Toppliste

Han kalles hovedsakelig Gulbrand Ager, men på 1820-1830-tallet også Gulbrand Evensen (Ager) og en gang Gulbrand Eriksen. Han kan være født i Gran, Gulbrand Evensen dp SkiakerEie 17.10 1779, foreldre Even Gudbranden f SkiakerE gmG 2.11 1779 Marte Paulsd. Flere barn. Gulbrand Evensen konfirmert fra SaugEie i Gran i 1797, uten alder. Det er ikke andre som passer. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603830660 https://media.digitalarkivet.no/view/9344/390 Hypotese - han brukte Ager som etternavn ved å ta bort Ski- i fødestedet Skiager! Fiffig. Ved FT 1801 er han trolig denne Gulbrand Evensen 20 år som er corporal ved 1. Akershuske inf. reg. og bor i forstaden Fjerdingen gard nr 57, hos Høker Kisten Jørgensen, sammen med andre underoffiserer. (kvartalet Storgata-Brugata) https://www.digitalarkivet.no/ft20090804640109 I litteraturen er han nevnt i Kongsvinger Festnings historie s 163 som korporal Ager i 2. garnisonkompani, under ob. ltn Andreas Krebs. Trolig var kompaniet ved Kongsvinger i 1813-1814 (og korporal Ager hadde også tre barn til dåpen i Vinger i 1812, 1813 og 1816) https://www.nb.no/items/a48393ac2149bbfbe7d8330356f983b4?page=165&searchText=%22gulbrand%20ager%22 han er nevnt som far til dattera Jørgine da hun giftet seg med Magne Mundal i 1840 (Alenfit, Hordaland) https://www.nb.no/items/4c3b598ec3d0ac5f3864d8d2d5315943?page=831&searchText=%22gulbrand%20ager%22 Jeg har funnet igjen ekteparet i Bergen Og i tidsskriftet Kroppsøving nr 5 1964, side 131-132 som forteller at corporal Gulbrand Ager 24 år, ved det Akershurske inf.reg. var utdannet til gymnastikk- og idrettsinstruktør ved Nachtegalls militære Institut i København, der han begynte 11.11 1804. Det forklarer at han var SVØMMELÆRER! https://www.nb.no/items/acb3f00c8da1d0c048e43b7a5d45ceef?page=0&searchText="gulbrand ager" Han var gift to ganger. Jeg har funnet 10 barn. Det blir for langt å komme inn på alt dette her. Etter at han sluttet i det militæret, var han en tid vekter. Han levde i 1837. Jeg har ikke funnet dødsfallet hans, og heller ikke til konene. Slektsforskeren Osvald Rydjord (d 2022) hadde tre etterlysninger etter Gulbrand Ager, ett i Digitalarkivet og to i Slekt og Data. Familie. Gøy med en Skiakergutt fra Gran som gikk på gymnastikkskole i København. Hvis det stemmer. Hilsen Per Jacob Desserud

Det har vel tilknytning hit: https://forum.arkivverket.no/topic/337082-ole-olsen-f-1793-trenger-hjelp-til-kirkebok-viede/ Merknaden er nokså uleseleg ... Det har sikkert noko å gjere med at dei er innskrivne til lysing/vigsel i 1817, men først vigsla "Decembr 27 1819" "NB. Kunde ej k?? (komme??) hvor(??) for den 21. Octbr 1820 ..???.."

Jeg er på tynn is her, bortsett fra at jeg tror jeg ser '...[?] før den 21. oct 1820...[?]' Men jeg tror det hadde vært lurt å få tydehjelp også på hva som står i rubrikken for 'Om forrettet i kirken' etc. Det er åpenbart at det står 'Kirk'. Før 'Kirk' står det muligens Næß. Og så synes jeg det står noe om 2 Spd., pluss annet jeg ikke har klart å tyde. Hele innføringen er snodig. For det første er vielsen ført på året 1817, men datoen er rettet fra Nov 27 til decemb 1819. Jeg har sjekket klokkerboken for Nes, og finner ikke vielsen der. Dessuten får et par med disse navnene og samme bosted en sønn 29.september 1817, og det står ingen ting da om at barnet ble født utenfor ekteskap...

