Toppliste

Siden din bestefar var fra Hamarøy, var han kanskje ikke til stede verken da barnet ble født eller da det ble døpt, slik at han ikke har hatt anledning til å uttale seg. Presten har på sin side ført inn de opplysningene som ble ham til del. Så skal vi huske på at kirkeboka først og fremst var et register til hjelp for presten i hans arbeid, så han har ikke hatt tanke for at "hvem som helst" i framtida skulle kunne sitte hjemme og bla i avfotograferinger av kirkeboka. Hvis han hadde hatt grunn til å mistenke gale opplysninger der og da, ville han nok ha gjort anmerkning om det. Hadde farskapet blitt endret ved dom, ville nok presten fått melding, og så ville han ha gjort rettelse / tilføyelse i kirkeboka, men om jeg forstår deg rett, ble farskapet stadfestet ved dom. Barnet fikk Sl[ekts]n[avn] Fredriksen, og barnet er også ført inn i F[ødsels]r[egisteret] med løpenummer 21/29.

1786 8. mai. Krigsforhør Akersh. festning, over underkonstabel Lars Hansen (25), født på Hadeland, stått som underkonstabel ved artillerikorpset på 7de året. Forhøret begynner på f. 17b, fortsetter på neste f. 18a og blir en krigsrett på 18b med dom på f. 19a. Lars hadde underslått penger, tatt falsk kreditt og ved skjødesløshet ødelagt en del munderingssaker. Dømt til 8 ganger spissrot gjennom 300 mann. Ettersom han ikke eide noe, kunne ikke Madame Holmboe og kjøpmann Becker få dekket sine tap, men Lars måtte ved garnisons- og annet arbeide erstatte munderingssaker for over 5 rd. Det er noen artige detaljer i denne saken, og håndskriften er uvanlig pen og lettlest. Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015b: Justisprotokoll, 1785-1808, s. 17b-18a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60044517000018 1786 7. aug. Krigsforhør over slave-gevaldiger på Akershus festning, Jacob Larsen, som hadde vært kommandert til å ha oppsikt med 8 slaver hvorav 4 hadde rømt. Jacob Larsen sa seg å være 48 år gammel og født på Hadeland. Pen og lettlest skrift. Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015b: Justisprotokoll, 1785-1808, s. 21b-22a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60044517000022 1787 15. jan. Garnisons krigsforhør Akerh. festning i anledning den rømte slaven Lars Hansen. NB! Dette er ikke den samme person nevnt øverst i denne posten – det er altså snakk om to forskjellige Lars Hansener fra Hadeland. Fortsatt er det usedvanlig fin og lettlest håndskrift. Denne Lars Hansen forklarte at han var 27 år gammel og født i Jevnaker sogn på Hadeland. Rømningen skjedde etter St. Hans 1785: … hvorved det tilgik saaledes, at han tillihemed Slaven Helge Helgesen vare som Handtlangere hensadt til Ingenieur Corpsets Tømmer Arbeide her paa Fæstningen, og en Morgenstund da Tømermændene gik fra arbeidet at tage Frokost, bad de dem at de ogsaa maatte gaae hen paa Slavernes Spise Qvarteer at faae Frokost, hvilket disse tilloed, og saaledes bleve de alleene, samt ved at gaae fra Spise- qvarteret ikke saae TømerMændene, gik de ud over Volden og tilsammen bort, da de og ved at komme ud paa veyen igiennem Pebervigen var hinanden behielpelig at faae Jernene af. De vare i følgeskab til ud paa Høsten, og toeg arbeide i Lier og der omkring hos Bønderne. De reyste til Hølen i Aars Sogn (sic!), hvor Helge toeg for sig selv, og Inquisit toeg tilbage og til Kongsberg, hvor han gik paa arbeide til sidstafvigte Vaar, da han toeg ind over til Lier Præstegield igien, der traf han Helge som ville reise til sit hiem paa Ringeriget, hvor Inquisit blev med, og opholdt sig der et par Dage, hvor- efter Inquisit ville gaae til sit Hiem paa Hadeland, da Helge blev med ham, de var der en Dag over og Laae i en Lahde paa en Plads kaldet Gulla under gaarden Biellum, for at skiule sig, siden Inquisit var kiendt af alle, og derfore ville reyse en andenstæds hen Nord efter, da de ved at gaae forbie gaarden Igelsrud i nærheden af Biellum i Jevn- ager Sogn, siger Helge at han ville gaae der ind at stiæle Mad, hvilket Inquisit som kiendt ikke ville med være, men gik ind i en Badstue saa længe, og kom Helge til ham i Bad- stuen med de hos dem antrofne Tyve-Koster, som han sagde at have taget paa en Kove, hvor hand havde brækket ind, de bleve da eenige om at beholde samme, og gik tilbage til den omforklarede Lahde paa Gulla, hvor de Laae næste Dag over, og derfra ville de gaaet ud over, men blev paa- grebet og Arresteret saaledes som Lænsmands Forhøret i Tings Vidnet forklares, hvorfra de blev afhæntet her ind til Slaveriet igien. Det var Lars Hansens versjon. Han får flere spørsmål å svare på før saken blir til en krigsrett på f. 39b og dom på f. 40ab. I dommen får man vite at han tidligere var underlagt en krigsrettsdom i 1782 hvor han måtte gå spissrot i 2 dager etterfulgt av arbeid på livstid i slaveriet. Nå ble han idømt «kagstrygning, have Tyvs Mærke paa Panden, og fremdeeles Arbeide i Jern udi Aggerhuus Fæstning hans Livs tiid» Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015b: Justisprotokoll, 1785-1808, s. 38b-39a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60044517000039

