Toppliste

There are two things to noted here: First, that Norwegian death notices do not give much personal information. Typically, a notice gives the full name and birth and death dates of the deceased. The residence (town) and/or place of death can be mentioned. Then, first names of the nearest family (spouse/partner, children w.sp/p, grandchildren, parents etc. ). Surnames are not included. They can differ from the surname of the deceased. No birth dates/age or residences are revealed. In rare cases we see information like "my dear husband during 58 years" - indicating the time of marriage (always high age). Death notices are issued by the family, who can chose not to make a notice. They can chose to publish the notice only in the paper version of a newspaper, or also in the online version. Second, to the question "Do Norwegians, in general, believe that it is alright to publish ..." you will get answers covering a spectrum from "not at all" to "sure/I do not care". Many individuals would think that there is a difference between the local newspaper and some (your) web site (actually, EU/EEA law makes this distinction - but the information in a notice is too limited for its application).

I det siste har jeg opplevd at skannede svart/hvitt bilder i Digitalarkivet vises uskarpt. Hittil har det hjulpet med å friske opp siden i nettleseren en eller et par ganger, så ble bildet vist slik det skal være. Men nå i dag vises alle bildene uskarpt. Det hjelper ikke å friske opp bildet. Jeg bruker til vanlig Google Chrome. Jeg oppgraderte til nyeste versjon, men det hjalp ikke. Jeg har også prøv Microsoft Edge, det er likedan der. Skannede bilder i farger vises fint. Skyldes problemet noe i Digitalarkivet? Eller er det noe som mangler eller er feil på min PC?

Regarding "copyright": I did not mention it, because I do not think it is relevant. Norwegian death notices are not protected. In Norway "copyright" (Opphavsrett) it is regulated by Lov om opphavsrett til åndsverk, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40 and over state borders, the EEA treaty (EU law), and the Bern convention. In this law, and presumably in the laws of other countries, there is a lower limit in terms of originality, individuality, creativity etc. ("uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats" in the Norwegian law). If the "artwork" simply is a reproduction of a commonly used template or pattern, it is not protected. The precise limits are set in court, but I am quite sure that a death notice is below the limit. Some examples are shown in this thread (scroll for more): https://forum.arkivverket.no/topic/325948-søger-efterkommere-efter-norman-bøe-larvik/?do=findComment&comment=2548966 Who issues a death notice is relevant for the question whether and where you can find it. The family can go for both newspaper and internet, just one of these, or no notice at all. They also decide what you can find in the notice; i.e. who are named. Somtimes it is just "familien" (i.e., the family), and no individual names under the name of the deceased. If they do not want to be known, there are options. Then, you are left with the moral issue. Some will not care, and some will dislike it.

Inntil videre har jeg funnet en måte å omgå problemet. Det er via menyen å åpne bildefilen (jpg) direkte i nettleseren. Da vises bildet normalt. Det tyder på at det er noe i Digitalarkivet, som du antyder.

Dette er ett "gammel" register. Jeg er redd det forsvinner etterhvert som flere andre. https://www.blogger.com/profile/11155583792300205504 https://nr-norge.blogspot.com/2007/10/ferdige-registre.html

Enig med Inger. Panteregisteret https://media.digitalarkivet.no/view/23608/138 viser at det ikke er registrert annen pant i eiendommen enn de 100 Spd. Som Maren lånte når Andreas forsvant (og trolig aldri ble erklært død med påfølgende skifte.) Dermed er han formelt eier om ingen kan dokumentere hans død og et privat skifte. Det står jo bl.a. at enken ikke har hjemmel til eiendommen selv om hun låner 200 kr. i 1880 mot sikkerhet i eiendommen, som så er avlyst 14.09.1907 før auksjonen. Talette er da bruker av eiendommen, men ikke eier. Skifte i forbindelse med Marens død er trolig ikke holdt. Den alminnelige brandkassen har til gode brannkontingent som ingen har betalt. Av auksjonsskjøtet fremgår det at grunnlaget for auksjonen er ubetalt brannkontingent, og Talette betaler også bare 400.- som oppgis å dekke gjelden samt overtar gjelden på 100 Spd som avlyses i 1910. I panteregisteret står det også bemerket: (Solgt for brann…...), selv om hennes erklærte verdi for eiendommen 2600.- er innført og ikke de betalte 400. Det 1. halvåret 1908 av Stavanger Aftenblad mangler på NB.no. Trolig ville vel auksjonen blitt avertert der?

