Toppliste

Skal dette forumet ha et liv, så må vi som bruker timer, dager, år- på slektsforskning føle at det vi gjør er nevenyttig. Derfor må de som stiller oss spørsmål i det minste komme med følgende opplysninger: 1)Navn: For og Etternavn. (På den person som ønsker opplysninger) 2) Alt du vet om den/eller de personene du etterspør opplysninger om. 3) En liten takk til de som bruker sin tid til å hjelpe deg Egentlig veldig enkelt Så vil jeg tro at de aller fleste vil får svar på det de etterspør Hvis dette blir ett Honolulu forum der alle kaller seg hva de vil så ok, da er hvert fall jeg ute. Som allerede mange fantastiske slektsforskere er. Mvh Ivar Moe

I tillegg bør overskrifta innehalde opplysningar om geografi. Mange sit inne med kunnskapar om bestemte geografiske område, men når overskriftene ikkje er dekkande fører det til unødvendige klikk eller at trådar blir oversett.

«Strays» er helt perfekt for meg. Så langt det er benyttet i Brukerforum, er det helt entydig. Det er enkelt søkbart. De som ikke forstår begrepet, kan åpne et innlegg. Det vil straks vise hva saken dreier seg om. Uinteressant emne for deg? Da kan du la være å se på dette seinere. Det er mange overskrifter i Brukerforum som er mye dårligere. Jeg gleder meg til hvert innlegg Per Morset har med nye «Strays». Takk til ham og andre som dokumenterer personer som har reist fra distriktet/prestegjeldet. Hilsen Per Jacob Desserud, Ålesund

Når vi snakkar om gen-testing tenkjer gjerne dei fleste på muligheten for å finne nye halvsysken eller ukjende, helst rike, grandonklar i Amerika. Det er sjølvsagt interessant nok, men det som er meir interessant for mange av oss, er å bruke dei lang-linja testane - Ydna som følgjer den reine mannslinja di (kan testast berre av menn) og mtdna som følgjer den reine kvinnelinja til mor di (kan testast av både kvinner og menn. Desse to testane blir som eit kikk-hol inn i fortida, og vi kan med litt flaks og dyktighet løyse problem som ingen skriftlege kjelder kan hjelpe oss med. Døme: Hans Andersson Dal er fødd tidleg på 1700-talet, og du finn to Anders Dal som han kan vere sonen til, men 1701-manntalet er for tidleg, og det finst verken kyrkjebøker eller skifteprotokollar å byggje på, så du møter veggen her. Men med litt gransking og ein porsjon flaks er du så heldig å finne at begge Anders Dal hadde søner etter seg, og endåtil rein mannslinje fram til dags dato. Attpå til finn du at Hans Andersson også har ei rein mannslinje etter seg - og det viser seg at personar frå alle dei tre linjene er interesserte i å ta ein gen-test. Etter nokre veker får du til svar at Hans Andersson sin test matchar testen etter Anders Monssen Dal, men absolutt ikkje testen etter Anders Gunnarson Dal - og du har funne din rette forfar! Vi som er med og administrerer Norgesprosjektet https://www.norwaydna.no/ jobbar med slike problemstillingar heile tida, og kan bidra med råd og tips i jakta på testarar. Vi er delt inn i lokale fylkesprosjekt (gamle fylkesgrenser), ikkje basert på kvar testaren bur, men kvar eldste kjende ane i rein mannslinje / kvinnelinje budde. Du må gjere slektsgranskinga sjølv, men når du kjem til ein ende der du ikkje kjem lenger, kan du t.d leite gjennom fylkesprosjektet si liste og sjå om det finst andre testar knytte til same personen. Under kvart fylkesprosjekt vil du finne epostadresse til administratorar, og kan kontakte oss den vegen. Ikkje alle fylkesprosjekta er like godt bemanna, så om du skulle fatte interesse for dette, er det fullt høve til å melde seg som co-administrator. Mest sannsynleg har eg ikkje forklart meg presis nok her, men det er fullt muleg å stille spørsmål 🙂

