Toppliste

Tusen takk, dette var til stor hjelp! Visningsnavnet mitt er nå endret.

heilt fritt er det vel ikkje? b.3 s. 310-318 ? https://www.nb.no/items/43a51a5875cc95181695cd2479ee6db1?page=319&searchText=stavkyrkja

Olof Larssen er far til brura. Men Tollrorskarl Blixhavn er ein annan person, adoptivfar?? (Merk at ho har etternamn Blixhavn). Forlovar er O. Blixhavn. O. Blixhavn var tollrorskarl, seinare tolloppsynsmann, i Holmestrand (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&m[]=0702&firstname=&lastname=blixhavn&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=) Kan det stå noe slikt som Sti..?- og Adop- tivfader Toldrorskarl Blixhavn

Tok en rask titt på brann-takstene for å se hvem som der var angitt som eiere. Litt overraskende at Andreas er oppført som eier i 1856 allerede, men mulig han da i praksis allerede hadde overtatt ansvaret for eiendommen. Taxt 1910 https://media.digitalarkivet.no/view/88228/37 henviser til forrige taxt 17. nov. 1898. I den https://media.digitalarkivet.no/view/88222/205 er Talette oppført som eier og derfor er nok også krav om premiebetaling gått til henne. Det vises til forrige taxt 11. mars 1887 https://media.digitalarkivet.no/view/88199/245 da Andreas Knudsens enke var ansett som eier. Og til oktober 1874: https://media.digitalarkivet.no/view/88196/200 Andreas Knudsens Enke. Henviser til 29. jan 1862 der Andreas er eier: https://media.digitalarkivet.no/view/88192/184 Viser til 04. nov. 1856 hvor Andreas har: anbringelse af nyt tak m.v. https://media.digitalarkivet.no/view/88192/10 omtakst etter 16 juli. Verdi økte fra 230 til 330 spd. Selv om han først ble eier 1860 står altså Anreas som eier i brann-taxten allerede 04. nov. 1856. Taxtene før dette ga jeg opp å finne da jeg ikke finner noen taxt datert 16. juli. hverken 1856 eller 1855.

05 fersen Sydbakken paa følgende Vilkaar sc: 1. Den aarlige Afgift af sc: (forkortelse for scilicet = nemlig).

Noen forslag: Linje 11. Jeg tror ordet skal være Forsamlinger, og at "blobben" og stolpen er et forsøk på en stor F. Linje 12-13: Innskutt mellom linjene er pt. 6. 6. 2 Dages Veiarbeiede paa egen Kost uden Bethaling. ... Naar nemlig 7. Dersom Pladsens Huse, Gjer- der eller Jordvei i nogen Maade bliver forringet ...

Jeg kjenner ikke noe til om han var i slekt med tidligere eller senere brukere av Stensrud, om det kan være til nytte så var han var gift med Gunnild Pedersdatter Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, SAKO/A-89/F/Fa/L0003: Tingbok, 1661, s. 16b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090605640519 Torger Pedersen som er bruker senere var en generasjon yngre en Mikkel. Hans hans kone kan selvfølgelig være yngre, men hun passer heller ikke inn blant Torgers søsken hvis en tenker på den muligheten.

Dåpen: Oslo fylke, Trefoldighet i Oslo, Ministerialbok nr. I 3 (1870-1876), Fødte og døpte 1873, Side 159 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060213050519 (Nr. 234) @ninaN HER legger du inn navnet ditt ved endring av visningsnavn.

