Toppliste

Det stemmer nok at landskyld og festeavgifter manglar. Dei er oppsummerte på den første sida i rekneskapen, https://www.digitalarkivet.no/rk20080827670289 Men jordeboka det er vist til, er ikkje med. Fleirtalet av skattelister frå denne tida manglar ...

Ser at Mosterøy herred har egen folketelling i 1891. Bare deler av den er søkbar, men ikke Åmøy der Vareberg ligger. Berte Marie bor hos foreldrene på Vareberg RA, Folketelling 1891 for 1143 Mosterøy herred, 1891, s. 650 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061103276778

I oppsummeringen for tellingen i Rennesøy i 1891 er det bare tre tellekretser. Sørbø, Hauskeidet og Hegland, hver med 3-400 beboere, totalt 1086. RA, Folketelling 1891 for 1142 Rennesøy herred, 1891, s. 2 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20100129360392 I 1875 var det 6 tellekretser, inkludert Askøy, hver med 3-400 beboere, totalt 2361. SAST, Folketelling 1875 for 1142P Rennesøy prestegjeld, 1875, s. 3 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20110119780977 Tellingen i 1891 er med andre ord ufullstendig.

Tusen takk for svaret 🙂

16/3 1936 https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004317374 Domkirken sokneprestkontor, SAST/A-101812/002/A/L0017: Ministerialbok nr. A 36, 1917-1938, s. 180 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050901021260

I lista di over Lars Larsens barn, har du strøket ut Johan Ulrich, født 1711, hvor faren kalles "Lars Hornæs" og Lars Olseng er fadder. Det er Lars Larsen som her kalles "Hornæs" Fadderen, "Lars Olseng" er bestefaren til guttungen, Lars Andersen Olseng. Hvis vi smugtitter i skoskatten samme år for Hornes og Kaarehornes, finner vi følgende: "Frue Major Urbachs tvende tienistefolck" og "Sergiant Lars Olsengs hustrue" som jo var Pernille Brun. Det var for øvrig denne sønnen til Lars og Pernille som overtok Olseng etter foreldrene. mvh jan w

Takk begge to. Ja, det er Klemet jeg sikter til som du nevner her: Hedmark fylke, Hedmark, Solør, Østerdal og Odal, Manntall nr. 3 (1664-1664), Protokollside, Side 180-181 https://media.digitalarkivet.no/view/35562/98 og i Finnemanntallet. Det er bare så rart at når presten skriver: «Begrafvede da Sl. Clemet Fagnæsis Encke Anne Stephansdaatter, gammel 58 Aar.» Se: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603160271 Railand er nok Rajalainen. Det er dette jeg har om Klemet: Klemet Johansen Fagernes født 1647 på Fagernes av Johan Persson Soikkainen og Kari. Tjent 13 år som soldat i kaptein Hirschis kompani. Gift etter 1686 (ikke funnet i kirkeboka) med Anne Grellsdotter Kavalainen født 1659 av Grell Olovsson Kavalainen (Greger Olsen), født 1610, Rantasalmi sogn, Kavala, Savolax, Finland og død 19.okt 1701 Bogen, Gunnarskog, Värmlands Län (Alder 91 år) og kona Anna som døde før 1674. Grell kom fra Finland via Øyern i Brandval Finnskog og Varaldskogen i Vinger, før han bosatte seg i Bogen i Gunnarskog etter 1667. Klemet døde da han felte en osp under løvtaking og fikk treet over seg i skogen på Fagernes, og gravlagt 24.aug 1704 (59 år) i Eidskog, Vinger, Hedemark. Anne døde 58 år gammel på Fagernes og gravlagt 11.apr 1717 i Eidskog, Vinger, Hedemark «Begrafvede da Sl. Clemet Fagnæsis Encke Anne Stephansdaatter, gammel 58 Aar.» mvh Morten Kielland

