Toppliste

Slengtau var ei fin beskrivelse! Den blå figuren heilt oppe til venstre viser ein mann som levde ein gong mellom år 600 og 1100. Under produksjonen av fosteret har det skjedd ein mutasjon i Y-kromosomet hans, og det muterte kromosomet har han arva vidare til alle sine etterkomarar. Figurane i enden av slengtaua er personar som har testa og HAR denne gamle mutasjonen, og derfor bevisleg er etterkomarar etter mannen oppe til venstre. Flagget viser kva land dei oppgjev sin eldste kjende mannslinje-ane til å kome i frå, og jordkloden representerer dei som ikkje har oppgjeve denne informasjonen. Vår testar er ein av dei norske rundingane. Hadde han nedstamma frå ein skotte, hadde ikkje dette sett slik ut - då hadde det vore fleire skotske flagg i rekkja. Vi har dermed bevist at den eldste sikre personen i Høynes-rekkja, Simon Jørgenson, IKKJE kan ha skotsk avstamning.

Javisst - og det som såg så lovande skotsk ut i starten, viste seg å IKKJE vere det. Om Sander på Høynes VAR skotte, er han i alle fall ikkje mannslinje forfar til Jørgen Høynes som er eit par generasjonar yngre. Eit svært godt døme på kva vi kan oppnå med BigY.

Jeg søkte opp min far og fant ham flere steder. En av forekomstene viser hans død 5. mars 1987, (f. 1903), men her er det to id-er blandet sammen og det står feil navn der. Min far heter Sverre August Olsen (f. 9. juli 1903 i Moss) og den øverste (første) id-en er rett mens HPF- nummeret under viser til en annen Sverre.. Er det slik en feil kobling vises? pc00000003490263HPF:pf01036392228584 3 Sverre Eugen Olsen Willberg m avdød 1903- Kristiania 0301 1987-03-05 DODR, 0000, 1951-2014 Fint om disse to kan bli adskilt fra hverandre.. Jeg tror jeg må melde meg på som bidragsyter på Histreg og like godt først som sist lære hvordan en korrigerer gale koblinger. Googlet meg fram til siden til Norsk Regnesentral hvor jeg fant følgende: «Hvis man mener noe er feil, oppfordres man til å be om å bli en bidragsyter ved å sende epost til histreg@nr.no og rette opp feilen selv.» https://home.nr.no/~holden/HBR-Personvernerklering.pdf E-post sendt.

R. Warholm ..kyrkoherden Rickard Warholm som tjänstgjorde i Vänersborg 1859-1879. https://vanersborgssonersgille.se/onewebmedia/Årsskifter/1961/1961.pdf s. 14.

1754. En endelig dom over hestetyver og brødre Thore Thomesen Kvisberg og Peder Thomesen Toft fra Gausdal. Året før hadde Peder stjålet en gulblakk grå hest fra bonden Svend Brynildsen Solberg i Frogn, byttet den mot en annen i Aker og fikk 8 rd i mellomlegg. Brødrene tilsto også at de med overlegg gikk i fjellet for å stjele Jens Hansen Olstads (fra Fron) blåskimlete skyd og rødskimlede fole. Disse tok de med til Valdres og solgte og byttet bort der. Senere stjal de i fjellet en brun fole som tilhørte Gausdølen Christen Fjerdrum, som ble solgt til soldaten Knud Christophersen Stolpestad. En underoffiser Mons Teiste hadde tilhandlet seg en brun hest av Peder Thomesen, en hest som viste seg å tilhøre en Halvor Lien. Under «Species Facti» (på tysk) er nevnt flere personer: Peder Rolland aus Gulbrandsdahlen, Ingebret Brantwold, Michel Hvedal, Lars Steen, Anders Olsen Klaape. Dette etterfølges av en betenkning på tysk, og til slutt kongens siste ord i saken med bekreftelse på utførelsen av denne. Kongelig Resolution Soldaterne Thore Thomesen Qvisberg og Peder Thomsen Toft have Vi vel allernaadigst pardoneret for den dennem tilkiendte Døds Straf; Men der- imod skal de begge toe stryges til Kagen og hver af dem brændes paa sin Pande med tyvs Mærke, hvornest de skal indsættes udi nærmeste Festning for der at arbeide i Jern i blant de u-ærlige Slaver deres Livs Tiid. I det øvrige have Vi Dommen herved udi alt allernaadigst ville Confirmere. Skrevet på Vort Slott Friderichsborg den 1te May 1754 Friderich R. Forestaaende Hans Kongl. Mayestæts Dicta er saaleedes paa de 2de Malversentere Thore og Peder Thomesønner bleven exseqvert, at de begge den 29de May dette aar ere blevne Kagstrygede og brende-Merkede i deres Pande, og derefter ere de indleverede i Kongsvigers Fæstning den 2den Juny paafølgende til Livs arbejde, imod beviis fra Commandanten hr. ObristeL-Baron Holst hvilket hermed attesteres. Aggergaard den 11 Juny 1754. Todderud. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0017: Justitsprotokoller, 1754-1762, s. 22-23 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101051015 på side 86, 87, 88 gjennomgås en sak og dom over gevaldiger Mogen Siversen Breiche på Kongsvinger – som hadde ansvaret da slaven Thore Pedersen Qvisberg rømte.

