Toppliste

Dette er definitivt en skatt som både bør bevares og publiseres. Norsk Slektshistorisk Forening har utstyr til digitalisering, så du kan jo ta kontakt med oss også. Transkribering er tidkrevende og kan kreve endel ressurser, men avfotografering og publisering av materialet bør være gjennomførtbart.

Jeg tar dette gjerne med videre inn til styret, som redaktør for nettsidene er det slikt materiale jeg ønsker å prioritere. Det er sikkert også en god løsning om originalkildene kan bli tatt vare på fysisk i bygdearkivet. Så dermed kan det bli tatt vare på både digitalt og fysisk.

Det er slett ikke umulig 👍

Tror det står Død paa Aamot. Mvh

Tror det står, med forkortelser her skrevet helt ut: 54 Samme Dag ved Heggen Kirke indlegslem Knud Ellevsen død paa Strand gammel 60 aar Strand er jeg ikke helt sikker på, den er i så fall skrevet veldig trang og sammenklemt. Sammenligningsgrunnlag ved Strand Ey (nr. 50). Det kan også være noe annet, men jeg kjenner ikke gårdene i området.

Vestfoldarkivets pdf er denne https://dms-cf-02.dimu.org/file/013AktbH1oQ7 og fra side 46 og utover står det som beskriver situasjonen, bl.a. at Hol har best magasinkapasitet både på papirarkiver og foto, mens det bare er Drammen og Kongsberg som har registreringssystemet Asta og publiserer arkiver på arkivportalen.no. Jeg leser det slik at det som havner i Hol bare blir lagret en bloc. Jeg er ellers kjent med at Riksarkivet har fysiske privatarkiver og har selv vært og søkt igjennom noen slektningers arkiv der. Dette var små arkiver og neppe av interesse for andre. At Riksarkivet lagrer slikt fysisk er kanskje en saga blott, jfr. de reglene som jeg ser på Riksarkivet sider. Det ser altså ganske mørkt ut for en løsning i nær fremtid når det gjelder det aktuelle materiale. Derfor er forslaget til David kanskje løsningen for jeg har lite lyst på å bare dumpe materialet et sted hvor det kanskje blir liggende ubrukt - eller brukt av ytterst få. Jeg lar gjerne NSF få materialet slik at de kan vurdere om det er aktuelt. Hvis ikke, kan de sende det videre til Hol Bygdearkiv.

Det er nok "Unterstand" (det kan tyde ly i meininga tilfluktsrom/skotsikkert rom - og det er vel det som er aktuelt her) og "im Bau"

Jeg kan ikke se, eller forstå, at Hol Bygdearkiv kan publisere dette digitalt slik at alle kan få tilgang

eller "Kanal" ? https://en.wikipedia.org/wiki/Oginski_Canal https://de.wikipedia.org/wiki/Ogińskisches_Kanalsystem

Ein Geschütz der 2. Battr. F. A. R. Nr. 35 führt in Stellung. Telechany November 1916. Die zerstörte Glasfabrik in Telechany November 1916 Patrouillen-Gelände der 1. Komp. L.I.R. 2 in den Rokitno-Sümpfen Telechany 1916 Der Oginski-Kanal 1915/16.

Kjempebra, Steinar! Her er fleire ukjende forbindelsar for meg.

Ole Olsen Bratager 1857-1941. Han kom fra Hol i Hallingdal, men levde nesten hele sitt yrkesliv som bankmann, lærer og slektsforsker i Frogn. Bl.a. lagde han Frogn Bygdebok som kom ut etter hans død. Det ble sagt at han besøkte samtlige hus og gårder i Frogn. Men mesteparten av hans slektsforskning gjalt Hol og Hallingdal. Han har etterlatt seg et 20-talls håndskrevne bøker (med sirlig vakker håndskrift) ca. 0,6 hyllemeter som viser at han må ha hatt tilhold på Riksarkivet og andre arkiver i hundrevis, kanskje tusenvis av timer. Han skrev av kirkebøker, militær ruller, skjøter, rettsaker osv. Alle prester, fogder og likn. Dette er systematisk organisert. Selvfølgelig egen slekt, men han gikk bredt ut (langt ut over) og har med mange slekter i Hallingdal og grener utenfor (inkl. emigranter). Han samlet også historier som gikk "på folkemunne". Kun et par bøker er fra Frogn og Ås (prester o.lign). Jeg mener at dette må være interessant for mange. Jeg har f.eks. funnet noen tipper der selv (fra Rakkestad). Men nå er jeg 85 år og selv om jeg kunne tenkt meg å lese igjennom og kanskje registrere all informasjon, er det en for stor oppgave. Selvfølgelig vil det være ønskelig å få alt microfotografert og tilgjengelig på internet, men er det mulig å få til? Jeg forstår det slik at Vestfoldarkivet er der jeg bør henvende meg, men kanskje er dette av så almen interesse at det bør være i Riksarkivet. Hva mener ekspertene om det? (O.O.B. er ikke min slekt, men jeg har tillatelse fra hans arving til å ta hånd om / avhende materialet.)