Jeg uttrykte meg kanskje noe forvirrende i forrige innlegg når jeg skrev at Lars Larsen Olseng (gift med Pernille) ikke var sønn av Lauritz Lilleborge. Det Grønnerød skriver er selvfølgelig at han mente at Lars (Andersen) var sønn av Lauritz Lilleborge, og at sersjanten gift med Pernille Brun, dermed var sønnesønn. Lauritz Joensøn på Lilleborge (ca 1610-15 – ca 1692-95) hadde bare en sønn, Engebreth (ca 1651 – ca 1717) For øvrig var gamle Lauritz gift med ei datter av Wier Mogenssønn Weel i Torsnes. Så var det Lars Andersen. Han kom fra gården Moum Østre i Borge Prestegjeld, så han og Lauritz Lilleborge var jo gamle bekjente. Kontribusjonsskatten 1653 Anders Moum, leilending på Moum Østre, var antagelig far til Lars Andersen. Han nevnes på Moum 1631 – 1660. Kontribusjonsskatten 1661 Lauritz (Lars) Andersen og enka Kirsten sitter med bygselen etter avdøde Anders på Moum Østre. Mora til Lars, Kirsten, døde antagelig i 1666, hun nevnes i alle fall ikke lengre i kildene. I prestemanntallet fra 1666 ser vi at Lars Andersen på Moum Østre hadde sønnen Anders på 2 år. (Venstre side, gnr 12) https://www.digitalarkivet.no/ft10041005070118 Matrikkel etter reskript 1665 Lars Andersen er leilending på Moum Østre og «Welbaarende» Oberst Fredrik Otto Budde på Tose (Torsø) i Torsnes var jordeier. «Budde var sin adelige status meget bevisst. Dette ga seg utslag i sterke konfrontasjoner både med lokale øvrighetspersoner som lensmann og lagmann, og med hans leilendinger. Han forsøkte blant annet å hevde hals- og håndrett over bøndene sine, det vil si rett til på egen hånd å rettsforfølge og straffe dem. Både lensmann og sorenskriver fikk sine pass kraftig påskrevet, og sendebud som kom til Tose med stevninger risikerte pryl fra den apoplektiske herremannen» (Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 2, side 143) Lars Andersen satte seg selv i en vanskelig situasjon da han sammen med andre leilendinger under Tose klaget til herredagen over måten de ble behandlet på av jordeieren. «Han ble pågrepet av soldater hjemme på Moum og ført til Fredrikstad, der han måtte jobbe med å grave ut vollgravene, «som een anden dømt fange», uten at hans sak hadde vært behandlet i rettsapparatet. Den 5. juni 1665 sendte han en «supplication» til stattholderen. Der ba han om å bli satt fri fra fengselet, men at han var rede til å motta lovlig dom og eventuelt akseptere den straff han måtte ilegges. Stattholderen var enig i dette, og sendte skrivet til Budde med denne påtegningen: «Welb. oberste Budde hafuer sig straxen att erklere om denne angifuende, och er det billigt at supplicanten niuder low og rett» (Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 13, side 129-130) Lars Andersen nevnes i kildene på Moum til ca 1670, men som han selv fortalte, kom han til Olseng i 1668, noe han neppe var lei seg for. Når det gjelder Mari Olseng, som døde i 1715, er det vel sannsynlig at hun hadde vært gift med Lars Andersen. I såfall må Lars Andersens sønn, Anders, født 1664, være fra et tidligere ekteskap. Skoskatten for Olseng 1711 forteller at Lars Andersen betalte for hustru og 1 barn. Dette barnet var født 1699 eller tidligere, siden det jo kun var barn over 12 år man måtte skatte av. Lars Larsen som vi vet var født ca 1670-72, må også ha vært fra 1. ekteskap. Hvis Lars Andersen var nygift da sønnen Anders ble født i 1664, og mora var ca 23 år og født rundt 1641, er det ikke umulig at hun kan ha vært ei ukjent datter av Lauritz Lilleborge. At Lauritz bare hadde en sønn, Engebreth, født ca 1651 som vokste opp, umuliggjør jo ikke at han også kan ha hatt ei ca 10 år eldre datter. Hvis denne hypotesen skulle være riktig, gir det jo en god forklaring på hvorfor Lauritz Lilleborge solgte Olseng til Lars Andersen. Niels Halvorsen som var medeier med Lars, var kanskje en svigersønn. Han nevnes ikke i kildene etter militærrullen fra 1692. Men denne hypotesen vil vi aldri få svar på. Vi kan jo også nevne at etter at Pernille døde i 1732, giftet Lars Larsen seg en siste gang i 1734. Trolovelsen skjedde 28.jan 1734 i Rakkestad, og den utkårede var Marthe Dorthea Jensdatter Legaard, datter av sorenskriver i Rakkestad Jens Bertelsen Legaard (ca 1649 – 1734) og Marthe Ottesdatter (1671 – 1747) https://www.digitalarkivet.no/kb20061020010307 «28. Januarii blev Lars Lars-søn Olseng og Marthe Dorthea Jensd. Legaard troloved paa Buer-pladsen i Os Caut: Lieutnant Leth og Wagtmester Giølsen» (Vaktmester var høyeste underoff.grad i kavaleriet) Vielsen skjedde i Skjeberg 9. september samme år. Som Grønnerød skriver, har heller ikke jeg funnet begravelsen til disse 2. Også Lars Andersen er uteglemt fra kirkeboka, men han døde nok ikke lenge etter skoskatten i 1711. Ved tingsvitneforklaringene i Skjeberg i 1717 får vi vite at Lars Larsen hadde sluttet i militæret før 1716 og overtatt Olseng etter faren: https://www.digitalarkivet.no/rk10081809260232 Olseng slapp billig fra okkupasjonen i 1716, mens mange gårder i Berg, Skjeberg og Borge var totalt nedbrent og plyndret for alt av verdi. Mange av disse bøndene kom seg aldri opp igjen og endte som tiggere langs landeveiene. Av Lars Larsens forklaring ser vi at han «var med Almuen i Postering mod fienden» Bøndene i Skjeberg og Borge drev geriljakrig mot de svenske okkupantene, sterkt oppildnet av den krigerske presten i Skjeberg, Peder Rumohr, som selv ble tatt til fange og døde i et fangehull hos «søta bror» i 1718, visstnok av skjørbuk. Og det var det. mvh jan w