Hei. Jeg har med stor interesse gått systematisk gjennom kirkebøkene for Andenes sokn (1708-17), Bjørnskinn sokn (1715-1727, hittil gjennomgått til 1722) og Dverberg sokn (1715-1727, hittil gjennomgått til 1722); alle disse tre tilhørte Dverberg prestegjeld i det som i dag er Andøy kommune i Nordland fylke. Disse kirkebøkene er publisert i scanna form i Digitalarkivet, og alle tre ble ført av samme prest, Jens Danielsen Hveding. Hveding var først kapellan til Andenes i den perioden kirkeboka dekker, men overtok også presteoppgavene i Dverberg og Bjørnskinn da svigerfaren Anders Brøndlund døde i 1715, og ble oppnevnt som pastor i Dverberg prestegjeld 1716. Mitt formål er først og fremst kartlegging av det nære nabolaget til Kvæfjord (sørvest i Troms fylke) i forbindelse med undersøkelser jeg gjør om folket i Kvæfjord på 1600- og tidlig 1700-tall. Det var mye kontakt og mobilitet mellom Kvæfjord og Andøy på den tida, da havet var viktigste ferdselsåre, og begge stedene ser også for meg ut til å ha hatt stor mobilitet i form av både inn- og utflytting fra andre deler av kongeriket. Så støter man jo underveis på nye spennende puslespillbiter. Blant disse er personer som nevnes i kirkebøkene med slektsnavn i stedet for eller i tillegg til patronymikon. Jeg tolker de aller fleste av disse som innflyttere til Andenes/Bjørnskinn/Dverberg fra andre steder, men det er ikke lett å finne ut hvor de kom fra siden det ikke ble ført noe innflytterregister på den tida. Men det kan hende at noen i dette forumet har støtt på de samme personene / slektsnavnene "fra den andre enden av tråden", før de flytta nordover. Det kan også være interessant for andre, tenker jeg, å oppdage disse som kan ha "forsvunnet" fra andre steder uten at man har visst hvor de dro. Presisering: Jeg spør ikke om opplysninger om hva som har skjedd med disse personene etter 1727 (det kan jeg nok selv finne ut ved videre lesing av kildene), men er interessert i hvor de kom fra og hvordan de med disse slektsnavnene kan ha havnet i Andøy-området. Derfor: Har noen i dette forumet støtt på / kjenner til opprinnelsen til disse tolv: 1. Petter Erichsøn Mell. Skredder. Gift i Andenesvær 1712 med Ellen Pedersdatter Berg (søster av lensmannen i Andenes). Bygsla jord på Saura i Dverberg sokn 1711 og de bodde der i hvert fall til 1718, fikk en datter 1716. Han kan være identisk med en "Petter Erichsen skredder" som omtales som bosatt på Gunnesdal i Kvæfjord 1714 (i sakefall i fogderegnskapene for Senja fogderi, som kreditor til en dømt person hvis bo ble registrert). Det finnes en gård "Mel" i Sogndal ved Sognefjorden, kan det være hans opprinnelse? I så fall ikke et rent "slektsnavn" men et gårdsnavn tatt som etternavn av ham. 2. og 3. Peder Titchensen Hyscher eller Hødtscher. Lensmann i Dverberg tinglag og døde etter 1701, før 1711. Hans enke, Emte Diderichsdatter, satt igjen på lensmannsgården Myre på Andøya i mange år. Deres datter Maren Hydscher ble gift med neste lensmann, Niels Abrahamsen Lockert. Han var sønn av Abraham Monsøn Lockert på Ramberg i Vinje fjerding i Vesterålen, og hadde også en bror på Sortland. Men hva er opprinnelsen til familien Hyscher, og hvor kom Lockert-famillien fra før de kom til Vesterålen? 4. Siur/Sjur Blossen eller Blåsen. Han skal ha vært født 1616 ifølge presten: Da han døde i 1720 oppgis hans alder i kirkeboka til 103 år. Hans siste bosted var Furnes, før det bodde han på Skjolde, og fra 1670-tallet til etter 1701 var han husmann på Buksnes (i Dverberg sokn). 5. Jacob Amundsen Amper. Bodde på gården Bø (i Bjørnskinn sokn) på Andøy til 1718, flytta til Lille Sandnes det året og nevnes i nattverden med bosted der. Det kan være den samme "Jacob Amundsen" som bodde med kona i Andenesvær 1708-10 (det nevnes at de tok nattverden), men de var ikke der ved manntallet 1701 så må være kommet dit en gang mellom 1701 og 1708. 