Toppliste

Jeg pleier sjelden å delta i debatter som denne, da de har en tendens til å utarte seg til munnhuggeri m.m., noe denne tråden er nok et godt eksempel på. Jeg skulle vel helst ha sett at tråden ikke hadde blitt opprettet i det hele tatt, da samme tema har vært diskutert i ulike tråder opp gjennom årene og tilfører ikke så mye nytt. Og jeg er uenig i premisset. Forumet er langt fra latterlig, og selv om forumeierne ofte er "fraværende" fungerer forumet etter min mening stort sett godt. For min del synes jeg det er fint at folk på en vennlig måte minner nye brukere om forumreglene og at de er til å følges, men når de nye brukerne ignorerer dem, så bør vi la saken ligge og overlate ev. oppfølging til Digitalarkivet. Når forumeierne ev. ikke alltid har tid eller anledning til å følge opp, det er tross alt ikke deres kjernevirksomhet, så er det i hvert fall for min del til å leve med. Så er det opp til hver og en om man velger å bistå de navnløse brukerne eller ikke. For min del synes jeg de mange håpløse tematitlene er et større problem enn navnløse brukere. Men nok om det. Jeg håper at brukerforumet blir videreført og synes ellers at Espen har skrevet mye fornuftig i sitt foreløpig siste innlegg i tråden Kan vi oppleve at Arkivverket legger ned Brukernes eget forum og de andre foraene under Digitalarkivet? Brukerforumet er jo en ting, men flere av de øvrige forumene må da være den beste måten for Digitalarkivet til å kommunisere med brukerne. Jeg synes ikke de mange diskusjonsforumene på Facebook (og de er det altfor mange av) er så veldig brukervennlige, noe som er en av grunnene til at jeg foretrekker Digitalarkivets brukerforum. Dessuten synes jeg det er kjekt med et nøytralt møtested enn et forum ledet av de slektshistoriske foreningene. DTH

Da håper jeg at etaten har i minne bevaring av den enorme mengden med dokumentasjon og informasjon som ligger i eldre debatter, og viktigheten av å bevare dette for fremtiden. Dette burde høre til under samfunnsoppdraget, noe annet vil være vandalisme. Man kan se på driften som en utgift, men samtidig fungerer foraene som en stor avlastning for Arkivverkets ansatte, som ellers ville blitt tynget ned med henvendelser som nå havner her i stedet. Kan ikke skjønne annet enn at en nedleggelse kun vil fungere som ris på egen bak. Er forumdriften i dag bare tilleggsytelser? Jeg mener nei, og at den er innbakt som en del av kjernevirksomheten - den bør i hvert fall være det for en etat hvis ansvarsområde er å bevare informasjon.

This is all well & good, but when joining this forum and taking part in disucssions here, one in many ways enter "our house". Just as when I visit the US, I try to behave in accordance with your rules - both written and unwritten, I would expect visitors to our side of the pond to behave in accordance with our rules. "Over here" this means telling us who you are. When entering into a conversation with someone, I take pride in introducing myself, and I expect the same courtesy to be granted me.

Tror nok Adm. her har kontroll. Fra jeg begynte her på Brukerforum og DIS, er det få som har blitt utestengt. Da snakker jeg om fra 1990tallet. Mitt DIS medlems nr.er/var 06665. Men vist noen brukere er misfornøyde, så slutt å bruke forumet. Det har fungert i over 25 år uten store problem, så hvorfor lage? mvh Ottar