Bare en liten oppdatering i tilfelle noen søker seg fram til denne tråden, men ikke har funnet tråden som jeg dro i gang tirsdag 12. mars 2024: Denne tråden resulterte i mange innspill om fordeler og ulemper med histreg.no og vi fikk tilbakemeldinger både fra ansatte i Arkivverket og i Norsk Regnesentral. Vi har fått lovnader om at ønsker og innspill vil bli vurdert i det videre arbeidet med utviklingen av systemet bak histreg.no I forståelse med Norsk Regnesentral har vi også konkludert med at aktive brukere av histreg.no (Historisk befolkningsregister, HBR) vil bli oppfordret til å bruke dette forumet til faglige diskusjoner og til innspill om feil og mulige forbedringer av systemet bak histeg.no Jeg ser med forventning fram til gode ordvekslinger og oppfordrer til aktiv deltagelse.

Et tips til kobling av foreldre: Koble først opp foreldre i en kilde og fosterforeldre i en annen kilde før du legger "barnet" i en personkurv og kobler kildene sammen. Er kildene allerede koblet sammen så kan det være en fordel å splitte dem før en kobler opp flere foreldrepar. Det ser ut til at histreg takler dårlig å koble flere foreldrepar til samme id.

Her er dåpen: https://www.digitalarkivet.no/kb10051103231143 (nederst på siden), men den gir ikke mer informasjon om farskapet utover navnet.

1785 31. jan. Garnisons krigsforhør på Akerhus festning i anledning en hendelse i slaveriet. Nederst på f. 5b gis en forklaring av musketer Peder Loe (26) av major von Tellequists kompani. Han er født i Gulbrandsdalen og tjent i omtrent 9 år. På f. 6a gis en forklaring av musketer Svend Nielsen (34) av kpt. von Wildenradts kompani. Født i Gudbrandsdalen og tjent i 16 år. Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015b: Justisprotokoll, 1785-1808, s. 5b-6a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60044517000006 1785 4. okt. Krigsforhør Akershus festning for å innhente en forklaring i en tyverisak. Underkonstabel Niels Olsen (24) født i Gulbrandsdalen, ugift, står i major von Hæbers kompani og har sitt kvarter i skipper Anders Beckers gård i Kirkegata mot festningen. Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015b: Justisprotokoll, 1785-1808, s. 10b-11a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60044517000011 1794 jan/feb. Moss. Nota. Under-Jæger Svend Johnsen af 4de Compgnie har erhol- det Tilladelse at gifte sig med pigen Magnild Thronsdr. af Waage i Gulbrandsdahlen, og blev derhos befriet for per- sonligt Møde til Eeds Aflæg. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0010: Justitsprotokoller, 1789-1809, s. 58b-59a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101101060 1794 Moss. Ligesom Under-Jæger Ole Johnsen af 4de Copagnie haver i Dag erholdt Tilladelse at intræde udj Ægteskab med Pigen Karie Hansdr. af Waage Præstegield udj Gulbrandsdahlen, saa havde hd. og aflagt den anordnede Eed udj mit Paahør, som hermed attesteres, - Moss den 1te Octobr. 1794. – D. Schetelig Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0010: Justitsprotokoller, 1789-1809, s. 78b-79a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101101080 1804 juni. Kongsvinger. Ekteskapstillatelser for jegere ved livkompaniet. Ole Amundsen Hougen med piken Marte Pedersdatter av Gausdal. (nedre halvdel s. 183b). Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0010: Justitsprotokoller, 1789-1809, s. 183b-184a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101101186 Det er vel de som ble viet 30. september i Gausdal: U:K: Ole Amundsen Hougen fra Froen, og P: Marit Pedersdr. Qvisberg Gausdal prestekontor, SAH/PREST-090/H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1758-1809, s. 304 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603650209 1805 Kongsvinger. Krigsforhør over en del over- og underjegere som var anmeldt for leiermål. 2. Ober Jæger Arne Olsen [Lind el. Lie] af 1te Comp: 22 Aar gl. fød paa Lie i Guldbrandsdahlen af Ole Engebretsen og Sidsel Christensdr. som begge ere døde, hos disse har han ikke været siden han var 6 Aar gl. men hos en Savfogd ved navn Fougner, derfra blev han for 6 Aar siden engageret til Corpset som Under Jæger og blev 1 ½ Aar derefter Under Off., han har giort Eed og hørt Krigsart: har før været for forhør for en Feiltagelse paa Vagt, men aldrig for Krigs Ret og for denne Forseelse blev han straffett med 8te Dages Arrest. Den ind- komne Anmeldelse fra Foged Høegh]blev oplæst og lyder saaledes: (den er ikke innført i prot.). Anmeldte tilstod at have begaaet er Leiermaal med Pigen Anne Jacobsdatter og det aflede Barn var en Pige kaldt Maren som kun blev ½ Aar gl. før hun døde. Han understøttede baade Moderen og Barnet, men tænkte nu ikke at ægte hende. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0010: Justitsprotokoller, 1789-1809, s. 191b-192a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101101194

