Toppliste

Min erfaring: De databasene som før var på DA var noenlunde pålitelige, og de kunne brukes til å finne frem til f. eks. forekomster av et navn i et gitt område i en gitt tidsperiode, slik at man kunne være noenlunde sikker på at basen inneholdt alle forekomster og variasjoner av det navnet. – Så ble disse dataene forurenset med data fra AMF, og man kan ikke lenger vite om søkeresultatet har fanget opp alle forekomster av det man leter etter, fordi postene kan være forvrengt til det ukjennelige. Derfor, selv om det nå etter AMF er langt flere poster å lete i, så er det svært usikkert om man virkelig får fram alle forekomster av det navnet man søker etter. Altså en forringelse av kvalitet og treffsikkerhet selv om kvantiteten er blitt mye større. Den usikkerheten og upåliteligheten gjør at det hele mister verdi. For min del løser jeg det ved rett og slett å droppe å bruke basen og heller lete manuelt gjennom de skannede originalkildene. Det gir meg et sikrere resultat, og er overraskende nok noen ganger raskere enn å bruke tid på å fikle med kreative søkemetoder i en upålitelig database. PS! Dette er hverken ment som klaging eller syting, for alt har jeg fått gratis, men det er altså slik jeg forholder meg til databasene på DA når ting har blitt som det har blitt.

No sporar du av (igjen). Ei registrering er rett dersom det er ei rett attgjeving av kjelda. Om kjelda (kyrkjeboka) sjølv er "rett", er eit heilt anna spørsmål. Og ja ... før "AMF" var registreringane på DA stort sett rette og gjort av folk som både kunne lese det som stod og som forstod det. Det var ikkje feilfritt, og ikkje alle kjelder er fullt ut leselege, men feilprosenten var heilt sikkert einsifra (og DA tok mot og utførte rettingar når feil vart oppdaga).

Nå er vel fordelen at vi står helt fritt om vi vil bruke de transkriberte dataene eller ikke. For noen virker det som om det har null verdi, mens for andre har de fremdeles stor verdi til tross for alle feilene. Det florerer uansett mye feil der ute og det har det gjort så lenge jeg har holdt på og kommer fortsatt til å gjøre. Men for mange av oss har AMF transkriberingene vært et nok hjelpemiddel.

Det "biilige poenget" er at med så mange feil-registreringar i DA, vert truverdet til alle registreringar i DA redusert. Starten på denne tråden demonstrerer nettopp det.

Hold musepekeren over et bilde for forhåndsvisning av bildebeskrivelse, eller klikk på et bilde for å se bilde + bildebeskrivelse. Ordet "Flørø" vil sannsynligvis være en del av bildebeskrivelsen og/eller forekomme i metadata for øvrig. Dette bildesøket er så å si helt nytt, også for oss, så vi utforsker det sammen med dere som bruker Digitalarkivet.

L. D. Klüwer omtaler Christian Vibes gravskrift og våpen i Alstadhaug kirke i Norske Mindesmærker (1823): Årstallet har Klüwer lest feil, det skal være 1692, ikke 1697, og det skal vel være to svanehalser, ikke vibehalser, men som farens våpen i Stange kirke fører også Christian også våpenet i rødt og hvitt! Underlig at Danmarks Adels Aarbog og Norske slektsvåpen nevner disse fargene. Kan det være at familiene Budde og Vibe/Wibe har endret fargene på våpenene sine basert på Dannebrogen? Skogn historie IV har mye om familien Vibe, bl.a. Peder og to av hans sønner, og det siteres også et brev han skrev til kong Frederik III før den planlagte dansk-norske gjentakelsen av Jamtland og Herjedalen.

