Toppliste

Kåre Berthel f. 14. februar 1925, døpt 28. september 1930 i Hvitsten. Far fraskilt bryggearbeider Karl Berthelsen, bosted Oslo, f. 1879 og mor ugift husholderske Marie Svangerud, bosted Børnes - Kroken, f. 1898 - # 2 under 1930 Akershus fylke, Hvitsten i Vestby, Ministerialbok nr. IV 1 (1878-1945), Fødte og døpte 1929-1930, Side 35, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050208020324

Med tjenesten archive.org/web/ kan man få frem sider som ikke finnes lenger. Her er et "fotografi" fra 2007: https://web.archive.org/web/20071029075118/http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/slektgard/bugge.html Legger også ved artikkelen her: Hvem var Etnepresten Hans Nielsen Bugge gift med? Yngve Nedrebø Hans Nielsen Bugge (ca. 1575-1637) var sokneprest i Etne i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble sokneprest hadde han i innpå ti år vært i bygda som kapellan hos sin far. Hans Bugge var en ualminnelig produktiv familiefar. I årene fra 1605 til midten av 1630-tallet ble han far til minst 12 barn. Av disse nådde i hvert fall ni sønner og en datter voksen alder. Det er klart at Hans Bugge må ha vært gift to ganger. I listen han satte opp i forbindelse med odelsskatten i 1624 forteller han at halvparten av jordegodset han førte opp tilhørte hans seks mindreårige barn (Note 1) Dette må være barnas morsarv. Moren, Hans Bugges første kone, må følgelig være død seinest 1624. Mange har drøftet spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. (Note 2) Når det gjelder den første ektefellen hans har flere gjetninger vært presentert, (note 3) men uten at noe sikkert svar har vært gitt. Hun har altså forblitt "ukjent". Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Bugges andre kone var "Anne Bjørnsdatter Koch", angivelig en datter av presten Bjørn Jenssen Koch (død 1618). (Note 4) Vi har i overskriften antydet at vi skal legge fram nye svar. Vi skal se at det er mulig å finne navnet på Hans Bugges første kone, og at "Anne Bjørnsdatter Koch" slett ikke kan ha vært kone nummer to. Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvor man kan finne navnet på Hans Bugges første kone. Men en slik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner blant sine kilder et "Vita D. Sam: Bugge" (note 5) som må være manuskriptet til likprekenen over prosten Samuel Hanssen Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengitt i "Bergens Beskrivelse". (note 6) Her blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født på garden Kambe i Etne 25. september 1605, og at morens navn var "Anna Biørns Daatter". Samuel var Hans Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter må følgelig være Hans Bugges første kone, og mor til de seks barna vi finner omtalt i 1624. Når Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Bugges andre kone, beror det på en serie av misforståelser. (Note 7) På samme måte er det med påstanden om at Anne var datter av Bjørn Koch. Bjørn Koch døde nemlig barnløs. I 1624 kom Christen Jenssen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Bergen med penger Samuel Koch hadde i arv "eftter salig her Biørn Kock sin Farbroder". (Note 😎 De nærmeste arvingene til Bjørn Koch var altså hans søsken og deres barn. Muligheten for en forbindelse mellom Anne Bjørnsdatter og Bjørn Koch er avvist. Vi skal forsøke å finne andre løsninger. I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Bugge mellom "odelsgods" og "pantegods". Til pantegodset regnet han gardparter som hadde vært i Buggenes eie i innpå 30 år. (Note 9) Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods juridisk har vært det. Odelsgodset bestod av parter i fem garder. Omregnet til smørskyld hadde de samlet skyld på 3 lauper og 57 merker. En av gardpartene lå i Nordhordland, mens de fire andre var samlet i Etne-Skånevik-området. Hans Bugge kan ikke ha arvet dette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstrene også ha eid en del av det. Forklaringen må da være at det er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugge er kommet i besittelse av det. Er dette riktig, må vi kunne vente å finne Hans Bugges svigerfar blant jordeierne i Etne/Skånevik. Siden "Bjørn" var et heller uvanlig navn, peker Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut som særdeles aktuell. Bjørn Noreim var en av de mest velstående bøndene i Etne i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kjent at han hadde nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans, Tollef Bjørnsen, var blitt gift med en datter av Niels Bugge. Et "søsterbytte" er ikke utenkelig. I så fall har Anne kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir opplysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og hans ugifte søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner vi at Tollef satt med et jordegods på 7 lauper 45 merker, mens Karen hadde 3 lauper 61 merker. (Note 10) Vi ser at odelsgodset til Hans Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyaktig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Noreim eide. Regnestykkene over størrelsen på odelsgods har ikke svekket hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av Bjørn Noreim. Vi skal nå se på det materialet vi har om Hans Bugges andre kone. Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen. Kallsboken for Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen. Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn" av garden Vik i Våg skibrede. (Note 11) Vik hadde tidligere vært i Hans Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Bugge kalt Samuel Bonde "Fader" (d.e.stefar). (Note 12) Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Bugge. Greuer vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Bugges "etterleverske". Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Andersdatter (død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. (Note 13) Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Andersdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe positivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør at Maren Andersdatter er Hans Bugges andre kone. Fire av sønnene fra Hans Bugges andre ekteskap, Esaias, Hans, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene på. (Note 14) Alle fire hadde døtre. I disse barneflokkene er det bare ett navn å finne i samtlige: Maren. De andre navnene de brukte viser at oppkalling ble praktisert. I NST XII, s. 32-39, er "Likprædiken over Margrethe Michelsdatter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik" gjengitt. Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprekenen finner vi opplysninger som er av interesse for vår undersøkelse. Likprekenen utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder som enke. Av de tyngste var det da hun i løpet av tre måneder (sommeren 1653) mistet begge sine døtre, Maren i Etne og Anne i Kinsarvik. Men dette tapet var enda mer smertelig for alle barna disse to etterlot, "oc Dend Største Deel baade Faderløsse oc Møderløsse". (Note 15) Det må bety at de to døtrene i 1653 hadde flere barn i live fra sine tidligere ekteskap, enn det de hadde med sine gjenlevende ektemenn. Anne Andersdatter døde på sin 17. barselseng. (Note 16) Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen, hadde hun 11 barn. (Note 17) Anne kan derfor knapt være den som har gitt grunnlag for påstanden i likprekenen om flertallet av barna var både "Fadreløsse oc Møderløsse". Da må det være Maren Andersdatter som var mor til de mange farløse. Hun må følgelig ha vært enke med mange barn da hun giftet seg med Samuel Bonde. Det har forundret mange at manuskriptet til likprekenen over Margrethe Mikkelsdatter havnet i Valle i Setesdal. (Note 19) Man har ment at manuskriptet må ha kommet til Valle med soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca. 1625-1700). Hans interesse for likprekenen over Margrethe lar seg lett forstå om Maren Andersdatter var moren hans. I så fall var han Margrethe Mikkelsdatters eldste dattersønn, og arving i boet etter henne. Vi har her kort villet presentere materialet som kan gi svar på spørsmålene om hvem Hans Nilsen Bugge var gift med. Kort gjengitt er resultatene slik: Hans Bugge må i sitt første ekteskap, inngått seinest i 1605, ha vært gift med Anne Bjørnsdatter, rimeligvis en datter av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen Noreim. Anne må være død seinest i 1624, og hadde da etterlatt seg seks barn. Etter at Anne var død har Hans Bugge giftet seg med Maren Andersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsdatter. De fikk minst seks barn. Maren overlevde ham, og ble som enke gjengift med Samuel Jacobsen Bonde. Noter. Opplysningen er brukt av A. M. Wiesener i artikkel om slekten Bugge i Bergens historiske forenings skrifter (BHFS) 46 (1940), s. 78 A. M. Wiesener: samme, s. 79; Etne-soga bd. 1 (1968), s. 406f; Asgaut Steinnes: AM 307 fol. Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen bispedømme 1626. Faksimile-utgåve. Oslo 1972, s. 25. I Etne-soga bd. 1 (s. 407) antydes muligheten for at Hans Bugge var gift med en datter av Hans Teiste. A. Steinnes mente mye kunne tyde på at Hans Bugge hadde vært gift med en datter av Mikkel Adriansen, borger i Bergen. AM 370 fol. Faksimile-utg. s. 25. S. H. Finne-Grønn: Den vestlandske slegt Sundt (1916), s. 21. Senere gjentatt flere steder, bl.a. i Etne-soga bd. 1 og av Wiesener. Finne-Grønn selv ser imidlertid ut til å ha forlatt standpunktet, se NST XII (Oslo 1950) s. 41. Edvard Edvardsen: Bergens beskrivelse - trykt i BHFS 57/58 (1951/52) s. 239. Edvardsen: samme, s. 248 J. F. Lampe har i Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen Bd. 1 (kristiania 1895) s. 188 koplet sammen opplysninger fra Norske Magasin II (Christiania 1868) s. 635 (fra Edvardsens Bergens beskrivelse) med opplysninger fra kallsboken for Etne prestegjeld om at Samuel Bonde ektet sin formanns enke. Som følge av denne koplingen oppgav han at Samuel Bonde hadde vært gift med Anne Bjørnsdatter. Muligheten for at Hans Bugge kunne ha vært gift to ganger synes han ikke å ha tenkt på. Bergen domkapitels forhandlingsprotokoll nr. 1, 1605-1624 (Universitetsforlaget 1961) s. 230. Originalen er i bispearkivet, Statsarkivet i Bergen. Etne-soga bd. 1, s. 404 - opplysning om kjøp av Litledalen i 1597. Listen over jordegodset er gjengitt i Etne-soga bd. 1, s. 446. Omregningen til smørskyld følger oppgavene i Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke. (Universitetsforlaget 1976) Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke, s. 132. Hans Hanssen Bugge i sin innledning til manntallsoppgaven for Etne 1664 (original i Riksarkivet), og Annanias Hanssen Bugge i Sunnhordland tingbok I.A. 11 (1664), fol. 55a. NST XII (Oslo 1950), s. 34. Wiesener i BHFS 46 (1940). S. 83ff, 88, 92f og 107f. NST XII (Oslo 1950), s. 35. Det Bergenske Magazin (1773) gjengir utdrag fra likprekenen over Peder Rasmussen Løgits (1606-1668). Opplysningen om Anne Andersdatter er gitt på s. 363. Det Bergenske Magazin (1773), s. 361. samme, s. 361, der det fortelles at to sønner og tre døtre av Anne Andersdatter var i live da faren døde i 1668. NST XII (Oslo 1950), s. 41.

