Toppliste

Afl[ivede] sig ved Hængning. Begravelse paa sædvanlig Maade efter Amtets Resol[ution] 23/6 62.

Er det ikke bare rett og slett Tveit? Mvh

Linje 7: ..i Øiestad Sogn.

De bruker Amundsen som etternavn, tydeligvis. Og ja, morens navn ble også oppgitt som Sorensen en gang - så Søren/Sørensen burde det vært. Men likevel, her var mye som stemte. Til og med emigrasjonsåret stemmer med ett av alternativene og fødselsdatoen.

Så enkelt er det....leste en f men enig. Takk

Ingenting å beklage. Alltid greitt med fleire syn på sakene. I manntalet 1664 er det ein Peder 40 på Urebøen og ein Peder 30 på Setberg. Eg rekner då med at Peder Dyresen er "heime" på Vaa og at den 10 år eldre Peder Urebø kan være gift med enka etter Halvor Oddsen. Eg har foreløpig ikkje sjekka meir om hans patronym då han ikkje har dukka opp i dei linjene eg så langt har fulgt, men det kan være ei forklaring på Rikard Berge sin konklusjon. Må bare bli ferdig med skifta eg har så langt, så blir det ein runde i tingbøkene.

For å presisere: Det er Kjell Lauritzens tyding eg gouterer, eg har ikkje uttalt meg om noko anna.

Eg såg variasjonen: "funeralia"; "parentere" og "Ligprediken" Det var berre to variantar for presten sine embetshandlingar: jordfesting utan tale og jordfesting med tale. Alle skulle jordfestast og på landsbygda skulle vere gratis (ikkje rettare eg hugsar, føreskriv Kristian Vs lov tap av kappe og krage for prestar som tek seg betalt for jordfesting på landet - altså ganske strengt). Dersom dei pårørande ba om det, kunne presten i tillegg halde tale (likpreike) i samband med jordfestinga. Då kunne presten ta seg betalt etter betalingsevna til dei pårørande. "Ligpredigen" er greitt nok. Eg reknar med at "funeralia" er seremonien, jordfestinga (i opphavet "funus": død kropp) - som i sein-latin mfl. andre språk - altså utan tale. Alle ordbøker forklarar "parentere" med å halde minnetale, liktale - så då reknar eg med at denne presten har meint akkurat det.

Notisen om Agnes si truloving hadde eg gått glipp av, takk! Eg har kikka litt nærare på Lars Eriksen Svorkmo. Her har to mann med same namn og omtrent same alder i omløp: I manntalet frå 1701 er det to røstvendere som heiter Erik Ingebrigtsson på verket: Ein er nemnt på Grutsætra, er 60 år gamal og har ein son Lars på 1 år, den andre er nemnt på Svorkmo, er 38 år gamal og har ein som Lars på 2 år. Ein av desse vart gift før 1731 og døyper i tur og orden borna Erik (1733-1733), Agnete (1734-1735), Eli (Ellen) (1736-) og Nils (1739-) fram til 1739. Eg har gått ut frå at dette er han som var på Svorkmo i 1701. Den andre vart i 1743 gift med Siri Christensdotter. Han er kalla L. E. Grutsæter ved dåpen til borna Marit (1743-1744), Berit (1745-) og Maren (1748-1750) mellom 1743 og 1748. Han er død i 1751 når "Enchen Sahl. Lars Erichsen Grutsætter" døyper dottera Maren (som dør året etter). Enkja Siri Christensdotter vart gift på nytt i 1762 med enkjemann Peder Eriksson. Ein Lars Eriksson Svorkmo døyper òg sonen Daniel i 1747. Om dei har vore konsekvente med namninga burde han vere son av fyrstnemnte, men ein kan ikkje så langt utelukke at det er Grutsæter-Lars heller (m.a. er ein fadder Maren Christensdotter, ei potensiell mor-syster). Det som er heilt sikkert er at vi i 1762 finn Mette, enkje etter Lars Eriksson, i listene for ekstraskatten på Svorkmo. Det er da nemnt tre born: Bergarbeider Daniel, Marit og Ellen. Denne Marit har eg ikkje noko dåpsinnførsel for (kan hende frå før 1730 når kyrkjebøkene starter?), ellers finn vi att Ellen og Daniel (15 år og allerede "bergarbeider") frå over.