Du kunne jo gjort jobben med å sjekke kb og folketellinger før du spør. Her er kortversjonen: Ole Hansen Baastad ble døpt i Røyken sammen med sin tvillingbror Adam. Ole hadde ialt 3 brødre og en søster. Søsteren Karin f. 1778 ble 1802 gift med den kjente og velstående vognmann Ole Arnesen Grue (som tidlig på 1800-tallet investerte i store deler av nåværende Nordstrand). Ole Hansen Baastad ble gift med Ole Arnesens søster Marte i 1803. I ft. 1801 sees at de 4 brødrene var båtmenn (16, 19 og 21 år gamle) dvs. drev med båtfrakt - sikkert også til og fra Baadstø i Røyken hvor de kom fra. Moren drev da handel. Brødrene Niels og Adam ble raskt marqvetetere, dvs. solgt brennevin osv. til militære. Kanskje fra dem fikk Ole høre at Fredrikshald var et interessant sted. Ihvertfall dro Ole og broren Rasmus omkring 1807-1808 dit og startet som kjøpmenn. Etterhvert ble Ole engasjert i tømmer og var med å startet Saugbruksforeningen, kjøpte skip og skipsparter i tillegg til kjøpmann. I sølvskatten 1816 betalte han 250 rd og var med det en av de rikeste i Fredrikshald. Han eide også et brenneri. Hustruen, Marthe døde i 1827 etter å født hele 13 barn. Det står et stort jernkors utenfor Immanuelkirken i Halden med rosende innskrift om henne og Ole hvor bl.a. de 13 barn er nevnt. Nedgangstider på 1830-40 tallet førte etterhvert til at Ole gikk konkurs, men sønnen Adam kjøpte opp mye av konkursboet. Hans store murbygning ved torvet i Halden, "Baastad-bygningen" ble kjøpt av Hamilton og heter idag "Hamiltonbygningen". (Ole trengte et stort hus med de mange barn). Ole skaffet seg husbestyrerinne og hadde flere til hjelp i huset. Senere nesten 10 år etter at Marthe var død, fikk han 2 barn med henne. Disse ble visst aldri ordentlig akseptert i familien, men har brukt Baastad også i de senere slektsledd (15 barnebarn etter disse 2). Det er altså haugevis av dokumentasjon på hvem Ole Hansen Baastad var og levde fordi han har en kjempestor etterslekt. Jeg slet nok litt i starten med å finne hvor han kom fra fordi dokumenter og folketelling forvekslet navnet til Baarstad, trolig fordi det var et par andre Baarstad i Christiania på slutten av 1700-tallet. Disse kom imidlertid fra Toten og var ikke i familie. Mor til Ole, Anne Maria Johannesdatter Høvig drev som høker og marqvetenter, ble 87 år gammel, døde i 1835 i Asker hvortil hun kom og kjøpte seg opphold etter råd og hjelp fra sin nevø Lensmannen i Asker. Når hun dør opplyses det at hun har 4 gjenværende barn, 38 barnebarn og 7 oldebarn. Oles eldste sønn, Adam ble besvogret med norges første fotograf. Hans svigerinne Andrea Marie Georgine Lyche var gift med fotograf og boktrykker Edvard Theodor Winther - sønn av boktrykker og fotograf Hans Thøger Winther. Derfor er det masse gamle fotografier i familien.

Kan det fyrste ordet vera Stif-[fader]? Stif- og Adop- tivfader Toldrorskarl Blixhavn https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/stemor-stefar-stebarn-definisjon-og-brukbarhet/

Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1814-1827, s. 610-611 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109020707

Du har rett: Anders Olsen Gislerud og Elen Maria Christophd[atter].

Denne adressa er vel enklare: 1725_amt2_kristians_amt-5-baksiden_1773_jpg300dpi.jpg Sjølve kartet: 1713_amt2_kristians-amt-5_1773_jpg300dpi-2.jpg

Jeg mener du har helt rett! De som har taksert har nok ansett først enken og så Talette som eier utan at det er registrert eierskifte i panteregisteret. Men rent formelt blir hun eier etter auksjonen, som jeg tenkte det samme som deg rundt, at hun kan ha blitt rådet å gjøre det slik så lenge hun antagelig vanskelig kunne overta den i egenskap av arving. Litt orginalt at hun redegjør for verdien på eiendommen når hun får tilslaget. Eneste jeg lurer på er at når hun betaler rundt 400 kr. om det også kan inkludere mer enn brannforsikringen for jeg ser av den bare var drøye 8 kr. i året. https://media.digitalarkivet.no/view/88262/173 .