Dødsfallet/begravelsen til Karen Elizabeth Jestnes, 22. januar 1794 Hedmark fylke, Løten i Løten, Ministerialbok nr. 3 (1773-1800), Døde og begravede 1792-1794, Side 303-304 Permanent bilde-ID: kb20070513050731 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070513050731 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070513050731.jpg

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004949908

Denne passer bedre: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000010245357

Her var det mye å jobbe videre med. Tusen hjertelig takk til dere alle for utrolig flott hjelp, dette setter jeg utrolig stor pris på 👏 Med vennlig hilsen Gunnar Rasmussen

"Moderen Pige Kari Hansdatter Svardal der anggav til Barnefa- der Ungkarl Johannes Bendixen Fjærstad. Begges første Legermaal"

Etter namnet står medhielper https://snl.no/medhjelpere

Hjertelig takk for utmerket hjelp.Nå kom jeg på rett spor videre. Mvh Arve Viddal

003 Wilhelm Christoffer Olsen - 0174 Bæssebye - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0415P Løten prestegjeld - Digitalarkivet En kandidat? mvh Ottar

"Forældre Enken Ellen Marie Pedersdatt p. Leret hos Christopher Erichsen Ungkarl Andreas Andersen Femerland ibid, som indskrevet til Lysning d 16. Junij f. Aar, men formedelst Sygdomen hindres i Fuldbyrdelse. Fadd: Goro Larsdtr, Margrethe Pedersdtr, John Davidsen f Smalgangen, Christopher Erichsen og Morten Erichsen de 5 er f. Enerhaugen" Det stemmer nok i september, men status 22.mars (dåpsstadfestinga) var "(for)hindret" ...

Denne Anne Eilertsen var en person familien viste om og da min mor så et bilde av sin Bestemor med en som stod ved siden av mente hun at det var Anne Eilertsen. Bilde er å finne i Småskjærs bok med bilder fra Vågan. Bind 2. Bilder fra Digermulen. Hun gjorde tydelig vis en god jobb med å passe på min oldemor (min mormors mor) og hennes søsken, for hun var en person som de nesten regnet med hørte til familien. Thorvald Møllers datter Kristiane Eline Torvaldsdtr Møller, endte opp på valle i Nordfold etter at hun ble gift i Vågan. og har etterslekt som bosatte seg bl. a i Glomfjord i Meløy. og selvsagt på Valle der de overtok plassen som slekten hadde som husmannsplass. Knut Nilsen er dessverre ikke nevnt i Militær listene i DIS-Saltens datautgave. Han som er nevnt der er i 1821 uten alder på Støtt i Meløy inderst og skomakermester hos Hans Klæbo Knud Nilsen var jo hos Dypfestfamilien i 1865 og Anne var altså på husmannsplassen Odden, hos Jens A. som var fostersønn hos samme Dypfest-familie. Siden min mors mor-slekt er fra Vågan har jeg samlet nesten alt jeg har funnet fra Vågan/Gimsøy. har derfor mye som ikke er i databasen min ennå

Takk til Even, Elin og Inger! Uansett var jo dette en trist historie både for nevø til min tippoldemor Tobias, som nettopp hadde gifta seg (overstrøket og uten dato i Hurum kirkebok) og blitt far til et barn, Tobine Christine 12.11.1860-15.04.1861. Og for de tre andre. Ulykken ble også skrevet om i dagspressen, dog uten at det med Brændevinet ble nevnt.

I folketellinger for 1930 og 1940 er hennes fødested oppgitt til Michigan, så jeg tror du kan se bort fra denne. Fant et familietre på FS som oppgir hennes foreldre som Helmer Albrigtsen (1861 - 1915) og Anne Magnuson (1872 - )

Hvis man ser nærmere etter i skipsmanifestet så ankom Bergensfjord til NY den 22. juni 1914 (Ancestry har feiltranskribert). 22. juni 1914 er også datoen Anna Delise oppga i sin Petition for NAT i 1941. I Petition finner man følgende fakta; Fornavn -> Anna Delise = korrekt F. dag -> 9. mars = korrekt F. år -> 1899 = avvik 2 år F. sted -> Nary = korrekt (amerikanisert versjon av Nærøy) Siste bosted -> Tronhjen = korrekt (Trondhjem - samme bosted som oppgitt ved utreise) Utreisested -> Bergen = korrekt Navn ved utreise -> Anna Delise Albretsen = korrekt Ankomst NY -> 22. juni 1914 = korrekt Skip -> SS Bergensfjord = korrekt Det kan vel ikke være tvil om at dette er rett Anna Delise?