1804 juni. Kongsvinger. Ekteskapstillatelse. Erik Hansen Egge med piken Ingeborg Olsdatter av Grans prestegjeld. (nedre halvdel s. 183b). Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0010: Justitsprotokoller, 1789-1809, s. 183b-184a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101101186 Det er vel de to som vies nederst på siden her: Gran prestekontor, SAH/PREST-112/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1787-1824, s. 526-527 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603840415 1805. s. 193 linje 2 og 3: Under Jæger Poul Poulsen Julii (sic!) med Pigen Anne Olsdr. af Gran paa Hadeland. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0010: Justitsprotokoller, 1789-1809, s. 192b-193a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101101195 Overstående er vel Poul Poulsen Dæhlen og Anne Olsdatter Stubstad, som ble viet 17/11 i Gran. Gran prestekontor, SAH/PREST-112/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1787-1824, s. 530-531 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603840417

Det er nok ingen av Digitalarkivets brukere som kan hjelpe deg direkte. Saksdokumentene er ikke digitaliserte, og dessuten er saken yngre enn 100 år gammel, slik at den er omfattet av taushetsplikt. Les Arkivverkets veiledning for hvordan du skal gå fram: https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/farskap-og-adopsjon/farskap

Det står nok Ingeborg Ols Datter. Men under brudens oppholdssted står det Ulverudeie (jeg er ikke lokalkjent i området...). Da kan dette være Ingeborg i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058275002555 alder 16 år, men går ikke god for foreldrene her, Kari Olsdatter står med alder 76 år(!).

??? Vielse 16. august 1812 i Eiker, Even Hansen fra Kongsberg og Ingeborg Olsdatter https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620518

Jeg leser begravelsen som at han var født i Drammen. Kan være et blindskudd, men i 1849 dør en Ingeborg Olsdatter, "Even Hansen Holmens kone" 64 år gammel. Hun begraves i Strømsø 19. april 1849. https://www.digitalarkivet.no/kb20051109050636

Hvis en person har lenket sammen forekomstene A og B, og senere har flere andre lagt til C, D og E til samme person. Det er da ikke lett å ta bort A og B. Det er derfor ikke mulig å trekke sine bidrag i histreg. Det er tilsvarende i de fleste andre dugnader. Hvis man har delt sin lenker i Geni med andre, vet jeg ikke om det er mulig å ta bort disse senere.

Eg støttar denne. Eg brukar Geni, og prøver å pepre kvar profil med kjelder som kan vise korleis ein har tenkt. Mange kjelder (f.eks. skifte) er ikkje transkriberte, og dei transkriberte AMF-databasane pleier som kjent å innehalde mange feil. Når det gjeld kyrkjebøker pleier eg difor å lenke til skanna versjon. Diverre har også Geni utfordringar. Der HBR har robotar har Geni Gedcom-importørar som i verste fall lar gamle "slektsvirus" skrive over korrigert informasjon. Som Aase skriv er det mogeleg å unngå dette ved å gjere enkeltprofilar til hovudprofil/masterprofil og låse dei for redigering. Men eg ynskjer dykk som jobbar i- eller med HBR lukke til, og systemet vil nok ganske sikkert bli betre med tida.

Jeg har ingen direkte erfaringer med hverken geni.com eller MyHeritage, men jeg leser i sosiale medier om de problemene som andre har. Jeg har merket meg følgende: Geni.com og MyHeritage har samme eiere. De driver aggressiv og useriøs markedsføring. Prisingen er basert på lokketilbud og gradvis dyrere tjeneste til aktive brukere. Som med sosiale medier gir brukerne bort sitt innhold til tjenesteleverandøren. For min egen del så er disse punktene mer enn tilstrekkelig til at jeg ikke vil støtte ved å betale eller bruke. Jeg setter stor pris på det som er gjort hittil både av det offentlige og av frivillige for å gjøre innhold fra primærkildene tilgjengelig. Jeg ønsker at resultatene av min registrering av slekt skal bli gratis tilgjengelig for alle, og jeg velger derfor å bruke mye tid på å lenke i histreg.no

Jeg ser du lenker til den transkriberte versjonen. Hvis du kikker på originalen ("skannet"), finner du ofte flere opplysninger (stedsnavn, faddere m.m.). "Søtvedt" er jo et nøkkelord for å fastslå at dette er riktig Halvor - og det finner vi kun i originalen

Jeg tror dette er riktig Halvor. Geografisk stemmer det bra. https://media.digitalarkivet.no/view/1413/86 Far: Hans Iskaksen Mor: Ingeborg Isaksdatter Ved mor står det også Søtvedt.

