Toppliste

Tusen takk for hjelpen Anfinn og Richard 😀

Eva Herrera and her son Robert died in a house fire in 1966. He was paralyzed and bedridden from a spinal cord injury received in a hunting accident in 1950 and was smoking in bed when the fire started. Another son Richard died in a car accident about 1964 and her husband Edward died of a heart attack in 1953. This is from an article published in Nassau (New York) Newsday in an article titled "Blame Cigaret for fatal fire." Searchable at Old Fulton History Postcard site: https://fultonhistory.com/Fulton.html The site now has 53 million newspaper pages.

Jeg fant dødsannonsen til Odrun Synnøve Wang på nettsidene til Oseberg Begravelsesbyrå. Hun døde i Åsgårsdstrand for få år siden. Hun var født 09.10.1929.

Dette må være feil Oddrun. Hun må være født ca 1929-1930 som antydet her i Norsk Barneblad fra 1942

Jeg har sett på skiftekortene på alle nevnte gårder - uten resultat. Det er selvfølgelig mulig at man kan finne et skannet skifte over foreldre eller et søsken eller far/mor-søsken uten livarvinger (døde etter ca1812) hvor han er nevnt som gift med Grethe eller bor på Revetal eller Bergsli. Men det har jeg dessverre ikke fingre eller leseferdighet til å gjøre. En "snarvei" var å se om de to andre kandidatene ble gift (med andre). Jeg finner ingen viede Christopher Jensen i Ramnes - men til gjengjeld to i Hof. Dessverre er ingen av dem på den gården de var på i 1801, så det gir ikke mulighet for å utelukke noen av dem. Men det styrker kanskje bittelitt teorien om at du har funnet rett kandidat - han blir i hvert fall gift i samme kommune som han var i 1801. Men det er et syltynt indisium - så hyppig som man tydeligvis flyttet rundt (også) på denne siden av fjorden - jeg har samme erfaring fra Østfold. Vi får tenke videre... (smil)

Ja det var nett det eg også fann ut, akkurat no. Det er berre ein bededag (Bots- og bededag), 4. fredag etter påske, og altså 4. mai i 1849.

Er det 4. mai det då - einaste bededagen eg finn i 1849? Takk igjen!

Retting: antakeleg Torgersdtr

Takk skal du ha Richard Eg fann dei i FT1875 der faren tydeligvis er død men mora er Marta Elisabet Torgeirsdtr Ved vigsla til Edvard er det skrive Rønaa og Bønaa - på det store internettet ser at Bønå nok er rett.

Skiftet er langt, og gjengivinga er ofte utydeleg, og derfor er dette tung lesing. Det beste ville kanskje vore om du bestilte ei ny og betre scanning av desse sidene. Her er ein liten start: Skifte efter afgangen Fiskehandler John Butler Aar 1821 den 20de Augusti blev en Skifteret sat og admini streret paa Stavanger Bythingstun i Overværelse af de 2de opnævnte Skiftevidner, hrr Johan Henrich Faust og Michael Berge, for at behandle til endelig Liqvidation og Slutning, Skiftet efter afgg. Borger og Fiske handler Johan Butler, hvis Proclamationstid forlængst er udrunden. Tilstede StervboeEnken Madme Mallene Kirstine Butler, fød Brock med Laugværge, Herr Kjøbmand Christian Magnus Zetlitz, samt paa de umyndige og tildeels Fraværende Børn og Arvingers Vægne, deres Fasters Mand, Borger og Høkker Tønnes Olsen Ullanhoug, for at paasee Disses Tarv under denne Skiftebehandling. Hvorda: af Skifteforvalteren blev fremlagt, til Skifteactens Vedfæstelse: I. Den over afdødes Regnskabsbøger og Papirer, under 4de November f.A. af holdte Revisionsforretning, og d. derover Boets udestaaende beviste Gjeldsrestancer og tilhørende Actiebrev paa Afdødes Indskud i Norges tvungne Bank, under 23de Junii d. A. afholdte Auctionsforretning, begge in forma beskre- [neste side] ven. Og som ingen havde noget videre under dette Skifte at er- indre, Proclamationstiden desuden som meldt, allerede er udløben for flere Gjældsfordringers Antagelse, saa skreed Skifteforvalteren til Bo- ets endelige Opgjørelse, og til den Ende foretoeg sig at sande: A. Boets Indtægt [osv.]

