Toppliste

Ny mann født i 1780. Han går inn på 27. plass: Nils Jørgensen Huseby fra Stange, født 1780, død 1879. Døpt 23. juli 1780 i Stange. Stange prestekontor, SAH/PREST-002/K/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1762-1787, s. 98-99 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070513120800 Død 16. januar 1879 i Stange. Stange prestekontor, SAH/PREST-002/K/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1862-1879, s. 336 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070123320014 Bildet finnes i litt forskjellig kvalitet på Digitalt Museum (under) https://digitaltmuseum.no/011012788119/nils-jorgensen-huseby-fodt-1780-mannsklaer-lue-pipe og Lokalhistoriewiki under omtalen av garden Huseby i Stange (hvor navnet er blitt feil i billedteksten). https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Huseby_(Stange_gnr._77/1)

Takk, jeg er i hvert fall en slektsforskernerd. Det kan bli vanskelig å finne etterkommere, men vi får gjøre et forsøk. Er vi heldige kommer vi over et skifte med utarvinger eller et skifte med gjenstander med initialer som kan være til hjelp. Min erfaring er at mange små puslespillbrikker fra kildene kan føre til gode løsninger. Akkurat nå forfølger jeg denne mannen – kan han være sønn av Vilhelm Valterson?: En Walther Willumsøn forlovet seg med Guri Mogensdatter i Bergen domkirke 19. sept. 1675. Forlovere var Jacob Davidsøn og David Frandtsøn. Ingen dåp er ført i DK før 1719, så evt. barn må finnes andre veier. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000636144 Domkirken sokneprestembete, SAB/A-74801/H/Haa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1663-1683, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070306650014 Koppskatt 1683 for Bergen: Båtsmann Walter Willumsen