Det er heilt rett som du skriv at svært mange manns- og kvinnelinjer går tapt. Derfor er det viktig at vi ser rundt oss og får testa dei vi finn sist på ei linje. Eg ynskte å få testa morslinja til far min, men han og begge syskena er døde, og syster hans hadde ikkje born. Farmora mi hadde mange sysken, men flest brør, og dei systrene som var, fekk søner, eller døtre utan etterslekt. Mor hennar igjen var einaste jente, men med å gå endå to generasjonar bak og så fram til notida, fann eg EIN kandidat. Eg har fleire døme på at det ikkje vart treff i situasjonar som liknar på dømet ovanfor, men dei fleste gongane viste det seg at genealogien var feil. Jon Jonson var f.eks ikkje son til forrige brukar Jon Hansson, men gift med dottera Anne Jonsdatter - eller det kunne vere som i dømet mitt: Ein hadde valt feil av to med like namn.

Nja, ikke helt rett oppfattet. Som jeg skrev i åpningsinnlegget har jeg ikke noe problem med begrepet "Strays". Det jeg hadde problemer med og som jeg reagerte på, var at en diskusjon om bruken av det ordet var i ferd med å ødelegge en annen tråd som jeg liker godt. Derfor opprettet jeg denne slik at sidediskusjonen kunne fortsette her i steden for å fortsette å ødelegge den andre tråden. Det ser ut til å fungere bra, så for min del er nå alt bare fryd og gammen 😄

Ein ungdom ville ha beskrive funnet som heilt rændom😂 (random)

Styrmann Andreas Knudsen Hstr Maren Gurine Larsdatter ... og stemmer det videre? Ja Endre Olai Qvie Berge Bergesen jnr. (må det vera, dvs junior) Merknad til høyre står der vel: Ikke hjemmedøpt? Ja

Det varierer nok en del hvordan presten har ført dette. Mange lister er ført etter kirkeåret og da vil en dåp i desember tilhøre "År" (eller hendelsesår) som du skriver, f.eks. 1800, mens både fødsel og dåp kan tilhøre foregående år, (1799). Det er derfor ofte avvik mellom "År", "Fødselsår" og "Dåpsår".

Denne hendelsen er ført som nr. 1 i 1910, men det er jo ikke noen "feil". Det vil jo være mange som er født i året før hendelsen føres i kirkeboka. Du kan føre det slik: Dødsdato som er ført opp i Stadfestet-kolonnen ville jeg ført i merknadsrubrikken. mvh Steinar Vasaasen

Du har helt rett.👍 Det er jeg som overtenker dette.

Det er i alle høve i samsvar med instruksen, sjølv om det ser klønete ut.

Linje 4: Carl Johan, f. 29.02.1844 i Löfås, skal ifølge denne husförhörslängden emigrere til Amerika 06.03.1869. Öreryds kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/VALA/00481/A I/7 (1863-1873) https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0023803_00081 Utflytting øverst h. side. Öreryds kyrkoarkiv, Inflyttningslängder, SE/VALA/00481/B I/1 (1864-1894), bildid: A0015304_00059, sida 111 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0015304_00059 Hans far Svening/Svenning dør 14.11.1851. Öreryds kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/VALA/00481/A I/5 (1841-1855), bildid: C0023801_00127, sida 234 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0023801_00127 Linje 8: Mor Johanna Jonasdotter. Öreryds kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/VALA/00481/A I/7 (1863-1873) https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0023803_00193 Ut fra dine opplysninger finner jeg ingen annen god kandidat, kanskje han ikke kom lenger enn til Norge. Har du lenke til vielsen?

For meg ser det ut som presten har skrive "Hstr" to gonger og strøke over første tilfelle.

Jeg benytter denne versjonen: https://slaegtsbibliotek.dk/928786.pdf

Det er en trolovelse https://no.wikipedia.org/wiki/Trolovelse

Søndag den 20de junii forlanger Unge Karl og Udligger Borrger i Nummedals fogderie Hr. Lorentz Wulff at copuleres i Huset med Velædle Jomfrue Boelette Brun, efter frembragt Kongl. Vielsesbrev af 17de junii, samt Beviis for Kon- sumtionens, Kirkens, Skolens og de Fattiges kon- tingenter. - For disses Ægteskab kaverer [mangler 2 signaturer]

Kan det være flere Catrina Melldahl i samme område i samme tidsperioden? Petter Magnus døpt 30. januar 1797 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:V75Z-2BQ far ikke oppgitt Carl Magnus døpt 15. april 1805 (far Andreas Grönvall) https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:V75Z-LQB

Det spørs om denne avdelingen ble med Kongen og regjeringa nordover til Troms, og derfra til Finnmark. Men det er bare en gjetning fra min side.

