Toppliste

Eg har ikkje noko absolutt svar på spørsmålet ditt; men litt om lovreglar. Kristian Vs Norske lov 3-19-34: "Den, som er atten Aar gammel, annammer selv sit Gods at forrestaa; Dog skal Værgen, efter at hand Afkald for Formynderskabet bekommet haver, eller en anden god Mand der til af Øvrigheden forordnet, have fremdelis Tilsyn med den, som sit Gods at forrestaa selv til sig annammet haver, indtil hand bliver fem og tyve Aar, at hand ej Godset unytteligen bortsætter; Og bør derfor intet Pant, eller Skøde, eller anden Forskrivning agtis, som af den mindre Aaring sættis, eller givis, uden det skeer med forskreven Curatoris Samtykke." Altså kunne han iallfall - med kurator sitt samtykke - inngå avtalar (t.d. bygsel) frå han var 18 år. Fram til 18 år hadde han verje, og det ville vere verja som inngjekk avtalar på hans vegne. Det er mogeleg det fanst eit uttrykkeleg forbod mot avtalar (ved verje) under 18 år. Ein annan regel, litt på sida 3-18-5 "Trolovelse skal ikke holdis, som skeer i Drukkenskab, eller i nogens umyndige Aar, som agtis i Mands Person under tyve fulde Aar, og i Qvindis Person under sexten fulde Aar;" For å gifte seg, måtte ein ha levemåten - i praksis eit gardsbruk. Det var altså ein gradert myndealder.

En sak er myndighetsalder, men viktigere her er at en ikke kunne bygsle gård før en hadde avtjent verneplikt, altså enten tjent som soldat eller vært fritatt for dette. Det gjør det altså svært lite sannsynlig at umyndig kunne bygsle.

Samme mann et halvt år etter: 1807 des. Krigsforhør over landvern Nils Pedersen av Hadelandske Compagnie. Innledningsvis nevnes blant saksdokumentene et forhør og et tingsvitne fra Øvre Romerikes jurisdiksjon. Lenke til dette forhøret er lagt ved nederst i innlegget her og begynner nede på f. 219b. I den militære justisprotokollen forklarer Nils Pedersen (37) å være født på gården Grini i Gran prestegjeld av foreldre Peder Nilsen og Ingeborg Jonsdatter, ugift, var hos sine foreldre til han var 14 år. Hans mor lever fortsatt og oppholder seg på gården Bjørge i Grans sogn. Har tidligere vært straffet med 4 ganger spissrot imellom 200 mann for 1. gangs begått tyveri. Da han forlot foreldrenes hus tok han tjeneste hos Ole Gundersen Hov i Grans sogn i 2 år. Derfra til Knud Hvaleby i 4 år, derfra til Lars Jonsen Bjørge i 2 år, og siden den tid har han levd av dagarbeide. I høst hadde han følge med en person Erik, som sa han var fra Trondheim, fra Bragernes over Ringerike og Hadeland til Eidsvoll og Heiret, hvor de gikk inn gjennom et vindu og stjal en mengde saker og en del penger. Krigsrett på s. 226 og dom på s. 227. For 2. gangs begått tyveri 8 ganger spissrot mellom 200 mann, samt betale alle saken omkostninger. Forhøret fra Øvre Romerikes jurisdiksjon inneholder mange flere detaljer, bl. a forteller Nils Pedersen Grini om tiden etter at han hadde tjent to år hos Lars Jonsen Bjørge: ... Reiste han til Hurdahlen og til Kristian Lien, hvor han Forettede Arbeide, men kan ej Opgive i hvor mange Aar han var der. I Forrige Aar tog han fra Hurdahlen og til Hadeland, hvor han kom i udsvævelser og drak op nogle Hundrede Rigsdahler, som han deels har Arvet, og deels fortient ved Arbeide, men intet deraf tilhvervet sig ved Tyverie. – ... Som nevnt er det mange flere detaljer i forhøret fra Ø. Romerike, og det er dessuten mer lettlest. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0002: Justitsprotokoller, 1803-1810, s. 220-221 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101070113 Øvre Romerike sorenskriveri, SAO/A-10649/F/Fc/Fca/L0008: Ekstrarettsprotokoll 8, 1803-1811, s. 219b-220a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10081202100251

"Hvis uægte af hvem opgivet" (title of column) = if out of wedlock, by whom reported (to the vicar). That was Rasmus T. Musland.