Stryk dette. Selvsagt ikke. Det er Nils over. Oioioi. Beklager. Mvh

Trur-kje det, nei ... Matros Niels Engebretsen er far til brudgommen, sjå litt over 😉

Forøvrig enig i ovenstående 🙂 Mvh

Er ikke Olof brudgommens far? Og i mangel av ‹kjødelig. far› er brudens adoptivfar ført opp? Takk for Adoptivfader, forøvrig. Slet med Afskjediget, men fikk det ikke til å gå opp. Du 'e go'! 😊 Mvh

Jubel! Duverden som jeg spekulerte på den egne hesten . . .🤪 Hjertelig takk! Mvh

Trur mora heiter Johanne Marie Olsdatter. Faren er "Tjenestekarl".

Fotografiet av nr. 26 på lista, Svend Christophersen Nordby, døpt i Høland 16. april 1780, er ikke tidligere lagt fram i tråden, så her kommer det. Det var Per Otto Asak som tipset om bildet i et innlegg her fra 31. august 2014, med henvisning til Skytilen (medlemsblad for Romerike Historielag) nr. 4-1994. Bildet er hentet derfra, så den tekniske kvaliteten er ikke optimal. Originalen skal finnes i etterslekta, og Asak nevner i innlegget tippoldebarnet som sendte inn bildet til Skytilen. Svend var fyrvokter ved Lindesnes og Langesund. Han døde i Farsund 23. februar 1867. Nr. 8 her: Farsund sokneprestkontor, SAK/1111-0009/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1863-1886, s. 298 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060111010804

nb.no er nøye med stavemåten; prøv "Sauda stavkyrkje"

Nasjonalbiblioteket på nett har to treff for Sauda stavkirke: Skrifter Bergens historiske forening 1938, og Agnete Mohn, Malte romdekorasjoner på Vestlandet, 1938. Sauda stavkirke er ikke nevnt i de to mer generelle bøkene her hjemme om stavkirker. Akkurat nå finner jeg ikke svigermors (Erla Hohlers) arbeider om stavkirkeportaler og treskulpturer fra middelalderen, men hvis det er bevart noe dekorert trevirke fra kirken er det nokså sannsynlig at det er nevnt og avbildet der. Det er ikke bøker som er vanlige å ha i hyllene. På grunn av oppussing har vi for tiden ganske mye pakket ned i kasser, men kanskje mannen min vet hvilken kasse de kan befinne seg i, når han kommer hjem i kveld...

Jeg leser "huelfuing", som kanskje betyr hvelving?

Trykk på visningsnavnet, så finner du eldre innlegg https://forum.arkivverket.no/profile/4103-ninan/

@ninaN Hei, fint om du endrer visningsnavnet ditt til fullt navn 🙂! "Vi er opptatt av at alle skal opptre med fullt navn i debattene. Alias eller kun ett av navnene dine er ikke godt nok." https://forum.arkivverket.no/announcement/4-hvordan-registrere-seg-og-andre-nyttige-veiledninger-how-to-register-and-other-useful-guides/ Se også ordensreglene pkt. 1 - "Oppgi fullt navn og korrekt e-postadresse og bruk fullt navn som visningsnavn." - https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/ For å endre visningsnavnet ditt kan du følge denne framgangsmåten - https://www.digitalarkivet.no/content/1144/velg-kontoinnstillinger

"Da er den ikke lovpålagt i 1908?" Det har du antagelig rett i, men hvis huset var avtalt forsikret, forsikringen ikke sagt opp, og beløpet ikke var betalt, kunne forsikringsselskapet ha et krav likevel. Jeg lurer på om 'noen har snakka sammen' om hva man skulle gjøre med eierskapet av huset, og ble enige om at dette var en minnelig ordning for å få overført eierskap til svigerdatter. Det blir jo bare spekulasjoner, men: Hvis huset var verdt mye mer enn det ble solgt for, er det pussig at svigerdatteren ikke ble overbudt. Det får meg til å tenke på en fortelling fra Bergen, noen ti-år tidligere, hvor borgerene ble enige om å ikke by opp varene i et dødsbo. Enken satt med flere små barn, og familien fikk anledning til å kjøpe gjenstandene til spottpris for at de skulle ha noe å leve av. (Det stod i en biografi jeg leste om en Bergesborger - mest sannsynlig Armauer Hansen.)