Jeg begynte med slektsgransking tidlig på 2010-tallet. I alle disse år har jeg også benyttet meg av Digitalarkivets fora for brukere. Og i alle disse år har et stadig tilbakevendende tema vært etterlevelse av forumreglene med hensyn til brukernavn, med hensyn til hvordan man stiller spørsmål og ber om hjelp og med brukerens generelle oppførsel her inne. Og dette pågår ennå, med uforminsket styrke og engasjement og med uendret virkning hva gjelder varige resultater i form av endret adferd her inne. Når blir problemet for stort til at Arkivverket kaster inn håndkledet? Digitalarkivet, ved @Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket har varslet at det vil skje en evaluering av Brukerforum etter vinterferien. Så hvorfor stiller jeg spørsmål om det er fare for at Arkivverket kan komme til å legge ned forumene? Er det bare fordi jeg tror at de en dag kommer til å gå lei av endeløs og tilsynelatende resultatløs påpeking av hvordan forumreglene skal fungere? Svaret er nei. Kort fortalt handler dette om hvordan etaten velger å forstå sitt eget samfunnsoppdrag, slik det er formulert på deres egne hjemmesider: «Arkivverkets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og å sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver.» Forvaltning Sikring Bevaring Tilgjengeliggjøring Det står ingenting her om å eie, drifte og forvalte diskusjonsfora, og dermed kan jeg ikke forstå situasjonen på annen måte enn at foraene er tilleggsytelser Arkivverket tilbyr utenom sin kjernevirksomhet. Som alle andre merker selvfølgelig Arkivverket at vi er inne i vanskelige økonomiske tider. Kort sagt: De har også dårlig råd. Og når krybben er tom, bites hestene. Og da er vi tilbake til spørsmålet jeg stiller i tittelen, og til det faktum at vi har fått vite at det vil bli foretatt en evaluering av Brukerforum i nærmeste fremtid... Etter over tretti år som rådgiver for offentlige og private organisasjoner syns jeg jeg kjenner igjen skyggen av en sparekniv når jeg ser den. Kan jeg ha rett, eller maler jeg fanden på veggen? Jeg håper inderlig på det siste... Med vennlig hilsen Morten Aasberg

Republisering av denne folketellingen/manntallet for Telemark 1782 i Digitalarkivet (DA) står fortsatt på vår arbeidsplan, men er lenge blitt utsatt/nedprioritert, ikke minst pga. folketellingen 1920. Men 1920 nærmer seg fullføring nå, så da blir Telemark 1782 prioritert opp igjen. (Vil i parentes legge til at denne tellingen i gamle DA - 19 prestegjeld/filer - hadde en veldig varierende struktur, så det vil være noe arbeids- og tidkrevende å tilpasse den til "nyere" DA. Men den kommer!)

Eller rettare sagt: Det er ikkje vårt hus. Vi er alle gjestar i Digitalarkivet sitt hus. Det er Digitalarkivet som bestemmer reglane, og det er også opp til Digitalarkivet å handheve reglane.

I will give the perspective of foreign users on this forum. One observation I made is that Norwegians are free with revealing their private information, such as full name, address, and telephone number. This is not common in North America. Actually, a person in North America would be seen as a fool for posting private information in internet forums, newspapers, etc. North American culture dictates the use of caution, and at times suspicion, when asked to reveal private information. An understanding of the different cultures is needed. As much as Norwegians shake their heads at the postings by foreigners, those foreigners also shake their heads at the revealings by the Norwegians. It is not about right and wrong, it is simply a difference in culture. That should be respected on both sides. The use of this forum by foreigners continues to increase. This benefits the Norwegians who seek information on their relatives who went to North America, or elsewhere. Both sides benefit equally. There could be and should be HARMONY amongst all users of this forum. All are here for a common goal - genealogy (and at times history) Egos will cause difficulties at times, but all should learn to recognize the inflated egos and ignore them. A request to the staff at DA. If, or when, changes are made to this forum, such as rules, please take into account the different cultures and their dictations. Thank You