Siden du ikke har fått svar – må jeg for min del bare si at jeg har dessverre svært lite å bidra med. Veldig gnidrete skrift, og får ikke mening i det minimale jeg tror jeg kan lese: NB. kunde ej k?? hver[?] før den 21. Octo[br] 1820[?] [-40?] de 2 Spd [??]- [??-??] 32[?] år[?] [brudens alder?] De to spesiene referer seg vel til to kolonner til venstre, uten at jeg aner hva dét skal bety . . . Håper noen ‹Falkøyer› kan komme på banen. Mvh

1811. Krigsforhør over soldat Anders Pedersen, anklaget for å ha tatt 50 rd ut av et brev. Anders Pedersen oppga å være omkring 30 år gammel og født på Hadeland hvor hans forelde døde for noen år siden. De bodde på Snellingen i Jevnaker sogn og het Peder Andersen og Berte Nielsdatter. Anders var hjemme hos foreldrene til han for 10 år siden lot seg verve for 10 år som han har uttjent tilkommende 12/11. Ble antatt som postbud for 1 år siden. Forhøret fortsttes på s. 323 og 325. Dom på s. 329 med frifinnelse. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0008: Justitsprotokoller, 1803-1815, s. 316-317 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101101162 1811. Krigsforhør over musketer Lars Andersen som man antok å være delaktig i å ha fraranet bonden John Rolstad fra Lesja noen penger. Lars Andersen (27) født på gården Ballangrud i Jevnaker på Hadeland hvor hans foreldre ennå lever. Har bestandig vært hjemme hos foreldrene til han ble utskrevet til soldat for 6 år siden. Var med på siste felttog mot Sverige og har siden ligget i Garnison her i byen (Chr.a). Aldri vært tiltalt eller straffet. En ltn. Busch tilføyde at «karlen» alltid har vært flink og skikkelig. Ransofferet John Rolstad gir sin forklaring: Sidstledeeden Fredag Aften KL: omtrent 11 blev han overfaldt paa Gaden neden for Kirken til Waterland og frata- get en gammel Tegnebog, hvori laae henved 1000 rd nogle Beviser og andre Papirer. Han havde samme Dags Eftermiddag været inde hos Sørensens Enke i Grændsen og der solgt en Hest til 100 rd ved samme Leilighed havde han sin Tegnebog oppe, saa det vist var mange som saae derpaa, men hvem disse vare vidste han ikke da der var mange som gik ud og ind uden at han lagde mærke til dem. Den Gang han blev overfaldet kom han lige fra Sørensens Enke i Selskab med sin Kamerat, Johannes Drangstad fra Øier Sogn, som i Løverdags reiste tilbage til sit hjem, dde mødte da 2de Soldater som sagde til dem, at de skulle føres paa Wag- ten fordi det var saa sildig; Den største af Sol- daterne tog fat paa Deponenten og førte ham hurtigere Afsted end den andre, der førte hans <Dep.> Kamerat, da han paa denne Maade var kommet et Stykke fra de andre, tog han Dep: bag i vestkraven med den ene Haand og i Mund og Næse med den anden, satte Beenet for ham og slog ham til Jorden, saa at han mod Siden af Hodet støtte mod den haarde Iisholke, saa at han var svimlen. /: Mærket viste sig endnu paa Deps: Ansigt / Han tog derpaa Tegnebogen ud af Deps: Sidelomme paa Kjolen og løb bort, inden Dep: kunde samle sig igjen, det var desuden gandske mørkt og ingen [Msker] tilstede. Dep: gik der- paa uden at treffe sin Kammerat eller den andre Soldat ned til Glarmester Tande i Watterland hvor han laae om natten; Morgenen derpaa meldte han det for Politiet. J Gaar og lige- ledes i dag har Deponenten været ved et Forhør ved Artillerie Brigaden og der faaet tilbage 567 rd af de ham fratagne Penge, som var funden hos Overconstabel Ole Blinderen. Dep: har un- der benævnte Artillerie-Forhør afgivet al den Op- lysning han vidste, ligesom og der var afhørt endeel , der kunde give nogen Underretning i Sa- gen. Dep: kunde ikke just sige at han troede at have seet tilsædeværende Lars Andersen, men han er af samme Høide og Førlighed, som den der overfaldt Deponenten. Forhøret inntil videre utsatt, neste forhør på s. 293 hvor Lars Andersen fra Ballangrud gir sin forklaring om hva som han foretok seg denne fredagen og lørdagen. Det går over flere sider med interessant lesning, men for mye å ta med her. Relatert til denne tråden nevnes det at Lars lørdags morgen fikk høre at hans søskenbarn [Rønne] (Rønnaug?) og dennes far Paul fra Løken på Hadeland var kommet til byen og losjerte hos Svend Amundsen i Vaterland. Han dro for å besøke de og ble traktert med frokost og kaffe. Ellers fikk han mange spørsmål om kameraten Ole Blindern (som ble avhørt et annet sted). Bonden John Rolstad tilkalt, og kunne ikke sikkert si om det var soldater som tok han med da han ble ranet, det var mørkt og han kunne ikke se hva slags klær de hadde på seg, et eneste han var sikker på var at de sa at de var politi og ville ta ham med til vakten. Rolstad ble gjort oppmerksom på at han vaklet i sin forklaring i fht. hva han tidligere hadde sagt, og skyldte på dialekten og at han ikke kunne gjøre seg forstått av det forrige forhørets administrator. Forhøret avsluttes på s. 297 og utsettes. Merk at det før neste forhør er andre saker, hvor det er en annen tiltalt Lars Andersen, men han er fra Stokke i Vestfold og anklaget for å ha stjålet en hest. Forhøret begynner igjen nederst på s. og starter med utspørring av kameraten Nils Kjeldsen, en soldat Ole Christophersen og Ole Blindern med en del flere, som alle forklarte seg om Lars Andersens gjøren og laden. En Ole Andersen ble innkalt og gjentok sin forklaring, så ble Ole Blindern innkalt, som fortsatte å legge skylden på Lars. Rettsmøtet avsluttet på s. 308. Så blir det stille i omtrent et halvt års tid før vi hører noe ved en krigsrett på nedre halvdel av s. 367 (rett foran er dommen til enda en annen Lars Andersen, men han er fra Kongsberg). Der sies det at det var høyeste grad av mistanke mot Lars Andersen fra Ballangrud som hovedmann til forbrytelsen, men han ble frifunnet på grunn av mangel på juridisk bevis. Lars var syk og dommen ble lest for ham på sykehospitalet. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0008: Justitsprotokoller, 1803-1815, s. 284-285 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101101146