Hei Per, og tusen takk for respons! Artig å høre at flere har "klødd seg i hodet" her... Jeg lurte på om det sto Jonsen eller Jensen på forloveren, men da jeg så at Randi Bjørkvik hadde notert en Ole Jensen fra Skrukkelia gift i Gran, lot jeg tvilen komme 'tiltalte" til gode... Da er det kanskje heller ikke han noen pekepinn?

Alle fem til venstre (Anna, Karin, Anders, Oluff og Elin) kjem att til høgre, heilt likt, bortsett frå små avvik i datoar.

"Anders N." og "N." er vel det næraste du kjem eit patronym her. bustaden les eg som "Bryetorp", både for foreldre og faddrar for begge Oluff-ane, og for Anders-ane over. For barnet Anders dp. 25. mars er "Anders Simonson och Anders Nilsson i Bryetorp hust Karin och..." faddrar Det er nærliggande å tenkje at "Anders N" er ein Nilsson. Elles går alle namna til venstre att til høgre (barn, foreldre, faddrar) med 1-3 dagar skilnad i datoar. - så det spørs om ikkje presten kan ha ført dei feil.

Myrvarv finnes i gårdsregisteret for husforhørsperioden 1764-1768, men ikke i perioden foran, 1754-1764: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0037641_00009 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0037640_00032

Det finnes et Norge og et Norget (i nærheten av Laholm/Veinge, Halland), kanskje flere. (https://minkarta.lantmateriet.se/) Det er snakk om Anne Marie Svendsdatter som er født i Holmedal (Årjäng), registrert i folketelling 1875 - Røyken?

Pär Eriksson Hu[stru] Karin Halstensdr. i Myre hvarf[?]

Ja, Halland er Sverige, men det er torp som heter Norge i Sverige i dag, den gangen sannsynligvis Norrige (antatt at navnet har gjennomgått samme utviklingen for stedsnavn og landsnavn). Kanskje hun først flyttet til Halland i Sverige til et torp/sted som het Norrige, og så videre etter det. Jeg så at i mange tilfeller det er skrevet "i Norrige", ref. nr 16, 17, 19 og 24, men ikke for Anna Marie. Der står det bare "Norrige". Derav mitt wildcard, hun flyttet til Halland (S) til et sted/torp som heter Norge (Norrige).

1808 nov. Krigsforhør over Nils Pedersen (Grini). NB! Dette er samme person som i de to foregående innlegg. Denne gangen var forhøret grunnet i en klage fra kjøpmann Kragh (Krogh?), fordi Nils i fylla hadde «brugt adskillige ubeqvemme Ord, samt med Vold vildet opspænde Døren efter at Klageren havde lukket den i laas». Nytt forhør på s. 247 med påfølgende dom hvor han ble idømt 5 dager i kasjotten på vann og brød for å ha drukket seg full og forårsaket «sammenløb» på gaten, og ellers frikjent for kjøpmannens tiltale. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0002: Justitsprotokoller, 1803-1810, s. 244-245 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101070125

Endringer får ikke nytt tidsstempel.

Takk for forslaget. Jeg ser at det kan leses som Brekke.