https://www.skogfinneforeningen.no/images/PDF/Masteroppgave_Trine.pdf De skogfinske bosettingene i Aurskog, Setskog og Eidskog, 1650-1725 Masteroppgave. Side 109-110: "Mange medlemmer av Savolainen-slekten (for eksempel Mathis Andersson Savolainen) nevnes i kildene både med det opprinnelige navnet, altså Savolainen, og det fornorskede Saffveland. (...) I manntallet av 1700 finnes også en tredje versjon – nemlig Saverland (Peder Mathiasen Saverland). Dette samme fenomenet har rammet slektsnavnet Rajalainen - Anders Steffensen Rajalainen kan her stå som representant for slekten. I kirkeboken for Vinger (Eidskog) finner vi variantene Railan og Rajalainen brukt om hverandre. Disse variantene er likevel såpass like at det er lett å se at det er snakk om samme navn. Verre er det med varianten Ralla, som skiller seg fra grunnformen i så stor grad at man ikke uten videre kan hevde at det er snakk om samme navn.".

Informasjon om eiendommer finner man i første rekke i grunnboka(som det også er vist til i innlegget over). Arkivverket oppbevarer og har tilgjengeliggjort dette materialet fram til 1950(litt lengre fram for noen områder). Du finner veiledning til å finne fram i dette materialet her: https://www.arkivverket.no/opplysninger-om-eiendom/kom-i-gang-finn-tinglyste-dokumenter Når det gjelder åstadsregisteret så er dette et register som er utarbeidet på det enkelte statsarkivet der man har gått igjennom forliksprotokoller, ekstrarettsprotokoller, og eldre tingbøker og registrert hvor det blir vist til den enkelte matrikkelgård. Altså skal det finnes et felles åstadsregister for hvert gårdsnummer (og ikke for det enkelte bruk under dette). Du kan be om en kopi av dette via skjema

Trolig denne i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252029279

Oddernes sokn lå under Kristiansand prestegjeld i tidsrommet 1805-1825, men har egen kirkebok. Så den kirkeboka du viser til, omfatter nok i utgangspunktet handlinger i Kristiansand sokn, uten at det dermed er sagt at absolutt alle handlinger ble utført i soknets kirke.

Jeg har tillatt meg å google navnet ditt og har funnet ut at gården din ligger i Rauma kommune, som er en del av distriktet til Statsarkivet i Trondheim. Det er ikke digitalisert noe åstedsregister for Statsarkivet i Trondheim, men statsarkivets avskriftssamling er digitalisert (skanna), og denne omfatter bl.a. avskrifter av pantebøker for Romsdal sorenskriveri: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?depository[]=45&archives[]=no-a1450-08000000018899&municipalities[]=1539 For øvrig blir det å henvise til Arkivverkets skanna arkivmateriale, og da i første rekke det som ligger under eiendom og tinglysing: https://media.digitalarkivet.no/ For eventuell videre veiledning om bruk av arkivene flytter jeg spørsmålet til "Spør Arkivverket".

Mitt forslag: Ejeren boer i Drøbak, nemlig Consul Henric Parry. Storsand Engene er for nogle faae Aar siden solgt fra Storsand; og særskilt skyldsat. Tørgersrud, for længe siden solgt fra Storsand; og særskilt skyldsat. Warpet er for længe siden solgt fra Storsand; og særskilt skyldlagt.- Grønsand Engene er for et halvt snees aar siden solgt fra Grønsand; og særskilt skyldsat.- Pælen, der tilforn har lagt under Syndbye er frasolgt; og særskilt skyldsat.- Tveten har tilforn ligget under Killingstad; men senere frasolgt; og særskildt skyldlagt.- Halvorshavn; ellers Svingen kaldet, er fra gaarden Bjørnestad; og særskilt skyldlagt. Husenes Antal 13 Husenes Antal 8 Skaaftestad, Teijen er frasolgt gaarene[?] Slottet No. 33; særskilt skyldlagt. Husenes Antal i Holmsboe 44 De 6 selveiere som ere opførte under Holmsboe over[?] Holmsboe strandstæd, men er særskildt skyldsat.[...] Hadde dette vore scanna frå protokollen ville transkriberinga vore enklare. Så eg ville ha bestilt scanning av dei aktuelle sidene.