1729. I det svenske Riksarkivet finner vi historien om en annen av Ringebus sønner på vidvanke. Nemlig Engebret Iversen fra Bråstad i Fåvang anneks i Ringebu sogn. I desember 1729 fikk nemlig slottsprest Ole Borch på Akershus festning et brev fra sin embetsbroder i Bro socken i Båhuslen And. Bornander. Innholdet var at det oppholdt seg en norsk overløper hos ham, en ung mann som nylig hadde rømt over grensen. Engebret sa at han hadde vært i oberstløytnant Frederik Ferdinand Hausmanns tjeneste. Bornander meldte saken til Borch, for å få en underrettelse om hvorfor han hadde rømt. Han hadde nemlig sendt nordmannen til en slektning med sin anbefaling, men hadde fått følelsen av at Engebret var engstelig og plaget: Han ville også at Borch skulle sørge for at overløperens foreldre måtte få rede på at han levde. Helst at han og hans norske kollega med all flid hadde som oppgave å arbeide for de villfarne fårenes konversasjon. Borch meldte saken videre til norske myndigheter. Det førte til at oberstløytnant Hausmann fikk organisert et krigsforhør i februar 1730. Engebret hadde nemlig ifølge ham rømt med full liveri (tjenerdrakt), med sølvknapper merket FH, en kappe, en ny fin hatt og 60 rd. av hans penger. I forhøret bekreftet vitnene, alle soldater i Hausmanns regiment, Anton Friderich Babino (27 år, født i Lüneburg), Nils Jørgensen (40 år født ved Horsens på Jylland) og Ole Andersen (fra Ullensaker, 40 år) Hausmanns opplysninger. Dette førte igjen til at De kommanderende generalmajorene (som da ledet den norske hæren), skrev til den svenske landshøvdingen i Göteborg Axel Gyllenkrok og bad om at Engebret ble utlevert til norsk side og kommandanten på Fredriksten. Gyllenkrok meldte saken til sin Konge og det svenske Riksrådet, om han skulle gjøre som nordmennene ønsket. Det fikk han ordre også om datert 9.3. 1730 (gammel stil). Jeg vet ikke hva som så skjedde, om Engebret ble arrestert og utlevert, eller om han rakk å stikke av fra Bro først. Trolig det isste, jeg har ikke funnet noen krigsrettssak på norsk side. Papirene i denne saken finnes i det svenske Riksarkivet: Kollegiers mfl, landshövdingars, hovrätters och konsistoriers skrivelser till Kungl Maj:t , 14 Skrivelser från landshövdingar, 4 Göteborgs och Bohus län vol. 29 1728-1734. Det er også noen brev i Kommanderende Generals kopibok: RA, Kommanderende general med Det norske krigsdirektorium, Konsepter og kopibøker, pk. 10 Kommanderende generals konsepter og kopibok 1728-1730, kopibok 1729-1730, de kommanderende generalmajorer til Stuart 4.3. 1729. https://www.digitalarkivet.no/db60045154000642 Brukere på Bråstad i Fåvang var i 1724 Iver Haldosen og Sissel Pedersdatter: De hadde nettopp en sønn Engebret til dåpen i 1708 (faren var da bruker på Bjørge). Rømlingen var dermne Hovdhaugen, Einar, Gardar og slekter i Ringebu, Hamar 1953, s. 409-411. SAH, Ringebu prestekontor, Ministerialbøker, nr. 1 1696-1733, s. 67. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603570532