En Albonus Tryti i Vik er nevnt i 1563: https://www.digitalarkivet.no/view/89/pt00000000079149 Og en Albanus Skillestad er nevnt i Sogndal i skatteliste 1603, også nevnt i soldatrulle 1611, kanskje en slektning? https://media.digitalarkivet.no/view/76799/142 Albanus Aamundsen, husmann under Kvåle 1664 men ikke nevnt i manntallet 1666, f. ca. 1617, begravet 18.5. 1699 uten bosted. Det må være han som er nevnt i tingboka 1649. Sønn Aamund Albanusen f. ca. 1662 (4 år 1666), skifte på Kvåle 23.5. 1715. Han var gift med Synneve Johannesdatter f. ca. 1661 og begravet fra Kvale (eller Kvåle som garden skrives i bygdeboka) 24.9. 1730. I skiftet 1715 står det ikke tydelig at hun er mor til barna, det står den avdøde manns barn Johannes, Ole og Anne. På skiftet var det gjeld til ei Thora Albanusdatter som vel var søster til Åmund. Det er ikke nevnt noen verger eller slektninger i skiftet. https://media.digitalarkivet.no/view/24135/235 Sønn Johannes Åmundsen Kvåle f. ca. 1691, gift (1) med Synneva Olsdatter og (2) med Eli Ellingsdatter Kvåle (ca. 1693-1740). Hvem var hun? På skiftet etter Eli i 1740 møtte barnas morbror og altså Elis bror Gjest Kvåle. Anders Andersen Kvåle og Trond Sjursen Kvåle møtte også. Gjest var sønn av Elling Ellingsen og Kristi Jonsdatter Kvåle. Det ble holdt skifte etter Kristi 1721, og med Elling hadde hun barna Gjest, Marte, Ingeborg og Kari. Men det var ingen datter som het Eli. En skulle derfor tro at Elling hadde vært gift før og hatt dattera Eli fra et tidligere ekteskap. Da det ble holdt skifte etter Elling Ellingsen Kvåle i 1737 nevnes barna Gjest Kvåle, Marta gift med Trond Sjursen Kvåle, Ingeborg gift med Anders Andersen Kvåle og Kari gift med Ole Nilsen Svedal. Her nevnes ikke Eli i det hele tatt selv om det tydelig sies at hun var søster til Gjest Kvåle. Dermed er det bare en mulighet slik jeg ser det: Eli var datter av Elling Ellingsen utenfor ekteskap og dermed ikke arveberettiget etter ham. Fant dette i tingboka 3. oktober 1696 (boka ser ut til å være skadet av vann på blekket så alt er ikke leselig): https://media.digitalarkivet.no/view/28576/24 ... tilspurte menige tingalmue ... folk Kari Haafuersdatter, som er ... leiermål med Elling Ellingsen Stedje ... noe å betale de tildømte 6 rdl leiermålsbøter ... almuen svarte at hun ganske intet er eiende ... med sitt umyndige barn går hos ... at betle sitt brød så at intet hos henne ... Elling Ellingsen Stedje er den samme Elling som seinere kom til Kvåle.

Fant Casper nr 2 høyre side https://media.digitalarkivet.no/view/8222/40540/60

bortrømt ???