Jeg finner personer på sørlandet og i Rogaland ved navn Godtzen, men ingen Gabriel. Det hadde vært morsomt å finne hans opphav. Alle tips er velkomne. Gjør oppmerksom på at det kan forefinnes feil i oversettelsen. Kaptein Gabriel Godzen Skrevet mandag 3. april 2023 i Haaldoden Del 3 av serien : Folk fra ' Doode-Book of Mayors & Chief Officer ' i søkelyset. Sjømenn svømte ikke; som gjorde havåndene sultne. De fleste sjømenn hadde ikke lært å svømme. Da vil jeg heller dø raskt ved å drukne. Og det var akkurat det som skjedde med kaptein Gabriel Godzen 25. februar 1799. Han klarte å trosse farene ved mange hav, men druknet like ved hjemmet: IJ i Amsterdam. På den tiden var det fortsatt en utløper av Zuiderzee hvor det noen ganger kunne være svært stormfullt. Amsterdam ' Doode-Boek van Burgemeesteren & Hoofd Officer ' nevner: '25. februar 1799. A Manspers(oon) hentet fra Kamper Hooft. En kaptein ved navn Gabriel Gotze hadde druknet på Eij. Brakt til Dato på Huijs.' Omtalen av Gabriel Gotze i 'Dead Book of Mayors & Chief Officer'. Kilde: Amsterdam byarkiv Gabriel kommer fra Christiaansant, slik det kan leses i ekteskapsboken. Han er lutheraner, tjuesju år gammel og bor i Ridderstraat når han registrerer sin forlovelse med den tjuetre år gamle Laurencia Laurens fra Amsterdam 11. juni 1773. Hun er også luthersk og bor for tiden i Rapenburg. Ekteskapsregistrering av Gabriel Gotzen og Laurencia Lourens. Kilde: Amsterdam byarkiv Delvis takket være navnet til moren Martha Zijbrants nevnt i ekteskapsregisteret, ble Laurencias lutherske dåpsregistrering raskt funnet. Den 25. februar 1750 ble hun døpt som Louwerensje; datter av Louwerens Machielse og Marta Sijbrants. Dåpsregistreringen av Louwerensje. Kilde: Amsterdam byarkiv Søndag 27. juni 1773 ved firetiden ble Gabriel og Louwerensje konfirmert i den lutherske kirke av pastor Weslings. Et annet par er notert i ekteskapsregisteret under samme dato og klokkeslett: Jurrian Goverse og Anna Matthijsen. Denne Juriaan Govers kommer også fra Christiansand og bor også i Ridderstraat. Dessuten giftet Juriaan og Anna seg samme dag. Det er nesten uunngåelig at Gabriel og Jurrian kjente hverandre godt. Kanskje de til og med dro fra Norge til Amsterdam samtidig. Hvem vet. Dessverre døde Juriaan 2. november 1773, så det er ingen ytterligere dokumentasjon om ham for å etablere en god forbindelse mellom de to mennene. Ekteskapsregistreringen i Den lutherske kirke. Kilde: FamilySearch Så Gabriel kom fra Christiaansant, dagens Kristiansand i Norge. Fødselsåret hans ville ha vært rundt 1746. Uansett hvordan jeg søker i de norske arkivene, er det ingen 'egnet' Gabriel å finne. Faktisk har bare en enkelt Gabriel blitt døpt i en bred margin av årene rundt. Jeg finner heller ikke noe resultat for Juriaan Govers. Det gjør heller ikke Christiaan Godzen, som ofte blir innkalt som vitne ved dåpen til barna til Gabriel og Louwerensje. Dette faktum, i kombinasjon med små hint som peker mot Danmark, gjør det noe mer sannsynlig at Gabriel kan være dansk av opphav og havnet i Amsterdam fra Danmark via Kristiansand. I og for seg ikke så rart når man tenker på at det i tidlige tider allerede var en direkte seilforbindelse mellom Danmark og Norge. Det fine med å forske på en sjømann, og det var Gabriel, er å kunne rekonstruere perioder av livet hans basert på data fra mønstringsruller, skipserklæringer, sjøbrev og generelle gjennomsnitt. Spesielt disse skipserklæringene, basert på kapteinens loggbøker, gir et utmerket innblikk i hendelsene rundt et skip. Gabriel skal allerede ha kommet til Amsterdam med den nødvendige erfaringen som sjømann. I 1774 var han styrmann om bord på skipet Johanna Elizabeth under kaptein Siewert Evertz. Lastet i Havre de Grace, Amerika, setter skipet seil derfra mot Amsterdam, hvor det lider skade mellom Durgerdam og Schellingwoude. En del av skipets erklæring av 20. august 1774. Kilde: Amsterdam City Archives