Toppliste

Anton Julius giftet seg med Laurensena Lauritssen 17. januar 1906 (Borgerlig): https://media.digitalarkivet.no/view/3442/155

Anton Julius: https://media.digitalarkivet.no/view/69586/3

Det er veldig mye "hype" rundt AI/KI nå for tiden. Man skal være for fremskrittet, og ikke en bakstreversk ludditt. Greit nok, men jeg tror det er sunt med litt skepsis overfor nye skinnende ting, og jeg tror vi fortsatt bør satse på å foredle vår naturlige intelligens, sunn fornuft og kritisk tenkning.

Stavanger Byetingstue...

Jeg fant en Christopher Jensen død 1832 på Kjennerud i Hof, 48 år gammel. Det kan jo passe med han som bor på Agerholt i 1801. Bygdebok for Hof, bind 2, s. 519 bekrefter dette, så jeg tror vi kan utelukke ham.

The sami were for the most part registered in Norwegian church and census records, often with a comment that they were Laps, or Finns. As many sami were migratory, you may have to search the records of several parishes, including Finnish and Swedish records. Depending on when your ancestors emigrated to America, I would expect to find your 2xgreat grandmother and her family in the Norwegian 1891 census.

Ifølge "Søk i dødsfall" var hun født 12. januar 1923, og døde 29. August 2001: https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008?fornavn=valborg&etternavn=&kjonn=&fodselsaar=1923&fodselsdato=&dodsdato=2001&kommune=&kommunenr=

Dåp Anton Julius, 17. januar 1875. U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name Anton Julius Andersen Baptism Age 0 Record Type Baptism Birth Date 21 Oct 1874 Baptism Date 17 Jan 1875 Baptism Place Minneapolis, Minnesota, USA Father Nils Christian Andersen Mother Anna Johanna Hansen Church Name Our Saviour's Lutheran Church Location Minneapolis, Minnesota

Anne Johanne Hansdatter (moren til Anton Julius) flyttet fra Aremark 3. mai 1870. Da skulle hun til Amerika (nr 35): https://media.digitalarkivet.no/view/5752/286 Sønnen Hans Kristian ble født i Aremark i 1880. https://media.digitalarkivet.no/view/5443/15 De må ha kommet hjem mellom 1874 og 1880.

Det slo meg at Christopher og Grethe Marie kunne ha gjort som hans foreldre: fått eller døpt barn et annet sted før de giftet seg. Jeg har derfor søkt på barn født 1801-1814 med navn Jens eller Ellef/Ellev/Eiliv/osv med en far ved navn "Christo* Jens*" uten et eneste mulig funn, dvs verken med rett mor eller uten at mor er navngitt. Deretter på barn generelt med (varianter av) rette navn på foreldrene - også det uten et eneste funn. Så, med forbehold at alt selvfølgelig ikke er transkribert (og at jeg ikke har klart å finne på tilstrekkelig mange alternative stavemåter): der røyk den teorien...

Dette er din tippoldefar: Fredrikshalds Avis, torsdag 18. oktober 1923 (nb.no)

Her finner du litt historie om gården Løverød: Norske gardsbruk : Østfold fylke. 1 (nb.no)

Din oldemor opplevde en del dramatikk på midten av 30-tallet: Halden Arbeiderblad, mandag 3. juni 1935 (nb.no) Indre Smaalenenes Avis, mandag 17. august 1936 (nb.no)

Olava Løverød (mor) døde i januar 1959: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001468494 Halden Arbeiderblad, onsdag 14. januar 1959 (nb.no) Halden Arbeiderblad, fredag 23. januar 1959 (nb.no)

Anton Julius døde 16. juni 1920. https://media.digitalarkivet.no/view/3442/73471/31 (Ikke lenge etter at dommen var sonet) I kirkeboka over står det at han ble konfirmert i Aremark i 1886. Det riktige er 1889 (nr 9): https://media.digitalarkivet.no/view/5443/27756/24 Da Anton Julius døde i 1920, var han fortsatt gift. I dødsfallsprotokollen står Laurine oppført som enke, og det er tre barn som er registrert som arvinger (og det er barna han fikk med Laurine): https://media.digitalarkivet.no/view/27503/69

Anton Julius døde 16. juni 1920. https://media.digitalarkivet.no/view/3442/73471/31 (Ikke lenge etter løslatelsen Polititidende. 1919 (nb.no) )