Det ville vært flott hvis NSF har muligheten til å ta dette. Jeg har jo ingen rolle i NSF utover å være redaktør for Slektshistoriewiki, jeg er ikke en del av beslutningsmyndighet, så mitt forrige innlegg kan ikke tolkes som annet enn en innstendig oppfordring. 😀 DTH

Det siste er litt usikkert... Bei einem gefangenen Offizier aufgefundene Fotografie von russischen Offizieren und einem Pfarrer. Oktober 1916 Telechany. Russische Flüchtlinge vor ihren Hütten in den Wäldern bei Telechany. Juli 1916 Beton-Unterstand für M.G.[Maschinengewehr] im Bau Mein Vis-a-vis Gebaut von 12/420 (altså, betongfundament til maskingevær under byggjing?)

Tror det er "i Præsteg.", altså en forkortelse for "i Præstegaarden".

Jeg leser Borckuat. Kanskje relatert til Borchert / Borchard og andre varianter: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?no_alias=1&firstname=Borc*|Bork&event_year_to=1750

Hyggelig å våkne opp til en krim, Even! Fortsettelsen av Evens arbeide vil nok fortelle mye om hva han gjorde, siden det jo fortsatt er mye igjen av dommen å tyde…. Vi får vente i spenning på Even, i hvert fall gjør jeg det… Du burde forsøke «oppskriften» ovenfor maryb, men bruker samme fremgangsmåten nedenfor. Du behøver ikke gå veien om arkivportalen, for dette er allerede digitalisert. (En annen inngangsmåte for å finne protokollen for rettergangsmatriale er å gå inn på «Skanna materiale» fra forsiden, og så slå opp datoen på samme måte). På Røros fikk han 15 dager på vann og brød for tyveri ser jeg i din link. Du kan søke slik jeg anga ovenfor men da blir det røros og 1873 som parametre https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=r%C3%B8ros&from=1873&to=1873&format=all&archive_key=&sc%5B%5D=rg Her er det kun en protokoll som kommer opp og da blir det å finne frem til datoen 18.10.1873 ifølge Evens oversettelse. Finner saken på 16.10.1873 for Karl Fredrik: https://media.digitalarkivet.no/view/57114/70 . En omfattende sak med relativt kort straff.

Kunne det tenkes å være Beton-Unterstand (med en veldig liten r), og er det mulig det skal være im Bau (med strek over u'en) i stedet for Bad? Jeg er enig i at det likner 'Bad' mer enn 'Bau', men stusser ved at noen skulle ønske å sende kort om det. 'Unterstand' på tysk betyr 'ly', altså beskyttende betongstruktur.

nr.1: "bei einem gefangenen Offizier aufgefundne Fotografie von russishen Offizieren und einem Pfarrer. October 1916 Telechany. nr2: "Russishe Flüchtlinge vor ihren Hütten in den ??üldern be Telechany. Juli 1916" nr. 3: "Beton -??stand für M(?) G im Bad(?) Mein Vis-a-vis Gelant von 12/420"

Hei David. Jeg er enig, men har nå blitt henvist til Vestfoldarkivet som igjen henviser til Hol Bygdearkiv. Jeg har på følelsen at dette er et blindspor, særlig når jeg leser en pdf om arkivsituasjonen i Vestfoldarkivet som sier at de ikke har fått etalblert noe system og behandling av privatarkiver. Mulig denne pdf-en ikke er fersk, men det er litt illevarslende. Jeg er ikke interessert i at materialet bare stues bort i en kasse, men avventer i første omgang hva Hol kan fortelle.

Tusen takk, alle! Jeg skal følge opp med navnendring og sjekke disse forskjellige tyde- og brukerfora... senere i dag/kveld. Setter pris for "oversetting" (tydingshjelp! En par ting jeg lurer på: - i prosessen etter denne Karl Fredrik, er det mer detaljert beskrivelse på hva han gjorde... mer detaljert om situasjonen? - Det ser ut som han har blitt arrestert på Røros i 1873... Kan det finnes mer om det? Hos Lensmannen på Røros, kanskje... Hva ville det hete, når jeg leiter i Arkivportalen?? Det meste av dette som dreier seg om lov og rett og dom i er nytt for meg! Blir kjent i "byråkratiet" smått om sen... Mvh, Mary

Jeg leser også Watlow her, fornavnet var vanskeligere. Jeg lurte på om det kunne være Vees, men ser at ved vielsen kalles han Veit Vatlof https://www.digitalarkivet.no/kb20061004030095 nederst høyre side venstre kolonne.