Jeg kan ikke se andre enn de du nevner her. Mvh

Hei, og velkommen i forumet! Fint om du endrer visningsnavnet ditt til fullt navn ihht. forumreglene. Lenke til hvordan man endrer - https://www.digitalarkivet.no/content/1144/velg-kontoinnstillinger Et forsøk: 01 Carl Andreas Løfstad Ambrosiusen 02 er efter Præsteattesten født i Høvaags Præstegjeld den 23. Juli 03 1861(?) af Forældrene Omstreifer Ambrosius Olsen og Hustru Anne Oline Halvors- 04 datter, confirmeret 1875. I de siste Aar før sin Confirmasjon blev han, efterat han før 05 havde faret om med sine Forældre, udsat paa Fantefondets Regning, nød Skoleun- 06 dervisning og erhvervet sig med sine gode Evner meget god Religionskundskab. Men 07 umiddelbart efter Confirmationen fantegik han igjen. Ugift. Barnløs. 08 Omstreifer uden Hjemstavn. 09 Ved Flekkefjord Bythings Dom af 5 April 1880 er 10 han for Overtr. af 11-8 første Led ilagt Strafarbeid i 6 Maaneder. 11 Han laa i afvigte Januar Maaned paa Flekkefjord Sygehus 12 for venerisk Sygdom og støbte der et Tiørestykke. Dette bekjender han, men end tilfører 13 at det kun var for Moro Skyld, idet han vilde have poste Penger til et lidet Skilt og 14 som han gav et Barn. [Dette gir ingen mening, og må være grandiost feiltydet.] Men hans Forklaringer er usandfærdige, for det er (??) 15 ??taget at han har støbt for at bruge Mynten. Derimod er han ikke dømt for at 16 have udgivet Penger. Støbningen er foregaaet i et Værelse, hvor der var Flere tilstede. 17 Mynten er daarlig støbt, men Præget er ingenlunde daarligt. 18 Den 18 April indkom han her i Fængslet paa 4 19 Maaneder. Mvh

Takk, takk og så månge slags takk! Akkurat det eg håpa på 😄

Tja, jeg ville vel helle til Ødegaarden, men litt problematisk. Finner en stor «Ø» i Ølbolle [v.side, v.kolonne ca. 10 linjer fra bunnen] og en ‹nedoverbøyd› «d» i ditto [h. side, h. kolonne 6. linje fra toppen] men ingen slående likheter akkurat. Må vel si at juryen fortsatt er ute… Mvh

Der er nok jeg like uvitende som deg. Kanskje andre har svar på det?

Bare hyggelig Kai Ståle. Da kan det jo gi mening i at han døde i Finland

Eller har jeg hatt stor nytte av disse sidene i avisene. Men de kjenner du kanskje til allerede Morgenbladet, fredag 5. juni 1846 Morgenbladet, torsdag 24. september 1846 Mvh Ivar

Det ser ut som Viktor ble utvist i 1925 Polititidende. 1925 (nb.no)

Søkefeltet i Finn kilde er noe som har kommet til på et forholdsvis seint tidspunkt. Vi kunne absolutt hatt et tilsvarende felt i søkeinngangene for skanna arkivmateriale, men det har ikke vært spilt inn eller blitt tenkt på. Likevel: I inngangene for skanna arkivmateriale kan du søke på arkivsignaturen, altså det leddet som kommer etter oppbevaringsstedet, i arkivfeltet. Da vil trefflista i de fleste tilfeller bli så kort, at du finner det du skal ha, for seriekodene vises i trefflista.

Ja, kirkebøkene er registrert med prestegjelds- og soknetilhørighet på det tidspunktet da ble ført.