Her var det en sønn til: Harald Julius født 30. april 1896 (nr 13). https://media.digitalarkivet.no/view/5443/80 Det betyr at din mormor hadde ganske mange halvsøsken, og du har trolig ganske mange tremenninger 🙂

Anton Julius Rød satt på Bodsfengslet 22/12 1919 - 29/5 1920. Hilsen Kari

Anton Julius ble far til flere. Disse er halvsøsken til din mormor: Han ble far til Gudrun Johanne i 1905: https://media.digitalarkivet.no/view/3442/20 Far til Nils Ragnvald i 1910: https://media.digitalarkivet.no/view/3442/37 Far til Sigrid Margrethe i 1911: https://media.digitalarkivet.no/view/3442/43 Hun blir halvsøster til din mormor

Slettet for å unngå diskusjon i to like tråder

Mor til Hjørdis ? nr. 59 Johanne Olava: Aremark prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10899/F/Fc/L0004: Ministerialbok nr. III 4, 1866-1877, s. 163-164 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060919050087 Johanne Olavas bror Kristian skrives som Iversen. Her 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073648001529 Hilsen Kari

Har svart deg i ditt andre innlegg om samme person. Kari

https://en.wikipedia.org/wiki/Kven_people

Kan dette være rett Anton Julius i 1891? F. i Minnesota,USA. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052679003944 Hilsen Kari

Her ft 1910. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036344001433 Tenker at Olava Løverød er mor til Hjørdis. Olava er søster til Ludvig og Kristian Løverød, så tror jeg det menes at Hjørdis er datter til deres søster. Hilsen Kari

??? https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000000681911 Sør-Trøndelag county, Domkirken in Trondheim, Parish register (official) no. 601A23 (1866-1877), Deceased and buried 1869, Page 418 https://media.digitalarkivet.no/en/view/2338/121 I 1865 Ole Efraimsen lived with his family on Lafjordbunden. In 1869 one Ole Efraimsen Lafjord died in Trondheim (see link above). He died in the hospital and Måsøy is mentioned as residence. He was married and a "dimittert Straffange". The closest I get for "straffange" is convict.

Hei Dette stemmer, og "bevises" ved skifte etter Malene Nilsd i Skiakerhagen 15.5 1802, Sk.pr. Hadeland og Land 1802-21 s 17b. Halvor Pedersen døde før 1783, begravelse ikke funnet i Gran. Malene giftet seg igjen fra HoleE 30.10 1783 med EM Ole Evensen MoldenE f 1737, d 1815 (gift 1. 1767). De hadde ett barn Halvor f 1785. Ved FT 1801 bor de i et SkotterudE i Gran. Skiakerhagen ligger like ved. Se lenke til Skiftekort, Skifteprotokoll og til Folketellinga 1801 Hilsen Per Jacob Dessserud, Ålesund Skiftekort - se også bakside https://media.digitalarkivet.no/view/39947/6693 Skifteprotokoll - https://media.digitalarkivet.no/view/25289/32 Folketelling 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058262000503 se også lenke til skannet original der. Hun kalles feilaktig Malene Andersd

Hei. Denne?? Dåp nr. 5, Aremark 1909. F. 17/8 1903,se anm.helt til høyre,f. i Kristiania. Aremark prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10899/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1901-1928, s. 30 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060511010030 Hilsen Kari

Sorry - der tabba jeg meg ut. At jeg aldri lærer å ikke stole på hukommelsen... (smil) PS Jeg fant omtale av en mulig kildetype (som jeg foreløpig ikke har funnet) i denne gamle debatten:

I 1801 hadde faren tre barn fra første ekteskap og fire fra andre (= sju 🙂 )

Folketellingen fra 1801. Her er det en Joen Joensen som bor på Thomasjord i Balsfjord. https://media.digitalarkivet.no/view/58491/23 Transkribert: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058491000978 Far er Joen Joensen (usikker på transkriberingen på far ...) Mor er Ane Larsdatter

Mange, mange takk! Richard Johan! Det jeg lurte på var vel egentlig om det var flere eiendommer, men nå der ser det faktisk ut som om det kun var en, nemlig hus nr 503, dvs. Nedre Strandgate 61. Da betyr nok dette at enken kjøpte hus nr 566, dvs Nedre Strandgate 56 etter mannens død. Tusen takk igjen 🙂