6. Joen Engelmand. Bodde på Store Sandnes 1718-1719 iflg kirkeboka for Bjørnskinn sokn. Tilflytter fra Nyksund i Øksnes pr.gjeld. Ref Øksnes kirkebok hvor han er oppført under nattverden to ganger i 1718: "Jon Engelmand af Nøchsund." Det nevnes også der at han er enkemann. Men hvor kom han fra til Øksnes? Et nettsøk gir treff på slekta Engelmand/Engelmans i Bergen på 1600-tallet med opprinnelse fra Lübeck. Tilhører han den? 7. Anders Christensen Grot eller Grott. Født ca 1630. Bodde på gården Dalen / Svindalen i 1701. Første gang jeg har funnet ham omtalt der er i fogderegnskapet fra 1671. Sønnen Michel Andersen Grot flytta derfra til Store Sandnes i 1712. Foreldrene flytta etter dit i 1721, sikkert for å bo hos sønnen. 8. Maren Christensdatter Schive. Hun var gift med Troen Michelsen og bodde på Bø på Andøya i 1715-16. Derfra flytta de til Nordmæla (i Dverberg sokn), hvor hun døde i 1718 kort etter å ha født en sønn, som døde noen timer etter fødselen. Alderen som oppgis i kirkeboka ved hennes begravelse 29. mai 1718 ("25 aar, 14 uger, 1 dag") tilsier at hun var født helt tidlig på året i 1693. Hun kan først ha vært i Andenesvær der en "Maren Xstensdatter" tok nattverd i 1711, det må i så fall ha vært før hun ble gift og flytta til Bø. Slektsnavnet Schive/Skive finnes i Trondhjem, kom hun derfra, eller rett og slett fra byen Skive i Danmark? Hvordan havnet hun i så fall på Andøy? 9. Chirstine/Chirstina Bergman. Hun nevnes to ganger som fadder (1720 og 1721) med bosted Nordmæla. Hun kan kanskje være den samme som Chirstina Jørgensdatter, som bodde der på samme tid og var gift med en av oppsitterne på Nordmæla, Hans Michelsøn (han har også en forbindelse til Kvæfjord gjennom nedarvet odelsjord i gården Vik). I 1675 omtales i et vedlegg til fogderegnskapene en Kirstina Jørgensdatter som steddatter til presten Hr. Anders Michelsen Nymand i Andenesvær, dvs datter av hans kone Anna Catharina Vingarten. Dette kan også bare være tilfeldig navnelikhet. Men hvor kommer navnet Bergman fra? 10. Christen Falche/Falck. Bodde i Andenesvær 1713 og på Bleik på Andøya 1715-1717 iflg kirkebokas oversikt over de som tok nattverden. Han må ha kommet til Andenesvær fra Nergård på Bjarkøy i Troms, der han bodde i 1711; da omtales han som skyldner i skiftet etter Tollof Olsen i Trondheim. På Årnes i Sand tinglag i Senja fogderi ved manntallet 1701, 43 år gammel. Husmann på Flatøy i Sand tinglag (nær Bjarkøy) fra 1692 iflg fogderegnskapene. Men hvor kom han fra før det? 11. Karen Balch. Hun nevnes i kirkeboka for Bjørnskinn sokn kun i året 1717 (nattverd og som fadder), med bosted Bjørnskinn. Hun må dermed ha tilhørt husstanden til presteenka Birgithe Jensdatter Bloch (enke etter Hr. Anders Pedersen Brøndlund) som hadde flytta fra Dverberg prestegård til Bjørnskinn etter mannens død. Karen Balch kan dermed antas å ha hatt en forbindelse enten til Bloch- eller Brøndlund-slekta, men må ha kommet fra et annet sted og dratt dit igjen etter 1717. Hvor? Og til slutt: 12. Jacob Olsøn Stub. Værmann i Andenesvær i perioden 170.9-1713. Han døde i 1713 og var da 61 år gammel, dvs født ca 1652. Det kan være han som bodde i Andenesvær allerede ved manntallet 1701 ("Jacob Olsen"), men det er usikkert fordi det senere opptrer to forskjellige Jacob Olsøn der på samme tid, før JO Stub dør 1713. Jeg har tidligere spurt i dette forumet om noen kjenner til hans opprinnelse (se tråden) men uten hell. Det opptrer også personer fra andre, kjente slekter på Andøy i disse årene og som jeg ikke spør etter her fordi det er kjent hvor de kom fra; bl.a. av slektene Trane, Rasch, Bye, Hveding, Bloch og Brøndlund. Hvis noen har "den andre enden av tråden" for noen av de ovennevnte tolv, eller på annet vis har informasjon om hvor de kan ha kommet fra, ville det være veldig hyggelig vh Thomas.