Seks år senere er Gabriel styrmann om bord på galjonen Juffrouw Eleonora Catharina under kaptein Jan Dirkse på vei til Curaçao. Skipet går fra havnen i Amsterdam i slutten av mars 1780. Hjemreisen, med pakker med tobakk, huder, sukker og 'appelsinepler' om bord, blir et eventyr med alle ingrediensene til en spennende bok. Stormer, orkaner, høyt og hult hav, kraftige voldsomme hav, kaprere, skader. Uansett hva du forestiller deg, har mannskapet opplevd det. Til syvende og sist bringer splittelsen mellom England og Holland mannskapet til slutt. Lasten er skadet og engelskmennene er blitt de nye fiendene. Det er ingen mulighet til å fortsette hjemreisen med noen sinnsro. På Saint Thomas anbefales kapteinen å selge skipet offentlig. Dette blir tatt hensyn til. Den 7. mai 1781, mer enn et år etter avreise fra Amsterdam, går Gabriel ombord på et dansk skip på vei til København og setter til slutt sine ben på hjemmebane igjen. Monsterrollen til Eleonora Catharine; datert 17. mars 1780. Kilde: Amsterdams byarkiv Baksiden av mønstringsrullen med omtale av Gabriel Godzen. Kilde: Amsterdam byarkiv Fra Curaçao ble skipet tvunget til å seile til Saint Kitts 26. september 1780, og ankom 4. november 1780. Samme dag leter de etter en trygg havn i nærheten av St. Eustatius. Den 6. november seilte skipet for reparasjon til Saint Thomas, hvor det skulle ligge til 6. mai 1781, da det ble lagt ut for offentlig salg. Etter fire år bestemmer Gabriel seg for at tiden er inne for å bli kaptein selv. Så vidt kjent ble han utnevnt til skipper for første gang på De Jonge Jacobus , ifølge sjøbrevregisteret. Det maritime brevet ble innhentet 4. august 1784. Innføring i registeret over sjøbrev; De Jonge Jacobus, 4. august 1784. Kilde: Amsterdams byarkiv Han kommer ikke til å seile på dette skipet lenge. 16. desember samme år forlot han Amsterdam til Curaçao som kaptein på fregattskipet Vrouwe Florentia , hvor han ankom 8. mars 1785. Derfra stopper han i Port-au-Prince, Haiti. Han ser ut til å like dette skipet bedre. I de kommende årene forblir Gabriel kaptein på Vrouwe Florentia , inntil skipet går under hammeren 2. april 1787. Innføring i registeret over sjøbrev; The Lady Florentia, 30. november 1784. Kilde: Amsterdam City Archives Salget av Lady Florentia; Amsterdamse Courant av 27. mars 1787. Kilde: Delpher Ti dager senere seiler han med sin nye anskaffelse, todekks snøskipet Meeuw , til Magador, det portugisiske navnet på dagens Essaouira i det vestlige Marokko ved Atlanterhavet. 18. juli har de full last om bord i Mogador, bestående av piper med olje, tønner med tyggegummi, søte og bitre mandler, tørketromler og andre varer. Noen dager senere veier de anker og setter seil til Amsterdam. Det er ikke lett å fortsette seilasen med stive revede toppseil, kjølighet fra nordøst og høy sjø, noe som får skipet til å jobbe og rulle kraftig. De variable vindene vil fortsette å spille sine puss i de kommende ukene. Det ene øyeblikket gir en sørvestlig vind godt vær, og så skifter den helt uventet til nord-nordvest, og forårsaker kraftig sjø fra sørvest. Når de passerer Goudstaart tre mil unna 28. august, blir Gabriel kritisk syk etter å ha skadet seg alvorlig etter et fall i hytta. Likevel må de fortsette. Fire dager senere når de kysten av Singels (Dungeness), hvor de fortsetter å seile frem og tilbake til en engelsk pilot kommer om bord dagen etter. For fem pund sterling er han villig til å ankre skipet under Singels. For de pengene vil piloten også ta med en lege fra land om bord for å undersøke den syke Gabriel. Ikke før sagt enn gjort. Skipet ligger ankret klokken tre om ettermiddagen. På legens ordre blir den fortsatt svært syke Gabriel brakt i land dagen etter, hvor han blir værende til 15. september. Litt oppusset og med los fra Den Helder om bord veide de anker 16. september for å starte hjemreisen. Men uflaksen er ikke over ennå. I det øyeblikket nærmer et stort