Då er det vel boets inntektar som er interessant? Men det er ikkje veldig detaljert: A. Boets Indtægt der bestaaer i følgende: 1. Beløbet af Boets den 10de og 11te November 1820, ved offentlig Auc- tion bortsolgte Løsøre-Effecter, efter den i Skiftesamlingen, den 20de Junii d. A. fremlagde Forretnings formeld? . . . . . . . . . . 244 Spd 4 ort 9 sk 2. Kjøbesummen af Boets den 21ste Novbr. f. A. ved Auction bort- solgte Evertskib Kirstine, drægtig 7½ Kommercelæster, med Ind- ventarium, efter forbemeldte Forretning . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Spd 3. Ditto af Stervboets den 8de Decembr f. A. ved 3die Gangs Auc- tion solgte Vaan- og Søehusbygningen, No. 503 i nedre Strandgaden, med Tilliggelser, efter den, samme Session fremlagde Auctionsforretnings Adviis . . . . . . . . . 1601 Spd med erlagt Interesse af Kjøberen, fra Kjøbe- summens Forfaldsdag efter Konditionerne, til samme fulde Indbetaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Spd 1615 Spd Og 4. Beløbet af Boets Ligeledes ved Auction den 23de Junii d. A. solgte visse? Gjældsrestancer? og Actiebrev for Ind- skuddet i Norges Bank, efter den i Dag skreven Frem- lagde Forretning, tilsammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Spd Summa Boets fulde Indtægt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2034 Spd 4 ort 9 sk

Berte Olsd. Laasbyeeje, Maren S. Hansd. Østmarkeje, Ole Jens. Skullerud, Ole Ols., Torger Hans. Laasbyeeje

Tusen takk for hjelpen Matthias 🙂

Vit. org. cordis asystolia

The 1875 census lists Magga Olsdatter as being k.l. (father Kven, mother Lap) SATØ, Folketelling 1875 for 2018P Måsøy prestegjeld, 1875, s. 2002 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20110208700102

The baptism of Magga Kristine. The correct patronymic would be Olsdatter Kistrand/Porsanger sokneprestembete, SATØ/S-1351/H/Ha/L0004.kirke: Ministerialbok nr. 4, 1843-1860, s. 54 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050304010299

The 1891 census lists Elida’s father as a Norwegian fisherman. Her mother, Margrethe Kristine Efraimsdatter, was of mixed ethnic origin RA, Folketelling 1891 for 2018 Måsøy herred, 1891, s. 128 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061212172740

Jeg har forsøkt å finne skifte etter potensiell far Jens Johannesen, uten hell. Nå ville vel det ikke gitt stort, siden det er så tidlig (1801). Jens Johannesen hadde en bror som het Christopher, han er trolig den som bor på Vårnes i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058293000734 . Der bor yngste datter av Jens (Olea) når hun konfirmeres i 1813. Jeg har funnet barn etter Christopher Johannesen, men jeg har ikke funnet barn som vokser opp. Christopher Johannesen døde på Vårnes i 1829 som legdslem #26: https://media.digitalarkivet.no/view/8216/264 Hvis vår Christopher hører til denne familien (Jens Johannesen), så dør jo foreldre tidlig, og det er stort spenn i alder mellom søsken. Bortsett fra Ole, som er 19 i 1801. Han har jeg ikke greid å finne senere. De andre er 10-20 år yngre enn Christopher, så det har kanskje ikke vært naturlig at de er faddere. Nja, han bodde på Øde-Wear i 1801... Det er jo i Stokke, og han ble gift i Våle (bodde på Revetal da han giftet seg). https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058293000629

Welcome to the User's Forum (Brukernes eget forum)! What kind of online resources are you looking for, to explore her story? And what information do you already have? And what is her name and birthdate?

Takk Ivar, Torbjørn og Inger for veldig interessante innlegg! Som Inger sitt eksempel fra posten i USA, er her et om folketellingen i USA; https://www.ancestry.com/corporate/blog/ancestry-proprietary-artificial-intelligence-powered-handwriting-recognition-technology Helt enig i konklusjon til Inger, man må se hva AI kan brukes til og som er en nyttig bruk. Og slik har det alltid vært med innføring av ny teknologi.

Takker så mye! Prøver og ser.