KB Aker 1773: Bgr 7. november: Ingebor Halvorsdtr., Alv Joensens hustru fra Tyre-Holmen, 45 aar. NB. Ere ellers nylig indkomne fra Jevnager. Aker prestekontor kirkebøker, SAO/A-10861/F/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1765-1785, s. 168 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010026

KB Aker 1778: Bgr. 24.04.1778: Anne Justsd. Borch, Lars Tostens. Flaslas (Flatla) Enke, fød paa Grorud, død hos Joh: Neumann i Xst. Aker prestekontor kirkebøker, SAO/A-10861/F/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1765-1785, s. 181 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010039 (De ble viet 4. april 1767 i Aker.)

Spennende. Jeg hadde ikke fulgt den tråden ennå. Fordypet meg mer i forholdene rundt Elise og søsknene hennes. pluss at jeg måtte lese meg opp på Kvarstadbåtene og historien rundt det 🙂 Så gikk liksom dagen 😄

Bergens tidende, onsdag 27. mars 1940 - https://www.nb.no/items/6ec8ff910921a1343842c54b6b07c84d?page=5&searchText="Styrmann Wilhelm Andersen"

Detaljert personsøk "Wilhelm Leonard Andersen" - LENKE Dåpen hans - # 17 - Bergen fylke, Sandviken i Sandviken, Ministerialbok nr. B 2 (1891-1901), Fødte og døpte 1892, Side 25, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050815020545 Transkribert - https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007626854

Har du funnet ut mer om faren til Ingemar? Her er iallefall en kandidat; Wilhelm Leonard Andersen, 2. styrmann ombord DS Taurus i 1917. F. 17. november 1891. Patent # 9463 - Bergen fylke, Hovedrulle nr. 15 (1910-1921), Protokollside, Side 59, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10611706252062 "Taurus" ankom Bergen i begynnelsen mars 1917 (fra England med kull) og skulle videre opp kysten til Nord-Norge, ankom bl.a. Hammerfest senere i mars 1917 - se aviser hos nb.no - https://www.nb.no/search?q="Taurus"&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19170101&toDate=19171231 Ingemar ble f. 26. januar 1918 så Elise har blitt gravid i april/mai 1917.

Og i tilfelle du treng fadderlista: Ane Guldbrands D. Møllerstuen. Birthe Lars D. Bratfoss. Elen Ivers D. Børter. Johannes Rasmussen Bekkensteen. Erick Larsen Børter

Ja, faren var Vilhelm Maldevin Villumsen og det er vel han som gifter seg i 1923 - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007837422 FT 1900 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037540002685 FT 1910 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036896003059 Døde i 1971 - https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002044164

RA/S-3545: Direktoratet for sjømenn G: REGISTERAVDELINGEN Gb: Hovedkort nordmenn, nummerisk ordnet etter fødselsdato Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 155 (1918-1918), Dokumentside, Side 146, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ds20130117113187 (Bla 1 side frem så finner du fartstiden hans frem til 1964).

Hjemmedøbt d 23de Dec Daaben confirm. i Kirk. d 1 Jan. 1831

Fra Sveriges Dødbok 19180126-9372 Andersen, Villy Henry Ingemar Flodg 3 211 51 Malmö (Boendeadress 1 nov 1970) Död 16/10 1971. Kyrkobokförd i Malmö Sankt Pauli, Malmö kn (Malmöhus län, Skåne). Född 26/1 1918 i Norge. Ogift man. -------------- Motsvarande folkbokföringsförsamling(ar) 1/1 2020: Husie, Malmö kn (Skåne län, Skåne) Malmö Sankt Johannes, Malmö kn (Skåne län, Skåne) Ostandardiserad födelseplats: No Källor: MTL 71, RTB 71, RTBd 71, UTD 71d Post-ID: SDB7_03750200

Moren het Anna, morfaren het Peder. faren het Lauritz men han var uegte barn og kanskje aldri kontakt med faren? I dåpen kalles han Lauritz, nøyaktig samme fødselsdato som er oppgitt på denne søknaden om statsborgerskap. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000026646694 Folketellingen 1891 er han sammen med mor og morfar https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915022049

Jondines dødsannonse

KB Skedsmo 6. august 1775: Trolovet ved Hacked: ungkarl og Soldat med sin Tilladelse Hans Larsen Berg med Pigen Karen Olsd: fra Jevnager med sin Attest. Caut: Anders Berg og Amund Strøm. Skedsmo prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10033a/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1767-1807 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101050117

I adresseboka for Oslo 1955 finner jeg en kontorsjef Arne Smith Wang bosatt i Vassfaret 5 på Slemdal: https://media.digitalarkivet.no/view/49288/1675 Hvis dette er din Arne Smith Wang, kan han og ektefellen finnes på denne adressen i den kommunale folketellingen 1954 for Oslo, som oppbevares i Oslo byarkiv. De kommunale folketellingene er fritt tilgjengelige. Du kan lese mer om folketellingene på https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_folketellinger.asp.