Har du sett etter i bygdesoga?

Her er vel kirkeregnskap for Sauda (Søfde) annekskirke fra 1722: Hordaland, Rogaland, Vest-Agder fylke, Annen kilde, Kirkeregnskaper for Stavanger amt, nr. 11 (1722-1722), Protokollside https://media.digitalarkivet.no/view/127374/62 https://media.digitalarkivet.no/view/127374/63

Takk skal du ha Matthias. At husforhøret oppgir at han flyttet til Norge er jo betryggende. Og først nå oppdaget jeg at fødestedet ved folketellingen i 1891 faktisk er oppgitt å være Undersåker i Sverige. Her gikk det nok litt fort for seg. Jeg trodde nemlig først at det stod han var svensk undersått. Da råder det jo liten tvil. Den Henrik som døde på Lofothavet 25. januar 1893 er født i Undersåker i Jämtland 7. august 1833.

Litt mer om Carl August Løfgrens første ekteskap, Her med kone, Johanna Caroline Andersdotter, og to døtre i husforhøret fra 1866-1875 (De flyttet sammen etter vielsen i 1871. Carl August finnes hos faren, Per Erik, på side 163 inntil 1871) LÄNK https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0020195_00051 KÄLLHÄNVISNING Sala stadsförsamlings kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/ULA/11305/A I/19 c (1866-1875), bildid: C0020195_00051, sida 42 I husforhøret fra 1876-1885, vist i innlegget ovenfor, står det at Johanna Carolina døde 12.5.1878. LÄNK https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0016290_00239 KÄLLHÄNVISNING Sala stadsförsamlings kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/ULA/11305/F/5 (1861-1881), bildid: A0016290_00239 Det er oppført fem barna husforhøret født 1871 til 1881: Johanna Augusta f. 27.12.1871 i Sala Anna Mathilda 17.3.1875 Hilma Carolina 26.10.1877 Carl Alfred 24.5.1879 i Norrby Johan Albert 13.6.1881 i Sala Det står at to siste er Augusta Engströms uekte barn (o.ä.), men det er uklart om Carl August er faren. Augusta hun flyttet inn i husholdningen i 1881. Hun flyttet til Kumla i 1885, mens Carl August er ført som fraværende (obefintlig) 7.12.1886 Dette kan passe med at det er samme Karl Løvgren som fikk datteren Anne med enken Anne Gjermundsdatter Mule i Skafså 6.1.1888, som var nevnt i bygdeboka. Nr 5 her Mo kirkebøker, SAKO/A-286/G/Gb/L0002: Klokkerbok nr. II 2, 1851-1890, s. 42 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060720060104

Førde bygdebok, bd. 2, side 558: Vel... Skifte etter Brita Nilsdtr. Solem (1768): Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 8a (1763-1769), Skifteprotokollside, Side 350b-351a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126660634 Så det må evt. ha vore ein annan Nils Olsson som var g. med Anna Gjertsdtr. Friborg, og som evt. døydde på Soleim i 1776. Tillegg: Sistnemnde Nils Olsson er også nemnd på side 557, og er vel då kanskje i staden son til den forrige brukaren der, Ole Otteson?