Dette er irritasjonstema nummer én for mange, men hvor stort er egentlig problemet? Hvis man ikke ønsker å åpne en lenke med en kort og upresis tittel, er det bare å la være. Hvis man er nysgjerrig, koster det ett klikk. Jeg synes det er kjempebra at det er mange brukere på dette forumet, og det er nok ikke mulig å få alle til å skrive titler, lage lenker og tagge navn på samme måte. Nye brukere har heller ikke fått med seg denne debatten, så denne tråden når nok ikke fram til den viktigste målgruppen. Personlig liker jeg konkrete titler med navn, sted og dato(er), og noen ganger synes jeg faktisk at enkelte titler blir for lange og kronglete. Hvis nye brukere skal føle seg velkommen på forumet, bør de med erfaring vise tålmodighet og raushet. Et strengt tittelpoliti og rigide regler kan virke motsatt. 🙂

Har jeg forstått saken riktig så har Anne Cathrine Buddes mor, Karen Axelsdatter Urup, meklet mellom sin tante, Ellen Marsvin og dennes datter, Kirsten Munk, da “[fru Ellen] med datterens dondt uar Ilde tiil friidtz” og “lod […] briide neder aff hussen pa begge garden ald ded, som briidis och bordtføris kunde, Saat uy formendte, att hinders urede ymod datteren uar saa fiihrig, at wand den inted kunde slycke.” Årssaken til at de var så ille tilfreds med hverandre var at forholdet (“ekteskapet”) mellom Kirsten Munk og kong Christian IV hadde raknet. Kirsten var en av kongens elskere, og henens mor, Ellen, hadde forhandlet frem en ekteskapsavtale mellom datteren og kongen; siden Kirsten var adelig skulle hun ikke kun være hans elskerinne. Resultatet var at kongen utstette et juridisk bindende brev, og 31. desember 1615 ble de gift, men uten en kirkelig vielse og Kirsten ble ikke dronning. Derimot fikk hun i 1627 tittelen “grevinde af Slesvig og Holsten”. Forholdet mellom kongen og Kirsten var tidvis så stormende at han fikk henne satt i husarrest flere ganger; i 1635 på Stjernholm slott ved Horsens, i 1637 på Boller, i desember 1646 påny på Boller… Karen Urup (“den frue aff Øssel”) var ifølge kongen den som sørget for at mor (Ellen) og datter (Kirsten) ble gode venner igjen: “Mens dentyd den frue aff Øssel, huiss mund der bleeff lagdt En klemme pa Paa En almyndeliige herredag, med hinders anhang kam tiil at tractere ymellom Moder och datter, Da bleffue dy sa gode uenner, Att dy med yderlige Skriiffuen och Senden aldrig huylede.” Kongen har kanskje straffet Karen Urup på grunn av den rollen hun hadde hatt i den lange feiden mellom hans svigermor og kone? Hvis Karen Urup ble pålagt en munnkurv slik at hun ikke kunne omtale saken burde vel dette være dokumentasjon på når og hva dette gjaldt i detalj? Brev til Jørgen Urne (#92), datert 7. oktober 1641, i femte bind av Kong Christian den fjerdes egenændige breve som omtaler bryllupet til Peder Vibe of Anne Cathrine Budde. #46 a., også i femte bind, datert april 1641 beskrives som “Kongens Udkast til en Fremstilling af Kristine Munks Forhold til ham”, og Karen Urup (“den frue aff Øssel”) nevnes på side 64. #57 “Kongens Fremstilling af Kristine Munks Forhold til Ham.” i sjuende bind av Kong Christian den fjerdes egenændige breve; dette har en litt annen ordlyd enn #46 a. i femte bind. #49 også i sjuende bind, datert 25. april 1635 er til Ellen Marsvin, hvor han aviser hennes begjering om at han skal ta Kirsten Munk til seg igjen. Brev til Jørgen Urne (#92), datert 7. oktober 1641, i femte bind som omtaler bryllupet til Peder Vibe of Anne Cathrine Budde. En lengre artikkel om Kristen Munk på Dansk Biografisk Leksikon. Artikkel om hennes mor, Ellen Marsvin, på Dansk Biografisk Leksikon. På denne bloggen fant jeg også “Utdrag ur bref från Danska residenten i Stockholm Peder Wibe till regeringen i Köpenhamn*)” trykt i första delen av Handlingar rörande Sverges historia, ur utrikes arkiver samlade och utgifna af And. Fryxell (1836). Peder Wibe i Norsk biografisk leksikon, bind XIX (av en eller annen grunn er denne artikkelen på nettversjonen).