Toppliste

Ein liten ting til: Ann-Mary Engum er vel den som har hatt flest innlegg i dette formet, og ho har hjelpt mange. Etter det eg kan hugse rettleia ho om både forumreglar, overskrifter og om å leggje inn den infoen ein har i utgangspunktet slik at ein unngår dobbeltarbeid, samstundes som ho hjelpte etter beste evne. Om spørsmålsstillaren ikkje retta seg etter velmeinte råd - ja så var ho tolmodig og heldt fram med å hjelpe likevel. Fred over minnet.

For ganske nøyaktig seks år siden skrev jeg følgende innlegg på Brukerforumet, som ble festet på veggen etter oppfordring fra en (den gang) aktiv hjelper på forumet: https://forum.arkivverket.no/topic/219554-kjære-nye-slektsgransker-det-er-fint-om-du-leser-dette-før-du-stiller-spørsmål/ Etter flere år med sykdom som gir mye smerter og kronisk utmattelse m.m., har jeg ikke klart å være aktiv her på lenge. Men jeg ser at de unotene som fantes her før, fremdeles er til stede. Det ser ut som det er på tide at jeg skriver et nytt innlegg om oppførsel, skikk og bruk på forumet, men denne gang skal det hete "Kjære gamle slektsgransker, fint om du leser dette før du du svarer andre brukere: utvis folkeskikk, svar folk på en høflig måte og for all del dropp nedlatenheten." Jeg mistet antagelig noen lesere ved ordet "sykdom". Mange har en slags irrasjonell redsel for dette ordet. Men kanskje man skulle reflektert litt over ordet og hva det innebærer, for når alt kommer til alt så har alle disse menneskene vi leter etter også vært syke. Noen mer enn andre, noen alvorligere enn andre. Noen sykdommer går i arv, de kan ramme deg eller dine nærmeste også. Ved å kjenne (til) sykdommer kan vi få en idé om hvordan våre aner hadde det, hvordan noen led i årevis uten ordentlig medisin og behandling. Våre aner er ikke bare navn vi blir glade for å finne i kirkebøker og andre kilder, de var mennesker av kjøtt og blod med alle sorger og gleder det innebærer. Så hvor vil jeg med dette? Jo, at alle skal møte andre med respekt. Ingen av oss vet hva andre sliter med, og man må få lov til å drive slektsgransking uten å være forsker av yrke. Den sikreste måten å skremme folk unna, er uhøflig overlegenhet.

Eg presiserte at det var eit referat. Ville det vore betre å svare med sitatet "6. Husk at du skal gjøre jobben selv" ? Det inkluderer vel å lese seg opp i tilhøva ein spør om. Kva slag adjektiv vil du bruke om folk som berre slenger ut ei slektslinje på 40 ledd utan spor av dokumentasjon, og så spør om dette er rett?

Prisen for å delta på slektsforskerkonferansen kan virke stiv, men vi har ikke priset oss bort. Dette er det det koster hvis man skal arrangere en konferanse sentralt beliggende. For prisen får man 14-15 foredrag, to retters lunsj og pausemat begge dagene. Mange av foredragsholderne tar heller ikke honorar, men får selvsagt reise og opphold dekket. Som arrangør tjener NSF lite penger på dette, det er heller ikke vårt mål. Målet er å arrangere en konferanse av god kvalitet og legge til rette for at slektsforskere skal få faglig påfyll og å treffe hverandre.

Slektsforskerkonferansen 2024 arrangeres på Oslo kongressenter helga 16.-17. november. Av tema kan nevnes; bruk av DNA i slektsforskning, odels- og arverett, arkivalier, befolkningshistorikk, husmannsvesen, bybefolkning, og bruk av kunstig intelligens i slektsforskning. Det blir foredrag med: Peter Sjölund - slektsforsker og forfatter, kjent fra bl.a. TV-serien DNA-jegerane Nils Olav Østrem - professor i historie og forfatter Mette Vårdal - historiker, filmskaper og forfatter Yngve Nedrebø - historiker og tidligere statsarkivar i Bergen Kristian Hunskaar - historiker og seniorrådgiver i Arkivverket Randi Hagen - slektsforsker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Innlandet Frode Myrheim - slektsforsker og bygdebokforfatter Klaus Johan Myrvoll - slektsforsker og professor i nordisk språk David Widerberg Howden - slektsforsker, kjent for bl.a. Containerbabyen i Åsted Norge Rune Nedrud - formann i NSF og forfatter Redusert pris hvis man melder seg på før 1. mai. Se mer på nettsidene til Norsk Slektshistorisk Forening

Det er vel heller ikke så viktig om folk bruker en dårlig overskrift. Det betyr jo selvfølgelig at det er vanskeligere å kunne hjelpe i områder eller med familier der man har særskilt kunnskap, men det går jo mest utover den som spør. Selv tror jeg vel at mange av dem som legger inn et emne med en "mangelfull" tittel er nybegynnere, og da er det sikkert greit om vi er litt ekstra tålmodige. Det viktigste er vel at de som har lyst hjelper dem litt på vei, så lærer de vel reglene litt etter hvert. Når det er sagt, selv om jeg gjerne skulle sett bedre titler, hender det jeg ser på spørsmål nettopp fordi det er et dårlig stilt spørsmål. Ofte er disse kanskje de enkleste spørsmålene å svare på fordi dette er spørsmål fra relativt nybegynnere - norske eller utenlandske - så det kan være raskt å finne svar. Om vi alle har litt mer tålmodighet innimellom, går det sikkert greit for de fleste av oss. Og det er jo opp til enhver av oss å hoppe over innlegg.

Det ligg mykje kunnskap i forumet som kan komme andre til nytte på måtar som trådstartar ikkje har tenkt på. For min eigen del måtte eg ein gong gå vegen om slektsforsking i USA før eg kom i kontakt med folk her i Norge. Eg prøvde å finne ut kvar "mine" vart av, og i mellomtida hadde ho prøvd å finne ut kvar familien til hennar norskamerikanske slektningar kom frå. Hadde vedkommande brukt ordet Sunnfjord i overskrifta på innlegg her i forumet hadde eg sannsynlegvis oppdaga innlegget og komme i kontakt langt tidlegare, og begge hadde nok spart seg ein god del arbeid. Slik sett kan dårlege overskrifter vere eit problem også for andre enn den som spør.

Det er en velkjent problemstilling du gjør rede for her. Har selv vært borti den samme flere ganger. Løsningen har hver gang vært å lage en "tvungen mellomstasjon" på den måten at man legger inn dialogbokser i hovedapplikasjonen som popper opp når brukeren trykker på den aktuelle lenken, før man kommer tilbake til den "låste" og innkjøpte løsningen - i dette tilfellet forumapplikasjonen deres - som jeg for øvrig har sett brukt flere andre steder. "Der det er vilje er det vei" Morten Aasberg (som ikke er webutvikler, men kommunikasjonsstrateg)

Lars og Nina, dødsfallet til Agnes skulle jo selvfølgelig være 1892, ikke 1862 som jeg skrev tidligere ved en feiltagelse. Det ser ut som om Lars og jeg fant den samme person. Det ligger forøvrig en del folketellinger for Agnes og Wilhelm på Ancestry, som Lars sier. MyHeritage har vel nesten ikke kilder, det meste der er vel bare matcher med andre trær som du sier.Jeg har ikke lagt ut linker til dem, men kan godt gjøre det hvis du vil ha dem? Jeg bruker forøvrig den amerikanske versjonen av Ancestry mens det ser ut som om Lars bruker den svenske. Jeg regner vel med at det er den samme informasjonen som kommer opp begge steder.

Agnes Johannas død? Flensburg, Tyskland, avlidna personer, 1874-1990 - Ancestry.se

Hei Tusen takk Lars og Egil for opplysningene for å oppklare saken. Hilsen Arild Håkon

Her er familien under folketellingen i 1845 (Flensburg): https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=255173#255173,47723133 På veien dit var jeg innom Ancestry. Min erfaring er at Ancestry ofte har en del andre kilder enn MyHeritage.

Jeg ser at kona er nevnt som både Hilma Josefine og Hanna Josefine. Her fra kommunal folketelling i 1916. Her er også datteren Aase https://media.digitalarkivet.no/view/113797/15650 Aase ble født 6. november 1911: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023010560 https://media.digitalarkivet.no/view/1882/57 Da var Ludvig J registrert som sersjant.

Det ligger ute et tre på MyHeritage for en Wilhelm August Boie, f 17 sep 1816 i Flensburg Johannes, https://www.myheritage.com/research/record-1-589924441-1-666253/wilhelm-august-boje-in-myheritage-family-trees?fspid=GPK7-H2T Har ikke sett om det ligger noen kilder der, men det kan jo være verdt å ta en titt på. Dette ser ut som om det er Agnes sin død i 1892, hun skal være født Christiani etter opplysningene ved dødsfallet. https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/13417:9104?tid=&pid=&queryId=a8ca1e96-e94e-42f7-bcec-c9e6647b8bee&_phsrc=yJq6487&_phstart=successSource Dette svarer jo ikke på spørsmålet om hvordan finne slekt der, men det kan jo hjelpe litt på vei. Ellers kan det sikkert lønne seg å stille et spørsmål i det danske forumet, de har nok de beste forutsetningene for å svare: https://forum.slaegt.dk/

Ludvig Johan dør 30. desember 1916: https://media.digitalarkivet.no/view/1832/100 Han jobbet som regningsbud da han døde. Dødsfallsprotokoll (nr. 1743) https://media.digitalarkivet.no/view/27273/264

Ludvig Johan gifter seg med Hilma Josefine Hansen 17. januar 1911. (Ja, det må være han fordi adressen er den samme som under FT 1910) https://media.digitalarkivet.no/view/72296/159

Aftenposten

Arbeiderbladet, fredag 30. desember 1988 (nb.no)

Har du sjekket skiftet etter Siri? https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000001042181 Det hender familieforbindelser er nevnt selv om hun etterlot seg barn.

Ludvig Johan var politikonstabel i Oslo i 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392079275

Død 1961 - https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001701596 Gift 1956 med baker Paulus Egeberg - Friheten (Oslo), fredag 6. juli 1956 - https://www.nb.no/items/635feb262251227eaa8a205569173b35?page=5&searchText="dagny elfrida pedersen" Dødsannonser fra NB - https://www.nb.no/search?q="dagny egeberg"&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19610101&toDate=19611231

Død i 1988 - https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003570844 Gift 1955 med Julius Sand Berg - https://www.nb.no/search?q="ragna pauline bang"&mediatype=aviser

Mange takk Anfinn! Denne har jeg ikke vært klar over. mvh Gard.

Eg limer inn dette innlegget, til ettertanke:

Ja, men den sier ikke noe om eier da området ble sanert.

Ved søk etter noe helt annet fant jeg dette: Pelican Rapids press. Pub. Date 11. juli 1907 Mr. A. Rorvig, an old man 77 years old died at the home of his son-in-law, Ole Gremsrud, four miles west of town, last Wednesday morning at one o’clock. He had been suffering with rheumatism and later suffered a paralytic stroke. The deceased came to this country from Norway about 27 years ago and settled near Rothsay where he owned a farm at the time of his death. He was buried Monday at Rothsay, Rev. Langland, of Carlisle, conducting the services.

Tusen takk Even! Det er noe som heter; en kan spørre mer enn ti vise kan svare".... "Kiemp Hol", er det forståelig?

Det ser dessverre slik ut ja, Torbjørn. Det er også dessverre litt vel langt å reise inn til Riksarkivet og frå Sunnmøre, ikkje minst pga all vegskatten ein får lov til å legge att på vegen ned dit 😉 Men takk for tipset uansett.

Jeg kan da ikke forstå at man skal la seg irritere over hva man kaller seg her inne? JA, det finnes regler, men ... Det som er verre er vel overskriftene som sier lite eller ingenting om HVA man leter etter. Det blir å åpne mange innlegg unødvendig. Tidligere kunne du tagge feks fylke eller lignende... nå er det "fritt fram" Så får det være om man kaller seg LEAH, King kong eller annet. Bryr meg ikke.... Terje

Venerandus [tns]/[Dni] skal nok være "Dmi" forkortelse for latinsk domini, genitivsform av dominus: herre/Herr.

Tusen hjertelig takk @Egil Johannessen det var litt av en transkribering og innføring på deres datter Karen . Jeg søkte med alle mulige varianter i går , men hadde ikke sjangs til å finne dem . Jeg legger headingen her til senere bruk https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/1263/images/e003541376?usePUB=true&_phsrc=XiZ15&_phstart=successSource&usePUBJs=true&pId=756112 Tusen hjertelig takk for utrolig flott hjelp igjen 🙂

Her var det nok litt av dette ja: https://naob.no/ordbok/mansplaine Kanskje noe å lese seg opp på? 😁 Jeg er nok litt skyldig i dette selv, av og til.

Albangs Aamund som han kalles i kirkeboka 1701 da han hadde sønnene Jon og Ole til dåpen er den samme som Åmund Albangsen/Albanusen. Albangs Åmund må være et tilnavn på ham. I skiftet etter Åmund 1715 er sønnen Ole nevnt. Ole er døpt i desember 1701 og er ikke med i 1701-manntallet, som er datert 31. august. Elling Ellingsen og kona Kirsti Jonsdatter på Kvåle hadde 4 sønner og 3 døtre, kanskje i denne rekkefølgen: - Ole døpt 23.6. 1695, født på Stedje, 6 år i 1701 men død før 1721 - Elling f. ca. 1697, 4 år 1701, bgr. 18.5. 1704, 7 år gammel - Marte (eldste datter) - Ingeborg døpt 19.11. 1701 - Gjest f. etter 1701 - Ellend døpt 8.8. 1705, død før 1721 - Kari døpt 4.12. 1707 Av disse var det Gjest, Marte, Ingeborg og Kari som levde i 1721 da skiftet etter mora ble holdt. Den eldste kirkeboka for Sogndal er ufullstendig så det er mange døpte barn som mangler. Vet ikke hvem Kari Håversdatter var, hun som er nevnt i tingboka 1696 etter å ha fått barn (Eli?) med Elling Ellingsen Stedje. Elling Ellingsen Kvåle (ca. 1664-1737) var sønn av Elling (også kalt Ellend) Gjestsen Foss f. ca. 1621/23 død etter 1701 (bosatt på Stedje i manntallet 1701), og Kari Lassesdatter nedre Kvam fra Hafslo f. ca. 1628 bgr. i Sogndal 28.3. 1706 men uten bosted. Elling/Ellend var sønn av Gjest (Ellingsen), bosatt Rutle 1614-1637, også nevnt på Foss. Han hadde bokstavene GE i seglet sitt fra 1637 og faren het trolig Elling. Gjest var kanskje sønn av Elling Narvesen Rutle død før 1597 og kona Anna som var bosatt Rutle 1597. Kari Lassesdatter fra nedre Kvam var datter av Lasse Torsteinsen nedre Kvam f. omkring 1602 skifte 18.11. 1675, og kona Anne Jensdatter som levde i 1675. Lasse var sønn av Torstein Lassesen Vinjum i Hafslo som døde omkring 1660. Han skal ha vært gift to ganger og den siste kona het Synneva, men om hun var mor til sønnen Lasse vites ikke. Torstein var sønn av Lasse Olsen Fjøsne i Luster som døde omkring 1610 og kona NN Olsdatter Slinde fra Sogndal. Lasse var sønn av Ole Vinjum i Hafslo nevnt 1563-1567. Kona var datter av Ole eller Olluff Gundersen Slinde, som noen mener er av ei gammel adelsslekt Oxefot i Sogn. Søk på "Oxefot" her i forumet så ser du gamle debatter om emnet. Så at du hadde det meste av dette på slektstavla di, etter at jeg sendte inn svar.

Det fornuftigste har vel Ivar allerede sagt. Men her er det også en enkel løsning. Bruddet er mellom Johann Garmann og kong Fredrik 2. Det er ingen beviser for denne forbindelsen. Om det er andre brudd nærmere i tid...ja det er sikkert mulig det også. Det viktigste er: Det er få som vil svare på et spørsmål som dette. Ivars 3 punkter må utføres først.

Det er det sikkert. Det har vore ein del slike spørsmål her oppgjennom åra. Det vanlege svaret frå dei du sannsynlegvis tillegg "fornuft" i dette spørsmålet, er noko i retning av: - det er altfor mange ledd til å ta i eitt ordskifte ( evt. i forma: du samlar saman likt og ulikt, og så vil du ha nokon til å rydde opp for deg) - les deg opp i faglitteraturen - kom tilbake med spørsmål i passelege bitar. Om dette høyrest nedlatande ut - så kan det også vere representativt. Merk at dette innlegget er eit referat.

The Boston Globe Boston, Massachusetts • Sat, 1 May 1897 Page 7 - https://www.newspapers.com/article/the-boston-globe/141389753/ EDIT - ser nå at du har denne allerede 🧐 Finner i farten ikke noe mer.....

Dette er vel da Karen (reg. som "male") - innførsel 11 ovenfra og ned - LENKE Ancestry Destinasjon = Rothsay.

Berti Larsen - LENKE Ancestry Omtrent midt på siden - Anders står rett over, Anton Larsen, 10,5 år rett under Destinasjon = Rothsay.

Hmm. Jeg bruker Safari 14.1.2. Altså en eldre versjon, og der fungerer visningen upåklagelig . . . En av grunnene til at jeg ikke våger oppdatére – jeg har også flere eldre programmer som jeg er stygt redd for ville slutte å fungere med nyere versjon både av nettleser og OS. Litt ‹strutsepolitikk›, men . . . Mvh

Om det vart ein dom skulle det vere mogeleg å finne dette att i futerekneskapa. Men då må du i Riksarkivet, sidan skanning av futerekneskapa frå 1718 og utover ser ut til å bli utsett i det uendelege.

Tidslinja i dette "problemet" kan tyde på at dette ikkje er nokon bug, men snarare ein "feature" i nyare versjonar av iOS, iPadOS og macOS. Eg trur alle versjonar av desse operativsystema som er laga for Apple sine eigne prosessorer ("Apple Silicon") er berørte. Litt forskning på heimefronten plasserer som, @Kristian Hunskaar (Arkivverket) er inne på, årsaken i fargeprofilen OS12000_oG. Det han og IT-folka til Arkivverket ikke seier noko om er at denne fargeprofilen enkelt kan fjernast frå dei berørte biletfilene. Eit lite eksperiment på søndagsføremiddagen: 1) Lasta ned ei biletfil eg veit har den omtala fargeprofilen (https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ma10051012150437.jpg) vha Chrome 2) Opnar biletet i Safari, resultatet er ei blank side 3) Fjernar OS12000_oG frå biletet vha exiftool (https://exiftool.org) : exiftool -ICC_Profile= URN_NBN_no-a1450-ma10051012150437.jpg 4) Opnar biletet på nytt i Safari - og voila! Der har vi biletet utan fargeprofil. Så er vi ved det interessante spørsmålet: Skal vi satse på at Apple hiver inn støtte for fargeprofilen til ein scanner som truleg er ute av marknaden for lenge sidan? Eller krysser vi fingrane for handling frå Arkivverket? For eigen del trur eg det siste er å foretrekke, for kven veit kor lenge Chrome, Edge og andre nettlesarar aksepterer denne utdaterte fargeprofilen?

Toillbaill. Er du den eneste med nyttige meninger her?

Kanskje dette er en etterkommer etter Barbaras familie/brødre i noen generasjoner frem. Stadsarchief Rotterdam | Zoeken in archieven med forbehold om at Lubeck er det samme som Luijck. Stadsarchief Rotterdam | Zoeken in archieven 18_667 Pieter de Paus/ Pope/ le Pape te Rotterdam, 01-Jan-1650 t/m 31-Dec-1662 Ga naar de scans 138 machtiging 11-sep-1652 Datering: 11-sep-1652 Aktesoort: machtiging Aktenummer: 138 Bladzijden: 222 t/m 223 Notaris: Pieter de Paus/ Pope/ le Pape Akteplaats: Rotterdam Standplaats: Rotterdam Inhoud: Joseph Denman is Engels koopman van de societeit der kooplieden avonturiers van de Engelse natie alhier. Hij is op 1-7-1651 bij notaris Johannes van Weel als facteur gemachtigd door Willem Schapers, Engels koopman van de genoemde societeit. Hij laat zich vervangen door Jean Rone, koopman te Luijck, om geld te vorderen en te ontvangen van Toussain Gonnemans, lakenkoper te Luijck. Toegangsnummer: 18 Archieven van de Notarissen te Rotterdam en daarin opgegane gemeenten (ONA) Inventarisnummer: 667

God morgen alle dere med korrekt visningsnavn Det er tilflytt meg tidender om at guds kvern maler langsomt der inne i nasjonens kollektive hukommelse - om den i det hele tatt maler når det gjelder denne typen tilbakemeldinger fra oss med visningsnavnet i orden. Dersom DA ikke finner midler i statsbudsjettet til å endre innloggingsvinduet til tjenesten, så foreslår jeg at vi fremover viser ekstra omtanke med nye brukere, og vennlig forteller hvordan forumreglene er på dette punktet, at det er DA sin løsning som er tvetydig, og at det derfor er vanlig at nye brukere kan misforstå instruksjonene som blir gitt ved registrering. Om ikke dette løser problemet, så kan jo vi gjøre vårt til at de som kommer hit for første gang ikke blir skremt bort igjen nærmest før de kommer over dørstokken. La oss være ivaretagende der DA feiler. Selv synes jeg alltid det er litt skummelt å være rookie - sånn på generell basis, og da setter jeg mer pris på å bli møtt med forståelse og «velkommen til oss», enn en formaning om å tørke av meg på bena før jeg tramper inn på parketten. Dag, god - en til hver Morten

Vi er mange som gjerne hjelper både nye og erfarne slektsgranskere. Det er en artig, men tidkrevende jobb. Derfor er det viktig at du som stiller spørsmål er oppmerksom på enkelte ting: 1. Lag en beskrivende overskrift. Skriv navnet på den du søker, fødested og fødselsår. Er du usikker, så skriv antatt fødested og et omtrentlig fødselsår. 2. Har du spurt om samme person eller personens foreldre/søsken/barn tidligere, så informer om det og legg inn lenker. 3. Husk at de som leter ikke vet det du vet. Beskriv i først innlegg hvilke opplysninger du allerede har. Legg inn lenker til kildene. Husk at de som hjelper deg bruker mye tid på letingen. Ikke sløs med hjelpernes tid, gi god informasjon fra begynnelsen av. 4. Skriv så tydelig og forståelig du kan. Samle opplysningene. Begynn på ny linje når du kommer med ny informasjon. Det gjør det mye enklere å lese og minsker risikoen for misforståelser. 5. Skriv ned informasjonen du får. Opprett et dokument og sortér med en gang. Hvis ikke går det fort i surr. Du kan bli overveldet og stresset av alle navnene, årene, lenkene osv. Spør om råd hvis du føler deg usikker på hvordan du best bør notere og lagre informasjonen. 6. Husk at du skal gjøre jobben selv. De gode hjelperne er nettopp det; hjelpere som bidrar til å finne. Be gjerne om å få forklaring på hvordan du skal søke, og hvilke nettsteder det er lurt å søke på. 7. Det er mye hyggeligere å hjelpe «Kari Nordmann» enn en anonym person med et fantasifullt alias. Så vi setter pris på at alle følger forumreglene og identifiserer seg med fullt navn. Og så er det alltid hyggelig å få et takk for hjelpen:) Her er forumreglene: https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/

Da har vi fått folk til å gjøre registreringen 🙂

Og klarer du ikke å legge inn lenker, er veldig usikker på årstall, fødested osv, så er du hjertelig velkommen med spørsmål uansett. Også andre spørsmål som ikke nødvendigvis dreier seg om person. Lykke til Mvh Ivar