"... dei som styrer med nettsidene våre" er ikke de samme som arbeider med FT1920, men de som har å gjøre med nettsidene, har nok også veldig mange andre oppgaver, som medfører at ei oppdatering om Strindheim prestegjeld så langt ikke har blitt prioritert. Det som nå er kjent som "Arkivverkets soknehistorikk" er opprinnelig innledningene til de gamle katalogene over kirkebøker på mikrofilm. I disse katalogene var selve listene over mikrofilmede kirkebøker det sentrale, og så hadde de enkelte statsarkivene utarbeidet mer eller mindre detaljerte innledninger med prestegjelds- og soknehistorikk. For de fire fylkene som sorterer under Statsarkivet i Trondheim, fulgte oppsettet i katalogene over kirkebøker på mikrofilm det systemet som Statsarkivet i Trondheim har brukt til ordning og katalogisering av kirkebøker. Her har Statsarkivet i Trondheim gitt hvert sokn et nummer. Katalogene over kirkebøker på mikrofilm var utarbeidet på 1990-tallet, og sokne- og prestegjeldshistorikkene var i beste fall ajourført fram til 1990-tallet. Noen sokn kan mangle fullstendig, fordi det på 1990-tallet ennå ikke var mikrofilmet kirkebøker fra mange sokn opprettet i nyere tid. Å ajourføre "Arkivverkets soknehistorikk" til inn på 2000-tallet fordrer antakelig et større arbeid. Jeg har ikke med Arkivverkets nettsider å gjøre, men jeg drister meg til å antyde at man bør være forberedt på at Arkivverket vil/må prioritere oppdatering av "Arkivverkets soknehistorikk" nokså lavt.

Både reskriptet 19.3.1813 og resolusjonen 30.1.1851 var beslutninger. Reskriptet 19.3.1813 har jeg ikke funnet i Digitalarkivet. Det er mulig at jeg av mangel på kunnskap tar feil, men jeg tror det skal finnes i Kammerkanselliets arkiv: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000000005677&start_year=1813&end_year=1813&text=resolusjonsprotokoller Resolusjonen 30.1.1851 finnes i Statsrådssekretariatets arkiv: https://www.digitalarkivet.no/db60062004000063 Men her er nok teksten på Arkivverkets nettside uheldig formulert. Om vi sammenlikner med hva som står om Karasjok i foregående avsnitt, forstår vi at reskriptet 19.3.1813 handlet om at Kautokeino prestegjeld skulle nedlegges, og at Kautokeino sokn og Afjuvarre (Karasjok) sokn skulle legges under Kistrand prestegjeld. Resolusjonen 30.1.1851 handler om at Kautokeino sokn skulle skilles fra Kistrand prestegjeld og utgjøre (et nytt) Kautokeino prestegjeld. Skanna ministerialbøker for Kautokeino sokn er registrert med prestegjeldstilhørighet i samsvar med dette; de to ministerialbøkene som dekker hhv. tidsrommet før og etter 1813 og tidsrommet før og etter 1851, er registrert med både Kautokeino prestegjeld (hhv. før 1813 og etter 1851) og Kistrand prestegjeld (hhv. etter 1814 og før 1851): https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=2011S1&source_types[]=MINI

Det er litt innvikla... Vi kan starte med at "607 Moholt" er feil; det er ikkje og har ikkje vore noko sokn eller prestegjeld som heiter Moholt. Under "606 Strinda (Lade)" heiter det at "Ved kgl.res. 23.9.1960 ble Lade og Ranheim kapelldistrikter skilt ut fra Strinda sokn og prestegjeld som et eget Lade sokn og prestegjeld. Prestegjeldet endret navn til Strindheim prestegjeld i 1978, og samtidig ble Lade sogn overført til Lademoen prestegjeld." Det er, så langt eg veit, rett. Men det er verd å sjekke kva som eigentleg står i resolusjonen. For nokre år sidan var det ein diskusjon om kva kyrkja på Moholt faktisk heitte - eller burde heite. Då fann nokon etter kvart fram til ein kronprinsregent-resolusjon (1957, trur eg, men det kan ha vore 1958 - altså den som er vist til ovanfor) som sa at kyrkja heldt fram med å heite Strinda. Dermed roa diskusjonen seg, og kyrkja heiter framleis Strinda. Det kan vere ei smakssak, eller ein finurleg formalitet, om ein vil seie at Strinda prestegjeld (med Strinda sokn og Strinda kyrkje) frå 1960 er framhald av Strinda prestegjeld (og nytt Lade prestegjeld oppretta), eller om Lade prestegjeld er framhald av det gamle Strinda, med nytt namn (og nytt Strinda prestegjeld oppretta). Ordlyden i resolusjonen kan kanskje avklare dette. Det kan vere litt komplisert for arkivordninga, men frå 1900 til 1960 hadde Lade sokn i Strinda prestegjeld to kyrkjer; ei på Lade og ei på Moholt.