For å finne flere opplysninger om Oddrun Synnøve, gift med Arne Smith Wang, må vi vite hvor og når hun ble døpt. Hun kan potensielt være døpt tidlig i 1930, og da er kirkebøkene sperret. Vielser fra og med 1950 er også sperret på nettet. Ifølge FT1920 var Nils Severin Olsen (faren til Oddrun Synnøve, som døde i 1919) født 20.02.1882. Jeg finner dødsfallet til en Nils Severin B. Wang, f. 20.02.1882 - han døde i Lenvik i 1964: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001944583. Ifølge FT1920 var Nils Severin gift med Jondine Sofie Svendsen, f. 31.11.1889 i Ibestad. Her er dåpen til Jondine Sofie Mathilde, f. 01.11.1889, datter av Svend Olai Mikkelsen og Mina Rebekka Ingebrigtsdatter: https://media.digitalarkivet.no/view/3728/6. Jeg finner dødsfallet til Dina S. M. Wang, f. 01.11.1889. Hun døde i Lenvik i 1955: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001535997 Fødselsdatoen i FT1920 er feil, men det er ikke uvanlig.

Dødsfallet til Arne Smith Wang i 2005: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003324288 https://www.nb.no/items/c8f68be5d11e6523a59c2d4a384ff1ff?page=45&searchText="arne smith wang" https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_20050510_136_105_1

For ordens skyld, her er er vel Oddrun Synnøve, som døde i 1919: Nr. 29 Troms fylke, Lenvik i Lenvik, Ministerialbok nr. 16 (1910-1924), Døde og begravede 1919, Side 260 https://media.digitalarkivet.no/view/208/242 Foreldre og søsken i FT1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074308006951

Eva i census; 1940 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:K795-VTD 1950 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6XY9-VWZT

FAG - https://www.findagrave.com/memorial/2702318/eva-herrera Eva Herrera VVETERAN BIRTH 1 Jan 1898 DEATH 7 Sep 1966 (aged 68) Huntington, Suffolk County, New York, USA BURIAL Long Island National Cemetery East Farmingdale, Suffolk County, New York, USA Show Map PLOT Q 2590 MEMORIAL ID 2702318

Ruth Greenamyer in the U.S., Find a Grave® Index, 1600s-Current NameRuth Greenamyer GenderFemale Birth Date24 Apr 1923 Death Date1 Jul 1994 CemeteryMelville Cemetery Burial or Cremation PlaceMelville, Suffolk County, New York, United States of America Has Bio? https://www.findagrave.com/memorial/199366332/ruth-greenamyer?_gl=1*1f9dfs2*_gcl_au*NDE3NDExNDc3LjE2ODY0MTE0OTI.*_ga*MTczODUyODUzMi4xNjg2ODY0NjA0*_ga_4QT8FMEX30*MTE4OTNkY2UtMDBkNS00MjlhLWIzMmMtZDI1M2IwMTg4ODhlLjY0LjEuMTY4OTY0MDE5Ny40MC4wLjA.

Ruth Christine Herrera in the Virginia, U.S., Marriage Records, 1936-2014 NameRuth Christine Herrera GenderFemale RaceWhite Marriage Age28 Birth Dateabt 1923 Marriage Registration PlaceNorfolk, Virginia, USA Marriage Date2 Jul 1951 Marriage PlaceNorfolk, Virginia, USA FatherBernard Frank Herrera MotherAlpha Freda Knudsen SpouseRichard Evans Greenamyer Certificate Number1951018555 https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/27482281:9279

Bernard Herrera in the U.S., Find a Grave® Index, 1600s-Current NameBernard Herrera Birth Date3 Jul 1897 Birth PlaceBrooklyn, Kings County (Brooklyn), New York, United States of America Death Date15 Apr 1967 Death PlaceNew York County (Manhattan), New York, United States of America CemeteryLong Island National Cemetery Burial or Cremation PlaceEast Farmingdale, Suffolk County, New York, United States of America Has Bio?N https://www.findagrave.com/memorial/2702316/bernard-herrera?_gl=1*1usdz9p*_gcl_au*NDE3NDExNDc3LjE2ODY0MTE0OTI.*_ga*MTczODUyODUzMi4xNjg2ODY0NjA0*_ga_4QT8FMEX30*MTE4OTNkY2UtMDBkNS00MjlhLWIzMmMtZDI1M2IwMTg4ODhlLjY0LjEuMTY4OTY0MDAxNi41OS4wLjA.