Drister meg til noen spørsmål, ‹på kanten›, fordi det er såpass nær i tid at eventuelle svar kan komme inn under et eller annet personvern. I så fall – send meg en PM, enten med beskjed om å passe mine egne saker, eller event. med info som gjelder nålevende. Informasjonen vil uansett ikke bli publisert på noen offentlige fora. Nuvel – Franciska Theodora Henriksen f. 4 mai 1878 i Bergen av foreldre Henrik Throndsen og Edel Sofie Frantzen [har all info om disse foreldrene samt søskenflokken] Dåp: https://www.digitalarkivet.no/kb20061122050371 Gift med Martines Johannesen Herland 10 okt. 1896: https://www.digitalarkivet.no/kb20050819021134 De får barna Alfred Johan [1897], Hendrik (Henry) [1898-1922], Frantz Martin (Frank) [1900-1948] og Sigurd August [1903] [som forsåvidt er ‹uinteressante› i denne sammenhengen, har data på disse.] Så begynner komplikasjonene: I 1905 får Franciska et «uægte barn» Alvilda Sophie https://www.digitalarkivet.no/kb20050425010040 I dåpen står det at faren er ungkar Anders Herland(!) samt at mor Franciska er gift og at ektemannen har reist til Amerika for et par år siden. – Og det gjorde han. Martines’ emigrasjon: https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000703807 Og videre får Franciska nok et barn med Anders – Adolf [1907] https://www.digitalarkivet.no/kb20050425010071 Men han er «ægte» og det ser ut som om Franciska og Anders er ektefolk? Denne eventuelle vielsen klarer jeg ikke oppspore. Så, FT 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708030361 Her er Franciska og hennes sønner med Martines, og med info om at mannen har rømt til Syd Afrika! Hvilken mann?? Har Anders også forduftet? Og ingen Alvilde, ingen Adolf. Og – nesten i mål nå, heng med! I FT 1920 er Anders Herland gift med sin Bolette, de har to barn: Alvilde [Her kun «Sofie», men med riktig fødselsdato] og Konstance [1904!] https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034027839 Utropstegn fordi Bolette og Anders ble gift først i 1915. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006826039 Og hvis det var Anders som rømte til Syd Afrika, har han tydeligvis kommet tilbake igjen. Konstance kan selvsagt være Bolettes fra et tidligere forhold – et tidlig eksempel på ‹mine-dine-våre-sine›? Avslutningsvis: Franciska ble tilslutt gift med Vincents Lepsøe i 1919: https://www.digitalarkivet.no/kb20050425020205 Og døde i 1970: https://slektogdata.no/gravminner/grav/b9e97db1-cc37-45ae-933b-d0378dafd237 Jeg pleier selv å råde spørsmålsstillere til å ta ett spørsmål av gangen, ett tema for hvert spørsmål, istedet for å ‹teppebombe› med milelange utredninger og ‹ørtenhundre› lenker. Vel, ‹liv og lære› kan som kjent ofte være to forskjellige ting . . . Jeg skal prøve å summére spørsmålene: Primært: 1: Var det noen familieforbindelse mellom Martines og Anders Herland? 2: Var Anders Herland og Franciska Henriksen noensinne gift? 3: Hvor ble det av Alvilde Sofie og Adolf? 4: Hvem var Konstance Herland fra FT 1920? Sekundært: Hva skjedde med Martines? Hvorfor ‹rømming›/emigrasjon? Og hvilken mann hadde dratt til Syd Afrika? Mvh

Jeg og MANGE med meg er veldig glad for den jobben dere gjør i Digitalarkivet! Vi skylder dere å holde oss tålmodig avventende :-D.

Thore Senneset I agree with you. You bring about an important issue. It is not always the misunderstanding of a message, but the wordings in that message. We are all human, and not perfect. I am as guilty as anyone else for not always choosing the right words and wordings. I simply attempted to broaden the scope to assist others in viewing the full picture. I hope all have a great day!

Det er greit nok at man har forskjellige oppfatninger om hvordan man bør oppføre seg på forum. Reglene er der, om man er enig med dem eller ikke - og jeg er for så vidt enig i at de er der for å ha noen kjøre-regler for oss alle. Men det betyr ikke at man trenger å være unødvendig uhøflig, som jeg har inntrykk av at noen deltagere her er fra tid til annen, spesielt på denne debatten.