Ja, heile spørsmålet står i overskrifta. Dette er ei spesiell gruppe som vi har ei klynge av i Nordfjord - og så desse tre damene. Eg er blank i lokalgeografi, så står fast.

Vi vurderer alle forslag til endringer som kommer i denne diskusjonen. Ressursene er imidlertid begrenset. For usiker lenker har vi foreløpig tenkt at det er best å beskrive dette i tekstsboksen. Da kan det begrunnes bedre. En usikker lenke kan være at man ikke vet om en personforekomst tilhører person A eller B. Det vil ikke fungere med usikker lenke til begge. Skjønner veldig godt ønsket om å bli oppdatert om endringer for sine personer. Det er imidlertid krevende å implementere fordi det krever at vi lagrer mer informasjon både om lenkede personer og brukere enn vi gjør i dag.

Kan det være denne? Den er i alle fall utført av Adelaer og har innført en mengde innbyggere på sine bosteder, og har tittelen: Findmarsche Commissions Forretning Efter Kongl: Maytts Allernaadigste Befaling, af dend 5 April Anno 1690 Danske Kanselli, Skapsaker, RA/EA-4061/F/L0081: Skap 15, pakke 125D, 1690-1691 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db50000075400003

Da må du gå til menyvalget "Feilhåndtering" og fjerne "Familiekoblinger" for de(n) aktuelle personen(e), og deretter konle korrekt på vanlig måte.

Tusen takk, jeg lurte litt hvor jeg skulle finne navnet på denne herremannen. 😊

Vigsla var 8. november; 10. mai er dato for trulovinga - som var i Flå. Det står ikkje noko om kvar dei slo seg ned. Har du sett etter i manntalet for Ekstraskatten 1862? https://media.digitalarkivet.no/db/contents/45689

Tusen takk skal du ha! Mvh Øivind

It looks to me that they married in Flå (Flaae) and both of the bondspersons / witnesses were from Trommald a farm in Flå and on 8 November:

Tusen takk for hjelpen begge to, dette hadde jeg definitivt ikke klart selv.👍 Med vennlig hilsen Gunnar Rasmussen