Det vises til side 204 i forhørsboken. Der står hun omtrent på midten (med +++++ under navnet) LÄNK https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0037655_00222 KÄLLHÄNVISNING Holmedals kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/VA/13214/A I/16 (1861-1870), bildid: C0037655_00222, sida 204

Takk, Even 🙂 Beklager, Asbjørn, at jeg telte feil.

Litt på siden, men innførselen over som Inger tydet tror jeg er: Dom. 1. p. Trinit. Peder Løfaas D : Karie. Sp: Anders Hofjin, Guru nortøme Bare fordi jeg vet du @Inger Hohler ‹ligger i egentrening›, som jeg har stor respekt for i og med det er samme ‹metode› jeg benyttet (og benytter) meg av. Da er det alltid nyttig med flere innspill på en tekst. Og en unnskyldning til Asbjørn for å ‹kidnappe› tråden litt. 🙂 Mvh

https://slektogdata.no/gravminner/grav/0a7263a6-9a34-4c8f-8d0c-88bec00a007f

Tusen takk, jeg er ny her og det var vanskelig nok å finne ut av hvordan jeg legger inn et innlegg og hvordan jeg svarer. Beklager det med navn, det er rettet nå (tror jeg)

nei. Innføringa av lova hadde i praksis lite å seie på kort sikt. Wikipedia-artikkelen formidlar ein myte om at slektsnamn vart påbode i 1923. Det vart det ikkje. Det var påbode for nyfødde, og for kvinner som gifta seg. Det var først i 2002 det kom ein allmenn regel som sa at "alle skal ha .... etternavn". Det var ingen slik regel i 1964-lova heller. I forarbeida og ordskiftet ved revisjonen i 1978 (av lova frå 1964) vart det sagt at no hadde dei fleste i praksis etternamn/slektsnamn, så då trong ein framleis ikkje nokon slik regel. (I 1978 var det også eit framlegg om å bruke ordet "etternamn" i staden for "slektsnamn", men det fall i Stortinget.).

Takk for utfyllende svar. Nå forstår jeg mye mer 🙂

I tilfelle du skulle finne dåpsinnførsla til barnet i ei kyrkjebok vil vel konklusjonen vere innført der? Det er ikkje nokon spesiell klausul på kyrkjebokinnførsler over døypte før adopsjonslova av 1935, og dei dåpslistene som ligg på Digitalarkivet er (med unntak av enkelte heilt spesielle tilfelle) fritt tilgjengelege fram til den sida der 1930 byrjar. (Men det enklaste er vel kanskje å følgje oppskrifta ovanfor til å søkje om innsyn).

Hei Tor Så denne litt sent Her her hovedinnholdet i skiftet : Skifte 5/4-1698 etter Torfind Halsteensen Ofre-Roel : Avdøde : Dragon Torfind Halsteensen Ofre-Roel paa Røren, Kongens gods, og udlagt til Dragun quarteer. Enche : Malen Danielsdatter Deris børn : Daniel Thorfindsen (ca.1692 - ) 6 aar gml. “ Maria Thorfindsdatter (ca.1689 - ) 8 1/2 aar gml. “ Anne Thorfindsdatter (ca.1691 - ) 7 aar gml. “ Lisbet Thorfindsdatter (ca.1695 - ) 2 1/2 aar gml. “ Birrete Torfindsdatter (ca.1697 - ) 1/2 aar gml. Ofuerverende weledle Hl:r Capitain Splet, bøigde lensmand Niels Larsen, med 4:re bønder som vurderingsmend, nemlig, Peder Vohlen, Niels Saxoe, Hans Saxoe og Peder Saxoe. Summa boens formue : 90 rdr: 1 ort 2 s: Bortskyldig gield : Til Cassen for Ao: 97: - 3 rdr: 3 ort, Ofuerskud pro 97: - 2 rdr:, Olle Følstad laante penge 3 rdr:, Hans Høe 3 rdr:, Dorete Norberg 1 rdr:, Lars Oudstad 1 rdr:, Marit Følstad 1 rdr: 3 ort, Dragon Joen Wang, Ingebor Baarsdatter 2 rdr:, Daniel Skioldborg 4 rdr:, Giøren Andersdatter 1 rdr: 2 ort, Enchen imod hendis Sal: mands begrafuelse 4 rdr:, Schiffteforretning 7 rdr: 3 ort 10 s: Summa Boens gield - 37 rdr: 2 s: Mvh Gunnar