Det har vært stille her en stund, så jeg vekker tråden til live igjen med håp om nye bidrag. Jeg har samtidig oppdatert topplista. Ny på lista er nr. 13, Knud Sørensen Møller, som Torbjørn Wolden la fram i et innlegg her fra 12. februar 2022. Dermed kjenner vi så langt 26 norske personer født inntil 1780 som det finnes et fotografi av. Det har tidligere vært diskutert om dronning Desideria (nr. 20), født i Frankrike og død i Sverige, hører med på lista. Hun er dessuten bare avbildet som død. Men som norsk dronning får hun stå, i alle fall inntil videre. 1. Olaug Eriksdatter fra Storruste i Hedalen i Aurdal i Valdres, døpt 25. mars 1764, Aurdal, død 22. november 1861, Holte i Nes i Ådal. 2. Fredrik Bing, døpt 5. januar 1766, Vår Frue kirke, Trondheim, død 19. oktober 1853, Trondheim. 3. Marit Haldogsdatter fra Kollstad på Lesja, født 20. november 1770, Kollstad, Lesja, død 5. desember 1852, Nest-Tande, Lesja. 4. Nils Hansen Braathen, født 26. november 1771, Eiker, død 16. juli 1856, Eiker. 5. Jonas Collett, født 25. mars 1772, Rønnebæksholm, Næstved, Danmark, død 3. januar 1851, Christiania. 6. Live Andreasdatter fra Kråkere, Tjøme, døpt 28. februar 1773, Nøtterøy, død 31. januar 1865, Kjøpmannskjær, Nøtterøy. 7. Pauline Marie Amalie Ørbech f. Glahm, født 9. januar 1774 Ullensvang i Hardanger, død 11. november 1865 i Nykøbing, Falster i Danmark. 8. Per/Peder Madsen Lagmannsparten/Vang, døpt 3. juli 1774, Toten, død 9. mai 1857, Toten. 9. Dorothea Margrethe Huwald f. Gedde, døpt 31. august 1774, Fredriksvern, død 26. mars 1871, Christiania. 10. Kristian Svendsen Olberg, døpt 18. september 1774, Høland, død 7. juli 1863, Høland. 11. Johan Christian Tellefsen, døpt 14. oktober 1774, Domkirken i Trondheim, død 9. november 1857, Trondheim. 12. Else Dorothea Sommerschield f. Heyerdahl, døpt 19. februar 1775, Øymark, Aremark, død 28. mars 1867, Rakkestad. 13. Knud Sørensen Møller, født 21. april 1776, Trondheim, død 27. mai 1863, Trondheim. 14. Ola Olsen Messelt, døpt 27. mai 1776, Stor-Elvdal, død 2. september 1869, Stor-Elvdal. 15. Torkel Larsen Ravndal, født 8. september 1776, Gjesdal, død 20. desember 1868, Gjesdal. 16. Hans Johannessen Grøn, født 4. mai 1777, Sandar, død 29. juli 1874, Sandar. 17. Maren Kirstine Collett, født 25. mai 1777, Strømsø, død 6. november 1860, Christiania. 18. Broder Lysholm Krohg, født 19. august 1777, Trondheim, død 16. oktober 1861, Trondheim. 19. Margrete Jensdatter fra Skallerud i Skiptvet, men født på Søndre Rud i Spydeberg, døpt 14. september 1777, Spydeberg, død 17. mars 1871, Skiptvet. 20. Desideria, Eg. Eugénie Bernardine Désirée Clary, født 8. oktober/8. november/9. november 1777 i Marseille, Frankrike, død 17. desember 1860, Stockholm, Sverige, norsk og svensk dronning. I Norsk Biografisk Leksikon oppgis at fødselsåret er usikkert, men sannsynligvis 1777. Avbildet som død. 21. Hans Larsen Holt, døpt 11. januar 1778, Enebakk, død 7. mars 1855, Ullensaker. 22. Torstein Torgeirsen Kaupang, døpt 22. mars 1778, Hol, død 6. august 1872, Hol. 23. Petronelle Elisabeth Ramm f. Hveberg, døpt 30. april 1778, Stange, død 9. juli 1864, Christiania. 24. Anne Cathrine Folkman Freck, født 5. desember 1778, Porsgrunn. 25. Ole Hansen Baastad, døpt 31. oktober 1779, Røyken, død 2. mai 1849, Fredrikshald. 26. Svend Christophersen Nordby, døpt 16. april 1780, Høland, i live 1862. En jeg nylig kom over, men som så vidt faller utafor denne lista, er en Jørgen Pedersen, døpt i Nes i Hallingdal 5. august 1781 og bosatt i Aker. Han er likevel interessant å nevne. Han er avbildet og omtalt i boka Kristianiaslegten Rasmussen (Østrup): https://www.nb.no/items/e9d6512d7f984bdcb0d1a20b5b85c321?page=35 Dåpen i Nes, nr. 125: Nes kirkebøker, SAKO/A-236/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1764-1786, s. 277-278 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060127050106 I boka står det under bildet at han var født 5. august 1781, men dette er dåpsdatoen.