fregattskip seg og seiler inn i hekken på styrbord side, noe som får De Meeuw til å lide store skader. Fregattskipet seiler avgårde uten at noen av skipets mannskap sier noe. Siden det er mørkt, vet de verken navnet på skipet eller kapteinen. Det er trolig et dansk fregattskip som lå ankret opp under Singels sammen med dem. Etter at snekkeren har utbedret mest mulig skader, seiler de med god mulighet for sørlig vind og passerer Dover klokken sju om morgenen. Neste dag rundt middag fortøyer de ved Texel-rederiet. Etter en mellomlanding på Pampus, skal den siste losses og leveres i Amsterdam 19. oktober. Tross alt måtte skip som ankom hit slippes innen femten dager i henhold til mottatte maritime rettigheter. Innføring i registeret over sjøbrev; De Meeuw (feilaktig skrevet som De Neef), 10. april 1787. Kilde: Amsterdam City Archives Gabriel vil huske den første turen med De Meeuw på lenge. Et år senere ble skipet lagt ut på auksjon i Amsterdam. Den auksjonen vil ikke fortsette, men vil bli utsatt inntil videre. Den annonsen forblir ute. Gabriel vil sannsynligvis fortsette å seile som kaptein på Meeuw til sin død og vil oppleve farefulle eventyr med skipet. Salg av De Meeuw; Amsterdamse Courant, 2. september 1788. Kilde: Delpher utsettelse av salget; Leijdsche Courant 8. september 1788. Kilde: Delpher Den første reisen med skipet De Meeuw gikk ikke knirkefritt; den andre sjøreisen kan delvis ha ført til beslutningen om salg. Gabriel drar til Magador fra Texel 19. desember 1787. Han møter kraftige stormer, noe som får skipet til å drive ubevegelig. De kraftige havstormene, som slår skipet med slik voldsomhet, bryter roret i stykker omtrent tre fot over vannet, og den nedre delen av det flyter bort. De drev med uten ror i ti dager til været ble mer håndterlig 29. desember. De overbeviser et svensk skip om å taue dem til den spanske byen Ferrol. Et nødror er laget av to reservestenger og de seiler videre i fire dager til ankertauet ryker nær baugen og de ikke får tilbake brigantinskipet på grunn av den sterke vinden. De flyter rundt på havet i en uke. Så dukker det opp et portugisisk skip, hvis mannskap lover å slepe skipet til Coruña, Galicia, så snart det er lyst. Men ved daggry må de dessverre konkludere med at det portugisiske skipet har dratt med nordsolen. Omtrent to uker senere er mannskapet på en engelsk brigantine villig til å gi en hjelpende hånd. Det er ikke lenger noe tau tilgjengelig om bord på Meeuw , men engelskmennene har fortsatt en hesteline, som de fester en bøye til og kaster den. Det ser ut til å fungere. Dette tauet ryker imidlertid også under tauing. Det har nå blitt natt og ved hjelp av ankertauet kan de fortsatt styre så godt de kan. To dager senere ser de Goldentailen sin halvannen mil unna, men de kan ikke få en pilot. Neste ettermiddag smiler lykken tydeligvis til dem. Hjelp kommer om bord og med et tau og med godkjenning fra gode menn prøver de å dra dem inn i mørket. Skipet er imidlertid ute av kontroll og det er umulig å få inn Måken . Nok en stor skuffelse. Likevel klarte de å nå Torbay og skipet ble der for reparasjoner til 13. februar 1788. Deretter skal de seile til Dartmouth hvor de skal ankre frem til 13. april før de reiser hjem. Skipet flyter urørlig på sjøen i flere uker. I god behold klarer Gabriel å nå England med De Meeuw, hvor skipet blir reparert. Rapporteringen i Amsterdamse Courant av 7. februar 1788. Kilde: Delpher I flere år klarte Gabriel å gjøre jobben sin uten problemer. Inntil vi møter ham igjen i de generelle gjennomsnittene i 1794. Skipet De Meeuw , lastet med forskjellige varer inkludert tre, huder, tobakk, kaffe, bomull, gulved og limejuice, seiler under konvoi fra havnen i Curaçao til havet mot Amsterdam. I det øyeblikket får de vite at det er fiendtlige skip i havet. Konvoien er for svak til å fortsette reisen til hjemlandet med dem. Etter ordre fra sjefen for flåten, besluttes det å seile