01 Jeg underskrevne Svend Larsen Klinken 02 berg, Indvaaner og Tømmermand i Stavanger, Gjør 03 vitterligt: at da jeg ikke har været velsignet med Livs- 04 arvinger, jeg derimod ved, i et 25 aarigt Ægteskab med min endnu levende 05 Hustrue Hellie Svendsdatter at have lært at kjende hendes i foregaaende 06 Ægteskab med nu afdøde Lars Svendsen Klinkenberg avlede Børn, har 07 havet saadan Elsk og Kjærlighed for dem og deres Afkom, som om de skulle 08 have været mine egne, har jeg nu besluttet, ligesom jeg og i Forventning 09 af hans Kongelige Majestæts naadigste Konfirmation ved fri Ville og 10 Fornuftens fulde Brug herved beslutter og declarerer som min sidste uigien- 11 kaldelige Villie: At mit eiende halve Boe af faste Eiendomme, Løsøre, 12 Penge eller Penges Værd skal efter mig og min Kones død ene tilfalde og til li- 13 ge Deling mellem min kjære Stifsøn Snedker Ole Klinkenberg og Skipper 14 Jan Jansen der var givt med min Kjære Stifdatter Joren Larsdatter, eller 15 og for i disses døds Tilfælde deres Børn eller nærmeste Arvinger uigienkaldelig 16 af mine Arvinger tilhøre som fuldkommen Eiendom, mod: at de foruden at 17 af mine Arvinger betale hand[?] beviislig Gield der maatte hvile paa Boet, 18 tillige udbetaler til mine Arvinger som Subima[?] af i det hele 30 siger Tre- 19 dive Speciedaler hvilke de dele overenstemmende med Lovens 5te Bogs 2det 20 Kapitel, og hvorved de i alle Dele skal være fornøiede, men bliver det, en 21 Følge, at saafremt min Kone skulde overleve mig, hun da til sin Dødsdag 22 haver fri Rettighed, Brug og Afbenyttelse af det hele Boe.– Da jeg Hellie 23 Svendsdatter, ved min kjære Mands nærværede Declaration, ikke allene 24 har den Glæde at see stadfæstet mine grundede Tanker paa hans fremtidige fa- 25 derlige Omhue for mine Børn, idet han nu har indsat dem som sine Arvin- 26 ger, men og saa den Beroligelse, at om jeg skulde overleve ham, jeg da 27 imidlertid og til min Død skal have frit Raadighed og Afbenyttelse af 28 fælleds Boe, finder jeg det som en kjær Pligt, i Tilfælde han skulle 29 overleve mig og saa at sikkre ham herfor, nemlig[?] Bestyrelsen af det hele 30 Boe til sin Dødsdag, og derfor herved declarerer at det er min Villie, at 31 om min Mand skulde overleve mig, skal han upaaanket af mine Arvinger 32 hensidde med det hele Boe til sin Dødsdag, om han selv saadant maatte 33 ønske, og først efter vores begges Død, skal Boet deles saaledes: at den 34 ene Halvedel, efter min Mands foranførte Disposition, deles lige mellem 35 min Søn Ole og Svoger Jan Jansen efter Afdrag af de 30 Spd til min 36 Mands Arvinger, og den anden Halvdel mellem bemeldte min eneste Søn 37 og datter %-% datter Else[?] Jansen, efter Lovens Maade. – Vi underteg- 38 nede Ole Klinkenberg og Jan Jansen declarerer herved, at da vores 39 Kjære Stiffader Svend Larsen Klinkenberg, saa godhedsfuld har te- 40 stamenteret os sit halve Boe, skal han i Tilfælde han maatte over- 41 leve vor Kjære Moder, upaaanket af os eller vore Arvinger have fuld- 42 kommen Tilladelse til at hensidde med det hele Boe til sin Dødsdag 43 ligesom vi og lover at yde saavel ham som vor Moder al tiltrængende Hjælp [165a] 01 og Bistand i deres tiltagende Alderdom. Dette til Bekræftelse under samt- 02 lige vore Hænder og Signeter i nedenstaaende Vitterligheds Vidners Over- 03 værelse. Stavanger d: 8de Juli 1823[?] Svend Larsen Klinkenberg med ført Pen. 04 (L:S:) Hellie Svendsdatter med ført Pen, (L:S:) Ole Klinkenberg (L:S:) 05 Jan Jansen (L:S:) At vi have været nærværende, da dette Testamente blev 06 forfattet, at det var forfattet paa begge Sider med fri Villie og ved sund Sands og 07 Samling, og at samtlige egenhændig har underskrevet og forseglet det, det bevidnes 08 efter Begjæring. – Datum ut Supra. Caspar K. Lowell (L:S:) Ole Eye. 09 (L:S:) Foreviist for undertegnede Skifteforvalter ved Konen Hellie Svendsdat- 10 ters Død den 24de December 1830[?] og ligeledes Gjenpart heraf afgivet. – Aarestrup[?] Så følger et dokument til – en Codicil – hvor en uteglemt (!) datter av Joren og Jan Jansen, nemlig Karen, trer inn istedet for sin far i testamentet. Med samtlige ‹aktørers› godkjennelse. Kan godt transkribere dét også, men ikke akkurat nå. Si fra hvis ønskelig. (Har en n-tast som plutselig har begynt å skape seg. Må ‹lures› til å virke. Fryktelig irriterende. Og slitsomt. Trykkerogtrykkerog . . . ) Mvh