Bernard Herrera in the Florida, U.S., Divorce Index, 1927-2001 NameBernard Herrera GenderMale Spouse's NameAlpha Herrera Divorce DateMay 1966 Divorce PlacePasco, Florida, USA Certificate Number9711 https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/554913:8837

F. reg til Marie (Mary/May/Mae), moren transkribert som Denson (Jensen/Jenson) - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:2WHF-GF7 Name: Mary Knudson Sex: Female Race: White Father's Name: Louis Knudson Father's Age: 31 Father's Birthplace: Norway Mother's Name: Mary Denson Mother's Age: 32 Mother's Birthplace: Norway Event Type: Birth Event Date: 05 Mar 1903 Event Place: Brooklyn, Kings, New York, United States Event Place (Original): Brooklyn, Kings, New York

Tar med f. til Jennie (Pauline) New York, U.S., Index to Birth Certificates, 1866-1909 Name Jennie Knudson Gender Female Race White Birth Date 28 Sep 1906 Birth Place Brooklyn, New York City, Kings, New York, USA Residence Address Court Street 344 Certificate Number 233 Father Ludwig Knudson Mother Maria Knudson

Fra census 1930 så bodde ikke Louis (Ludvig) sammen med familien - kan de ha blitt skilt? Kristina er imidlertid oppgitt som gift. Census 1930 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X4JW-RBD Census 1940 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KQ96-G2B Marie (May/Mae) bodde sammen med moren i 1940. Hun døde i LA, CA i 1982. California, U.S., Death Index, 1940-1997 - LENKE FS Name Mae Knudsen Social Security # 051035293 Gender Female Birth Date 5 Mar 1903 Birth Place New York Death Date 26 Aug 1982 Death Place Los Angeles Mother's Maiden Name Jensen FAG - https://www.findagrave.com/memorial/157261412/mae-knudsen Mae Knudsen BIRTH 5 Mar 1903 DEATH 26 Aug 1982 (aged 79) BURIAL Pacific Crest Cemetery Redondo Beach, Los Angeles County, California, USA Show Map PLOT 11 371 2

New York, New York, U.S., Marriage License Indexes, 1907-2018 Name Alpha F Knudsen Gender Female Marriage License Date 3 Jan 1923 Marriage License Place Brooklyn, New York City, New York, USA Spouse Bernard F Herrera License Number 134 Søk på Alpha Herrera hos FS - LENKE FAG - https://www.findagrave.com/memorial/13789554/alpha-herrera Alpha Herrera BIRTH 1899 DEATH 1971 (aged 71–72) BURIAL Melville Cemetery Melville, Suffolk County, New York, USA

Kona Kristina's død - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:2WG9-VV1 Louis (Ludvig) sin død la jeg inn i en tidligere post - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:2WTJ-VZG men stemmer det at faren het Peter og moren Anna?

Skal prøve dette. Lite erfaring med familysearch

En etterkommer av Christopher Jensen, Eivind Bergh Jerve (1892-1969), var arkivar ved Riksarkivet. Han har skrevet en fyldig familiebok (trolig komplett med etterkommere inntil 1934), men heller ikke han ser ut til å ha funnet noe mer om Christopher Jensen (men søkemulighetene var vel begrenset dengang). https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024034?page=0 Christopher Jensen og etterkommere starter på s. 14