til Jamaica. De kan kanskje få forsterkning fra en flåte der. Ved hjelp av en los ankommer skipet havnen i Jamaica 8. april, hvor de ligger for anker ved siden av konvoien til 27. april. Kysten virker da trygg nok til å velge åpent hav. Etter å ha tilbrakt litt tid til sjøs, blir flåten angrepet av fiendtlige skip. Til og med ett skip blir tatt til fange, men senere gjenfanget. For å bevare skipet og dets dyrebare last, etter signal fra sjefen for flåten, blir en spansk konvoi bedt om å bli forsterket for å trygt nå havnen i Havana, Cuba. Dette fungerer og mannskapet får tillatelse til å seile inn i havna. Men det går selvsagt ikke bra for Gabriel igjen. Om kvelden dukker skipet Lady Elizabeth opp foran dem , på vei mot dem før vinden. De gjør alt for å forhindre en kollisjon. Uten suksess; De Meeuw får skade. De går inn i Havanna havn med en los og blir der i en rekke uker for å reparere skadene best mulig. Med forsterkningen av en spansk konvoi satte de til slutt seil og kom ikke trygt til Amsterdam før 1. november. Kostbar last om bord. Varene har en verdi på NLG 121.725. Omregnet til gjeldende kjøpekraft, mer enn 1,1 millioner euro. Kilde: Amsterdam byarkiv Reisen under konvoi til Surinam i 1797 må absolutt ha vært en spesiell opplevelse for Gabriel. Dette laget han sammen med sine to sønner Lourens og Hans Gabriel om bord på De Meeuw . Seksten år gamle Lourens står oppført som hyttevakt på mønstringslisten 8. juni. Hans fjorten år gamle bror Hans Gabriel er savnet. Sannsynligvis gikk han ombord på Texel-veien som det står i hans militære stambok. Heldigvis for mor Louwerensje kommer hennes tre menn tilbake i god behold. Omtalen av sønn Lourens som hyttevokter på mønstringsrullen 8. juni 1797. Kilde: Amsterdam City Archives Fra stamboken til sønnen Hans Gabriel Godzen: Siden juni måned til desember 1797 på Texel-redet om bord på handelsskipet kalt De Meeuw, under myndighet av kaptein Gabriel Godzen, på vei til Surinam, under nederlandsk flagg. Kilde: Riksarkivet Etter å ha sett døden i øynene flere ganger, viser havet seg til slutt dødelig for Gabriel. Den 25. februar 1799 druknet han i Amsterdam IJ. Han ble gravlagt lørdag 3. mars 1799 i den nye lutherske kirke. Louwerensje dør ni år senere. Hun ble også gravlagt i den nye lutherske kirke lørdag 9. januar 1808. Innføring i gravboken til Den lutherske kirke. Kilde: Amsterdam byarkiv Innføring i den lutherske kirkes gravferdsregister. Kilde: Amsterdam byarkiv Kunngjøring i Amsterdam Courant av 1. mars 1808. Kilde: Delpher Av de ni barna som Gabriel og Louwerensje har, når de fem sønnene Christoffel, Lourens, Hans Gabriel, Fredrik Christian og Marten voksen alder. Fire av dem følger i farens fotspor og velger det åpne vannet. Fredrik Christian holder den nærmere hjemmet; han blir eiendomsmegler i Amsterdam og skal ta imot sin avdøde bror Lourens datter til hun gifter seg. Den eldste sønnen Christoffel velger privat frakt. Han opplevde sin siste reise som styrmann på tredekks fregattskipet Hoop en Fortuin under kaptein Alexander Gordon. Dette skipet ble brukt til å frakte tropper til Øst-India og for te fra Kina. Christoffel kom fra Macao og døde 3. september 1818 i en alder av førtifire i Batavia. Broren Lourens skal ha vært i området på den tiden. Den 16. september 1818 ble Lourens innlagt på Militærhospitalet i Weltevreden, hvor han døde seks dager senere av diaré. Han satset også på privat seiling og ble etter hvert styrmann på skipet Johanna . Brødrene Hans Gabriel og Marten, også kjent som Martinus, velger en karriere i Sjøforsvaret. Hans Gabriel, som først fikk erfaring i handelsflåten, ble etter hvert sjøkaptein. Han nøt sin pensjonisttilværelse i Amsterdam til sin død i 1858. Marten døde ung etter kort tids sykdom 28. august 1825 i Batavia, trettito år gammel. Han var løytnant 1. klasse i kolonialflåten, divisjonssjef i farvannet og utnevnt til havnesjef i Muntok på øya Banka.