Oginski-kanalen er såpass kjend at eg hadde høyrt om han før spørsmålet ditt kom. Det er ein 54 km lang kanal bygd for transport mellom to elvar i det som no er Kviterussland/Belarus. Bygd på 1700-talet. Du kan lese meir her; bruk t.d. Google Translate (frå belarusisk) : https://be.wikipedia.org/wiki/Агінскі_канал

Ja. For å forkludre det hele til, så fant jeg nettopp en notis i en svensk avis - Nerikes-Tidningen - fra 29 juni 1900 - hvor han allerede har tatt i bruk navnet Lanton. Dette er FØR han gifter seg. (https://tidningar.kb.se/2790032/1900-06-29/edition/167817/part/1/page/3/?q="Karl Wilhelm Lanton") Så vidt jeg har klart å finne ut så er det ingen steder som heter Lanton, så om det er stedsnavn (eller gårdsnavn) så må det være en annen skrivemåte; og så har det blitt "pyntet" på. Alternativt har han blitt eksponert for navnet Lanton, likte det - og valgt å bruke selv. Har ikke klart å finnen noen annen Lanton i Sverige - så da er det vel kanskje trygt å annta at han enten har funnet det på, eller sett det i forbindelse med sitt yrke som typograf.

Christian Fredrik nr5 https://media.digitalarkivet.no/view/609/217

Christopher Kindt er lagrettemann, altså ein del av (skifte)retten. Avdøde trur eg er Watlow, feldbereder enkja Chatrine Elisabeth Christiansdaatter tre "sammenaflede børn": Johannes 14 år, Christian 12, Anne B?? 10 år.

Hvis du har lyst til å sammenlikne med skiftet til en annen feldbereder som døde 10 år senere: https://www.digitalarkivet.no/sk20081202380580. En Christopher Kind ser ut til å være nevnt i starten.

Like håpefull for hver oppdatering, men nei, iOS versjon 17.3 gjør ingen forskjell… 🥺

Her er skiftet: https://www.digitalarkivet.no/sk20081202370510 Han kalles Rasmus Kindt felbereder Enken kalles Madam Anna Gullichsdatter Sønnene er Christ... 13 år, Petter 12 år, Rasmus 8 år. Christiane Sophie er 4 år.