Samtidig ser vi av tingbøkene at Kongsbergmarkedet var ett av de viktigste markedene som bøndene i Gudbrandsdalen dro til, ved siden av markedet i Grytten i Romsdalen, så det kan vel også være en grunn til at de er å finne i kirkebøkene for Kongsberg.

Takk for at du holder liv i denne tråden og for at du stadig legger ut nye funn! (Jeg har selv sett at mange fra Ringebu havnet på Kongsberg. Forøvrig interessant å se at de beholdt sine opprinnelige gårdsnavn og benyttet dem som et slags slektsnavn eller etternavn på Kongsberg.)

hvilken hun for barne fader Navngav(?) ved sit uægte barns daab som blev

Matthias Kolberg Jeg fant også Eli Andersdatter død 5.3.1850 og tenkte det kunne være henne selv om etternavnet ikke stemte. Takk forf at du oppklarte det for meg😊 Hilsen Ellinor

Det er jo samme navnet - min søster Sigrid kalles Siri sånn til daglig.

De fikk en sønn Nils Ananias i 1764 og en ny sønn Nils Ananias i 1768. Det kan bety at den første Nils Ananias er død og at Nils Ananias, døpt 1768, er oppkalt etter sin avdøde, eldre bror.

Ikke så viktig, men vi må ikke glemme Rolf. Han ble født 27. juli 1901: https://media.digitalarkivet.no/view/685/215 Fars adresse var Braaten, Nydalen Han døde 25. oktober samme år: https://media.digitalarkivet.no/view/8089/34 Legg merke til adressen til Rolf: Sandakerveien 26. Nesten samme adresse som da Josefine dør.

ja, det kan det. Altså ein som klipper stifter av tråd (Det folk flest kallar "spikar" i dag, vert kalla trådstift av dei som lagar slike ting; medan spikar er smidde (forma med varme og hamring) frå meir klumpete metallemne)

Her er Josefines dødsfallsprotokoll (nr 451) https://media.digitalarkivet.no/view/27266/234 Hennes bopel var Sandakerveien 29 da hun døde. Vi finner hele familien på samme adresse under den kommunale folketellingen i 1901. https://media.digitalarkivet.no/view/69732/13388 Det betyr at de yngste barna ble omplassert etter hennes død.

Kan yrket til Anders Andresen være Stifsklipper? Jf. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392142191. Mvh Helge S Møll.

Marie (Olsen) Svangerud i FT 1910 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387000549 Dåp, # 49 - Akershus fylke, Eidsvoll i Eidsvoll, Ministerialbok nr. I 4 (1891-1900), Fødte og døpte 1899, Side 160, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050624010587 FT 1900 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037041006677 FT 1920 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073674000923 Død 1971 - https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002062715

Her fra kommunal folketelling 1899: https://media.digitalarkivet.no/view/70811/6936 Bernhard og Josefine bor sammen i Kongsberggate 8. (samme adresse som da Sigrid Marie blir født samme år). Det er noe rart: Hvis Bernhard og Josefine bor sammen i 1899, og hun får et barn med en annen mann, er det rart at dette barnet som som "ekte". Kan det være feilregistrering på far eller skulle det ha stått "uekte"?