Takk skal du ha! Atle R.

eit tillegg til det som står ovanfor. Bok 3 i Kristian Vs lov er om verjemål i samband med arv og skifte, og regelverket byrjar med dødsfall: "Umyndige Børns Værge efter Moders Død er Fader; ..."(3-19-2). Eg finn det ikkje uttrykkeleg sagt, men det vart sikkert rekna som opplagt/naturleg at dei umyndige/mindreårige som framleis har begge foreldra i live har far som verje/kurator. Bok 5, kap. 1 om avtalar gjeld også: (5-1-2) "Alle Contracter, som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere. " (her er "Lavalder" = lovalder = lagalder; altså alder ein vert myndig). For ordens skuld:: (5-1-2) er ein av fire artiklar i Kristian Vs Norske lov som framleis gjeld https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1687-04-15

Dette er ikke opplysninger som ligger åpne på nett. Men nærmeste pårørende kan få innsyn. Du må derfor sende legitimert søknad. Det kan du gjøre ved å bruke dette skjemaet: https://www.arkivverket.no/tjenester/sok-innsyn-til-personlige-formal/andre-henvendelser-om-innsyn-til-personlig-formal PS: Her i forummet ber vi alle brukere om å ha både for- og etternavn med i visningsnavnet sitt. Bruksanvisning for hvordan forandre visningsnavn: https://www.digitalarkivet.no/content/1144/endre-visningsnavn

"in duplo" vil seie at det fanst i to eksemplar - eitt til kvar av partane. Det må vere meint to offisielle eksemplar, altså at begge er stempla ved tinglysinga. Det er ikkje sikkert at bygselbrev vart førte inn i panteboka; men du kan alltids sjå etter.

Christence Olsdatter og Hans Johnsen i Idd får i alle fall følgende barn Gunild 09.12.1764 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043732918 Barbara 1.3.1767 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043733438 Caren 18.3.1770 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043734754 Jon 27.8.1775 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043735927 Kanskje moren het Barbara/Barbro? Mulige søsken som er nevnt som faddere er Birthe, Olouv og Peder Olsdatter/Olsen

Sammenlign med de andre M'ene på samme siden, spesielt i navnet Mithassel/Methassel (se brudgommens faders navn i dåp nr. 32). For meg ser det ut som en M.

Hei I denne, Västra Fågelviks kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/VA/13645/A I/1 (1754-1763), finnes i Ortregisteret Bruntorp, mens det på aktuelle side er skrevet Brunstorp. https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0039490_00030 Mvh BentØ

For meg ser det ut for å være to brødre, født med ca 1 år mellomrom. Se om du kan finne den første som avdød før 9/4-1819. Jeg klarer ikke å se hva som er fødestedet og oversikten over gårder i Västre Fågelvik gir heller ingen tips. Hentet fra FamilySearch.org/wiki: https://www.familysearch.org/en/wiki/Västra_Fågelvik_Parish,_Värmland,_Sweden_Genealogy: Averstad Berg, Björke, Björkenäs, Björkenästorp, Boberg, Bregården, Bråtetorp, Busterud, Båstenäs, Bäck, Bäckelid, Bäcken, Bög Finnebråten, Flatvik, Furumon Gren, Göstahult Inre Sållarön Kappstad, Kappstadtorp, Klokkaregården, Kärne Lindås, Lungvik, Lund, Lundstorp Maxstad, Motorp, Morserud, Mossen Norra Vängtorp, Nybacka Rud, Råglanda, Rörsvik Skattkärr, Spånga, Stavnäs, Sundstorp. Sållarön, Säldebråten Torp Väng, Vångtorp Ängtorp Ökne, Örnäs, Östra Viker Jeg antar at det er snakk om et torp under en av gårdene. Jeg har ofte funnet ut av stedsnavn ved å bruke husforhør, men har ikke tilgang til Arkiv Digital her og nå og jeg kjenner ikke så mye til søk i Riksarkivet.se. Hvis du finner Husforhörene på Riksarkivet, så se om de har med oversikten over alle plassene foran i de aktuelle bøkene. Det har i alle fall løst mange ting for meg. Med vennlig hilsen Aud Marit Klokkhammer

Tror kanskje det er Sogn, altså øyen Sokn ‹ved› Rennesøy. Mvh

Veldig spennende opplysninger som kom fram her - har lurt lenge på hvor det ble av Iver Haldorsen og Sissel Pedersdatter, etter at de så ut til å forsvinne fra Ringebu. Og her kom svaret! Er etterkommer av hele tre av deres barn; Erik, Eli og Berte. Takker og bukker til alle bidragsytere!