Dom. Esto mihi (13.2.1774) i Fladdal Ole, Biørn Knuds. og Barbara Johnsd. Dahles Søn

Kirkebok for Suldal prestegjeld 1758-1758 (1134P)- Sjeleregister: https://www.digitalarkivet.no/view/63/pc00000000853604 Hordaland, Rogaland fylke, Suldal, Sjeleregister (1758-1758), Dokumentside, Side 26 https://media.digitalarkivet.no/view/4496/11

Dette skulle kunne være din Johanne Oline. født 28.08 og døpt 21.9 1873. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000027997690 datter av Sivert Olsen f abt 1845 og Sofie Johannesdtr f abt 1833. Hennes dåp. https://www.digitalarkivet.no/kb20050420030084 Der står faren nevnt som Sivert Olsen Hevle og hans andre leiermål og morens første.

Forslag: 06 til Husenes Vedligeholdelse leveres eller udvises af Husbonden. 10 skaffe ham saadant i Affald(ja) ved Sagbruget, til hvis Afhend- 11 ning(ja) Husmanden skal faa laant Hæst paa Gaarden, eller 29 giften. Fæstet(ja) gjelder paa Husmandens og hans Kones Levetid. 33 næstfølgende 14 April. 9 Fæstet(ja) paa Pladsen forkastes Mvh

FT1801 Suldal - Maldahl: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058358002229 Hordaland, Rogaland fylke, Røldal, Suldal, Sauda i Suldal, Statlig folketelling nr. 38 (1801-1801), Protokollside, Side 429b-430a https://media.digitalarkivet.no/view/58358/41

Usikker på første ord i første linje, …?. Præsteg. i Aasen Attest af 9de Juni 1828 Finner ham også innflyttet i Åsen, nr 5 her Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, SAT/A-1458/713/L0114: Ministerialbok nr. 713A05, 1827-1839, s. 247 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050510020401 under «Opgiven Hensigt med Indflytningen» står det Lgl (ligeledes, for at tjene) …? Att. at Reise paa Arbeid i Holtaalen Fra hvilket sted indflyttet og hvor født. Skogn At. 9/6 28 Arent(?) Hvor hen Indflyttede opholder sig. Aasen Medbragte Attester. fra Arent Pedersen

Selvfølgelig er det formalia på slutten som er klarest, mens selve det omhandlede er ‹pepret› med spørsmålstegn [fra min side]: [642a] 11 Pantsætteren og Værge for Gabriel og Johannes Andersønner samt Sesil og 12 Pernille[?] Anders Døttre som tilsammen ved Skifftet efter faderen Anders mon[?]- 13 sen[?] [??] 1775 har arvt[?] [eiet?] paa Fremmegaard[?] 9?? 14s hvoraf de L. 3/4[?] 14 [e]r udlagt udi Løsøre og Resten i Jordegods hvilke [??] [??] arve- 15 deele[?] i følge det udgangne Rescript herved Reserveres[?] 16 [dato, underskrift] 17 Publiceret inden Retten ved Sommer Sage og Skatte Tingets holdel- 18 [se] paa Rangøe Nordre Tingstue for Aremarchs Præstegield den 6 Julii 19 1786 – extraheret udi Ting Protocollen follio 212 – og i Pantte og Skiøde Proto- 20 collen ord for ord ved førte follio 64b[?]. Hvorhos tilkiende gives at effter de 21 ved embedet havende Pante og Skiøde Registere udviisende sees det ikke 22 at Debitor Christen Ingemorsen udi Gaarden Lægsrøed er Eiende meere 23 end 1 Huud 1 Skind som ey med andet Pant udleg eller Indførsel er behæfted. Mvh

Det er delvis litt uklart, men om lag sånn: "Jacob fødd d: 19 martij af Helie Jacobs Søn Indsta(?)næs og Synove ????es Daatter og døbt fre- dagen d: 20 martij i Ullensvangs Kirke. Testes ????, Jacob Røten, Niels Torkilds Søn Indstanæs, Isaac Knuds Søn Indstanæs Astri Jørgen Indstanæsses. Agatha Aamund Indstanæsses, Tora Jacobs Daatter Indstanæs."