Men gjelder det også oppkalling av - og vitner fra - konas familie? Ja, det stemmer i alle fall delvis. Christophers kone er Grethe Marie Ellefsdatter, hun er født i Våle 1789 og døde 1881 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001306957 Hun er fortsatt på Berg(li?) i 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038113001637 . I 1875 bor hun hos datteren Anne Marie: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052145001810 Hun er datter av Ellef Torgersen Kiær og Maren/Mari Christophersdatter f. ca. 1749. Så mormors navn er brukt, men ingen av bestefedrene. Først vielsen, nest øverst på høyre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20070403620229 Vitner: Ole Jørgensen og Hans Rasmussen. Vitner ved dåp: Maren Andrea 1814-1815 (Fars navn står som Christopher Nilsen, men de bor på Bergs eie, og mors navn er korrekt) #12 https://www.digitalarkivet.no/kb20070403630005 Klokkerboka har korrekt navn også på far, #12: https://media.digitalarkivet.no/view/8163/5 Faddere: Astrid Hutufttangen, Johanne Olsdatter Revetal, Ole Olsen Fossum, Henrik Andersen Rustan og Mathis Jensen Ibid. ------ Johan Henrik 1816: Dåp #15: https://media.digitalarkivet.no/view/8163/18 Faddere: Karen Marie Jens. Bierkeskoug, Anne Marie Andersd. Berg, Ole Hansen Langaas, Niels Henriks. Hustuft og Jørgen Knudsen Hutuftstangen ------- Anne Marie 1819 #27: https://www.digitalarkivet.no/kb20070403630047 Faddere: Maren Arnesd Langaas, Anne Kirstine Christophersd Bjerkeskoug, Rasmus Olsen og Christopher Peders Robak og Jørgen Knudsen Tangen. ------ Elias 1822 #15: https://media.digitalarkivet.no/view/8159/66 Faddere: Andrea Olsdtr Ormestad, Olea Larsd. N. Berg, Ole Hans. Langaas, Hans Ols. ibid og Peder Ols Gjelstad(-stuen?). ------ Karen Marie 1825-1825 Døde etter hjemmedåp ------ Karen 1827-1828 #22: https://www.digitalarkivet.no/kb20070403630278 Faddere: Else Henriksd Ulsrød, Ingeborg Marie Olsd Berg, Peder Olsen Berg, Christen Rasmussen Berg, Hans Hans. Berg. ------ Carl 1829-1830: #34: https://media.digitalarkivet.no/view/8164/39 Faddere: Anne Kirstine Halvd. Hutuft, Maren Madsdtr N. Berg, Peder Ols N. Berg, Ole Olsen ibid og Niels Hans. Hutufttangen ------ Carl 1832 #17: https://www.digitalarkivet.no/kb20070403630318 Faddere: Ingeborg Olsdtr Langaas, Else Nilsdtr ibid, Niels Hansen Hutufttangen og Hans Nilsen N. Berg. (Hjemmedøpt av Jørgen Ellefsen) ------- Så vitner er stort sett naboer i Våle. Jeg har jo hatt et håp om at Karen Marie Jensdatter kunne være en søster, men hun er nok heller gårdskone (nabo) av litt bedre rang. (Frue på gården Bjerkeskoug) Mathis Jensen fra Rustan har jeg ikke greid å finne ut av (men kandidaten på Horn har en Mathis-bror...). Jeg har ikke tenkt på omstreifer-teorien, men vi kan nok ikke utelukke den. Ellers er jeg jo enig i dine betraktninger, familien på Horn har også jeg vært innnom! Jeg skal kikke på det andre alternativet du har. Takk for at du tok deg tid! 🙂

Jeg har brukt noen timer på dette spørsmålet, men kommer ingen vei. Det kan skyldes at jeg føler at jeg ikke har nok opplysninger. Du skriver Men gjelder det også oppkalling av - og vitner fra - konas familie? Det kan jo også skyldes at bygdevektere eller "stoddefogder" ofte ble "rekruttert fra rakkernes eller omstreifernes egen slekt": https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Stodderfogd Det behøver jo ikke gjelde Christopher, men vi må ta det i betraktning og, som du skriver Og det kan også skyldes at slike aldersoppgaver sent i livet ofte var altfor høye. Nå sier du ingen ting om han døde som enkemann eller om han ble overlevd av henne - særlig i første tilfelle, når det er ingen som husker hvor gammel han var (barna har antagelig flyttet hjemmefra?) kan aldersoppgaven bli til dels svært mye høyere enn han virkelig var. Så det kan være flere som er "passende" aldersmessig i folketellingen 1801 (født 1775-1790 f. eks.): https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&jt[]=13&firstname=christo*&lastname=jens*&birth_year_from=1775&birth_year_to=1790&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel Foruten din kandidat har jeg sett på han på Agerholt øvre i Hof og han på Horn i Ramnes (begge født ca 1785 og ikke altfor langt unna) uten egentlig å kunne avkrefte eller bekrefte noen av dem. Dette ble vanskelig, men vi får ikke gi opp!