Hei! Siden du er interessert i Lars Olsengs kone Pernille, har du vel kanskje også interesse av noen opplysninger om hvem sersjant Lars Larsen var. For ordens skyld; dette må ikke sees som kritikk av Grønnerøds manuskripter, han gjorde en meget bra jobb, lenge før dataalderen. Men han gjorde også en del feil, bl.a om Olseng. Lars Larsen Olseng var ikke sønn av Lauritz Lilleborge, men det er korrekt det Grønnerød skriver om Lauritz Lilleborges overtakelse av Olseng og rettsaken i 1682, som ble avholdt på bygdetinget 5. oktober. En langdryg affære som går over 4 ½ side i tingboka. Men en viktig sak i dette referatet som Grønnerød ikke fikk med seg var den innstevnede Lars ANDERSEN. Han opplyste under rettssaken at han var kommet til Olseng i 1668. https://www.digitalarkivet.no/rg20090603640279 Vi tar med et klipp fra leilendingsskatten i 1678 «Lauritz (Lars) Olseng skylder til Lauritz Lilleborge Korn 6 tønder til Ullerød Kierche ½ hud. Paa samme gaards Eier opbiugt tuende huuse som besiddes af husfolck» Lauritz Lilleborge hadde Olseng i «brugelig pant» Kildene i fogderegnskapene fortsetter uforandret i de påfølgende år, siste gang i 1686. Som Grønnerød skriver ble den endelige avgjørelsen tatt i 1686, ved at Alf Bergh ikke innløste gården. Allerede ved leilendingsskatten datert 18. jan 1688 hadde Lauridtz Lilleborge solgt 5 tønner 8 ¼ setting korn til oppsitterne Lars og Nils. Ullerød kirke eide fortsatt ½ hud, mens Lauritz selv bare eide en liten part på 3 ¾ setting. Men hvem var så de to herrene Lars og Nils som nå satt med bygselen? Svaret finner vi i Legdsrullen for Smaalenske Dragonkompani fra 1692: https://www.digitalarkivet.no/ru20111020610440 Dragonkvarter 59 Olseng: Oppsittere (og eiere) Lars Andersen 60 år og Niels Halvorsen 40 år. Dragonen som red for gården: Lars Larsen 20 år. Det var altså den tidligere leilendingen til Lauritz Lilleborge som vi husker fra rettssaken i 1682, og som var blitt selveier på Olseng i 1688, som var far til Lars Larsen, senere gift med Pernille Brun. Vi kan jo ta med at Lars Andersen Olsengs håpefulle sønn hadde sine svin på skogen: 15. mars 1705 kan vi lese følgende i kirkeboka: "Døbt et uægte barn navn: Lars. Hvis fader var angiven at være Lars Larsen Sergiant ved Capt. Slagenbuschis compagnie" Moras navn nevnes ikke. Skal komme med noen flere opplysninger om Lars Andersen senere i dag. mvh jan w

Men dersom ein skal vera veldig pirkete, så står det vel Landev: (i tilfelle du skal ha ei kjeldetru avskrift, betydninga er jo den same uansett).

Dette ble ordnet mandag ettermiddag denne uka.

Lenkja går til tingboka for Lagtinget. Det var 2. rettsinstans (om lag som lagretten i dag). Du må sjå i tingboka for bygdetinget (1.rettsinstans) der forliset skjedde. Det kan eventuelt vere for Bergen byting. Eller eigne arkivpakkar for sjøforklaringar i Bergen. Det vil neppe vere noko overskrift til hjelp. Denne artikkelen i "Heimen" vol. 56, nr. 3, 2019 kan gje nokre tips om kva ein kan finne: https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1894-3195-2019-03-04

Tror du skal glemme skipsforliset. Høres ut som "vandre historie" sorry, flere av disse. Se mer i nærmiljøet, og ikke stol på bygdebok, da det er en del feil på den tiden. Ottar

Skiftet etter Kristi Olsdtr og 2.mannen (i levande live) har eg ikkje sett før, og det var artig å dermed finne opphavet hans - fullblods sogning, som bygdeboka for Luster ikkje har greidd å plassere; synd eg ikkje fann han litt før så eg kunne hatt gleda av å informere Lars Øyane ❤️