Inger hadde laga så fin mal, så eg berre klipte og limde litt, og retta litt med forbehold... Heute den eilften Februar 1849 erhielt in der Protest. Kirche zu Breitenbach durch den unterzeichneten Pfarrer und in Gegenwart der Taufzeugen Conrad Dresch ledig Bergarbeiter Johann Eker, ledig Schreiner. Carolina, ledige Tochter des Jacob Becker, Kalksteinbrenner. Catharina ledige Tochter von dem verstorbenen Conrad Hassel, gewesener Bergarbeiter zu Breitenbach Die Weihe der heiligen Taufe Daniel Mootz geboren den 4ten Februar 1849 zu Breitenbach, ehelicher Sohn des Peter Mootz, Bergarbeiter und der Catharine Becker dessen Ehefrau, beide Protest. Confeßion. Die Geburt dieses Kindes ist laut der dem unterzeichneten Pfarrer zugestellten Bescheinigung des Civilstands-Beamten vom 5ten Februar 1849 in die Geburts-Register der Gemeinde Breitenbach eingetragen worden Unterschrift des Pfarrers Reuttinger[? ]

I arkivet til Stavanger byfogd finnes det en arkivboks med "utgåtte grunnboksblad": https://www.arkivportalen.no/entity/9c4647f9-b73b-4f79-b51b-9993accbc88b Når en eiendom gikk ut av matrikkelen, ble som regel eiendommens grunnboksblad skilt ut fra øvrige grunnboksblad og arkivert som et "utgått" grunnboksblad. Utgåtte grunnboksblad mangler i Digitalarkivets grunnboksblad-tjeneste. Mange arkivbokser med utgåtte grunnboksblad er likevel skanna, men akkurat denne arkivboksen kan jeg ikke se er skanna. Jeg antar at denne eiendommen gikk ut av matrikkelen før eiendommene i gamle Stavanger kommune ble tildelt gårds- og bruksnummer, og at den derfor aldri har hatt noe gårds- og bruksnummer.

Hi Richard I find what you say interesting. In most places on earth we are all foreigners, and meeting the other with politeness and understanding goes a long way always. (As you do here). All over the globe there are tons and tons of local and national habits, customs and traditions I neither can relate to, or agree on. But I have always found this old proverb useful: «When in Rome, do as the Romans». Best Regards Morten

Når man er inne på skanna materiale på Digitalarkivet er det lagt inn lenke til Arkivportalen under arkivreferanse for de enkelte dokumenter/sider. Denne er nyttig når man skal bestille opp materiale. Jeg har brukt det tidligere, men lenkene har ikke fungert på lang tid. Blir dette rettet opp snart?

Slettet pga feil

Er det mulig det er hun som emigrerer til USA i 1903? https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000543677

Takk skal du ha Bjørn! Og for å parafrasere enn viss trønder: Ha en strålende aften videre! 😉 Mvh

Nummer 1: Buskerud fylke, Holmsbu i Hurum, Klokkerbok nr. III 1 (1901-1925), Fødte og døpte 1923, Side 46 Permanent bilde-ID: kb20060719070471 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060719070471 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060719070471.jpg

As do you mine. I have never expressed any support to the kind of behaviour that some people display when pointing out the forum rules in a way that can only be described as rude behaviour. I simply point out that entering this forum without adhering to simple, straight forward rules may also be perceived as rude behaviour. That said, I hereby leave this discussion.

There it is.....Number one problem, misunderstanding the messages or part thereof. This is why all posts should be about genealogy. Morton and Thore, you obviously misunderstand my last messages.

No one is forced to be rude. Not even you.

No one is forced to use this forum. Not even you. regards Morten

This is the bottom line. Torbjørn Igelkjøn summed it up nicely. Thore Senneset.... Most importantly, it is about making others feel welcome to this forum. Lets not overlook the obvious here. There are a few users here that make others feel unwelcome. This nonsense will interfere with Norwegians seeking information on their relatives in North America and elsewhere. Unwelcome users will not be willing to assist the Norwegians. There are two sides to everything. Wearing blinders will not serve you well, Thore Senneset, lets observe your logic. If a North American went to Norway and your open-door policy allowed him to enter your home, would you rudely tell him to reveal his full name, or would you ask him to reveal his name hoping that he will reveal his full name? I say that there would be mutual respect between you and the other. Everywhere, there is a level of tolerance. Likewise, Norwegians who have an American spouse would not be rude to the spouse's family. So, why be rude on this forum? One respectful way to address the fullname issue is to send the person a private message advising that person of the forum rules. I have already observed the negative side of this nonsense on this forum. Being truthful, Norwegians are at the losing end.

