Toppliste

Dåp Didrik Larsen - Ministerialbok for Borge prestegjeld 1869-1887 (1862P) - Digitalarkivet

Vielsen i Skogn 18.6.1923 med Olaf Antonsen Gjemle oppgir at hun var født i Borge, farens navn er oppgitt til Didrik Larssen Lyngedal https://media.digitalarkivet.no/view/4362/190 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20060613010285

Dersom du bruker Finn Kilde og får mer enn 50 treff, må du bla til neste side. Ved søket får du vite hvor mange treff det er. Når du begynner å bla, kommer noen av treffene flere ganger, men en ender alltid med det antall treff som er oppgitt i søket. Jeg skal til Røros i neste uke og snakke blant annet om hva man kan finne på Digitalarkivet om Røros. Jeg bruker da Finn kilde og søker på Geografi og de fire kommunene som er Røros: Brekken, Glåmos, Røros og Røros landsogn. Jeg får 1265 treff på søket og jeg legger alle treffene inn i et regneark. Antall treff er som angitt 1265. Her er mange dubletter så når jeg fjerner dem, sitter jeg igjen med 994 unike treff. Hvor er de resterende 311? Jeg kjører operasjonen igjen, får 1265 treff og legger dem inn i samme regnearket. Etter å ha fjernet alle jeg hadde fått i det første søket pluss alle nye dubletter, sitter jeg igjen med 1214 treff. Jeg kjørte den samme operasjonen igjen og endte da opp med 1258 treff. Hva de 7 siste kildene er vet jeg ikke og jeg har ikke tid til å kjøre operasjonen flere ganger. Dette betyr at når noen gjør et søk som gir mer enn 50 treff, så får man omtrent aldri se alle treffene, men det er på langt nær sikkert at man oppdager at man har fått dubletter. Slik som Finn kilde er nå, er den ubrukelig og bare til å forvirre folk. Det samme problemet er også i generelt personsøk. Dersom man vet om det, er det en mulighet til å komme rundt det ved å sortere treffene på en annen måte enn etter relevans (hva nå enn det er). Men dersom man ikke vet dette og søker opp noe og blar og ikke finner det man leter etter, så kan det skyldes at systemet har "valgt det bort". Jeg håper at disse feilene kan bli rettet så snart som mulig. Finn Karlsen

Eg har han som sønn der ja.

Here is the family in the bygdebok for Rennesøy. Aanen Aanensen was Anna's brother. https://www.nb.no/items/052e56879b12ce60fbe774dd985172d5?page=97&searchText=sokn

Det ser ut til at Christen kom tidlig til Lokkøy i Bø og ble veletablert der. Det er derfor litt uforståelig at han forlot stedet etter noen år og flakket litt omkring i Troms. Han giftet seg 18. august i 1786 med Christiane Erichsdatter og de døpte barna: 1787: Samson Ananias. 1790: Erich Andreas. 1791 (2. Søndag i Fasten) Anders Walnum. Skjærtorsdag samme år døde (begravet) Christiane. Så hun må ha død i barselseng. I 1794 (4. Søndag efter Trin.) giftet så enkemann Christen Knudsen seg med Siri Nielsdatter, Bø. Straks etter vielsen må de så ha lagt veien til Troms. Jeg skal se litt på Christiane og Siri.

5te Søndag efter Paaske, dvs 5. mai 1771

Presten begynte å skrive Fr, kanskje, og rettet med én gang til Tr.?

I find the birth and baptism record for this Anna Aanensdatter from 1840: https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000014044933 Rogaland fylke, Hausken, Sørbø, Utstein kloster i Rennesøy (Hausken), Ministerialbok nr. A 5 (1838-1859), Fødte og døpte 1840, Side 9 https://media.digitalarkivet.no/view/1638/11 But her father's name is Aanen Jacobsen.

Lurer på om ikke dette er hans siste ekteskap - 26/12-1740 (venstre side): https://www.digitalarkivet.no/kb20061214330059 I så fall er vel den senere enken en Torgjusdatter - ikke en Torgiersdatter? Og hun er i hvert fall ikke mor til noen av barna fra skiftet...

Tror det står Fpt. = Forpakter?

https://www.barnekreftforeningen.no/barnekreft

Du binder Christen til Tromsø Prestegård og skriver at det kanskje ikke var noe blivende sted. Christen bodde i ei kirkestue, men det hadde som sådan ikke noe å gjøre med selve prestegården. Hele Tromsøya var benefisert område og lå som sådan administrativt under Prestegården. Kirken og Prestegården lå sør og på innsiden av øya, og rundt disse var det en stor Kirkegård. Rundt Kirken og Prestegården grodde det spredt helt fra middelalderen opp haugevis av av små kirkestuer og gammer. Disse tilhørte menigheten som tok inn der når de søkte til Kirken. Konfirmantene bodde der og hadde egen husmoder. Tromsø fikk bystatus med privilegier i 1787 - 1794. Byborgerne og handelsmennene etablerte seg. De ville bygge standsmessig, men mer enn 100 kirkestuer ble liggende spredt innenfor byens grenser og lå i veien for en slik utbygging. Magistraten bestemte i 1805 at disse stuene måtte rives eller flyttes utenfor byens grenser, altså til Prestegårdens bygslete område. De fleste ble så revet og flyttet til område sør for Kirken og Prestegården og nede ved sjøstranda - Nerstranda. Ennå fins det nok rester av disse stuene. Disse stuene sto jo ledige i perioder og ble da bortleid. De første håndverkerne som etablerte seg i byen, bodde i disse stuene. Gradvis ble så disse stuene solgt. For vanlige folk var Kirkestuene den gangen det eneste overnattingsstedet i Tromsø.