En hyggelig overraskelse midt i ferien at en ny by, denne gang Drammen, nå er søkbar: https://www.digitalarkivet.no/source/73771 Så ser jeg har glemt oppdateringen om at Stiftstaden Trondheim var søkbar 5. mai: https://www.digitalarkivet.no/source/74138 Det betyr at det virkelig drar seg til med folketellingen 1920, med kun Bergen og Oslo Kristiania som gjenstående byer/kommuner, hvilket utgjorde 13,2% av Norges folketall i 1920. Vi heier litt ekstra på Arkivverket, så de kan komme i havn med dette langtrekkelige prosjektet! Status finnes her: https://no.wikipedia.org/wiki/Folketellingen_1920

Jeg har sett på skiftekortene på alle nevnte gårder - uten resultat. Det er selvfølgelig mulig at man kan finne et skannet skifte over foreldre eller et søsken eller far/mor-søsken uten livarvinger (døde etter ca1812) hvor han er nevnt som gift med Grethe eller bor på Revetal eller Bergsli. Men det har jeg dessverre ikke fingre eller leseferdighet til å gjøre. En "snarvei" var å se om de to andre kandidatene ble gift (med andre). Jeg finner ingen viede Christopher Jensen i Ramnes - men til gjengjeld to i Hof. Dessverre er ingen av dem på den gården de var på i 1801, så det gir ikke mulighet for å utelukke noen av dem. Men det styrker kanskje bittelitt teorien om at du har funnet rett kandidat - han blir i hvert fall gift i samme kommune som han var i 1801. Men det er et syltynt indisium - så hyppig som man tydeligvis flyttet rundt (også) på denne siden av fjorden - jeg har samme erfaring fra Østfold. Vi får tenke videre... (smil)