Takk. Ja, klokkerboka er mer tydelig, i kirkeboka er det mye "grumset" skrift.

Faksimilen burde jo holde. Boken utgitt i 1906 er svært omfangsrik (488 sider, så jeg tviler på at oversikten er gjengitt i et tidsskrift. Men mange artikler har selvsagt henvist til arbeidet. En skannet versjon finner du på Det kongelige bibliotek i København: https://www.kb.dk/e-mat/dod/130022050711_bw.pdf (og på ronlev.dk). Den er svært "tung" å laste ned, bare så det er sagt ... DTH

I etternavnrubrikken. Eriksen Vik af Hole.

Pige Berthe Larsd. paa Næs Eiet i Maridalen og Ungkarl Andreas Narvesen paa Skar i Maridalen. Sjekket klokkerboken og det ser ut til å stemme: Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Klokkerbok nr. 4 (1819-1829), Fødte og døpte 1823, Side 166-167 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108020568 (Nr. 106 - øverst)

Fordeler eller ulemper – en uting eller helt ok? Spørsmålet og diskusjonen oppsto i en tråd hvor det ikke har noe å gjøre, så derfor kan videre diskusjon rundt det temaet fortsettes her om noen har noe på hjertet. Min egen mening er at det er hipp som happ, jeg kan akseptere innslag av fremmede ord og uttrykk. Samtidig er jeg uenig i at ordet «Strays» ikke kan oversettes til et brukbart norsk ord, fordi en brukbar oversettelse er noe vi har i form av ordet «løsfunn», et ord som fra før er godt innarbeidet i arkeologien, og som er dekkende for hva «Strays handler om.

Vielsen 9.9.1914, høyre side Oslo byfogd avd. I, SAO/A-10220/L/Lb/Lbb/L0009: Notarialprotokoll, rekke II: Vigsler, 1913-1914, s. 345b-346a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20110302310888

Københavns mest kjente bybrann var i 1728: https://no.wikipedia.org/wiki/Københavns_brann_i_1728 Wikipedia-artikkelen viser og lenker bl.a. til Kjøbenhavns Huse og Indvaanere efter Branden 1728. Udgivet efter samtidige Fortegnelser af Kjøbenhavns Brandforsikring til minde om Anledningen til dens Oprettelse (utgitt 1906 i København). Kanskje det er den du tenker på?

På villstrå kunne kanskje brukes, men det ville igjen være en beskrivelse av personen (tilsvarende omstreifer) og ikke av funnet. Stray kan oversettes med strø, og strøfunn brukes på norsk i andre sammenhenger om sporadiske funn.

That was proven by the probate card. Found a ‘skiftekort’ (registercard for probates) concerning this family in 1812, about three years after Anders Evensen died. They’ve got his late wife’s name wrong, though. The fifth child, Aagot, married to Nils Traasterud. Akershus, Oslo fylke, Aker, Skiftekort (1656-1820), Skifteprotokollside, Side 653 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061500653

Diisenejer. The suffix -ejer tells us that this is a small holding under Disen farm.

Igjen, tusen takk for meget god hjelp!

Det er ikke enkelt. Slekt.no har valgt vidvanke (på vandring), og nevner andre ord som omstreifere, villfarne, forsvunne, bortrømte, leilighetsfunn. Om noen tilfeldigvis finner en person, som man kanskje mener ikke skulle være der, og sier at vedkomne er på vidvanke, villfaren etc. så er det vel ikke sikkert at denne karen er så på vidvanke etc. overfor seg selv eller andre. For disse kan han være velkjent. Så vedkomne er villfaren, strays, overfor den som sitter ved sin PC og arbeider med denne aktuelle saken.

Albert Jørgen kan han ha forlatt kone? Og barn og reist til Amerika ? Midt på siden https://media.digitalarkivet.no/view/51254/11 utreise https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000116119

Sjølvsagt ville du som bokmålsbrukar skrive "løsfunn" - i fall du ville bruke det.