Min forståelse av hvordan kunstig intellegens kunne påvirke slektsforskning er at den ikke er "farligere" enn søkbare transkripsjoner her på Digitalarkivet eller Nasjonalbiblioteket på nett. Hvis man stoler blindt på transkripsjonen, og ikke sjekker originakilden kan man allerede komme kraftig ut å kjøre. Søkemulighetene er både til hjelp og til hinder, men personlig er jeg riktig glad for at jeg ofte slipper å søke gjennom hvert eneste bilde av hver eneste kirkebok eller avisside etc. ved å stirre på dem, i håp om å finne noe som kan være en slektning. Ingen av oss har uendelig med tid. Eksemplene i James Tanner's foredrag viser at det er lett å lage noe som ser flott ut uten nødvendigvis å være riktig, men det er da veldig gammelt nytt... jfr. Jesu forskjellige ættetavler i bibelen, og romerenes sprikende historier om hvor de kom fra. Tyding av håndskrift er absolutt noe en AI kan bli veldig god til. Det er sannsynlig at den kan bli bedre enn et godt trenet menneske blant annet fordi den ikke blir trett eller ukonsentrert, men også fordi den vil kunne lære av så mange kilder, og "huske" alt, og fordi den kan oppfatte fargeforskjeller bedre enn det menneskelige øyet. Jo smalere bruken av et dataprogram er, desto større sjanse er det for at det kan overgå mennesker i yteevne. Det er uansett ikke tvil om at det allerede finnes håndskriftstydingsprogrammer som er bedre enn svært mange mennesker. Denne videoen forklarer hvordan de gjør det posten i USA for tiden, hvor de fortsatt har mennesker til å tyde de vanskeligste adressene. Maskinlesing tar seg nå av 99% av posten (men mindre og mindre er selvsagt håndskrevet), godt trenede mennesker sammen med AI klarer 50% av de resterende. https://blog.adafruit.com/2022/08/15/how-the-us-postal-service-reads-terrible-handwriting/ Hvis menneskers skulle ha lest all posten, ville de sannsynligvis ha introdusert mer enn 1% sorteringsfeil blant de 99 prosentene som maskiner i dag tar seg av. Og man forventer at AI'en for å lese adresser stadig blir bedre. Men at noe er eller blir tilgjengelig, betyr ikke at Nasjonalbiblioteket automatisk får oppgradert sin treffsikkerhet på skrifgjenkjenning like raskt. Veldig mange av dagens unge klarer ikke å lese håndskrevet løkkeskrift selv om jeg, som er vokst opp med det, synes håndskriften er fin og tydelig. Gotisk håndskrift er selvsagt enda vanskeligere, for ikke å snakke om blandingene av løkkeskrift og gotisk. Terskelen for å bli god til å tyde håndskrift er høy, og for en del slektsgranskere er det uoverkommelig. Det er en hobby som mange starter med i godt voksen alder, når syn og hukommelse og læringsevne allerede er noe svekket (dvs. over ca. 40). Eksisterende AI som ikke er spesialskrevet for genealogiske data er lite egnet til å fortelle oss hvordan A er i slekt med B. Søkermotorer i browsere som sveiper over hjemmesider med folks familietrær, kan ofte gi oss indikasjoner på hvor vi bør starte å lete, er AI, men de vekter ikke kvalitet. Chatbot'er og chatbotlignende søkemotorer som gjetter på hva du vil ha, og finner opp data den ikke klarer å søke fram, har ingen misjon i slektsforskning. Ja, det er fare for at de "forurenser" farvannet for alminnelige søkemotorer, hvis falske data legges ut på nettsider. Dette problemet vil nok bli større med tiden. Men det er neppe til hinder for at man fortsatt kan ha god hjelp av mere spesifike søk i aviser o.l.. Om en AI teknisk sett kan designes for å håndtere skrivefeil og feilopplysninger om fødselsdatoer, fødselsår like bra som et menneske? Kan den avgjøre, bedre enn et menneske, om Anne Marie Eng i 1780 var den samme som Anne Engstuen i 1801 eller Anne Marie Knuden i 1810? Den kan programmeres til å vekte opplysninger, til å ta med opplysninger om alle kandidater, og til å beregne sannsynlighet for at de tilsynelatende to eller flere personene er den samme. De beregnede sannsynlighetene vil på sikt kunne gi mer pålitelige svar enn det vi gjetter oss til, ut fra samme materiale. En godt designet genealogi AI ville for eksempel raskt kunne ta med i bektraktning hva den visste om utbredelsen av et navn (vanlig/uvanlig/indikasjon på sosial klasse/knyttet til bestemt familie eller geografisk område), og ikke minst omtrent hvor mange personer som er forsvunnet fra kildematerialet. Dette er noe jeg strever med å få et forhold til, men som jeg vet er viktig. Forskjellen mellom registrert antall innflyttere og døpte barn på den ene siden, og antall døde og antall utflyttede er langt fra null i et distrikt. Lenger tilbake vil den kunne si noe om forskjellen mellom forventet befolkning i området, og faktisk nevnte personer. Kommersielle produsenter av genealogi-AI vil ha problemer med eierskap til data. De kan ikke bare høste av hva som er lagt ut bak betalingsmurer, eller data som eier sette begrensninger på spredningen av. Man kan også spørre seg om de ikke vil være fristet til å prioritere det som ser spennende ut, fremfor hva som statistisk sett er mer sannsynlig. Dersom det kom i stand et samarbeid mellom f.eks. de nordiske universitetene kunne man tenke seg at det var mulig å lage en AI som vurderte alle offentlige, digitaliserte kilder opp mot hverandre, og hvor man kunne se hvordan dataene ble vektet. Dette ville kanskje til og med være et interessant prøveprosjekt for AI og beslutningstagning, siden slektsforskning er et nokså begrenset felt, hvor en god del beregninger kan etterprøves ved bruk av mitokondrie-DNA. Det som AI basert på offentlige kilder ikke kan gjøre, er å inkorporere personlige meddelelser og opplysninger fra private brev, fotografier etc. Som vi alle vet er det mye familietradisjon som ikke holder vann. Det gjelder også opplysninger fra primærkilder: Det hender folk pyntet på sannheten, eller ikke minst husket feil. Samme historie fra to søsken kan være ganske forskjellige... Men det ville være galt å fullstendig utelukke private dokumenter og muntlige overleveringer fra våre vurderinger om sannsynligheter av slektskap. Dersom man ikke har private kilder, slik det ofte er tilfelle for aner som døde for en god stund siden, eller for personer i sidegrener av slekten, vil en god AI på sikt kunne gjøre en bedre jobb enn et alminnelig menneske. Så min konklusjon er at AI kan ha en misjon i slektsforskning, men at man må se på hva slags AI som brukes, og selv sjekke dataene mot kilden hvis mulig. Akkurat som i dag. AI brukt med vett kan gjøre letearbeidet lettere, fordi raske søk ofte gir oss en tråd vi kan nøste videre fra.