Ved bevilling til navneendring ble det sendt melding til registerførere, som skulle oppdatere sine registre. Derfor ser vi ofte tilføyelser i kirkebøkenes dåpslister, om at NN har fått departementets bevilling til å anta etternavn så og slik. I tilfellet Hjalmar Algot er den ingen slik tilføyelse i kirkeboka: https://www.digitalarkivet.no/kb20060210030246 Det er derfor grunn til å tro at han har tatt i bruk navnet uten å ha innhentet bevilling, og da vil det ikke finnes noen navnesak i arkivene. Som det framgår av veiledningen som min kollega allerede har lenket til, var det Justisdepartementet som behandlet navnesaker etter 1917, og i Justisdepartementets administrative avdelings arkiv finnes et journalregister med kartotekkort (https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000000006418&text=navnesaker). Siden kartotekkortene er alfabetiserte, slik at gamle og nye saker finnes om hverandre, er journalregisteret ikke fritt tilgjengelig i Digitalarkivet, men jeg kan opplyse om at det ikke finnes noe kartotekkort på Hjalmar Algot Feby eller Fæby. Dermed tror jeg at saken uansett kan avrundes.

Men er det ikkje rimeleg å tru at han kan ha tatt etternamnet Fæby i samband med innføring av arvelege slektsnamn i 1923?

Ja. Koblingen til fanger.no er spennende, den til Aftenposten er mindre nyttig da en må betale for tilgang. Det er også en bug hvor man, dersom man utelater navn (f.eks for å søke på alle født i et bestemt område på en bestemt dag) får en masse treff på Aftenposten-notiser for folk med helt annen fødselsdato og stedstilknytning. Søkefunksjonen i histreg er nok ikke like god som den i Digitalarkivet. Når det er folk jeg vet finnes i f.eks en bestemt folketelling, er det ofte mest praktisk å søke i Digitalarkivet, klippe ut personforekomst-id (siste del av adressen), og bare lime denne inn på histreg. Da mister en litt av fordelen med å linke mange av gangen, så det er greit å gjøre "grovarbeidet" i histreg først.

Søket i Digitalarkivet og Histreg er det samme. Histreg bruker Digitalarkivets søk via et API. Forskjellen er i noen flere valgmuligheter i Digitalarkivet og forskjellig visning. Histreg har også med aviser og fanger.no som ikke er i Digitalarkivet.

Hjerteleg takk! Det er det eg seier: Austom fjella er eg hjelpelaus! Men nemn meg ein nordfjording, så skal du få "heile slekta" på sølvfat 🙂

Også søket gjennom histreg.no viser en del varianter av skrivemåter. Søk på Kristian gir også treff på Christian. Dette er typiske eksempel på forbedringer som jeg tror vil bli fikset fort bare vi blir en liten gjeng av aktive brukere som sammen synliggjør behovet. Det er derfor jeg har startet denne tråden, og jeg syns vi har kommet veldig langt på bare noen få dager. Jeg får positive tilbakemeldinger både her og vis Facebook.

Når man søker på digitalarkivet (ikke hbr) så prøver man gjerne endel forskjellige måter å søke på. I resultatlisten vises det ikke om det er en aktiv hbr-kobling eller ikke, så man må gå inn på hver enkelt og sjekke om man har fått koblet opp alle. Å kunne filtrere på aktiv/innaktiv hadde hjulpet.

Helt enig, @Renate Hagen, jeg bruker også histreg.no som alternativ til kryssord og Sudoku. Jeg har blitt anbefalt å konsentrere med om et geografisk område, så jeg lenker mye i den kommunen der jeg er oppvokst. Noen andre "prosjekter" jeg her gjort, er å lete opp alle forfedrene i minst 7 generasjoner til unge familiemedlemmer. Akkurat nå holder jeg på med en anesirkel til en som skal konfirmeres i mai. Jeg koser meg med denne hobbyen og syns det er en svært givende aktivitet.

Takk for oppklaringen. Histreg har et input format der vi bruker ID-ene til Digitalarkivet, dvs. siste del av URLen for hver personforekomst. Hvis noen har store samlinger med lenker av god kvalitet og kan skrive ut dette med Digitalarkivets ID-er, er vi interessert. Hvis man skal arbeide manuelt, er brukergrensesnittet i Histreg mye mer effektivt når man er blitt vant til dette.