Stort tack Kjell och Grete för mycket värdefulla uppgifter och länkar. Anna-Lena

Hvem som krevde huset tvangssolgt framgår trolig av transkripsjonen. "tvangsauksjon...for resterende brandkontingent." https://www.arkivverket.no/opplysninger-om-eiendom/branntakster I 1767 kom det krav om at alle bygninger i byer i Norge skulle være brannforsikret. Tydeligvis hadde eier ikke betalt den pålagte brannforsikringen, så brannkassen kunne forlange huset solgt på auksjon.

Nr. 66/1911 Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteliste (skiftejournal) nr. 1 (1909-1921), Skiftelisteside https://media.digitalarkivet.no/view/58590/48

Nr. 522 Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. C 5 (1909-1911), Dødsfallsprotokollside, Side 208 https://media.digitalarkivet.no/view/27305/209 Nr. 1148 Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. B 6 (1911-1913), Dødsfallsprotokollside, Side 12 https://media.digitalarkivet.no/view/27271/13

Anna døde 16. aug 1911 av lungetæring (kreft?) nr 86 Kampen prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10853/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1899-1911, s. 344 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060227010365 mvh Kjell

Anders Eriksen døde av pneumonia (lungebetennelse) 18. april 1911. (innført mellom kvinne nr 32 og 33). Kampen prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10853/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1899-1911, s. 339 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060227010358 mvh Kjell

Ivar S I feel that I should clear something. I stated that Newspapers Publishers own what they publish in their newspapers. You stated that the people who wrote the text, or other, own the copyright. We are both correct. Whomever creates something is the owner of it, the copyright holder. However, Newspaper Editors, or other staff, design that creation, not disturbing the original, to fit their desires for publication. They then become the owner of that new creation in the newspaper.

Tusen takk for flott hjelp nok en gang!

Obituaries published in newspapers are already considered public records, since they have been published. Obituaries published on funeral home websites are already considered public records, since they have been published. There is not a right of privacy to public records unless a copyright is asserted. So if you want your family information to be private, write the obituary without that information you consider private. Instruct the funeral home that you want nothing on the funeral program or that printed programs be gathered after the service and destroyed. This was a shocking obit but an individual pays advertising rate for most of the obituaries published like this these days. Her children wrote it and felt some satisfaction to finally have the last word on her. One newspaper refused to publish it as too offensive. The other local paper published it but eventually took it off their website. Washington Post wrote about it: https://www.washingtonpost.com/news/acts-of-faith/wp/2018/06/05/this-world-is-a-better-place-without-her-a-familys-savage-final-send-off-to-their-mother/ And Daily Mail interviewed the children and got their reasons: https://www.dailymail.co.uk/news/article-5812453/Children-wrote-brutal-obituary-mother-explain-decision.html If you feel that someone might be in danger from stalkers or trolls if their location is revealed you might not want to copy and paste anywhere. Somehow I doubt Gina and Jay will care if it is published here...

"Norsk personnamnleksikon" ( Kruken/Stemshaug, 3.utg. 2013): "av det tyske slektsnamnet Köhler, opph. tilnamn av mhty. koler, 'kolbrennar'. Kjent som andre fornamn her i landet sidan 1819 (Arendal) , som første fornamn sidan 1867 (Meløy i Nordl.). Svært sjeldan, men har ein viss bruk i patronymet Køllersen (Nordl.)" Espen ovanfor lenkjer vel til den same Køller f. 1867 som forfattarane har kjennskap til.

Ja, si dét . . . Kan fremdeles ikke være til noen hjelp. 😒 Mvh

Fortsatt tusen takk for hjelpa, Even!

Tusen takk for veldig rask hjelp ! Det forvirrer meg at hun henviser til en sønn Anders Sætter. Så vidt jeg vet har hun kun to døtre (Maren og Ingeborg) og hennes verge er den ene svigersønnen Halvor Andersen Sættre. Og hvem er Ole Torsteinsen?