Det er nok flere gårder i Sogn som heter Smaadahl, men jeg tror du har rett Jon (som vanlig) Det er jo mulig at slekten selv ikke vet hvor de stammer fra. Uansett var det den gang kun villniss og elendighet. Ære være de som klarte å lage en gård ut av galskapen. (og da måtte man jo være fra Sogn og Fjordane). Levelig var det dog ikke, og lykken var at Bergen lå like ved. Damsgård, Lille Damsgård, Lille, gnr. 153, navnegård i Laksevåg, nord og vest for Store Damsgård (Damsgård hovedgård). Eiendommen besto opprinnelig dels av det gamle hovedtunet (også kalt Nedre Damsgård; se Frydenlund og Gjestgiverstedet) nede ved Puddefjorden, dels av flere mindre bruk som var ryddet i hovedgårdens utmark.

Historisk befolkningsregister (HBR) har mange rare koplingar, truleg fordi koplingane er laga av maskiner. Dermed kan ein heller ikkje stole på informasjon derifrå, men må undersøkje kvar enkelt kjelde og vurdere om dette er same person.

"Søppel inn - søppel ut", ja. Det er vel hovedpoenget her. Jeg har sett flere beskrive AI (eller KI) som avansert klipp og lim. Den kunstige intelligensen klipper ut det den finner på nettet om et eller annet, og limer det sammen igjen i en ny sammenheng. Men gjennomfører den også en kvalitetssjekk av denne informasjonen som den bruker? Det er det vel fortsatt mennesker som må gjøre? Det en kanskje kan frykte, er at mange vil anta at det den kunstige intelligensen spyr ut er riktig, og ikke gjøre arbeidet selv med å sjekke denne informasjonen. I så fall vil kunstig intelligens kunne bidra til å spre feilinformasjon, også i slektsforskning. Omtrent 16 minutter inn i videoen påstår Tanner at "artificial intelligence based handwriting recognition" nå har "surpassed" en gruppe frivillige mennesker. Men hvem? AMF? Som kjent varierer mennesker veldig med hensyn til "handwriting recognition". 😄