Jeg har brukt histreg litt av og på en stund nå. Ja, den krever litt tilvenning, men den har absolutt potensialet til å bli et uvurderlig verktøy. Den maskinelle koblingen syns jeg treffer like ofte som den bommer og man kan finne mange profiler som ikke henger på greip. Det mest frustrerende er at man må rette opp opplagte feil, og at man ikke lett kan se om en profil har blitt endret. Jeg bruker den derfor svært sjelden til å koble mine egne slektninger. Alle de kildene har jeg allerede og føler ikke for å gjenta den jobben i det uendelig og at jeg ikke kan gjøre noe med visse feil. F.eks er det irriterende at oldemor står med søsken som hun aldri hadde. Fosterbarn i samme hushold blir lenket som søsken. Det jeg bruker histreg til er de gangene hvor jeg jobber med noen som har et vanlig navn. Har man 5 Anne Olsdatter i samme område så kan man begynne å sortere de i histreg for å få en oversikt. Jeg bruker også histreg til hjernetrim. De dagene hvor jeg ikke har lyst til å ta tak i mitt eget tre så er det bare å velge en kommune, en folketelling og en person. Mye bedre enn kryssord. Hvis det er noe jeg savner på digitalarkivet så er det å kunne sortere ut søk utifrå om de har en HBR kobling eller ikke. Det hadde gjort det enklere for oss som prøver å se hvilke kilder som står igjen å lenke sammen.

Jeg skal forsøke å klare opp i dialogen mellom @Jon Sværen og @Lars Holden: Transkripsjonsfeil kan ikke rettes direkte i Digitalarkivets database. I stedet må Arkivverket rette i ei "grunnlagsfil" i xml-format, og så må denne fila leses inn på nytt i Digitalarkivets database i sin helhet. Dette er ganske omstendelige greier, og det er årsaken til at Arkivverket ikke følger opp korrekturmeldinger fortløpende, men heller samler opp, slik at vi kan rette mange feil i samme "grunnlagsfil" på samme tid og slippe unna med ei innlesing. Når det så gjelder korrektur/retting av de såkalte AMF-transkripsjonene, er det så mange feil at hele systemet med korrekturmeldinger blir for tungvint, og også her er det om å gjøre å slippe unna - om mulig - med bare ei ny innlesing. De frivillige korrekturleserne får derfor en excel-versjon av "grunnlagsfila", hvor de kan utføre rettelsene. Når korrekturarbeidet er fullført, må Arkivverket gjøre noen valideringer og lage ny "grunnlagsfil", som så kan leses inn i Digitalarkivets database. Det mest gunstige for Arkivverket ville imidlertid vært en "online korrekturfunksjon". Da ville det vært mulig å rette én og én feil uten verken excel-filer eller innlesing i databasen. Jeg forstår Jon Sværen slik at han ønsker en slags excel-dump av det som er feillenka i Histreg, slik at han kan rette i excel og sende excel-fila tilbake til Histreg, hvorpå noen ansvarlige i Histreg må lese fila inn i Histregs database. Jeg kan ikke forstå annet enn at det ville ha vært en fryktelig tungvint løsning, i alle fall for de Histreg-ansvarlige, når Histreg allerede er en "online korrektur- og sammenkoblingsfunksjon". Dessuten er det forskjell på å rette i én persontabell i Digitalarkivet (flat struktur) og i fellenkinger i Histreg, fordi feillenkingene i Histreg antakelig involverer koblinger mellom flere tabeller. Om man skulle fått excel-dumper av dette, kunne det blitt vanskelig nok å forstå sammenhengene og holde tunga beint i munnen. I dette tilfellet er det altså Arkivverket som kunne tenke seg funksjonalitet à la Histreg. Avslutningsvis minner jeg om punkt 6 i forumets ordensreglement, om at "det skal være en høflig og sivilisert tone mellom debattantene", og så forstår man nok hvorfor jeg finner grunn til å minne om dette.

Ja, det er jeg som har rettet opp denne. Når @Ellen Fakset sa hvilken Karl som var den rette, og at han bare var gift en gang, var det veldig fort gjort. Det var litt for å vise frem, det da. Men jeg har ikke ryddet opp i barna.

Roboten retter feil som er opplagte. Ofte er det personer med ulikt navn/fødselsår som er lenket sammen fra samme folketelling. Vi vil svært nødig endre lenking som slektsforskere har arbeide mye med. Noen av robotene lager også lister med mulig feil som må sjekkes manuelt. Listen er på siden for feilhåndteringer for de som vil arbeide med dette. Vi oppfordrer til at lenker med ulike data markeres som sikre, f.eks. når vi lenker sammen personer med flere år i forskjell i fødselsår eller med helt ulikt navn og helst alle som er lenket sammen fra samme folketelling.

Jau, eg ser det. Men for eigen del må det bli meir brukarvenleg og intuitivt før eg vender tilbake. Mitt hovudfelt no er Historisk gen-testing, der eg følgjer mannslinjene i området mitt på vandringa frå det store utland og hit til Norge - og då er Geni perfekt å bruke for meg sidan eg kjem heilt fram til notida i mi leiting etter kandidatar - så får vi sjå kva framtida vil bringe.