Ved ein gjennomgang av tingbøkene for Nordfjord har eg samla tingsvitne frå ein 40-årsperiode. Dette er ikkje ei komplett liste (m.a. tek eg ikkje med alle odelslysingane her), og mykje av informasjonen er kjend frå andre kjelder. Men i fall detaljar i utgreiingane er av interesse for andre, legg eg ut lenkjene ut her. Meir kan kome etter kvart. Eg beklagar eventuelle skrivefeil 🙂 Olden 22.11.1718 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/85 Om slektskapen mellom Rasmus Olsson Tungøen og Jannike Rasmusdotter Rustøen. Dei var i slekt i tredje ledd (mormora hans; Mari Andersdotter Rustøen, og farfaren hennar; Halstein Andersson Rustøen, var sysken). Stryn 13.03.1719 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/99 Om slektskapen mellom Ingebrigt Sverkesson Årheim («een fattig Krøbling og vanfør huusmand») og Brite Andersdotter. Dei var i slekt i tredje ledd (farfaren hans; Ingebrigt Simensson Årheim, og farfaren hennar; Jon Simensson Bø, var brør). Gloppen 09.11.1719 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/143 Om Nils Andersson Heimsæter og Synnøve Villemsdotter Hjorteset. Synnøve og Nils si førre avdøde kone; Maritte Rasmusdotter, var i slekt i andre og tredje ledd: Synnøve sin morfar (Reiel Larsson Solheim) og Maritte si mor (Kari Larsdotter Heimsæter) var sysken. Gloppen 09.11.1719 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/144 Om slektskapen mellom Lars Villemsson Hjorteset og Mildri Andersdotter. Dei var tremenningar (Lars si farmor; Marte Torgjersdotter Hjorteset, og Mildri si farmor; Maritte Torgjersdotter d.y. i Røyrvik, var systrer. Breim 08.06.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/163 Om slektskapen mellom Ole Jonsson Fossheim og Maritte Steffensdotter Bjørkelo. Dei var tremenningar (Ole si farmor; Magnhild Steffensdotter Fossheim, og Maritte sin farfar; Tore Steffensson Bjørkelo, var sysken). Breim 08.06.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/163 Om slektskapen mellom Nils Olsson Hole og Ane Larsdotter Kleppe. Dei var tremenningar (Nils sin morfar; Nils Larsson Hole, og Ane sin farfar; Jon Larsson Reed, var brør). Breim 08.06.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/163 Om slektskapen mellom Tore Steffensson og Ane Jonsdotter Jordanger. Dei var tremenningar (Tore si farmor; Mari Jonsdotter Bjørkelo, og Ane sin morfar; Jon Nilsson Kobberstad, var halvsysken). Eid/Hornindal 22.07.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/184 Om slektskapen mellom Ole Nilsson Hafsås og Ane Monsdotter Longård (Sevland). Dei var tremenningar (Ane sin morfar; Ole Nilsson Bjørhovde, og Ole sin farfar; Endre Nilsson Bjørhovde, var brør). Eid/Hornindal 22.07.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/186 Om slektskapen mellom Steffen Valdemarsson Myklebust og Elen Jakobsdotter. Dei var tremenningar (Steffen sin farfar; Peder Olsson Fannemel, og Elen si farmor; Eli Olsdotter Myklebust, var sysken). Eid/Hornindal 03.04.1721 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/238 Om slektskapen mellom Rasmus Andersson Fannemel og Ane Knutsdotter Ytrehorn. Dei var tremenningar (Rasmus si farmor; Mari Valdemarsdotter Fannemel, og Ane si mormor; Ane Valdemarsdotter Lunde, var systrer). Gloppen 24.04.1721 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/242 Om slektskapen mellom Kapt. Christian Bugge og Jomfru Else Beate Linde. Dei var tremenningar (Bugge si mormor; Maren Christensdotter, og Linde si mormor; Birte Christensdotter, var halvsysken). Eid/Hornindal 19.06.1723 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/427 Om Harald Knutsson Otterdal og Ane Olsdotter Grodås. Harald og Ane sin førre avdøde mann; Kristoffer Klemetsson Grodås, var tremenningar: Harald sin farfar (Harald Olsson Otterdal) og Kristoffer sin farfar (Kristoffer Olsson Kirkhorn) var brør. Gloppen 25.06.1723 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/434 Om slektskapen mellom Steffen Villemsson Hjorteset og Sylvei Andersdotter Heimsæter. Dei var tremenningar (Steffen sin morfar; Reiel Larsson Solheim, og Sylvei sin morfar; Lars Larsson Hope, var brør). Gloppen 16.03.1724 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30930/281 Om slektskapen mellom Knut Andersson Hope og Alhed Larsdotter Straume. Dei var tremenningar (Knut sin farfar; Knut Nilsson Emhjellen, og Alhed si farmor; Alhed Knutsdotter Straume, var halvsysken). Olden 16.08.1725 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30930/439 Om slektskapen mellom Peder Olsson Marså og Sigrid Rasmusdotter Løken. Dei var tremenningar (Peder sin farmor; Magdeli Ivarsdotter Brynestad, og Sigrid sin morfar; Arne Ivarsson Løken, var sysken). Eid/Hornindal 05.11.1726 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30931/362 Om Ane Steffensdotter, fødd på Hundeide i Eid. Ho var gift i Bergen med Bendix (med herkomst frå Sunnfjord). Dei reiste til Grønland, der Ane døydde utan born. Tingsvitnet opplyser om full- og halvsysken. Stryn 17.04.1727 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30931/392 Om slektskapen mellom Sjur Rasmusson Lindvik og Sigrid Knutsdotter Lindvik. Dei var tremenningar (Sjur sin farfar; Sjur Pedersson Lindvik, og Sigrid sin morfar; Rasmus Pedersson Lindvik, var brør). Stad 05.07.1728 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30932/306 Om Henning Nilsson Salt og Rakel Rasmusdotter. Rakel og Henning si førre avdøde kone var tremenningar. Stryn 13.03.1730 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30932/502 Om Peder Jonsson, fødd på Grønfur i Stryn. Han døydde