Litt kontekst: Norsk Slektshistorisk Forening satte i 1999 i gang et tiltak på sine nettsider, som ble kalt "Folk på vidvanke" eller også "Strays", fordi tiltaket trolig var inspirert av tilsvarende tiltak i det engelskspråklige utland. Siden har "Strays"-begrepet blitt dominerende, kanskje fordi det er kort og enkelt/raskt å skrive og si. Fra 2007 ble tiltaket overført fra NSFs nettsider til Slekt og Datas slektsforum, jf. denne redaksjonelle artikkelen på slekt.no: https://www.slekt.no/index.php/web/article/folk_pa_vidvanke

Da mister du elementet at det var et uventet funn, utenfor forventet kontekst. Et løsfunn, eller leilighetsfunn, er ikke resultat av et målrettet søk, som et funn kan være. Det betyr at det som var et løsfunn for noen, kunne vært et målrettet funn for andre, avhengig av hensikten til den som gjorde søket og bakgrunnsinformasjonen man har om personen som ble funnet.

Lausfunn er eit ord eg ikkje har høyrt før - men eg likte det!

Hei, fortsett gjerne diskusjonen om ordet "Strays" her: Bruken av det engelske ordet «Strays» på Digitalarkivets Brukerforum, så lar vi være å ruinere resten av denne tråden 😋

Begrepet "strays" er brukt i andre slektsfora tidligere, og må dermed kunne sies å ha blitt etablert i denne sammenhengen på norsk, dvs. om personer som befinner seg/dukker opp på et annet sted enn der man venter å finne dem. Vi har ikke ett enkelt ord som beskriver dette på norsk, mens de altså har det på engelsk. Det skal riktignok tilføyes at begrepet på engelsk helst brukes om dyr, f.eks. "a stray cat", selv om det også kan brukes om mennesker eller ting.

Det står litt om strays på NSFs nettside https://genealogi.no/folk-pa-vidvanke/ «Strays» er etter min mening et innarbeidet begrep i slektsforskermiljøet og som jeg ikke uten videre ser grunn til å kaste på bålet, men man kan jo gjerne bruke et norsk begrep først i trådtittelen hvis man ønsker det. I det minste en idé når det opprettes lignende tråder i fremtiden. DTH

Merk at Ole Andersen Krogenæs har en sønn Torlef som er ført inn i kirkeboka for (fødte og) døpte 12. oktober 1743. Jeg har han i databasen min, men hadde ikke en født i 1736. Kan det være at den første født i 1736 døde tidlig og en ny sønn født i 1743 fikk samme navn? Har ikke sjekket dette nøye, men tenkte jeg ville gjøre oppmerksom på det. Høyre side, #3 fra bunn: Selje sokneprestembete, SAB/A-99938/H/Ha/Haa/Haaa: Ministerialbok nr. A 4, 1743-1759, s. 4-5 Permanent bilde-ID: kb20070515630337 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070515630337 Permanent bildelenke:

Dessverre, så gjør det ikke det. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har påminnet om å bruke fullt visningsnavn, men det er ikke få. Nå skal vi ikke forstyrre denne tråden noe mer med denne problematikken, men jeg håper at @winter endrer sitt visningsnavn så snart som mulig 😉!

Nå skuffer du oss som alltid har sett opp til deg du skjønne 🙂En gang forum sjef, alltid forum sjef

Min indre Frøkentantesofie har blitt svakere med årene, Ivar. ☺️ Dette med brukernavn (display name) pleier å gå seg til etterhvert.. 🙂👍

Everyone is so eager to help that you forget that the forum requires full names. Anton - pull yourself together. You especially need to change your attitude

Den feilaktige innførselen skal være med. Under merknader, skriv E: Innførselen er strøket ut, da personen feilaktig ble ført under mannkjønn, men innført på nytt med nummer 21 under kvinnekjønn.

Den er overstrøket og der står "See ovenfor". Hvordan du fører dette i AMF-korrekturen aner jeg ikke. Korrektur av AMF har andre regler enn registrering og korrektur av kirkebøker i f.eks. Augustus. Mvh Remi