I henhold til panteregisteret ble skjøtet tinglyst 7. januar 1826. I panteboka begynner tinglysningene for denne datoen på folio 118b, og skjøtet er det første dokumentet som ble protokollert denne dagen: https://www.digitalarkivet.no/tl20090116070992 Kjøperen kalles her Niels Larsen Nove.

Jeg oppfatter ikke tysk som et vanskelig språk å lære å lese for nordmenn. Det de fleste sliter med er grammatikk og ordstilling, Selvsagt betyr grammatikken noe for tolkning, men den er for det meste et problem når man skal snakke eller skrive selv. Både norsk og tysk hører til den germanske språkgruppen, så vi har mange felles ord og til dels uttrykk. For eksempel heter det å bite i gresset, billedlig talt om å dø, på begge språk, mens engelsmennene sier bite i støvet. Det største problemet med tysk slik jeg oppfatter det er man blir lurt av likhetene. Sammensatte ord, for eksempel (og det er mange av dem på tysk) betyr ofte noe annet enn det jeg umiddelbart tolker det som. Så er det også det faktum at noen tekster har ekstremt lange setninger med verbet til slutt, slik at jeg omtrent glemmer hva setning handler om før jeg kommer til det. Noen ganger (f.eks. dåps- og vielsessertifikatene du har lagt ut her) virker det som om den som forfattet teksten la sin sjel i å lage innviklede setninger, i stedet for å bryte dem opp til noe lettere fordøyelig.

Dessverre sliter jeg med å se håndskriften tydelig nok. Jeg kan lese at Philippina Jung ble døpt i kirken i Altenkirchen første mars 1857, og at dette hun ble født 12. februar, og at fødselsmeldingen var fra 13. februar. Faren het trolig Johannes Jung og jeg tror han (også) var bergmann. Moren tror jeg het Karoline eller Karolina. Etternavnet hennes leste jeg først som Ivers, det står tre ganger i teksten siden både hennes far og hennes mor brukte det, så det burde være håp. Men samtidig tror jeg at morfaren til Philippina heter Daniel Ivers, og forbokstaven er mistenkelig lik i for- og etternavn... Han var bergmann. Mormorens navn tror jeg begynner på K. Dåpsvitnenes navn kan være interessante ut fra et familieperspektiv, for en av dem er sønn av en Peter[?] Jung. Fornavnet til sønnen klarer jeg ikke å tyde. Jeg leser ikke 'leidig/leidige' i forbindelse med noen av fadderene, men heller ikke at de var gift. Det eneste andre jeg tror jeg klarer å tyde her er at en av fadderene var forhandler (Händler). Prestens navn kan være Bollinger.

Jens død 19.03.1887 : nr 10 : https://media.digitalarkivet.no/view/6035/325 Nr 25: https://media.digitalarkivet.no/view/34516/102

Er det nokon her som hugsar "Bagdad-debatten" frå 2003? Svaret på spørsmålet kan fort bli eit "ja".

Ida død 19.01.1887 : nr 3 : https://media.digitalarkivet.no/view/6035/325 Nr 4 : https://media.digitalarkivet.no/view/34516/102

Tamperett mars 1676. Mogens Nielsøn aff Froens Gield Citerer sin echtehustrue Helge Gutormsdaatter. ”… om schiønt det er Ubevijst, enten Helge Gutormsdaatter er om- komen ved uløchelig tilfeld eller hun er bortrømt, dog huilcket huilcket [sic!] er, daa effterdj hun haffer verit borte offer [tre] aar, oc iche er opsurrt, er same ecteschab, effter kongelig ordinantz opløst oc Manden tilladt at indlade sig i ecteschab med en anden.” Her er jeg ikke i stand til å avgjøre sikkert om kona hadde vært borte i toe eller tre år. Omtrent på midten av h. side. Den geistlige jurisdiksjon, SAO/A-11097/H/Ha/L0004: Forhandlingsprotokoll, 1651-1698, s. 134a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60079671000136

Denne Klaudine M. døde i februar 1920. Dødsfallsprotokoll: https://media.digitalarkivet.no/view/27824/113 Litt «glidning» på fødselsår, men det tror jeg ikke vi skal vektlegge.