Har ikke funnet ut hvor Siri Thomasdatter var fra. Siden Thomas Lerums ikke navngitte datter var blant fadderne til Siris barn i 1702 så kan det godt hende at hun var fra garden Lerum/Lerheim. I 1667 var det skifte etter avdøde Jon Lerum, som var gift med Ingeborg Olsdatter. De hadde sønnen Jon. I skiftet nevnes også barnets farbror Torkel Lerum og barnets stefar Thomas Lerum. I 1667 hadde enka altså giftet seg igjen med Thomas. Han var bruker på Lerum i 1666 og var 47 år. Han hadde da sønnene Jon 5 år (dvs. stesønn) og Ole 3 år. Men Thomas var også bruker i et manntall fra 1664, så Jon må være død omkring 1663. Thomas Jonsen Lerum 79 år, samt hans kone Ingeborg Olsdatter 70 år ble begravet samme dag, første søndag etter påske (3. april) i 1701. Også sønnen Ole Thomasen bosatt på Stenehjem ble begravet samme dag, eller gravfestet som det står: https://media.digitalarkivet.no/view/11651/35 Det var skifte etter Siri sin sønn Jens Andersen Skjellestad 11. oktober 1714, han var da 21 år: https://media.digitalarkivet.no/view/24135/224 Om ektemannen Johannes Andersen Øyre vet jeg at han hørte til i en søskenflokk på fire, mulig fem. 31. mai 1704 var det skifte etter Mads Hansen Fitje i Klevold skipreie i Ytre Sogn, dvs. Høyanger. Han var gift med Brynhild Andersdatter og hadde fem barn. Enkens brødre Johannes Skjellestad og Jon Hamre nevnes. Skifte i 1720 etter Einer Eriksen Eikum i Hafslo, han var gift med Beret Andersdatter, og hennes bror var Johannes Skjellestad, lensmann i Norum skipreie. Disse er derfor søsken: Johannes Andersen Skjellestad, Jon Andersen Hamre i Leikanger, Brynhild Andersdatter Fitje i Høyanger og Beret/Brita Andersdatter Eikum i Hafslo. Ettersom Johannes Andersen var bosatt på Øyre i 1701 lurer jeg på om han kan være bror til en Anders Andersen Øyre som i 1694 vitnet om sine gamle foreldre. Faren Anders Jonsen var en eldgammel, blind og bedaget mann ved 80 år, hans kvinne Dorte Johannesdatter i ligemåde en utgammel kvinne over 70 år gammel, begge svake og mest sengeliggende av alderdom og svakhet, deres vilkår meget ringe og slett. Dorte Johannesdatter Lunden ble begravet 20. oktober 1700, 78 år. Både Johannes Andersen og søstera Brynhild hadde ei datter som het Dorte.

1807 23. august. Krigsforhør over grenader Petter Jonasen. NB! Dette er samme person som i forrige innlegg, men her med noen forandrede opplysninger. Han oppgir nå å være 21 år gammel, at han ikke har noen profesjon, og nå heter faren Petter Jonasen (som helst er feil) samt at plassen ligger under Aarum i Jevnaker. I tillegg til den forrige tyveristraffen forteller han å ha blitt straffet adskillige ganger med krumslutning for drukkenskap. Nå hadde han dessertert og satte kursen utover mot Moss hvor han ble i 10 dager, og arbeidet da hos en apoteker Fink. Samtidig oppholdt det seg i Moss nyankommede soldater. Han ble angitt og beordret av en offiser å forføye seg tilbake til sitt kompani. Dom på s. 214-215, 10 dager i kasjotten på vann og brød. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0002: Justitsprotokoller, 1803-1810, s. 212-213 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101070109 1807 3. juli. Krigsforhør over landvern Nils Pedersen Grini av det Hadelandske Compagnie, som etter anmeldelse fra byfogd Wulsberg er mistenkt for mandag 22. juni på Heiret i Eidsvoll å ha stjålet 2 stk. lerret som lå på en blekevoll. Nils Pedersen Grini, født på gården Grini i Gran prestegjeld av foreldre Peder Nilsen og Ingeborg Jonsdatter. Tjent som National Soldat i 10 år og som landvern bortimot 9 år. Ugift. Har oppholdt seg i Hurdal prestegjeld de siste 7 år hvor han har fast dagarbeid. Dom på s. 212 hvor han for 1. gangs tyveri idømmes 4 ganger spissrot mellom 200 mann. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0002: Justitsprotokoller, 1803-1810, s. 210-211 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101070108