Tack för upplysningen. Jag ändrar:-)

Ut fra bygdeboka ser det ut som Våge og Holstad er nabogardar - dei kjende kvarandre nok men dei var i alle fall ikkje i så nær slekt som søskenbarn. (Men nå er det natt!)

Fra sjøinnrulleringen i Romsdals fogderi. «Aackeröens Gield» 7. april 1704 - Michel Johansen Lom, født i Opland, bor i Nordahl. 20 år og ugift. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 24 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620028

Tusen takk for veldig god hjelp, @Even Stormoen! 😊

https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040546

Tromsø Stiftstidende var en avis som kom ut i Tromsø første gang 4. oktober i 1838 og da under navnet Tromsø-Tidende. I januar 1858 skiftet avisa navn til Tromsø Stiftstidende. Avisa kom ut siste gang 13. april i 1940. Årgangen 1838 og 1839 finner jeg ikke.

"noen" har rett; og det var "et Pige Barn". ifl. "Norsk Personnamnleksikon" (Kruken/Stemshaug, 3. utg) er Ranni ein variant av Rannei (Rannveig). "Mykje brukt i V-Agder" på 16-/1700-talet. (I Trøndelag er Ranni ein variant av Randi).

Troms Tidende er visstnok fra 1838, men jeg finner bladet utlagt på nettet først fra 1840! Vi må lete bedre!!

Takk til dere begge. Det rotet litt til kronologien å få en Baar inn. Men slik er livet!

Takk skal du ha, Even. Det står ellers i dødsannonsen i Morgenbladet 20. mai 1891 nr. 303 (aftennummer), s. 3: «Vor kjære Broder, Farmaceut Thor Severin Steensrud, døde Nat til 2den Pintsedag, 38 Aar gammel, hvilket herved bekjendtgjøres for Slægt og Venner. » Undertegnet Ragnhild Bomhoff, f. Steensrud; Marie Beer, f. Steensrud; B. Bomhoff, prest, Kristiania; Joh. Beer, skoleinspektør, Kristiansand, datert 19. mai 1891. Hvis han døde natt til 2. pinsedag så kan han vel neppe ha stukket av fra sykehuset samme dag (?). Så raskt beveger man seg vel ikke fra Diakonhjemmet til langt opp i Lommedalen. Så datoen i dødsårsakskolonnen skurrer litt. Men alt dette blir jo spekulasjoner ... DTH

. . . efterat have forladt – kanskje. Det øvrige har jeg ikke forklaring på. Mvh

1811. En militær rettssak hvor bonden John Rolstad fra Lesja ble ranet for 1000 rd under en bytur. Hans kamerat Johannes Drangstad fra Øyer nevnes også der. Se debattråden "Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland" i et innlegg postet 29. februar 2024.

https://www.nb.no/items/93dcb4c7f47ad787b0ff0be1daa04fb1?page=5&searchText="gustav aas"

Jeg vil anbefale deg å legge inn spørsmålet på "Tyding av skannede kilder" (tydeforum).

Hei Stine Nå er ikke jeg verdensmester i lesing av gammel håndskrift, men at vielsesdagen er 27. desember (rettet fra november) 1819 i Nes kirke skulle vel være grei? Hva det står i siste felt, "anmerkninger", er jeg adskillig mer usikker på, men den beste måten å få svar på det på er å spørre direkte om det i forumet for "tyding av skannede kilder": Håper det var OK at jeg "blandet meg inn"...?