Tusen takk, de er gode som gull! Vi gen-testarar hamnar ofte langt utanfor eige revir, og då er det kjekt å få litt hjelp 🙂

Vielsen til foreldrene Jens Chr. Olsen og Birgitte Hansdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009671262

Som det fremgår av bygdebok for Nes herred (i lenka i innlegg 4) var navnet på mora Birgitte Hans-Sivertsdatter fra Dåtland i Hidra sogn. Hennes mor igjen var Turid Trondsdatter fra Midtfjellså i Nes sogn - lenke til bygdeboka for Nes herred: https://www.nb.no/items/f80d48211be6a530870f4831d9bca0b5?page=143&searchText="hans syvert hansson"

Olene Martines dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036349211 Kirkeboka: Vest-Agder fylke, Nes, Flekkefjord, Hidra (Hitterøy) i Flekkefjord, Ministerialbok nr. A 3 (1826-1841), Fødte og døpte 1837, Side 168 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060103050814 (Nr. 15)

Strandsid og Ungkl Peder Tønnesen og Pige Olene Martine Jensdatter | Drangeid « (Drangeid) Nap under Daatland | 31 25 | Tønnes Pedersen Drangeid. Jens Christian Olsen Nap af Hitterø Sogn | Andreas Tønnesen Saugen og Andreas Atlaksen Drangeid.

Ungkl. Strds. Peder Tønnessen og Pige Olene Martine Jensdatter. Han fra Drangeid (under Sunde i Nes). Hun fra "Nap under Daatland i Hiterø". Her er paret i bygdeboka for Nes herred: https://www.nb.no/items/f80d48211be6a530870f4831d9bca0b5?page=569&searchText="olene martine jensdtr"

Klokkerboka: Flekkefjord sokneprestkontor, SAK/1111-0012/F/Fb/Fbc/L0005: Klokkerbok nr. B 5, 1846-1866, s. 288 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060103041031 (Nr. 13 - nederst)

Samme mann? Kristiania magistrat, Borgerruller, nr. 1: Borgerrulle 1745-1799, utgitt som "Christiania borgerbok 1698-1799" Johan Christopher Zimmerman - murmester 1754: https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000014148

Ja, jeg antar at de som håndterer søkbare data i Digitalarkivet vil være i stand til å fikse det. Personlig kunne jeg bare identifisere årsaken / peke på hva som må gjøres.

Possible for son Peter, in 1910 census Marshall county, Minnesota, also Tonnes living with him: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M2LY-XKX Peter Michaelson in 1920 census Marshall county Minnesota: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MWBC-921 Peter Michaelson in 1930 census Chicago, Cook, Illinois: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XSPW-8TK Peter Michaelson in 1940 census Chicago: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KW12-DV7 How certain are you that Peter came home to die in 1944? Peter Michaelson in 1950 in Chicago: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6X1V-MYGH

#453-458: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:939V-5BF6-7?i=912&cc=1849782&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3A27T7-55R Name Olava Michaelsen Sex Female Age 36 Birth Year (Estimated) 1846 Birthplace Norway Nationality Norway Event Type Immigration Event Date 1882 Event Place New York County, New York, United States Event Place (Original) New York City, New York, United States Affiliate Film Number 454 Affiliate Publication Number M237 Affiliate Publication Title Passenger Lists of vessels arriving at New York, 1820-1897 Ship Name Anchoria

Name Olava L Michaelson Sex Female Age 79 Residence Place Chicago, Cook, Illinois Address 2143 Point St Burial Date 20 Aug 1924 Birth Date 08 Jul 1845 Birthplace Stavanger, Norway Marital Status Widowed Occupation Housewife Race White Father's Name Gulbran Loken Spouse's Name Tones Michaelson Informant's Name Marie Michaelson Event Type Death Event Date 17 Aug 1924 Event Place Cook, Illinois, United States Entry Number 21067 Cemetery Mt Olivet"Illinois, Cook County Deaths, 1871-1998," , FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:QL4R-TRZJ : 17 March 2018), Tones Michaelson in entry for Olava L Michaelson, 17 Aug 1924; citing Cook, Illinois, United States, source reference , record number , Cook County Courthouse, Chicago; FHL microfilm .

And maybe more children: Name Gulbrand L. Mikalson Sex Male Sex M Ethnicity American Race White Race White Race White Race (Original) White Birth Date 19 Mar 1889 Birth Date 19 Mar 1889 Birthplace Chicago, Cook County, Illinois Father's Name Tones Mikalson Father's Birthplace Nor Father's Age 42 Mother's Name Olava K. Loken Mother's Birthplace Nor"Illinois, Cook County Birth Registers, 1871-1915," , FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7W3-14K : 10 March 2018), Tones Mikalson in entry for Gulbrand L. Mikalson, 19 Mar 1889; citing v 19 p 154, Chicago, Cook County, Illinois, Cook County Courthouse, Chicago; FHL microfilm 1,287,733.