Da er kanskje dette Klaudine i 1910? Etternavn og sted (Nordhagen) passer bra. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036382001557

Ok, takk for opp- og avklaring. Ikkje resultatet eg håpte på men det får so vere. Ein aner den lange og trasige skyggen av arkivbud Bergfelt.

2) Her reiser ugift snekker Anders Haldorsen Herland til USA 12 feb 1907 https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000715503, så de ble neppe gift.

3) Her dør en Adolf Andersen Herland 1 Juni 1908, vil tro det er riktig person selv om fødselsdato er nesten en måned feil https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005410501

Takk til @Kristian Hunskaar (Arkivverket) for oppklarande innlegg.

Gårds- og bruksnummer for eiendommer i byene ble lovpålagt først med Delingsloven, som trådte i kraft 1.1.1980. Inntil 1980 kunne hver by fastsette sitt eget nummersystem for eiendommer, jf. https://snl.no/delingsloven Jeg har videre inntrykk av at hver by tildelte gårds- og bruksnummer etter selvvalgte systemer. I Moss vet jeg at byen ble delt i fire områder som ble tildelt gårdsnummer 1-4, og så ser det ut til at hver enkelt eiendom ble tildelt bruksnummer fra 501 og oppover etter alfabetet: https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities[]=3002&gnr=1

Takk for innlegget! Dette er utenfor mitt kompetansefelt, men jeg videreformidler internt, og så håper jeg at Arkivverket kan komme tilbake med si vurdering om ikke altfor lenge.

Da har en kollega i Trondheim undersøkt protokollen. De to bladene er dessverre borte; min kollega skriver til meg, at det ser ut som om bladene har blitt skåret ut av protokollen med en skarp kniv. Kildemerknaden er oppdatert: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/31111

Det står nok "oc Støffuer ..." Det spørs litt kva ein skal fram til her. Om det er rett avskrift - så står "Støffuer Christens datr." som namn på mor til barnet. Dersom ein "sensurerer" det fordi det er uvanleg, er ein på ville vegar. Om det er det "eigentlege namnet" ein er ute etter (feilskrift, mistyding, ...), så treng ein fleire kjelder; og kjelder til kvinnenamn frå 1669 er det ingen overflod av.

Jeg føler meg nokså sikker på at det står 'ledig/ledige' alle stedene jeg har skrevet spørsmålstegn, så jeg dropper spørsmålstegnene her. Oversettelse: I dag den ellefte februar 1849 mottatt i den protestantiske kirke i Breitbach ved den undertegnende sogneprest og i nærvær av dåpsvitnene Conrad Diesch[?] ugift bergarbeider Johan Ecker ugift ...[?] Carolina ugift datter av Jacob Becker, ...[?] Catharina ugifte datter av ...[?]bygger Conrad Lasßel[?] ...[?] bergarbeider i Breitenbach Innvielsen av den hellige dåp Daniel Mootz Født den 4. februar 1849 i Breitbach, ...[?] sønn av Peter Mootz, bergarbeider, og Catharina Becker, dennes hustru, begge av det protestantiske kirkesamfunn. [Når det gjelder den siste setningen må jeg omkalfatre den fullstendig for at den skal gi mening på norsk. I alle fall tror jeg detblir riktigst slik:] Barnets fødsel ble registrert den 5. februar hos sivilregistratoren ved fødselsregisteret i Breitbach kommune, som har sendt (fødsels-)sertifikat til den undertenende sognepresten. Sogneprestens underskrift ...ttinger

Selvsagt... panneklask.

Heute den eilften[?] Februar...

Skifteprotokollene for Indre Sogn er søkbare fram til 1850, men man kan visst bare søke i en protokoll om gangen. Velg Finn kilde på Digitalarkivet. Under Skiftemateriale kan man gå til Skifteprotokoll og skrive Indre Sogn i Fritekstsøk. Da kommer de eldste protokollene for Indre Sogn opp først. Så kan man velge Søk i kilden. Navn er antagelig skrevet som i originalen. Det fins også et søkbart skifteregister for Ytre Sogn. Da skriver man Skifteregister Ytre Sogn i Fritekstsøk. Så får man opp skifteregisteret som første valg.

