908, s. 226 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk60065025000232 Døde under militærtjeneste på Værnes, står det

Bygdebok for Surnadal b. 1 Åsbøen - Kårvatn fører opp at Lars og Laura Amalie hadde desse barna: 1 Alfhild f. 1896, 2 Sverre f. 1897, 3 Lars f. 1898, 4 Erling f. 1900, 5 Haakon f. 1903.

Gift med Laura Amalie Larsen i Trondheim i 1895 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000967700

Han døde 13-7-1905 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, SAT/A-1456/604/L0201: Ministerialbok nr. 604A21, 1901-1911, s. 372 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060519080364

...Russekysten...

Tusen takk for hjelpen begge to! Da tror jeg tydingen er løst ☺️

Takk igjen R

Stor takk til Egil J. Ble han begravet - og hvor, eller ble han borte på havet, mon tro?

Smed Fuse Magnussen død 24. mai 1868, omkom på sjøen under en reise fra Vardø til ?? kysten på fiskeri (klarer ikke å tyde alt som står) - legg det evt. til tydeforumet #69 - Troms fylke, Trondenes, Bjarkøy (Sand) i Trondenes, Ministerialbok nr. 12 (1863-1870), Døde og begravede 1868, Side 216, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070227720218 Klokkerbok, # 56 - Troms fylke, Trondenes i Trondenes, Klokkerbok nr. 8 (1863-1869), Døde og begravede 1868, Side 168, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070604620489 Transkribert - https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004777608

Veiarbeider, Hogna.

Eit nokså usikket forsøk: 1746 d. 11 Febr blev Kirstina Jonsdaatter Buschow leveret begge hendes Passer og Skudsmaal af Provst Bork med hans paategning om hendes forseelse, og henvist til den Meenighed et? aflad? der? hvor denne? [forseelsen] var begaaet? - d. 15 Julii 1746 stod hun ? skrifte for Hr. Bendike - Fol 997

Du har vel meldt deg på dugnaden for korrigering av AMF-transkriberingene da...?

Hvis man klikker på lenken i mitt tidligere innlegg så vil man få opp bilde av gravstenen(e) 😉

Forlovelsen: https://www.digitalarkivet.no/kb20070510610430 Side 1, linje 12 fra toppen. Jeg har uten å huske hvorfor! Maria Catharina Jakobsdatter, født i Høyvik, Askvoll i 1742, døpt samme sted 14. Mai 1742. Hun er ved døden 79 år gammel så det går ikke opp, men i 1801 er hun 59 og det stemmer perfekt med 1842. Jeg må ha lest i en bygdebok eller lignende ellers ville jeg aldri lagt henne inn med kilder (i motsetning til det jeg legger inn uten kilder).

Flott at du sporet opp Ingeborg Dorthea i hjemstavnsregisteret @Marius Hellerud 🙂 Dersom du ikke har mulighet for å oppsøke Byarkivet selv @Truls Sørhagen så legger jeg ved kontaktinformasjonen her, bruk epost; postmottak@kul.oslo.kommune.no - https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/byarkivet-og-lesesalen/ De er vanligvis svært hjelpsomme hos Byarkivet og du bør så absolutt kontakte dem. Når det gjelder sannsynligheten for at Olaf Rud = Olaf Martinsen Onsrud så kan vi så langt verken bekrefte eller avkrefte - det må skaffes til veie mer fakta. Hjemstavnsforhøret kan gi ytterligere informasjon om faren (Olaf Rud). Likeledes, som nevnt av @Lars Kittilsen, kan FT (bostedsadresse, yrke osv) og rettsdokumenter frembringe nyttige fakta. Det vi skal huske på er at han var bidragspliktig. I 1892 kom "Lov om underholdsningsbidrag til Børn, hvis forældre ikke har indgaaet Ægteskap med hinanden." § 1 - "For Barn, viss Forældre ikke har indgaaet Ægteskab med hinanden pligter Faderen indtil Barnets fyldte 15de Aar delvis eller efter Omstændighederne helt at utrede de med dets Underhold og Opdragelse forbundne Udgifter afpassede efter hans egne og Moderens økonomiske Vilkaar. Herunder inbefattes ogsaa Udgifterne ved dets Daap, Skolegang og Konfirmation. Hvor meget Faderen aarlig skal utrede, bliver paa Undragende at bestemme af Overøvrigheden." Olaf Martinsen Onsrud hadde tydeligvis ikke fulgt loven iht. Polititidende av 20. september 1904. Mest sannsynlig gjaldt dette barna Olga Emilie (f. 1902) og Ole Ingvald (f. 1904). Siden dette var håndtert av lensmannen i Brandval så har Olaf Martinsen Onsrud vært tilhørende der (?) til tross for at han periodevis (?) hadde oppholdt seg i Oslo. Mødrene til disse barna har iallefall hatt kunnskap om hvor han kom ifra (Brandval) siden bidragssakene endte opp der. Når det gjelder Solveig Dagmar så er navnet på far kun Olaf Rud, og for å spekulere litt - var dette på grunn av at han forsøkte å unndra seg bidragsplikten? Da er spørsmålet - hvor ble denne saken meldt? Oslo eller Brandval? Ift. Brandval så er det Statsarkivet på Hamar som må kontaktes, I Arkivportalen så finner jeg kun bidragssaker fra 1918 hos lensmannen i Brandval - https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-03000000001040 - men jeg ville kontaktet SA Hamar og forespurt. Når det gjelder Oslo så siterer jeg fra; https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bidragsfogden_i_Oslo "Arkivet etter Bidragsfogden i Oslo finnes dels i Statsarkivet i Oslo, dels i Byarkivet. Her finnes opplysninger om farskapssaker og barnebidrag etc. Hos Statsarkivet i Oslo fins kopibøker og brevjournaler, i tillegg til saksregistre, saksjournaler og en del saksdokumenter, fra perioden 1820-1962." Da kan du sende inn en henvendelse ved å bruke dette skjemaet - https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0

Dette har du kanskje fra før? Sverre Granli f. 20.11.1918 falt som frontkjemper 25. juni 1944 - "De falt for Norge" side 49 - https://www.nb.no/items/f9f1496da0053490883655dccf2e97d1?page=57&searchText="sverre granli"