Name Tonnes Michaelsen Sex Male Age 77 Address 2134 Point St Burial Date 31 Jan 1924 Birth Date 26 Sep 1846 Birthplace Stavanger, Norway Marital Status Married Occupation Painter Race White Father's Name Peter Michaelsen Mother's Name Bertha Spouse's Name Olava Michaelsen Spouse's Sex Female Informant's Name Marie Michaelsen Event Type Death Event Date 28 Jan 1924 Event Place Chicago, Cook, Illinois, United States Event Place (Original) Chicago Entry Number 2726 Cemetery Mount Olive "Illinois, Cook County Deaths, 1871-1998," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:QLYR-T53N : 17 March 2018), Tonnes Michaelsen, 28 Jan 1924; citing Chicago, Cook, Illinois, United States, source reference , record number , Cook County Courthouse, Chicago; FHL microfilm .

Sønnen Johan Friderich er døpt på Strømsø 28. september 1748: https://www.digitalarkivet.no/kb20061219630208

Jakob sin dåp - høgre side - nr 9 Ullensvang sokneprestembete, SAB/A-78701/H/Haa: Ministerialbok nr. A 4 /2, 1732-1758 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070522630179

Her er foreldra på Indre Instanes i Ullensvang https://www.nb.no/items/5a3f8565ae863331d95e6a9263fe2511?page=445

13 hadde jeg ‹hoppet› over. Tror det må være afhentning med en ‹ekstra› «n». Mvh

Johan Christopher Zimmerman ble begravet på Gråbrødre kirkegård i Tønsberg 14. januar 1772: https://www.digitalarkivet.no/pg00000001171451 Enken Birthe Zimmermands begraves på Gråbrødre kirkegård 23. september 1791: https://www.digitalarkivet.no/pg00000001172418 Det er vel den andre tvillingen som begraves 28. oktober 1756: https://www.digitalarkivet.no/pg00000000058025 Skifte etter sønnen Johan Friderich Zimmerman og hans hustru Maria Erichsdtr.: https://www.digitalarkivet.no/pa00000000757616

Vigsel 1768 midt på venstre side https://media.digitalarkivet.no/view/15795/48851/86

Den presten som omtaler seg i jeg-form, det er vel Peder Jensen Holter gift med Margretes datter Marthe Andersdatter Heide, det da, antakelig. Sør-Odal bygdebok. 1-5 3 : Gards- og slektshistorie for Strøm sokn (nb.no)

Ja du har jo helt rett : en stor og klar "D" står først i navnet der 🙂 Takk for innspillene!

Noen forsøk. For meg ser det ut til at husmannen heter Dyvart[Dyvert?] til fornavn. Ikke Sigvart. Men jeg har tatt feil før . . . 02 for Dyvart Larsen paa Pladsen Rulnæs under Gaarden 05 lensaker Præstegjeld oprettet Kontrakt med Dyvart Larsen angaaende Brug 07 af Pladsen skal være betalt inden 31de December med 5 Spd – .Skill. skriver Fem 12 den forbeholder sig Valget af at skaffe ham saadant i afald ved(?) Saugen, til 24 eies af Huusmanden, at betale denne en billig Godtgjørelse, som bestem- 25 mes paa den i Husmandslovens § 13 Litr b foreskrevne Maade. Jorddrot- 26 ten skal herhos(ja) til enhver Tid nyde Panteret ikke alene i Pladsens Huse og 05 paa Pladsen forbrydes i alle de i §10 i Lov af 24de September 1851 omhandlede Tilfælder.(ja) 06 Disse Vilkaar vedtager jeg Dyvart Larsen i alle Dele til Opsigelse og Efterlevelse. 09 hed om Underskriften samt om at Kontraktens Indhold er Parterne bekjendt. Mvh