For ganske nøyaktig seks år siden skrev jeg følgende innlegg på Brukerforumet, som ble festet på veggen etter oppfordring fra en (den gang) aktiv hjelper på forumet: https://forum.arkivverket.no/topic/219554-kjære-nye-slektsgransker-det-er-fint-om-du-leser-dette-før-du-stiller-spørsmål/ Etter flere år med sykdom som gir mye smerter og kronisk utmattelse m.m., har jeg ikke klart å være aktiv her på lenge. Men jeg ser at de unotene som fantes her før, fremdeles er til stede. Det ser ut som det er på tide at jeg skriver et nytt innlegg om oppførsel, skikk og bruk på forumet, men denne gang skal det hete "Kjære gamle slektsgransker, fint om du leser dette før du du svarer andre brukere: utvis folkeskikk, svar folk på en høflig måte og for all del dropp nedlatenheten." Jeg mistet antagelig noen lesere ved ordet "sykdom". Mange har en slags irrasjonell redsel for dette ordet. Men kanskje man skulle reflektert litt over ordet og hva det innebærer, for når alt kommer til alt så har alle disse menneskene vi leter etter også vært syke. Noen mer enn andre, noen alvorligere enn andre. Noen sykdommer går i arv, de kan ramme deg eller dine nærmeste også. Ved å kjenne (til) sykdommer kan vi få en idé om hvordan våre aner hadde det, hvordan noen led i årevis uten ordentlig medisin og behandling. Våre aner er ikke bare navn vi blir glade for å finne i kirkebøker og andre kilder, de var mennesker av kjøtt og blod med alle sorger og gleder det innebærer. Så hvor vil jeg med dette? Jo, at alle skal møte andre med respekt. Ingen av oss vet hva andre sliter med, og man må få lov til å drive slektsgransking uten å være forsker av yrke. Den sikreste måten å skremme folk unna, er uhøflig overlegenhet.

1686 Tamperetten. Ekteskapssak. Gunild Erichsdatter av Froen sogn i Gudbrandsdalen «citerit» sin ektemann Syvert Syvertsen fordi han uten å gi årsak, for nesten 6 år siden skulle ha forlatt henne, og latt henne med to små barn sitte igjen i armod, hvilket hun med sin sogneprests attest samt tingsvidner beviste. Hun begjærte derfor skilsmisse fra ham. Retten konkluderte og tillot skilsmisse, samt rett til å gifte seg på ny med en annen mann, men ikke med den personen som hun hadde forseet seg med i hennes manns fravær. Saken begynner på 3. nederste linje h. side. Den geistlige jurisdiksjon, SAO/A-11097/H/Ha/L0004: Forhandlingsprotokoll, 1651-1698, s. 178b-179a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60079671000181 1686 Tamperetten. Ekteskapssak mellom Tosten Olsen Fossum av Øyer i Gudbrandsdalen og hans trolovede festekvinne Mari Pedersdatter. Tosten ville trekke seg fra giftermålet og brukte som argument at Mari hadde lokket ham til «utidig kjærlighet og lettferdighet». Retten mente at Tosten ikke hadde noen grunn til å beskylde Mari, ettersom han hadde besovet henne tre ganger og at ekteskapet var lyst tre ganger fra prekestolen. Rettens konklusjon var at ekteskapet skulle fullbyrdes. Sak nr. 5 på v. side: Den geistlige jurisdiksjon, SAO/A-11097/H/Ha/L0004: Forhandlingsprotokoll, 1651-1698, s. 180b-181a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60079671000183

NSF har både en av landets beste skannere, på innlån fra FamilySearch, og en nettside som egner seg nettopp til å publisere slikt materiale. Vi har også kapasiteten til både å gjøre en skikkelig digitalisering og dermed publisering i løpet av noen uker. Hvis Hol Bygdearkiv ikke har slike muligheter vil vi mer enn gjerne gjøre arbeidet og publisere det til glede for de mange. Rune Nedrud, formann Norsk Slektshistorisk Forening