ved Kvikne Kobberverk (Tynset). Tingsvitnet opplyser m.a. om tre systrer. Stryn 17.07.1730 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30932/555 Om Rasmus Antonisson med slekt i Stryn. Han var eit slegfredsbarn, døydde i Bergen. Tingsvitnet opplyser om fleire slektningar. Eid/Hornindal 16.11.1730 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30933/339 Om slektskapen mellom Paul Fredriksson (fødd på Langeland) og Sofie Pedersdotter (fødd på Os). Dei var i slekt i andre og tredje ledd (Paul sin morfar; Absalon Hansson Osnes, og Sofie sin far; Peder Hansson Os/Lemmechen, var brør). Gloppen 26.07.1731 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30933/415 Om slektskapen mellom Anders Markusson Øyestad og Ingeborg Knutsdotter Henden. Dei var tremenningar (Anders sin farfar; Ole Markusson Øyestad, og Ingeborg si farmor; Ingeborg Markusdotter Henden, var sysken). Olden 18.07.1732 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30933/519 Om Halver Jakobsson Beinnes, som hadde reist til Holland og no var død. Tingsvitnet opplyser m.a. om foreldre og sysken. Breim 17.10.1733 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/341 Om Nils Larsson Frøyset og Maren Stenersdotter Nes. Nils og Maren sin førre avdøde mann; Jakob Olsson Nes, var i slekt i andre og tredje ledd: Nils si farmor (Gunnhild Jakobsdotter Ulvedal) og Jakob sin far (Ole Jakobsson Nes) var sysken. Eid/Hornindal 01.03.1734 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/388 Om Rasmus Rasmusson Nor og Eli Jonsdotter Bjørlo. Rasmus og Eli sin førre avdøde mann; Anders Jensson Bjørlo, var i slekt i andre og tredje ledd: Rasmus si farmor (Maritte Rasmusdotter Lien) og Anders si mor (Ane Rasmusdotter Bjørlo) var systrer. Stryn 08.03.1734 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/401 Om Anders Arnesson Tonning, matros på eit skip som gjekk ut frå Amsterdam i 1731. No var han død. Tingsvitnet opplyser m.a. om foreldre. Stad 12.07.1734 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/427 Om Jokum Jokumsson frå Raudeberg, som no var død «udj Nordlandene». Tingsvitnet opplyser om ei rekkje arvingar. To år etterpå (Stad 23.07.1736) vart det avlagt nytt tingsvitne: https://media.digitalarkivet.no/view/30935/344 Her er det m.a. nemnt at Jokum døydde i Numedal. Dette tingsvitnet nemner m.a. relativt gamle slektsrøter på Jokum si farsside. Olden 12.11.1734 (tingsvitne om kjønn/kull) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/479 Arne Antonisson på Oldeøyra let lyse slegfredsdottera si, Ane Arnesdotter (5 ½ år gammal), som rett barn og arving. Stryn 15.11.1734 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/489 Om slektskapen mellom Ole Børgesson Holme og Ane Eriksdotter Ulvedal. Dei var syskenborn (Ole si mor; Kari Andersdotter Holme, og Ane si mor; Agnete Andersdotter Ulvedal, var systrer). Gloppen 03.08.1735 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/555 Om Harald Jonsson frå Indre Henden «der tiente ved gvarden till hest udj Kiøbenhavn», som no var død. Tingsvitnet opplyser m.a. om sysken. Stad 27.06.1741 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/299 Om Jeremias Alexandersson som døydde i Kongens teneste i København, juni 1740. Tingsvitnet opplyser m.a. om tre fullbrør, to fullsystrer og to halvsysken. Stryn 16.07.1742 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/389 Om Anders Rasmusson, fødd på Rygg i Stryn, no død i Bergen. Tingsvitnet opplyser m.a. om 8 sysken (med forgreiningar til m.a. Sunnmøre og Røros). Stryn 09.03.1744 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/508 Om Ingeborg Knutsdotter, fødd på Indre Haugen i Markane, gift på Åkre i Jørundfjorden, men no død utan livsarvingar. Tingsvitnet nemner m.a. fire sysken. Stryn 09.03.1744 (tingsvitne om kjønn/kull) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/508 Jetmund Larsson Maurset/Faleide let lyse slegfredssonen sin, Rasmus Jetmundsson, som rett barn og arving. Stryn 13.07.1744 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/531 Om Ane Jonsdotter, fødd på Dybevoll i Markane, seinare tenestejente i Romsdalen. No var ho død utan livsarvingar. Tingsvitnet opplyser m.a. om fire sysken i Nordfjord og på Sunnmøre. Stad 05.06.1754 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/380 Om Margrete Jeremiasdotter, fødd i Håvik, død i Bergen. Tingsvitnet opplyser m.a. om fleire arvingar i Ytre Nordfjord. Olden 14.06.1754 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/387 Om Kari Eriksdotter Loen. Tingsvitnet opplyser om arvingane hennar i Bødalen. Stryn 17.06.1754 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/393 Om Peder Nilsson Tonning som drukna på sunnmørsfiske i 1753. Tingsvitnet opplyser m.a. om arvingar i Nordfjord og i Bergen. Davik 29.05.1755 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/442 Om enka Lisbet Abrahamsdotter Søre Oppedal, som døydde i Bergen hausten 1754. Tingsvitnet opplyser om arvingar i Ytre Nordfjord. Olden 06.06.1755 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/446 Om Hans Samuelsson Loen, som hadde sigla ut frå Bergen nokre år tidlegare, men no skulle vere bortkomen. Tingsvitnet opplyser om arvingar i Indre Nordfjord. Stad 20.10.1758 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30939/407 Om Knut Olsson Kråkenes, som no var død «i Westindien». Tingsvitnet opplyser om arvingar i Ytre Nordfjord. Gloppen 06.11.1758 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30939/422 Om Ane Olsdotter, død som enke i Bergen. Tingsvitnet opplyser om arvingar i Gloppen/Hyen.

Beklager at jeg glemte lenken til Det er ikke en primærkilde. https://www.nb.no/items/b69ae3e856d9631a8d7b427a305c4176?page=135&searchText="Rasmus Kindt"

Jeg legger merke til følgende: Jacobs halvbror Joseph (g. m/Marie) får en datter Anne Marie f. 1796 og en sønn Jacob Nicolai f. 1798. Begge født i Danmark. Jacobs halvbror Schack (g. m/Charlotte) får en datter Johanne Marie f. 1812 og en datter Marthe Sophie f. 1818. Begge født i Danmark. Jacobs stesønn Ole (g. m/Ingebor) får en datter Martha Marie f. 1802 og en datter Ingebor Christine f. 1804. Begge født i Trondheim. Jacob Eliassen Dreyer selv får barn med navn Anne Marie og Ingebor Christine. Anne Marie Dreyer selv får barn med navn Martha Johanna, Ingebor Christine og Ane Marie. Alle disse navnene går mye igjen (noe som forsterker både det at Elias Schønning er riktig far til Jacob og Jacob er riktig far til Anne Marie).

Tusen takk.

Ja, på Tynset blir ei Anne Pedersdatter Stabel begravet i 1747, 67 år gammel; hun bør være født omkring 1679: Tynset prestekontor, SAH/PREST-058/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1737-1767, s. 322-323 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603390484 Jeg har ikke funnet henne nevnt andre steder i kildene. Ut fra alderen kan hun ha vært datter av Peder Clausen Stabel. Og dersom hun var hans datter, har hun kanskje tatt veien til fastera Boel Clausdatter på Tynset etter farens (eller foreldrenes?) død? Det har vært stilt spørsmål ved om denne Anne Pedersdatter Stabel kunne være kona til Lars Kristoffersen Dalen, bruker på Dalsmo og født ca. 1667, se https://forum.arkivverket.no/topic/170470-major-henrich-ramm-og-anna-magdalena-roepstorffs-d%C3%B8tre/page/4/. En av Lars Kristoffersens sønnesønner kalte seg Lars Pedersen Stabel (g.m. Anna Magdalena Schrøder, enke etter Gjert Henrik Wolmar). Dersom Anne Pedersdatter Stabel var hans farmor, vil det forklare at han tok dette navnet. Jeg har ikke funnet Lars Kristoffersens kone nevnt ved navn, men ut fra oppkalling bør hun ha hett Anne (Lars Kristoffersens barn Kristoffer, Boel, Peder og Anne gav alle enten sin første eller sin andre datter navnet Anne). Lars Kristoffersens andre sønn het Peder, tydende på at kona kan ha vært ei Pedersdatter. Lars Kristoffersens eldste datter het Boel, som ikke var et vanlig navn på Tynset.