Sjekka klokkarboka no. Der står det på nr. 9 som dødsårsak: Kræft, og på nr. 10 (barnet Petter Ingvald) står det (meiner eg): "ditto". Strømm kirkebøker, SAKO/A-322/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1861-1885, s. 235 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070402640081

ø er brukt i gammalnorsk , t.d. i "Gamal norsk homiliebok" (omkring 1200)

Jeg mener Inges innlegg med skiftet etter faren Elling Olsen på Langhaugen viser at det er liten tvil om at Ole Ellingsen fra Selgebotten er den samme som Ole Ellingsen Langhaugen. Søstrene Margrete og Marte, nevnt i skiftet, er begge født av samme foreldre på Selgebotten, døpt hhv 30.9.1759 og 17.5.1767.

Thanks, Anton, that's great! Thanks for the quick and thorough help. There are a lot of different spellings for the names but I can work with that.

Det er det selvfølgelig. Tusen takk!

Ldr. (Lunder)

Enken Gunhild Torgiersdatter og 2 tidligere hustruer. Datter Gro gift med Halvor Ødegarden Ole, Tariei og Tarall Hergjussønner 18, 16 og 14 år Det er ikkje laga skiftekort for skifteprotokollane fra ca 1732 - ca 1810...

11 | 14 do [April] | Aanen Aanensen (Sogn) cf. Fol 183 No 34 | 27 | America 12 | do do | Anna Aanensd (Sogn) cf. Fol. 206 No 41 | 16 | do 13 | do do | Karen serine Pedersdt (Aanen Aanensen Sogns Hustru cf. No 11 og Fol. 315-6 No 4) | 25 | do med barn 14 | do do | Mette Karine | 3 | do the references (Fol. X No. Y) are presumably to the present protocol, but I did not check.

[born] 5 dec [name] Aanen (Aanensen) [bapt.] 12 Decbr i Housken K. [in Hausken church] [par] Aanen Jacobsen, Mette Troelsd., Gflk paa Sogn ["Gaardfolk", farmer at Sogn/Sokn, which is a farm name in Askøy] [witn.] Kari Sogn, Anne Ammundsd. Vareberg. Johannes Hoversteen, Rasmus Vareberg, Isach Sogn. [rem.] Askøe S.[sokn]

Lyster, Kroken står det ved konfirmasjonen, mener jeg. Søsteren Søvrina er født i Hafslo https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037349001078

Den fremste premissleverandøren i denne sammenhengen er kanskje fremdeles Gustav Storm, som i Samlede Skrifter af Peder Claussøn Friis (1881) har ei omfattende innledning Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter: https://www.nb.no/items/82cd062747aa289263dcbfb8fcac7165?page=9 Se her særlig s. XXXI - XXXIII, XXXVII, XXXXIII - XXXXV og XXXXVIII - XXXXIX.

Skiftet etter Elling Olsen "Hougen" i 1774 nemner enka Kari Olsdtr., samt tre born, nemleg sonen Ole Ellingsen (10 år) og døtrene Magrethe (15 år) og Marthe (8 år): https://www.digitalarkivet.no/sk20090126690757 I kyrkjeboka same år, finn vi "Elling Olsen af Langhouen" gravlagd 47 år gamal: https://www.digitalarkivet.no/kb20070830660322 Magrethe Ellingsdtr. Langhaug vart gift med Hans Ellingsen Valldal i 1793 (sjå ca. midt på høgre side): https://www.digitalarkivet.no/kb20070830640689 Dette paret var på Bjørkavåg i Borgund ved FT1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058419000102

Du kjenner kanskje denne: https://www.nb.no/items/4bdf976a17a546a5be1cac45960355d6?page=0&searchText="Glimt fra Lindesnes" 1984. Side 27-31 tar for seg PCFs etterslekt. Bygdeboka for Sør-Audnedal (https://www.nb.no/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=73) viser til bl.a. til Asgaut Steinnes, som holdt et foredrag om Friis-ætta på 1960-tallet. Foredraget er gjengitt i bl.a. i Ætt og heim (årsskrift for Rogaland historielag)1965: https://www.nb.no/items/8cc6f188a8488ea88cbeaa982fcd423d?page=9. Her skriver han at (s.23) "(...) kona til Didrik Årnes i Lyngdal etter ymse merke å døma hev vore ei dotter til Peder Claussøn". Det virker ikke som det er mer enn indirekte indisier på at disse tre kvinnene, som alle het Pedersdatter, er døtre til PCF. Bygdeboka trekker for øvrig fram at det muligens var en fjerde datter til PCF, Giedsche Pedersdatter, som det var skifte etter i 1666 (https://media.digitalarkivet.no/view/24433/37). Med hilsen HelgeSM

Og arkivet etter Hovedmatrikkelkommisjonen, som min kollega her viser til, kan man finne og bli klar over ved søk på f.eks. fylke = Nord-Trøndelag, emneknagger = Matrikler og kronologisk avgrensning 1819-1828: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?counties[]=17&start_year=1819&end_year=1838&tags[]=82&text=