Josefine og Gustav Bernhard fikk tre barn til? Margit Azora, 14. april 1883: https://media.digitalarkivet.no/view/5404/319 https://media.digitalarkivet.no/view/575/68 (Foreldrene med annet etternavn) Dagny Amalie, 9. august 1885: https://media.digitalarkivet.no/view/575/87 Jenny Andrea, 13. august 1888: https://media.digitalarkivet.no/view/575/116 Her er Josefine og Gustav Bernhard under folketellingen i 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257133316 Døtrene Dagny (1883) og Margit (1885) bor sammen med dem. Gustav emigrerte i 1907 etter Josefines dødsfall: https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000586082 Men han må ha kommet tilbake. Finner ham i folketellingen 1910 (og han står ikke som fraværende). https://media.digitalarkivet.no/view/36392/3644 Se merknad om at han har leiligheten (Arendalsgata 8 ) sammen med enken Anna Kristiansen. Når det gjelder «omplassering» av barna – har du bladd og lett i manntallsprotokoller og hjemstavnsregistre for Fattigvesenet? Se lenke for aktuell tidsperiode: Finn kilde - Digitalarkivet Ellers kan det være lurt å sjekke de lokale folketellingene for å se hvor familien bodde, og hvem som bodde sammen, i årene før Josefines død?

Kontakt Oslo byarkiv om dette. Du kan lese om pleie/fosterbarn i arkivene her: https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/farskap-og-adopsjon/foster-og-pleiebarn#!#step-hva-finnes-av-dokumentasjon

Det er derfor veldig bra at mange frivillige nå jobber systematisk med å korrekturlese dette materialet. Disse blir så republisert på Digitalarkivet. Over 1000 kirkebøker er allerede ferdig. Om kilden er korrekturlest kan man sjekke under kildeinformasjon. Der vil navnet på den som har korrekturlest stå oppført. Ancestry, Myheritage og Familysearch har alle de samme dataene publisert på sine sider. Dette er individuelle publiseringer, og ikke henvisning til Digitalarkivet.

Ikke så mye jeg kan bidra med, men Sacrament-Forsømmelse skal nok leses som ett ord. Siste ord kunne kanskje være Tugthuus-Præst?

Jeg antar du mener Sagene. Her er katalogen til arkivet til Sagene prestearkiv: https://arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000000326?ins=SAO Når det gjelder attester, så er det mer unntaksvis at man finner dem arkivert i prestearkivene. Som regel skrev presten ut attester(fra kirkebøkene) som han leverte fra seg. Om dette f.eks gjelder en dåpsattest, så vil du finne opplysningene på attesten i kirkeboka der dåpen er innført.

Fisker. Hurum. (Holmsbostøen[?]). Krok, Strømmen. Hjemmevær dtr. OBS. Åsbjørgs lesing er betre (siste linje)

Fisker Hurum (Holmsbostøen) Krok, Strømmen Hjem vær dtr

Hei! Du bør bruke hele navnet ditt på dette forumet. Ordensregler for debattene / Discussion forum rules - Arkivverket Regner med at du har lest denne? Fosna-Folket, fredag 26. mai 2017 (nb.no) Her står det også en del om saken: Sørsamisk historie : ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630-1900 (nb.no)

Eg har i so mange år slite med å finna lagnadane til fleire søsken frå Urnes i Hafslo som sist vart sette i Bergen i 1785 og 1792 og som mellom anna er drøfta i dette emnet: https://forum.arkivverket.no/topic/225948-gunvor-jørgensdotter-fødd-1768-og-lars-jørgenson-fødd-1777-halvsøsken-frå-hafslo-som-forsvinn-i-bergen-kvar-i-all-verdi-vart-det-av-dei-ei-kjempeutfordring/?tab=comments#comment-2101729 ** Gunvor Jørgensdotter (Haugen), døypt i Hafslo 14.8.1768 - konfirmert i Domkyrkja i Bergen i 1785 ** Lars Jørgenson (Haugen), døypt i Hafslo 27.7.1777 - konfirmert i Nykyrkja i Bergen i 1792 Eg har leitt «høgt og lågt» etter desse søskeni og mistenker dei for kanskje å ha forlete landet slik fleire andre indresogningar gjorde på den tidi - truleg då til København i Danmark? Og i desperasjon seier eg følgjande: Om nokon greier å finna lagnadane til desse halvsøskeni, vil vedkommande få ei bokgåve frå meg: Band XII i bygdebokserien for Luster når denne er ferdig prenta! Eg vonar eg ikkje bryt med regelverket til Digitalarkivet ved å lova ei slik beløning...!? Eg takkar hundre tusen gongar på førehand for alle gode tips!