Her er vel rett måte å søkje på i den gamle databasen over roder og gater i Bergen: https://www.digitalarkivet.no/search/4/100384?gard=&bruk=&seter=&ny_kommune=&tidl_kommune_herad=&fylke=&sokn=&gardnr=51&nytt_gardnr=&lokkenr=10&gml_adresse=&undernr= 10-49 finst ikkje i databasen, men 10-47 (Kjeldersmuget 24) og 10-51 (Baneveien 4) stemmer med kartet som Jan-Thore har funne. Har 10-48, 10-49 og 10-50 blitt rivne for å gje plass til Jonsvollsgaten?

Hei, det er ei bok som heiter Profesjonsutdanninger i Bergen, redaktør Egil Ertesvaag. Her kan du lesa om historien til Jordmorutdanninga i Bergen MVH Ann Helle

Neida, «Fjellsiden» i Bergen er noe annet . . . litt kjapp i ordbruken der, beklager. Bare ville påpeke (for trådstarter) at på rodekartet er nord til venstre, slik at en ikke-lokalkjent kanskje ville tolke den omtalte bebyggelsen til å ligge isolert ved sjøen, mens den ligger mer ‹i høyden›. Og noe høyere enn Sandvikskirken . . . 😉 Mvh

@Per Dragvik@Even Stormoen Og så må vi huske at adkomsten til Sandviken fra Bergen gikk over Rothaugen - les her https://no.wikipedia.org/wiki/Sandviken_(Bergen)

Hmsøn Syver Andersen Ulverud (Hvalseiet) udflyttet for 3 Aar siden, men uden at opgive hvorhen, og først nu forlangt Attest; angives for Tiden at opholde sig i Røken Præstegjeld.

Alt var vesentlig mindre utbygget enn i dag . Men at Sandvikskirken ligger godt opp i fjellsiden - tja? Den ble bygd i 1881. https://no.wikipedia.org/wiki/Sandvikskirken

Det ser absolutt slik ut, ja. Når man sjekker kirkeboksida, så er det slik for de fleste parene, da ført i kolonnen for "Brudens Navn, Alder, Haandtering": https://www.digitalarkivet.no/kb20070306670053 10. Rode Nr. 49 synes å ha vært en eiendom som nå ville ligget midt i Jonsvollsgaten, der Baneveien møter Kjellersmauet (altså der alle de tre gater/veier møtes). Rodekart: https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2003/04/14/rodekart/

Fra sjøinnrullingen i Trondhjemske distrikt: Trondheim by, 11. mars 1704: Anders Ambrosiussen Ramestad, født i Nordfjord, bor i Bergen. 21 år og ugift. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 10 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620014 Trondheim by, 18. mars 1704: Ernst Olssen Övrin(?), født i Nordfjord, bor i Trondheim. 20 år og ugift. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 15 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620019 «Aackeröens Gield» 7. april 1704: Erick Larssen Sör Helven, født i Nordfjord, bor på «Myhren». 29 år og gift. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620025 «Aackeröens Gield», 7. april 1704: Olle Olssen Backe, født i Nordfjord, bor i «Hanckboe». 20 år og ugift. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 24 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620028 «Bolsøe Sogn», 17. april 1704: Olle Anderssen Molde, født i Nordfjord, bor i Molde. 32 år og gift. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 37 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620041 Trondheim by, 9. mai 1704: Anthoni Willumssen Öyestad, født i Nordfjord, bor i Trondheim. 49 år og ugift. "strax efter Enrouleringen egen tienste hoes Rasmus Clemmenssen i Nordland" Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 128 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620132 Trondheim by, 14. mai 1704: Elling Olssen Röström, født i Nordfjord, bor i Trondheim. 38 år og gift. Død 12. mai 1709 i Trondheim. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 129 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620133 Trondheim by, 15. mai 1704: Olluf Halsteenssen Bruvold, født i Nordfjord, bor i Trondheim. 38 år og gift. Flyttet i oktober 1708 til Raanes i Åfjorden. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 130 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620134

Takk, det fikk meg til å søke med "Gulbrand Ager" her på forsiden av Digitalarkivet, hvor det er mange treff. Blant annet dette treffet som gir patronymet Evensen: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000002887339 Han ser forøvrig ut til å ha vært en aktiv kar.

Ser man får treff på "Gulbrand Ager" i Nettbiblioteket, uten at det nødvendigvis fører oss nærmere identiteten hans. DTH