Du kan sende inn en henvendelse via skjema: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0 Det er langt fra sikkert at det vil finnes noe sak på denne navneendringen. Før navneloven av 1923 var navn lite regulert, jf. veilederen vi lenker til i forrige innlegg.

1805. Forhør nedsatt i Akershs festnings ”Syge Baraqver” over grenader Lars Hermansen (19) fra Asker. Forhøret gjaldt 30 rd som var funnet hos ham, og som man mente var stjålet fra en lommebok tilhørende en svensk person. Forhøret avsluttes på s. 61 og etterfølges med et nytt på samme side, hvor Lars Hermansen nå nå fremstilles med to andre personer. En Knud Knudsen (21) fra Ringeriket, og på s. 62 en Petter Jonasen (20) som sier å være født på Hadeland av foreldre Jonas Haavoldsen og Anne Christensdatter. Petter hadde i 1800 vervet seg for 10 år, og sa seg å være spillemann av profesjon. Videre at før han vervet seg til regimentet oppholdt seg hos sine foreldre som bebodde og brukte plassen Cantom under gården Holum i Jevnaker. Forhøret avsluttes og tas opp igjen på s. 63 og går til s. 65 hvor det går over til å bli en krigsrett. Dom på s. 67 over alle tre, hvor de for første gangs begått tyveri dømmes til å gå hver for seg 4 ganger spissrot gjennom 200 mann, erstatte en for alle og alle for en de resterende av de stjålne penger og betale alle sakens omkostninger. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0002: Justitsprotokoller, 1803-1810, s. 59 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101070032 1806 28. jan. Krigsforhør over grenader Ole Tostensen som hadde desertert fra garnisonen 18. nov. 1805, og frivillig kommet tilbake 21. jan. 1806 og meldt seg ved vakten. – Ole Tostensen (20), født på gården Biørge i Gran på Hadeland av foreldre Tosten Tostensen og Marthe Jonsdatter. Vervet seg for 3 år siden for 10 år. Aldri vært straffet, ugift. Før vervingen tjente han 5 år hos Erik Guttormsen Børge i Gran. Han forklarer: At han i October Maaned f: A: var hos Kjøbmand Brede og kjørte Kalk, hvormed han ikke blev færdig førend Klokken mod 10 samme Aften, og da han kom tilbage til sit Qvarteer fandt han baade Døren til Stuen og Porten luk- kede, og af frygt for siden effter at lide Straf fordi han havde været ude, efter at den Visiterede Under Officeer hav- de været i Qvarteret, Resolverede han at gaae til Sver rig, hvilket han og giorde, og har siden den Tiid opholdt sig paa Gaarden Kyllingstad i Eids Sogn i Sverrig. - Anden Aarsag end oven anført, og at Inqvisiten samme Aften han Deserterede var meget Beskjænket, kunde han ikke paa Tilspørgende opgive. Inqvisiten har ifølge Klagen ikke taget nogle af sine Munderings Sager med sig, men alle befandtes i hans Qvarteer. Da han paa Tilspørgende intet videre havde at tilføre blev Forhøret Sluttet. … i denne Krigsret saaledes Kiendt for Ret: Grenader Ole Tostensen bør for 1ste Gangs begaaet Desertion, men er dog frivillig kommen tilbage og meldt sig selv ved Vagten, at ligge 48 Tiimer Krum, og for videre Tiltale i denne Sag frie at være. Den 20. mai (s. 160) er Ole Tostensen i trøbbel igjen, denne gang for 2. gangs desertering og 1. gangs begått tyveri. Om hans fødested heter det nå «Pladsen Braater under Gaarden Borgen i Grans Sogn paa Hadeland», og hans mor er nå blitt ei Jørgensdatter. Han hadde stukket av fra tjenesten i februar og reist til Hadeland, som årsak til det forklarte han å ha fått en Merskums Pipe med plettered Beslag for å selge for artilleristen Halvor Steffensen. Det gjorde han og fikk solgt den til en ukjent bonde, men satte pengene overstyr ved å drikke dem opp sammen med noen bekjente på Hadeland. Den tiden han var fraværende oppholdt han seg dels på gården Bjørge og dels på gården Raknerud hvor hans mor var boende. Krigsrett på s. 165 med påfølgende dom på s. 167. … at gaae 8te Gange Spidsrod imellem 200 Mand, optjene sin Capitulation af nye, samt betale Værdien den fra Artillerist Halvor Steffensen bortstiaalne, men ej tilbagekomne Pibe med 1 rd 2 ort. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0002: Justitsprotokoller, 1803-1810, s. 134-135 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101070070