Ja, det er (minst) tre Karl Kristiansen f. 1862 i Akershus som er rotet sammen av den automatiske linkingen her. Tett befolkede områder og vanlige navn er nok det verste for den automatiske linkingen - det gjør det jo forsåvidt ikke enkelt for noen av oss. Men jeg tror ikke dere ser helt hvor nyttig det er å linke dusinvis av kilder på en gang. Når det åpenbart at det er samme person (samme sted, samme make, barn du kjenner igjen fra folketellingene) sparer dette utrolig mye tid i forhold til offentlige trær som FamilySearch og (jeg antar) Geni og Wikitree. En kan til og med ta for seg et vanlig navn i et begrenset område, (f. eks "Ane Olsdatter" i Bolsøy, en av mine!), og rydde i dem, med denne funksjonen. Så lenge det ikke gir så mange treff at "vis familiemedlemmer"-funksjonen kneler, kan man lett sortere dem i båser: disse fem er åpenbart samme person, det er de åtte der borte også, og kan det være snakk om et gjengifte? osv. Når man så har oversikt over potensielle forvekslingkandidater, er det mye enklere å finne fram til sine egne.

Da har jeg for et par dager siden fått publisert 9 bøker til og er da oppe i 20 bøker, men det kommer mer. Tilsammen har vi nå fått publisert over 1000+ bøker og avfotograferte kilder: https://genealogi.no/1000-digitale-boker-og-avfotograferte-kilder/

Eg oppheld meg då sånn ca i same båt som Ellen. Medan eg ventar på at dette skal bli enklare å forholde seg til, løyser eg dagleg slektsgåter ved hjelp av nettstaden som eg eingong skydde som pesten - geni.com. Med dokumentasjon og låsingar er dette eit godt alternativ.

Synd å høre at du har blitt mindre motivert for å bidra, men det er forståelig. histreg.no er ikke en ideell løsning og det er mye å ønske seg av systemet, men det er også mange ulemper med alternativene. Det er mange gåter som blir løst av flinke slektsforskere hver dag, men dersom løsningene ikke blir tilgjengelige for andre så må de løses på nytt og på nytt i det uendelige. Jeg argumenterer for at dersom flere velger å bidrar til et felles system basert på primærkildene, så blir arbeidsinnsatsen automatisk kooridinert og resultatene tilgjengelige for alle. Jeg er overbevist om at histreg.no er veien å gå. Jeg er også overbevist om at systemet vil bli forbedret og at det vil bli et bra verktøy og en svært verdifull ressurs framover.

Hm. Jeg er dessverre mindre, ikke mer, motivert for å melde meg til innsats etter å ha fulgt denne tråden. Usikker på hva som er riktig, men hvis maskinell behandling kan "rette opp" feil, blir jeg bekymret. Hvis det jeg har gjort, som Harald Korneliussen skriver, er basert på grundig forskning på flere kilder og over lang tid, er det rimelig kjipt om maskinen kommer og "retter". Problemet blir enda større hvis det ikke er mulig å følge hvem/hva som gjør endringer. Opplysninger blir slått sammen slik at det forekommer varianter av navn: Fint det (kanskje), men ikke så fint når dette er resultatet: https://histreg.no/index.php/person/pf01052702001612 Her er to personer (eller er det tre?) slått sammen. Oversikt over partnere og barn stemmer heller ikke. Jeg er etterkommer etter han som ble født i Vestre Aker og etter hvert flyttet til Norderhov, så dette var noe jeg kunne rette. Men jeg vegrer meg for å blande meg inn i dette kaoset. Og det selv om jeg har lang erfaring med slektsforskning, og enda lengre med IT.

Ja, oversikt over egne bidrag og om en robot eller andre har gjort endringer i de samme profilene er et ønske. Jeg har ikke opplevd at vi som lenker "tråkker i beina på hverandre" eller er uenige om hva som er "rett", men ut fra erfaringer fra andre nettbaserte genealogi-tjenester og wikier, så er det et problem som nok vil komme. Det kan være noe så banalt som uenighet om hva en person "egentlig heter".

@Lars Holdenfra Norsk Regnesentral har nå svart på eller kommentert alle disse punktene, og han forteller også hva som ligger i planene for videre utvikling. Sjekk svaret fra @Lars Holden til @Harald Korneliussen. Jeg er utrolig glad for at vi har fått en dialog med utviklerne i Norsk Regnesentral, og jeg kommer til å legge inn mine kommentarer og ønsker som en fortsettelse på svaret fra Lars. Jeg vil også prøve å splitte det opp slik at vi kan ta det punkt for punkt fra lista til @Harald Korneliussen. Oppfordrer alle som har vist interesse for denne tråden til å henge seg på og gjerne gjøre andre oppmerksomme på diskusjonen her.