Her er dukker det opp en Hans Pedersen på Nesodden, og som etter det som fortelles skal være født på Hadeland. [335a] Aar 1840 den 10de September blev en Tugthuusret nedsat i Aas Thingstue, grundet paa Amtets Ordre af 24de f. M. over en Andreas Mikkel- sen m. fl. for utilladelig Samliv. ... [335b] ... Af de Indstevnte fremkaldtes Hans Pedersen og Kari Nielsdatter.- Den Førstnævnte erklærede at hans Navn er som anført Hans Pedersen henved 70 Aar gl, fød paa Hadeland, har opholdt sig omtrent 30 Aar paa Næsodden som Arbejdsmand og har for over 20 Aar siden avlet et Barn med Enken Kari Christiansdatter Smed- stuen under østre Fladebye paa Næsodden, hos hvem han har haft Tilhold. Han har i flere Aar været ude af Stand til at forrette noget Arbejde formedelst Alderdom og Sygdom, hvoraf en Beenskade i forrige Aar lagde ham paa Sygehuset i Christiania, hvor han var omtrent noget over 3 Maa- neder, og da han kom ud deraf havde han intet andet Sted at tye til end til den gamle Kone han forhen havde haft Huuslye hos, eftersom han ingen Understøttelse erholdt af Fattigvæsenet, og hvis bemeldte Kone ikke havde kommet ham til Hjelp i hans hjelpesløse Forfatning, saa maatte han have sultet ihjel.- At han, som anført, udenfor Egteskab har avlet en Søn med bemeldte Enke, det kan han ikke fragaae, og skiøndt det har været begge deres Hensigt for flere Aar tilbage at kunne kommet isammen, saa har dette dog ikke været mulig formedelst deres fat- tige Omstændigheder, og da som omforklaret, Sygdom hjemsøgte ham og de begge kom i en Alder de ikke kunne levne dem Udsigt til at er- hverve det høist Nødvendige til Livsophold, saa troede de rigtigst at forblive ugifte, og see til hinanden saa godt som muligt.- Han benægter at have levet i nogen usædelig Forbindelse med bemeldte Enke, maar undtages at de avlede ovenmeldte Barn for 20 Aar siden. Han erklærede at det saaledes ikke har været af nogen Uvillighed om at indtræde i Egtestanden med bemeldte Qvindemenneske, men Aar- sagen har været Fattigdom og Alderdoms Svaghed. Han har været gift, men hans Kone døde for mange Aar siden. Han er Døvhørt og kan ikke udrette andet end at pille Bær om Sommeren.- Derpaa fremstod Enken Kari Christiansdatter (ikke Nilsdatter) som sagde at hun er 74 Aar gl, fød i Christiania af Forældre Christian og Kari, som for mange Aar siden ere døde. Hun har sin meeste Tid opholdt sig paa Næsodden, hvor hun var gift med en Smed ved Navn Niels Hansen, som er død for over 20 Aar siden. Siden har hun ernæret sig ved Ar- bejde saa godt hun har kundet, men da Aarene mere og mere tiltog, saa har hun haft nogen Hjelp af forbemeldte Hans Pe- dersen i den Tid han kunde forrette noget Arbejde. Det medfører Sandhed at hun har avlet et Barn med denne Mand udenfor Egte- skab, og det er ogsaa Sandhed at de dengang tænkte paa at indgaae Egte- skab, deels formedelst deres Fattigdom og deels formedelst hans Sygelighed, blev der intet af, og da de nu begge saagodt som staae ved Gravens Rand, saa vilde det være ufornuftigt at indgaae nogen Forbindelse.