1690, Finnmark omkring 1700 aktstykker og oversikter Inggen Thingsted: En Joen Jacobsen kaldet Engelmand, underfoged, født i Sogn, https://www.nb.no/items/8c1fc0d7690e5f0e280a3bc663c63b17?page=41&searchText=Engelmand Kan dette være din mann? Det er jo ikke så langt fra Bergen til Sogn, men hvordan familieforbindelsen skulle være vet jeg ikke. Ad Engelmand i Bergen: 1645 Berndt og hans quinde betalte koppskatt 2 rdl, neste person er en pige som kan ha vært deres tjenestepike. Hun betalte 8 sk https://www.nb.no/items/733fc4c376dbce63e71027f35bb36313?page=19&searchText="Engelmand" MyHeritage har opplysninger om hvorfor fødselssted er oppgitt til Neuenburg (borger 1643 med samme fornavn, liknende etternavn i Bergen) https://www.myheritage.de/site-family-tree-114283381/egede-nissen?rootIndivudalID=12117036&familyTreeID=12 En Bernt Engelmand - sannsynligvis den samme - hadde større formue en rådmannen i 1653 https://www.nb.no/items/37c5b2c6a53da482055e0d3519c59bac?page=369&searchText=Engelmand Han var kjøbmann i følge Borgerskapets by: 1536-1800 https://www.nb.no/items/fe4f4abe5c975bb01b6e1cae5384d756?page=921&searchText=Engelmand En Ide Engelmand var fadder i Bergen i 1676 https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000005927193 En av de andre fadderene het Heldtberch En Dirichie Engelmand var fadder i Bergen i 1670 https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000005922263 i 1672 https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000005923870 og i 1675 https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000005926568 I alle tilfellene het en av de andre fadderene Heldtberch. Siden disse to var faddere omtrent samtidig, hadde samme arvelige etternavn, og tydeligvis var faddere i samme miljø finner jeg det sannsynlig at de var i slekt. En Dirich Engelmann giftet seg med Stinche Cornelisdatter de Lange i 1672 https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000000635698 Det er trolig den samme som betalte skatt i 1675 https://www.digitalarkivet.no/en/view/112/pt00000000012089 og 1689 https://www.digitalarkivet.no/en/view/112/pt00000000040525 og som var kreditor i et bo i Finnmark https://www.nb.no/items/243ae295e68a8205ecf57ccede5e4a6b?page=63&searchText=Engelmand En Hermand Engelmann var fadder i 1688, men da var det ingen Heldtberch blant fadderene https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000005743297 Disse kan ha vært barn av Berndt og muligens hans quinde fra koppskatten, men med mindre det finnes skifte etter Berndt eller enken sal. Berndt hvis han døde før henne, spørs det om vi kan finne ut av det. Men Ide Berentsdatter Engelmann er nevnt i Stamtavle over familien Erpecom https://www.nb.no/items/d5f9dcfdceb93ccd8786523385265233?page=51&searchText=Engelmand Gidsche Bernentsdatter Engelmann er nevnt i Sleken Koren https://www.nb.no/items/2420459d29d0a851ba6049f3d4d1de14?page=293&searchText=Engelmand Ut fra alder og patronym er det sannsynlig at hun var Ides søster. Tidlig 1700-tall finnes det en Engelmand med ukjent fornavn i Fredrikstad https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000013980862 Tordenskjold nevner en Monsr. Engelmand, Møsterskriver - jeg oppfatter det som om han befant seg i Larvik (Laurvig) i 1717 https://www.nb.no/items/8f6e749e04c2b2e490079fa7f572a7d2?page=547&searchText=Engelmand Den første referansen jeg finner til noen med Engelmand som etternavn er Hermand Engelmand van Rostock nevnt i Norske Regnskaper og Jordebøger fra det 16. Aarhundrede. https://www.nb.no/items/040dfa7393b6462424eb80c0b090f36b?page=245&searchText=Engelmand Jeg har ingen idé om han kan være en forfar, men han var maler i Bergen kongsgård i 1520.

Tusen takk for kanongod bistand! Inge

Takk for det, men jeg fant ut hva som var problemet. I det søket jeg hadde liggende så hadde jeg bare søkt etter Nedre Eiker og ikke Sigdal og/eller Modum og når jeg oppdaterte søket med dem, så kom den aktuelle protokollen fram. Det betyr vel at denne protokollen ikke inneholder skifter fra Nedre Eiker som jeg opprinnelig hadde søkt etter og jeg tenkte ikke på det når jeg nå skulle ha tak i et skifte fra Sigdal. mvh Tore

Takk, Even, for rettelsene 🙂 Forhåpentligvis blir jeg bedre på dette etterhvert.

Hver enkelt må velge det verktøyet som passer dem. Hvis man legger vekt på at alt er hundre prosent korrekt, må man nok arbeide helt alene. Det kan dessverre ikke HBR garantere. HBR er et samarbeid med flere. Det er tett koblet til kildene slik at det er ganske lett å se når det er feil. Tror mange vil like å søke her og forhåpentlig bidra her samtidig som de har sin egen oversikt over nærmeste familie der man har 100% kontroll. Det har jeg selv

@Thore Senneset, @Anne-Lise Hansen og andre interesserte: Arkivverket har - så langt jeg vet - ikke tatt noen nye initiativer overfor Apple i det siste, så vi kan bare med glede konstatere at siste versjon av macOS/ipadOS tilsynelatende løser problemet. Det vil sikkert være mange som ikke oppdaterer til siste versjon av macOS/ipadOS, men da vet vi i Arkivverket, at de som fortsatt har problem med manglende bildevisning, bør oppdatere.