Min forståelse av hvordan kunstig intellegens kunne påvirke slektsforskning er at den ikke er "farligere" enn søkbare transkripsjoner her på Digitalarkivet eller Nasjonalbiblioteket på nett. Hvis man stoler blindt på transkripsjonen, og ikke sjekker originakilden kan man allerede komme kraftig ut å kjøre. Søkemulighetene er både til hjelp og til hinder, men personlig er jeg riktig glad for at jeg ofte slipper å søke gjennom hvert eneste bilde av hver eneste kirkebok eller avisside etc. ved å stirre på dem, i håp om å finne noe som kan være en slektning. Ingen av oss har uendelig med tid. Eksemplene i James Tanner's foredrag viser at det er lett å lage noe som ser flott ut uten nødvendigvis å være riktig, men det er da veldig gammelt nytt... jfr. Jesu forskjellige ættetavler i bibelen, og romerenes sprikende historier om hvor de kom fra. Tyding av håndskrift er absolutt noe en AI kan bli veldig god til. Det er sannsynlig at den kan bli bedre enn et godt trenet menneske blant annet fordi den ikke blir trett eller ukonsentrert, men også fordi den vil kunne lære av så mange kilder, og "huske" alt, og fordi den kan oppfatte fargeforskjeller bedre enn det menneskelige øyet. Jo smalere bruken av et dataprogram er, desto større sjanse er det for at det kan overgå mennesker i yteevne. Det er uansett ikke tvil om at det allerede finnes håndskriftstydingsprogrammer som er bedre enn svært mange mennesker. Denne videoen forklarer hvordan de gjør det posten i USA for tiden, hvor de fortsatt har mennesker til å tyde de vanskeligste adressene. Maskinlesing tar seg nå av 99% av posten (men mindre og mindre er selvsagt håndskrevet), godt trenede mennesker sammen med AI klarer 50% av de resterende. https://blog.adafruit.com/2022/08/15/how-the-us-postal-service-reads-terrible-handwriting/ Hvis menneskers skulle ha lest all posten, ville de sannsynligvis ha introdusert mer enn 1% sorteringsfeil blant de 99 prosentene som maskiner i dag tar seg av. Og man forventer at AI'en for å lese adresser stadig blir bedre. Men at noe er eller blir tilgjengelig, betyr ikke at Nasjonalbiblioteket automatisk får oppgradert sin treffsikkerhet på skrifgjenkjenning like raskt. Veldig mange av dagens unge klarer ikke å lese håndskrevet løkkeskrift selv om jeg, som er vokst opp med det, synes håndskriften er fin og tydelig. Gotisk håndskrift er selvsagt enda vanskeligere, for ikke å snakke om blandingene av løkkeskrift og gotisk. Terskelen for å bli god til å tyde håndskrift er høy, og for en del slektsgranskere er det uoverkommelig. Det er en hobby som mange starter med i godt voksen alder, når syn og hukommelse og læringsevne allerede er noe svekket (dvs. over ca. 40). Eksisterende AI som ikke er spesialskrevet for genealogiske data er lite egnet til å fortelle oss hvordan A er i slekt med B. Søkermotorer i browsere som sveiper over hjemmesider med folks familietrær, kan ofte gi oss indikasjoner på hvor vi bør starte å lete, er AI, men de vekter ikke kvalitet. Chatbot'er og chatbotlignende søkemotorer som gjetter på hva du vil ha, og finner opp data den ikke klarer å søke fram, har ingen misjon i slektsforskning. Ja, det er fare for at de "forurenser" farvannet for alminnelige søkemotorer, hvis falske data legges ut på nettsider. Dette problemet vil nok bli større med tiden. Men det er neppe til hinder for at man fortsatt kan ha god hjelp av mere spesifike søk i aviser o.l.. Om en AI teknisk sett kan designes for å håndtere skrivefeil og feilopplysninger om fødselsdatoer, fødselsår like bra som et menneske? Kan den avgjøre, bedre enn et menneske, om Anne Marie Eng i 1780 var den samme som Anne Engstuen i 1801 eller Anne Marie Knuden i 1810? Den kan programmeres til å vekte opplysninger, til å ta med opplysninger om alle kandidater, og til å beregne sannsynlighet for at de tilsynelatende to eller flere personene er den samme. De beregnede sannsynlighetene vil på sikt kunne gi mer pålitelige svar enn det vi gjetter oss til, ut fra samme materiale. En godt designet genealogi AI ville for eksempel raskt kunne ta med i bektraktning hva den visste om utbredelsen av et navn (vanlig/uvanlig/indikasjon på sosial klasse/knyttet til bestemt familie eller geografisk område), og ikke minst omtrent hvor mange personer som er forsvunnet fra kildematerialet. Dette er noe jeg strever med å få et forhold til, men som jeg vet er viktig. Forskjellen mellom registrert antall innflyttere og døpte barn på den ene siden, og antall døde og antall utflyttede er langt fra null i et distrikt. Lenger tilbake vil den kunne si noe om forskjellen mellom forventet befolkning i området, og faktisk nevnte personer. Kommersielle produsenter av genealogi-AI vil ha problemer med eierskap til data. De kan ikke bare høste av hva som er lagt ut bak betalingsmurer, eller data som eier sette begrensninger på spredningen av. Man kan også spørre seg om de ikke vil være fristet til å prioritere det som ser spennende ut, fremfor hva som statistisk sett er mer sannsynlig. Dersom det kom i stand et samarbeid mellom f.eks. de nordiske universitetene kunne man tenke seg at det var mulig å lage en AI som vurderte alle offentlige, digitaliserte kilder opp mot hverandre, og hvor man kunne se hvordan dataene ble vektet. Dette ville kanskje til og med være et interessant prøveprosjekt for AI og beslutningstagning, siden slektsforskning er et nokså begrenset felt, hvor en god del beregninger kan etterprøves ved bruk av mitokondrie-DNA. Det som AI basert på offentlige kilder ikke kan gjøre, er å inkorporere personlige meddelelser og opplysninger fra private brev, fotografier etc. Som vi alle vet er det mye familietradisjon som ikke holder vann. Det gjelder også opplysninger fra primærkilder: Det hender folk pyntet på sannheten, eller ikke minst husket feil. Samme historie fra to søsken kan være ganske forskjellige... Men det ville være galt å fullstendig utelukke private dokumenter og muntlige overleveringer fra våre vurderinger om sannsynligheter av slektskap. Dersom man ikke har private kilder, slik det ofte er tilfelle for aner som døde for en god stund siden, eller for personer i sidegrener av slekten, vil en god AI på sikt kunne gjøre en bedre jobb enn et alminnelig menneske. Så min konklusjon er at AI kan ha en misjon i slektsforskning, men at man må se på hva slags AI som brukes, og selv sjekke dataene mot kilden hvis mulig. Akkurat som i dag. AI brukt med vett kan gjøre letearbeidet lettere, fordi raske søk ofte gir oss en tråd vi kan nøste videre fra.

For ordens skyld: