Toppliste

Disse meningsytringene her inne er viktige av flere grunner, syns jeg. De gir oss som brukere noen glimt inn i hverandres tanker og følelser. De gir noen uttrykk for noe av hva vi mener i stort og smått. Og så har jeg fundert litt over hvorfor dette med å presentere seg med fullt navn og hvorfor dette med å være tydelig og spesifikk i titler og spørsmål vekker så sterke følelser. Og for min egen del kan jeg kjenne på flere ting: Brukerforumet er en arena der spørsmål om liv og død, lykke og ulykke, kjærlighet og savn, nød og overflod alltid er tema. Vi som frekventerer her inne blottlegger oss selv og våre familier og forfedre, og vi hjelper andre med å gjøre det samme. Vi bruker tid og ressurser på å hjelpe oss selv og hverandre. Og for min del har dette medført at jeg føler sterke bånd og stor takknemlighet til dere alle. Og det gjør det viktig for meg at jeg vet at jeg snakker med Terje, Torbjørn, Ann-Mary, Arnvid, Lindis, Dag, Kari Anne, Kai Ståle, Egil - og ikke "slekt82", eller "Lizzzi", eller hva det nå måtte være. Og jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men her inne har jeg både funnet slektninger (blant andre nevnte Kai Ståle) og folk jeg har festa med i ungdomstiden (for eksempel nevnte Egil). Og for meg er det betydningsfullt og noe jeg føler stor ydmykhet og glede over. For meg er det også sånn at når jeg sitter og blar i kirkebøker og folketellinger er jeg som regel i min egen boble - jeg vil ikke kalle det en ensom syssel - men det er som regel meg og lap-top'en i mange timer av gangen, og da er det dere her inne som er min flokk. Det er dere jeg spør og det er dere jeg svarer. Når det gjelder dette med å lage meningsfulle titler og utfyllende spørsmål, så er jo selvfølgelig hovedformålet å gjøre det lettere for hverandre å gi hjelp. Men når jeg nå sitter her og kontemplerer over disse temaene, så kjenner jeg også at det av og til er interessant å spennende å følge en tråd som handler om noe annet enn meg og mitt. Jeg syns det er mye å lære av å observere hva dere andre tenker, hva dere jobber med og hvilken tilnærming dere har til hobbyen deres. Og i dette kommer også tydelighet og nøyaktighet inn i bildet som viktig for hvor lett og medrivende det er å følge tråder om annet enn mitt eget. Jeg håper @Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket og de andre som nå skal sette seg ned å evaluere forumet er villig til å ta meningene, synspunktene og følelsene våre med i betraktning i det videre arbeidet med forumet vårt. Ønsker alle gode venner en fin dag Morten Aasberg

Ein liten ting til: Ann-Mary Engum er vel den som har hatt flest innlegg i dette formet, og ho har hjelpt mange. Etter det eg kan hugse rettleia ho om både forumreglar, overskrifter og om å leggje inn den infoen ein har i utgangspunktet slik at ein unngår dobbeltarbeid, samstundes som ho hjelpte etter beste evne. Om spørsmålsstillaren ikkje retta seg etter velmeinte råd - ja så var ho tolmodig og heldt fram med å hjelpe likevel. Fred over minnet.

For ganske nøyaktig seks år siden skrev jeg følgende innlegg på Brukerforumet, som ble festet på veggen etter oppfordring fra en (den gang) aktiv hjelper på forumet: https://forum.arkivverket.no/topic/219554-kjære-nye-slektsgransker-det-er-fint-om-du-leser-dette-før-du-stiller-spørsmål/ Etter flere år med sykdom som gir mye smerter og kronisk utmattelse m.m., har jeg ikke klart å være aktiv her på lenge. Men jeg ser at de unotene som fantes her før, fremdeles er til stede. Det ser ut som det er på tide at jeg skriver et nytt innlegg om oppførsel, skikk og bruk på forumet, men denne gang skal det hete "Kjære gamle slektsgransker, fint om du leser dette før du du svarer andre brukere: utvis folkeskikk, svar folk på en høflig måte og for all del dropp nedlatenheten." Jeg mistet antagelig noen lesere ved ordet "sykdom". Mange har en slags irrasjonell redsel for dette ordet. Men kanskje man skulle reflektert litt over ordet og hva det innebærer, for når alt kommer til alt så har alle disse menneskene vi leter etter også vært syke. Noen mer enn andre, noen alvorligere enn andre. Noen sykdommer går i arv, de kan ramme deg eller dine nærmeste også. Ved å kjenne (til) sykdommer kan vi få en idé om hvordan våre aner hadde det, hvordan noen led i årevis uten ordentlig medisin og behandling. Våre aner er ikke bare navn vi blir glade for å finne i kirkebøker og andre kilder, de var mennesker av kjøtt og blod med alle sorger og gleder det innebærer. Så hvor vil jeg med dette? Jo, at alle skal møte andre med respekt. Ingen av oss vet hva andre sliter med, og man må få lov til å drive slektsgransking uten å være forsker av yrke. Den sikreste måten å skremme folk unna, er uhøflig overlegenhet.

Mest trolig mor, siden forsørgerens hovederhverv nøiaktig er vaskekone. Se originalen her: Buskerud fylke, Drammen, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 54040 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761808100238 Mvh BentØ

Det kan være at det er Ingeborg Larsdr og Anders Eriksen som blir viet 25/5 1879. Anders, med navnet Anders Eliasen, hans far Elias Eriksen Grønland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10848/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1877-1886, s. 56 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060921030688

I will give the perspective of foreign users on this forum. One observation I made is that Norwegians are free with revealing their private information, such as full name, address, and telephone number. This is not common in North America. Actually, a person in North America would be seen as a fool for posting private information in internet forums, newspapers, etc. North American culture dictates the use of caution, and at times suspicion, when asked to reveal private information. An understanding of the different cultures is needed. As much as Norwegians shake their heads at the postings by foreigners, those foreigners also shake their heads at the revealings by the Norwegians. It is not about right and wrong, it is simply a difference in culture. That should be respected on both sides. The use of this forum by foreigners continues to increase. This benefits the Norwegians who seek information on their relatives who went to North America, or elsewhere. Both sides benefit equally. There could be and should be HARMONY amongst all users of this forum. All are here for a common goal - genealogy (and at times history) Egos will cause difficulties at times, but all should learn to recognize the inflated egos and ignore them. A request to the staff at DA. If, or when, changes are made to this forum, such as rules, please take into account the different cultures and their dictations. Thank You

Tuseen tusen takk alle sammen. Da vet vi det. Denne gåten er løst. ❤️❤️❤️❤️❤️

@Silje Nicoline Runesdatter Jeg vil for øvrig komme med et par anbefalinger til deg: Når du starter en ny diskusjonstråd, bør du velge en tittel som inneholder mer informasjon (f.eks. navn, sted, periode), slik at den lettere fanger oppmerksomheten til de som kan ha kjennskap til dette og at det er lettere å finne igjen tråden (nesten alle trådene i dette forumet handler om "Slekt") Oppgi alt du har av relevante opplysninger og hvilke kilder du har til opplysningene. Da er det lettere å hjelpe deg og å unngå dobbeltarbeid. mvh Ketil F. Hanssen

Dette er forumet på sitt beste! 🙂

Det ser ut til at Stavanger kommune kjøpte eigedommen i 1957: https://www.nb.no/search?q="Nedre Kleivegate 29"&mediatype=aviser Sjå også https://www.nb.no/search?q="Nedre Kleivegt. 29"&mediatype=aviser https://www.nb.no/search?q="N. Kleivegt. 29"&mediatype=aviser Matrikkelen frå 1966 viser at Stavanger kommune framleis var eigar: https://stavangerbyarkiv.no/matrikler/ Pantebokregisteret går fram til 1955, og det er arvingane nemnt i 1955 som sel i 1957. Så dermed har du komplett rekkje av eigarar fram til det vart bestemt at huset skulle rivast. Eg hadde likevel håpa at @Kristian Hunskaar (Arkivverket)kunne seie noko om korleis ein går fram for å finne grunnboksblad i slike tilfelle som dette. Var det heilt tilfeldig kva gards- og bruksnummer eigedommane fekk, eller vart desse utleia på nokon måte, f.eks. av nummeret 515 som står i pantebokregisteret?

Det ligger visstnok i tiden at alt skal forandres. Med et fint ord kalles det visst for evaluering. Gjennom årene har det blitt foretatt gjennomgripende forandringer i Digitalarkivet, den ene etter den andre. Før den ene forandring har gått seg til, kommer nye. Det har ikke alltid vært så lett for brukerne å følge med, og ikke minst for den eldre gruppen som ikke har blitt fostret opp med data. Jeg ser i dag ikke det store behovet for forandringer, så kanskje er tiden inne for å trå litt varsomt.

Det står nok "oc Støffuer ..." Det spørs litt kva ein skal fram til her. Om det er rett avskrift - så står "Støffuer Christens datr." som namn på mor til barnet. Dersom ein "sensurerer" det fordi det er uvanleg, er ein på ville vegar. Om det er det "eigentlege namnet" ein er ute etter (feilskrift, mistyding, ...), så treng ein fleire kjelder; og kjelder til kvinnenamn frå 1669 er det ingen overflod av.

Skinstarud?

Foreldre er i allfall Erich Ols. og Christine Erichsdtr. Stensland. Skinstarud (se rettelse i etterfølgende innlegg.)

Rettelse: skal være Støffuer!

Heute den eilften[?] Februar...

Hi Richard I find what you say interesting. In most places on earth we are all foreigners, and meeting the other with politeness and understanding goes a long way always. (As you do here). All over the globe there are tons and tons of local and national habits, customs and traditions I neither can relate to, or agree on. But I have always found this old proverb useful: «When in Rome, do as the Romans». Best Regards Morten

Takk for alle tilbakemeldinger og gode forslag. 🙂 Piskop var en husmannsplass under Bærøe, og Tisbjørnrud ligger ikke urimelig langt unna, sånn at det er god sannsynlighet for at opplysningene stemmer. Et spørsmål, avslutningsvis: finnes det et register, f.eks. som del av ministerialbok, med inn- og utflyttede? Jeg kan ikke finne det for Hobøl i perioden, men tanke på at Ole Halvordsen er kommet til Hobøl (Bærøe) - på et eller annet tidspunkt, kanskje mellom 1790 og 1805 ?

Takker og bukker 😊. Jeg har mulige foreldre til Wilhelm August, Nicolaus Boie og Helene Auguste Möller. Har brukt tyske nettsider og funnet en gravsten i Flensburg…

Ved dåpen til Signe Lorentse står det 1879 under foreldrenes fødselsår. Jeg tror dette er vielsesåret, men jeg har ikke funnet vielsen. Folketellingen fra 1885 forteller at Anders og Ingeborg skal ha to barn født i Christiania, før de flyttet til Sarpsborg Ludvig 1878 og Dagny Rebekka Emilie 1881 August Ludvig er døpt 6.7.1879 i Gamlebyen, nr 38 Gamlebyen prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10884/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1878-1889, s. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060921070659

Det står vel Tisbjørnrud (som er en gård i Hobøl), ikke Torbjørnrud? Men det kan jo godt være riktig person allikevel.

https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004648488 død 5. april 1940

Tusen tusen takk for tydingen og hjelpen ! Portner ser riktig ut når du sier det. Da ble nok mannen begravet i Danmark, noe jeg også har lurt på. Og takk igjen for tips med lenker. Skal prøve fra en pc neste gang. Tror det blir enklere enn fra mobilen. Ha en fin dag 😊

Ja, jeg la også merke til det. Samtidig er dette "oc" plassert inneklemt og over linja, noe som øker sannsynligheten for en feilplassering utført hastig i etterkant av at det andre var skrevet.

Trolig denne i 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073771023938 (lenken til 1910 er feil https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458026654 )

Bruksanvisning for lenke: Klikk på ‹clipboard›-ikonet oppe til høyre på siden du vil lenke til. Da blir hele kilde-infoen kopiert. Deretter lim inn. 🙂 Mvh EDIT: Ser nå at det hadde sneket seg inn en «http://» i begynnelsen av kildereferansen din, som nok er grunnen til at lenken ikke virket.

Ingen fare, fant ut av det 🙂 Vel møtt i forumet, forresten! Mvh

Nei, her befinner vi oss lenger sør, i Saarland og Pfalz https://no.wikipedia.org/wiki/Homburg

Fungerende lenke: Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1817-1824, s. 180-181 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005030305 Hendes Mand havde været Portner[?] i København Mvh

Leser det også som Støffuer. Kan det være at mannen heter Hans Simenssøn Støffuer, og at fornavnet til kvinnen er utelatt? Så er det uttalen av Støffuer - som kan også kan være stør, staur, mulig noe kan utledes ut av det (Støra?), men så er det endelsen -er, som vel helst brukes i mannsnavn. Har dessverre ikke noe ordentlig svar spørsmålet ditt.

Jeg leser: "10de Aug: [...] døbt Ingemo Tollefsen Kittilsland datter Ambiør" Fadderne: "Narve Halvorsen Tveden h:, Ole Kittelsen Haukem og h: Ragnild Tollefsd. Kiemhuus, Ole Germodsen? Møgstu".

Fantastisk! Og tusen takk Gunnar 🙂

Setter stor pris på det! Tusen takk 🙂

Her er Wilhelm August under folketellingen i 1840. Du ser ham som nummer 4 under oppføringen 570 – et stykke ned på venstre side. Han står oppført som 24 år. https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=188081#188081,31867513

Tusen takk til dere gode hjelpere. Nå har jeg oversikt over det hele 🙂

Slektstre: https://www.geni.com/people/Einar-Karlsen/6000000020233985315

NB: Transkripsjonen av stadnamna er høgst usikker! Commissionsforlig indgaaet ved Aals Præstegjelds Forligelsescommission den 16de Mai 1836 imellem Knud O. Reiersgaarden, Bjørn H. Gunnildgaard, Torkild Colbjørnsgaard, Ole Nielsen Schjerven, Niels Olsen ibid., Iver Olsen Sæhl og Engebret Olsen Medgaarden, angaaende Havnegangen til Hjemsæteren Thormossæt, hvorved en for længere Tid tilbage afsagt Underretsdom, denne Gjenstand Vedkommende er stadfæstet. Forliget er saalydende: Aals Forligelsescommission i Hallingdalen gjør vitterligt: At Aar 1836, attenhundrede treti og sex, Mandagen den 16de, sextende, Mai, blev Forligelsescommissionen for Aals Hovedsogn og Torpe Annex afholdt paa Gaarden Sundre med de dertil beskikkede Commissairer Præst Casper Hansen og Gaardbruger Tollef Helling. Hvorda! blev foretaget Sagen No. 177; Knud O. Reiersgaard, Bjørn H. Gunnildgaard og Torkild Colbjørnsgaard havde paa egne og andre Sameieres Vegne ladet indkalde Ole Nielsen Schjerven, Niels Olsen ibid., Iver Olsen Sæhl og Engebret Olsen Medgaarden, paa Grund af Indklagede i længere Tid og i særdeleshed i sidste Aar havde ladet udhavne Klagerens fælles Havnegange til Hjemsæteren Aasætnodden o.s.v. paa de Tider Indklagede sidde paa Langsæteren Thormossæt, saavelsom ogsaa, at de Førstnævntes Creature havde udbetet Sætervolden til bemeldte Hjemsætere. Af Klagerne mødte foruden de her nævnte tillige Peder T. Gvelperud, Ole Qvammen, Svend Halvorgaard, Knud og Haagen Skrinde, Ole og Engebret Bakke, Asle Hola, Lars og Knud Haug, Asle T. Bøigaarden og Engebret H. Tvetehagen. De Indklagede mødte personligen, med Undtagelse af Engebret O. Medgaarden, paa hvis Vegne fremstod Ole N. Schjerven med Fuldmagt. Parterne afsluttede til den Ende med hinanden følgende Forlig: Parterne vedtage herved i alle Puncter at holde sig efterrettelig en for lang Tid tilbage afgivne Underretsdom, hvorefter Delet mellem Havnegangene for Aasætningerne og Thormossætningerne gaaer fra Lia-Elven efter en Bæk, som løber paa Kringlestølen, derfra paa Birgitstølhovda og Bleiksele til Mosebjerget, derfra igjen til Stutebræknatten. I Tilfælde at Nogen af Contrahenterne skulde overtræde dette her bestemte Dele for Havnegangene, da fastsættes herved for hver Gang en Mulct af 5 Spd., skriver fem Speciedaler til Aals Fattigcasse, som er Execution underkastet. Parterne erklærede herved Sagen afgjort og underskreve Protocollen. Knud Reiersgaard. Bjørn Gunnildgaard. Torkild Colbjørnsen. Peder Qvelperud. Ole Qvammen. Svend Halvorsgaard. Knud Skrinde. Ole Bakke. Engebret Bakke. Asle Hola. Lars Haug. Knud Haug. Asle Bøigaard. Ole Nielsen Schjerven. Niels Olsen ibid. Iver Olsen Sæhl. Paa Engebret O. Medgaardens Vegne Ole N. Schjerven. Engebret H. Tvetehagen. Alle med paaholden Pen. At saaledes er skeet og indgaaet, bekræftes herved paa Commissionens Vegne, overeensstemmende med dens Protocol, under min Haand og mit Segl. Ulshagen den 13de Februar 1837. C. Hansen (L.S.)