- Hun benægtede ogsaa at have levet i noget uchriste- ligt Forhold med denne Mand udenfor det omforklarede Barn de avlede isammen.- Hun paastaaer at hun mange gange har an- modet Ham om at forlade sig, men da han ingen steds har haft at tye til, uden at betle, saa har han kommet igjen til hende og bedet om Huuslye. Dersom hun kan blive ham qvit, vil hun være Fattigvæsenet tak skyldig derfor.- Hans Pedersen erkjendte bemeldte Enkes Forklaring som rigtig.- Saavel Retten som de tilstæde- værende Medhjelpere Ole Skochlefald og Michael Svestad fandt at disse Per- soner ere i en saa høi Alder og i en saa hjelpeløs Tilstand at de maa blive gjenstand for Fattigvæsenets Forsørgelse. og da de gjerne ønske at komme fra Hinanden, saa paatog Medhjelperne sig at ville gjen- nem Fattigkommissionen faa Manden bragt paa et Sted hvor han kunde nyde livets Ophold, hvorimod den gamle Enke troedes at kunne forblive i sin Hytte saalænge hun selv kunne redde sig uden Medhjelp. Medhjelperne troede derhos at det ville være uden Nytte at dømme disse gamle hjelpesløse Mennesker paa Tugthuset, da de som anført, maa blive at forsørge af det Offentlige, og deres Tilhold sammen i den Alder de befinde sig, ikke kan vække Forargelse.- Dommeren fandt at han burde henstille til Amtet om bemeldte Personer ikke rettest overleveredes Næsoddens Fattigvæsen til For- sørgelse, og at den dem for det begaaede Feiltrin efter Loven paadragne Straf bortfalder. Imidlertid vil Sagen staae dem aaben hvis Amtet ikke derpaa vil indgaae.- Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/F/Fc/Fca/L0007: Ekstrarettsprotokoll, 1837-1844, s. 334b-335a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10081108180357 Det er nevnt i saken ovenfor at de to samboerne hadde en sønn i sammen. Enken Kari Christiansdatters ektemann, smeden Nils Hansen, døde i 1815 - og året etter, den 15/9-1816 døpes tvillingene Nils og Ane. Barnas far oppgis å være "Murmæster Hans Pedersen". Den ene av tvillingene, Ane, døde 12 uker gammel. Deres dåp er nr. 32 på v. og h. side her: Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1814-1847, s. 14-15 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060306040325 Kari Christiansdatter (Sme-Kari) døde i 1859, hvor det ble av Hans Pedersen vet jeg ikke.

Dette er heilt vanleg for mange skrift-førarar. Liten a og liten o kan av mange skrivast heilt likt, og han som skreiv det, reagerte ikkje på det - han visste kva der sto. Eg meiner vi skal ta konsekvensen av dette og gjere det same. Ordet Forpogter finst ikkje, så det er tydeleg at han har meint Forpagter. Andre gonger kan det vere vanskelegare - meinte han Jon eller meinte han Jan? Då bør ein setje opp begge alternativa. Dette er mi meining og det er gjerne andre som er uenige.