Hvis du i Digitalarkivet søker på arkivet Danske kanselli, Skapsaker, får du denne trefflista: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000000008435 Da finner skap 9, pakke 133 med jordebøker et stykke ned på lista. Eventuelt kan du raffinere søket med emneknaggen "Jordebøker": https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000000008435&tags[]=83 Merk at du også kan komme til målet ved søke på f.eks. fylke = Østfold, startår = sluttår = 1615 og emneknaggen "Jordebøker": https://media.digitalarkivet.no/db/browse?counties[]=01&start_year=1615&end_year=1615&tags[]=83&text=

Tusen takk til alle! Eg tek av meg hatten for skrifttydarane! Det er kjekt at de kan løyse oppgåvene her i forumet ikke berre med den største flid, men og med humor!

Kan denne Waldemar Liljan være en sønn av Valdemar f. 1921 ? Se brudebilde Telemark Arbeiderblad (Skien), mandag 31. juli 1972 (nb.no)

Ja ta med ordet kirke og der det står. Normalt sendte presten der de ble viet melding til sognet de var bosatt i om at vielsen ble funnet sted og vielsen ble innført i kirkeboken der de var bosatt. Når presten foretok innførselen i kirkeboken fikk de ikke løpenr men det ble benyttet 0 eller « gjentakelsestegn og normalt var det skrevet merknad om hvor de ble viet. Det er ikke alltid folk ble viet i kirken og du kan komme ut for borgerlig, sorenskriver osv og derfor bør man ta med mest mulig relevante detaljer som er skrevet i merknadsfeltet slik at man kan finne tilbake senere hvis man vil kikke i den kirkeboken der vielsen ble foretatt.

"Ein skal ikkje øydelegge ei god historie med ekle fakta." har nokon sagt...

Eit heilt anna dokument, altså. "... den Løsa egendom, som ..." - lausøyre, på norsk

Åhh, blir uhorvelig henrykt over nåtidig bruk av egentlig ‹henfarne› ord. Og til og med stavet med klar henvisning til det franske(?) opphavet. Gunnar – hadde det ikke vært for min heterofile orientering så hadde jeg fridd på flekken!🤩 Mvh

1860

Kan goutere Britha Mogensdatter, ja! Sjå vidare dåpen til Nils, 31. januar 1830; der står det Britha Monsdatter.

Tror moren heter Brithe Mogensdatter

Hjertelig takk! Flere av navnene du leser er kjent fra før - så her må jeg sammenholde dette med andre kilder. igjen takk! vh Jarleif

En enveisbillett er en billett som kan brukes til å reise mellom A og B, verken mer eller mindre. Her er det underforstått at myndigheten som betalte billetten, hadde ei forhåpning om at vedkommende som fikk billetten, ikke skulle komme tilbake, men det var naturligvis ingenting i veien for at vedkommende returnerte, enten for egen eller andres regning.

Og hun som var gift med Frantz og deretter med Nils, kalles Agnis (Agnis S. Franses, altså Frans’ enke) da hun og Nils (en dreng af Nederplatz, altså Svorkmo) ble trolovet 24. søndag etter tref. 1693 på Grutseter: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, SAT/A-1456/672/L0848: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070906680449 Barnebarna Agnethe er nok oppkalt etter henne. Nils og Agnis hadde også dattera Mette, som var gift med Lars Eriksen Svorkmo (ved skiftet etter Anne Christensdatter Klingmoen i 1752 fikk dattera Agnette sin fasters mann Lars Erichsen Svorkmo som formynder).

Jeg synes du skal skrive navnet på kirkesognet Borge, i stedet for Her i transkriberingen din. Hadde du registrert i kirkebokregistreringsprogrammet Augustus så ville feletet du skulle ha skrevet dette i hete "Sogn/Kirke" og da ville du ha skrevet "Borge" i stedet for "Her".

Lagerekspeditør. Forskjellen er ikke stor oå de bokstavene, men på L føres pennen framover igjen. Det gjør den ikke på S’ene.