Takker for svar. Nå har jeg sjekket Korskirken døpte etter barn av Hans Jonsen og Anna Marie Jacobsdatter. (ingen Svane) KK 22/9-26/9-1762 Jacoba Maria. KK 02/8-9/8-1765 Jacob Johan. KK 2/4-12/4-1771 Jacobine Marie. KK 11/10-19/10-1773 Jan Arent. (da bor de på Korskirkealmenningen) KK 19/4-24/4-1778 Jonas. Vel der er det en Jan Arent. Finner ikke noe tilknytning til Svane blandt fadderne heller. Kanskje et eller annet skifte sier noe. Må sjekke 🙂 Mvh Terje

Eg vil vri litt på utgangspunktet: Når ein i praksis vier meir oppmerksamheit til enkelte slektsgreiner enn andre, kan det ha ulike grunnar. Eg har grave fram ein del hundre anar og nokre tusen andre slektningar. Dei fleste har levd liv som ikkje skil seg ut frå mengda. Eg finn grunnleggande informasjon om fødsel, ekteskap og død, barn og bustad og status som gardbrukar, husmann eller liknande. Ikkje noko oppsiktsvekkjande å fortelje om i slektsboka. Det meste av liva deira er forsvunne utan dokumentasjon. Så er det nokre som skil seg ut. 6x-/7x-tippoldefar Kristen Jensson (Christen Jensøn) var prest i Askvoll og fekk utgitt den aller første trykte norske ordboka, i København 1646. For meg, som arbeider med språk, er jo dette unekteleg stas. Boka finst i ganske få eksemplar no, og det var ei spesiell oppleving å få halde eitt av dei i hendene på Universitetsbiblioteket. Ei bittelita bok med ei mengde opplysningar om norsk språk og kultur på 1600-talet. 5x-tippoldemor Helge Larsdotter hogg i hel mannen sin, Lars Pålsson, med øks på Skorpa i Kinn i 1750. Rettssaka kan lesast i tingboka, i tett handskrift over seks store sider, og det var ei sterk oppleving å lese vitnemålet til sonen. Det er ei historie om religiøse vrangforestillingar og sinnssjukdom. Tippoldefar Anders Bjørnsson på Kinn blei dømd for sauetjuveri i 1876, og oldefar Tomas Andersson og to andre av sønene til Anders var dømde for tjuveri tidlegare på 1870-talet. Dei var utfattige husmannsfolk, og dette var i dei åra då sildefisket slo feil og det var naud og svolt på Sunnfjord-kysten. Eg skulle gjerne ha visst meir om korleis livet deira arta seg. Var det naud som dreiv dei til å stele, eller hadde dei ikkje det å skylde på? På kvar sin måte skil desse personane seg ut frå mengda. Dei er ikkje viktigare enn resten av anetreet, men det er litt meir å finne om dei. Eg har vanskeleg for å forstå at for eksempel ein sauetjuv-tippoldefar som er død for snart 140 år sidan skulle vere noko å skamme seg over og skjule. Han drukna forresten i ei kollsigling, og det skulle ikkje forundre meg om det var fyll inne i bildet. Det gjorde nok ikkje tapet lettare for enkja og barna.

Det er jo slik i mange slekter, at det er husmenn og bønder i mange ledd først, og der det er mulig å komme lengre bakover, dukker av og til disse "fine aner" (som du nevner i innlegg 36) opp. Der det ikke dukker opp slike linjer, er det i mange tilfeller mangel på kilder som gjør det. Tror folk nå for tiden ønsker folk av alle lag i befolkningen, for å få det variert og interessant. Gjerne noen kriminelle, litt sjøfolk, noen diktere, noen smeder, snekkere, bønder, husmenn, omstreifere, samer, utlendinger, prester og adels-folk osv. Jeg mangler selv samer (som jeg gjerne skulle hatt), men en bror fikk treff på 1,4 prosent finsk, så kanskje det er noen i det tallet? Tatere vet jeg ikke om, må i tilfelle være fra før kirkebøkene og folketellingene starta (dersom noen kom til landet før det). Hadde vært interessant å funnet noen, men så er det slik at ingen kan velge hva som er bakover, så bare å godta og skrive opp alt som er der. Når det stilles flere spørsmål om "fine aner" i forumet, så er vel det kanskje mest fordi at mange har de samme linjene langt tilbake i tid, og kan lettere ha noe å tilføye debattene. Viss flere personer har samme husmanns-slekt langt tilbake, så burde det være på samme måte.