Kjølner? I bruk i dag. Her kan det være både skrive og uttalese variasjoner. mvh Ottar

Ei vakker enke ved navn Anne Pedersdatter. 😉

Eit lite tillegg til forrige innlegg: Sidan brør, søner, farbrør m.m har same Y-dna, er det mange familiar som spleisar på denne dyre testen. Har du f.eks ein fetter i mannslinje som allereie har testa, kan det ha større verdi å hjelpe til å oppgradere den testen enn å ta ein test sjølv, om de er sikre på at begge har rett far og farfar.

Takk

I klokkerboka står det at Olga ble konfirmert i Domkirken i 1906: Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Klokkerbok nr. B 17 (1902-1921), Viede 1916, Side 130 https://media.digitalarkivet.no/view/4463/135 Og her er hun - nr. 3 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 30 (1896-1916), Konfirmerte 1906, Side 137 https://media.digitalarkivet.no/view/3628/140

I 1908 bodde Olga og moren i Øvre Strandgate 82 i Domkirkens menighet: https://media.digitalarkivet.no/view/108518/1 (forside) https://media.digitalarkivet.no/view/108518/19 Samme adresse i 1906: https://media.digitalarkivet.no/view/108468/1 https://media.digitalarkivet.no/view/108468/17 De bodde der også i 1904: https://media.digitalarkivet.no/view/108419/1 https://media.digitalarkivet.no/view/108419/15 Jeg prøver bare å finne ut adresse og menighet i forhold til konfirmasjonen til Olga.... Når og hvor giftet hun seg? Står det noe om konfirmasjon i vielsen?

Nr. 25 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 30 (1896-1916), Konfirmerte 1904, Side 110 https://media.digitalarkivet.no/view/3628/113 Han var bosatt i Erikstrupsgate 29 som tilhører St. Johannes - her er listen i den kommunale folketellingen for Stavanger 1904: https://media.digitalarkivet.no/view/108428/1 https://media.digitalarkivet.no/view/108428/40

The rules of this forum says Anyone can view the content of discussions, therefore exercise caution when discussing individuals or yourself. You may not openly disclose information about individuals, living or deceased, which may cause harm to said individuals or their descendants/relatives. https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/ I agree with Ivar, but in my opinion it will depend on how old the death notice is, and according to that, how likely it is that there are living people in it. A notice from 1940 MAYBE includes small children who are still alive today, and one should always think of "would I think it was OK to see this if it was my own family"?

There are however lots of Americans that publish names of living people. Some may frown on it, while others obviously don't. I have found my own name on several genealogy reports published by very distant relatives. I would not publish that myself, however if you ask for the death notice of someone who died that is public information. I may not have access to the newspaper it was published in while others do, and they may post if after someone asked if they could find it for them.

Det er mulig du har dette fra før, eller at det ikke er interessant, men i 1874 solgte styrmand 5. Rode nr. 143 til tømmermann Olai Klemmentsen. https://www.nb.no/items/e68eb1a0b35664ac85f94e5897e418b6?page=0&searchText="Styrmand Andreas Knudsen" OBS! Bergen. Det er antagelig ikke samme mann. Jeg finner flere styrmenn som kalles Andreas Knudsen på Vest- og Sørvest-landet.

Absolutt, dersom du tykkjer har økonomi til det; den største mannslinje-testen Y700 kostar 4-5000 alt etter dollarkurs og tilbodsperiodar.

Jeg tror dette skyldes endringer i Digitalarkivet, men jeg må nøste i saken. Det er definitivt ikke noe på brukersida, hos deg eller andre.

Carl August Löfgren med sin første kone(?), Augusta Engström LÄNK https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0020198_00051 KÄLLHÄNVISNING Sala stadsförsamlings kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/ULA/11305/A I/20 c (1876-1885), bildid: C0020198_00051, sida 45

"Øvelse gjør mester" - tyde gamle KB fra 1600-tallet sto for meg som en litt umulig oppgave, men takket være dere gode hjelpere her inne samt en viss porsjon tålmodighet kommer jeg meg etterhvert. Så tusen takk 💐 Av flere nettsider med gotiske bokstaver synes jeg nå ha funnet en av de bedre. Den viser eksempler fra hele perioden: 1500-/1600-/1700- og 1800-tallet. http://www.ejlsoe.dk/Gotisk skrift.pdf