@Egil Johannessen Oi...... tusen hjertelig takk for den utredningen . Mon tro hva 50 lodd sølv utgjorde i verdi i 1728 og omgjort til dagens NOK ? det var dagens 1000 kroners spørsmål 😂

Hmm, Skikkelig wildcard: Hallands län i Sverige, Norge (Norrige) https://sok.riksarkivet.se/?ValdSortering=Relevans&PageSize=100&EndastDigitaliserat=False&typAvLista=Standard&AvanceradSok=true&Ort=Norge&FacettState=s0m3Iw%3Ao|cGugLg%3Ao&page=74&FacettFilter=register_facet%24Kyrkoarkiv%3A&postid=Byogard_299086&tab=post

01 Skjøde. Undertegnede Anders Klinkenberg erkjender herved 02 at have solgt ligesom jeg herved sælger, skjøder og over- 03 drager til Stavanger Kommmune den mig tilhørende Have, beliggende søn- 04 denfor mit Hus br No 514 paa den anden Side af Gaden, saaledes at alt, hvad 05 der ligger søndenfor Gaden af hvad der er hjemlet mig ved Skjøde af 21de 06 thgl: 26 Aug 1878 for Fremtiden skal tilhøre Stavanger Kommune. Kjøbe- 07 summmen er Kr 600- sex Hundrede. – [sted, dato underskrifter etc.] Mvh

Flotte greier - takk nok en gang. Er det mulig å få fram obit for Sarah Ordahl Jensen, død 1965? "According to the obituary of Sarah Jensen published in the Staten Island Advance on Tuesday 3 Aug 1965, her first husband Hartwig N. Ordahl died in 1935. " Det framgår av obit for Hartvig Ordahl at Sarah og barna var bosatt i Lilesand? - Må vel være Sandnes i Søndeled? - før han døde i 1935. Er det noen forklaring på dette?

Blant konfirmantene på Kongsberg i 1746 finner jeg en Ingebreth Ingebrets. Brattstad fra Ringeboe - se fol.61a her: Kongsberg kirkebøker: Kommunikantprotokoll nr. 3, 1745-1750, s. 61. Kan dette være en sønn av overløperen?

Kanskje man etter hvert bør begynne å bruke ressurser på å gjennomgå og utføre sladding av allerede digitalisert materiale som pr i dag av forskjellige årsaker er graderte/klausulerte. Blir konkrete opplysninger fjernet/sladdet, så vil jo i hvert fall en del mer materiale kunne gjøres tilgjengelig enn det som er tilfellet i dag.