Skiftet etter Elling Ellingsen Kvåle ble holdt 27. mai 1737: https://media.digitalarkivet.no/view/24136/104 Hans barn er de samme som de som nevnes i skiftet etter Kirsti Jonsdatter i 1721. Han hadde ingen barn fra et eventuelt første ekteskap som antydet i årboka, som levde da Elling døde. Det har vel bare blitt antatt at de to sønnene som er nevnt i 1701-manntallet er fra et tidligere ekteskap da de ikke var arvinger etter Kirsti Jonsdatter. Det er litt rart at den eldste sønnen het Ole da ingen av bestefedrene hadde det navnet. Ole må være død ung, og Elling døde alt i 1704. Garden kalles Rutlin i bygdeboka, som nok er det riktige navnet.

Skifteprotokollene for Indre Sogn er søkbare fram til 1850, men man kan visst bare søke i en protokoll om gangen. Velg Finn kilde på Digitalarkivet. Under Skiftemateriale kan man gå til Skifteprotokoll og skrive Indre Sogn i Fritekstsøk. Da kommer de eldste protokollene for Indre Sogn opp først. Så kan man velge Søk i kilden. Navn er antagelig skrevet som i originalen. Det fins også et søkbart skifteregister for Ytre Sogn. Da skriver man Skifteregister Ytre Sogn i Fritekstsøk. Så får man opp skifteregisteret som første valg.

"Sodabrænder ved ..."

Hei Tusen takk Lars og Egil for opplysningene for å oppklare saken. Hilsen Arild Håkon

Jeg kan da ikke forstå at man skal la seg irritere over hva man kaller seg her inne? JA, det finnes regler, men ... Det som er verre er vel overskriftene som sier lite eller ingenting om HVA man leter etter. Det blir å åpne mange innlegg unødvendig. Tidligere kunne du tagge feks fylke eller lignende... nå er det "fritt fram" Så får det være om man kaller seg LEAH, King kong eller annet. Bryr meg ikke.... Terje

Aar 1829, Mandagen, den 10de August, er inden Stavanger Byethingsret, efter Justitsprotokollens Udviisende, læst følgende Documenter: Ti Skilling Species. Tilladelse: Underskrevne Anna Sal. Kielland, erkjender at have bevilget og tilladt, ligesom jeg herved bevilger og tillader, at Eieren af Huuset No. 515 i denne Byes Klevegade, Niels Larsen Lunde maa, saalenge jeg eller efterkommende Eiere af Jordeiendommen Bergene det forgodt befinder, have Aabning til Vindue i 2. Etage paa den Deel af hans Huus, som støder umiddelbar til bemeldte Bergene. Saasnart jeg eller kommende Eiere af Bergene paalægger Niels Larsen Lunde at tillukke Aabningen paa foranførte Side af bemeldte Huus No 515 er han pligtig uopholdelig at borttage Vinduet og tilspærre Aabningen. Ovenmeldte Tilladelse kan, om det maatte forlanges, ogsaa gjelde for senere Eiere af ovennævnte Huus, men kun under den anførte Betingelse, at borttage Vinduet og tilslaae Aabningen, saasnart saadant af Bergenes Eiere bliver fordret. Bergene ved Stavanger, den 3 August 1829.- Anna Sal. Kielland Som Laugværge i dette Tilfældet Jac. R. Kielland.- At omstaaende Tilladelse er mig meddeelt efter min udtrykkelige Begjæring og at jeg vedtager de de os fastsatte Betingelser, vedgaaes herved.- Datum som meldt.- Niels Larsen Lunde.-

Ingeborg ser ut til å være enke allerede i 1891, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052807000025