Toppliste

Jeg har latt være å kommentere innleggene til nå, men har lyst til å komme med noen tanker fra en som har vært moderator noen år (etter hvert med lederrolle for andre moderatorer) på et stort internasjonalt forum. Jeg foretrekker at regelverket følges, MEN jeg har forståelse for at det ikke alltid skjer: Regler som ikke kan håndheves er en pest og en plage både for brukerene og for moderatorene. Begge grupper blir frustrerte. Jeg oppfatter brukernavsaken som et typisk eksempel på denne problemstillingen. Både det at innmeldingsskjemaet er uklart, og at et falskt men alminnelig navn ikke kan oppdages, gjør at vi ikke kan stole på at navnene er riktige. Etter at jeg så forskjellen på hva som stod i regleverket og i innmeldingsskjemaet har jeg bestemt meg for at mangel på sannsynlig fullt navn i brukernavnet ikke er noe jeg skal la irritere meg. Som moderator har jeg selv diskutert med forumets eiere hva som burde gjøres når regelverket ikke kunne håndheves. Av og til foreslo jeg regelendring, av og til tiltak som kunne gjøre det mulig å håndheve reglene, men hvis det ikke skjedde noe informerte jeg ledelsen om at brudd på slike regler kom til å bli nedprioritert i forhold til regler som faktisk kunne håndheves. Søkermotorer er ikke din venn hvis du vil være anonym på forumet. Det er riktig at hvis man googler brukernavnene her, får man ikke opp alle personens innlegg. Men så snart en bruker nevner en annen bruker i et innlegg - og det gjør folk rett som det er - vil den som er omtalt ved navn være søkbar. Jeg hadde ikke problemer med å finne innlegget hvor T. S. i denne tråden omtalte T.I. ved å søke på T. I.'s brukernavn. Google tilpasser seg hvordan folk søker, så det jeg får opp er antagelig ikke helt det samme som dere får opp. Det er vanlig at moderatorer har regler om å ikke omtale avgjørelser om enkelttilfeller. Det kan være frustrerende hvis man som bruker mener at noen får bryte regler uten konsekvenser, men vi vet ikke hva som har foregått, eller om det er spesielle omstendigheter vi ikke kjenner. Det er vanlig at forumregler endres. Som regel endres reglene fordi noen har oppdaget et hull, eller at behovene er endret - men det er ganske vanlig at resultatet blir nye hull eller inkonsekvenser. Hvis eierene av et forum oppdager at forsøk på å tette et hull resulterer i mangel på konsekvens, er det rimelig at de vil beregne seg god tid på en større gjennomgang før de gjør noe med utilsiktede resultater. M. a. o.: av og til tar det lang tid før det blir ryddet ordentlig opp i situasjoner som ikke er ønske av noen av partene. I mellomtiden gir eierene kanskje moderatorene beskjed om å ikke prioritere bestemte oppgaver fordi regelverket vil bli endret... En god moderator er ikke ute etter å 'ta' folk, de forsøker å veilede. Det kan f. eks. innebære en viss grad av undersøkelser for å finne ut om brukeren faktisk brøt reglene (f. eks. sjekke om omtalte person født for mindre enn 100 år siden sannsynligvis er død, og prøve å få det bekreftet/avkreftet). Det synes jeg kan være et mål for en god forumbruker også. Vi trenger ikke anta at andre og spesielt nye brukere bryter reglene, eller at det skjer med vitende og vilje. For meg som bruker går grensen for hvem jeg vil hjelpe hvis jeg selv må bryte regler for å svare på det de spør om, eller hvis vedkommende er uhøffelig. Moderatorer er ofte overarbeidet, enten det skyldes at de har for få folk eller for mange oppgaver i tillegg. For meg er det viktigere at de prioriterer det som kan være til skade for andre, og saker hvor de faktisk kan gjøre en forskjell. Det hjelper ingen om brukernavn 'Anonym' blir til "Ann O. Nymo" hvis personen bak pseudonymet heter Hans Hansen. Noen ganger blir en sak litt mindre frustrerende hvis man prøver å se den fra en annen side.

Altså, Espen- dette er veldig moro! 👌 Fantastisk at morens navn dukket opp. Det er veldig trist med navnløse kvinner. Ved MIchels dåp var Inger Bjørnsdatter fadder. Hun var nok søster av moren Mari, og Inger var omtalt i boken Gårdene i Oppegård osv: 27.12.1717 ble Even Olsssøn og Inger Bjørnsdatter viet i Oppegård kirke. I 1726 var Even på vei sammen med to andre fra soldattjeneste i Drøbak. De gikk på isen innover fjorden, men utenfor Langøyene gikk alle tre gjennom isen og druknet. De var alle vervede soldater og ble begravet 2.2.1726 i Garnisonkirken i Christiania. Da er vel Inger Bjørnsdatter plassert i familien, og jeg liker så godt når menneskene finner sin plass i historien min!👌 Det kommer til å ta lang tid å komme gjennom Berthes skifte og skjøtet på Dahl, men om jeg forstår så mye, er ikke sikkert. Jeg tipper at det vil dukke opp flere spørsmål etter hvert, men akkurat nå har jeg disse: Jeg tror ikke blindt på alt jeg finner på nett, men jeg stusser på navnet "herr Domnes ", som i følge lokalhistoriewiki (basert på Oppegård leksikon) for gården Dal (246/1) i Nordre Follo, eide Dal til ca 1749. Hvis det var mange som solgte Dahl til Michel, som det ser ut som, hvor kom herr Domnes inn? Han høres ut som en prest. Det er ikke veldig viktig, men finnes det et svar, er det lurt å ha stilt spørsmålet. Jeg synes også det er merkelig at Michel ble eier av en gård som han sannsynligvis trodde var uten særlig gjeld, og så - skikkelig skrell! Er det noe lureri? De som solgte må jo ha vært klar over gjelden, eller var det Michel som ikke var helt sannferdig? Ved kjøpet kommer det forøvrig fram at Michel hadde både brødre og søstre👍 Jeg ser jo at ved Mari Bjørnsdatters vielse til Ole Olsen Dahl, bodde Ole der. Altså helt fra 1719. Men at han var eier er jo ikke sikkert. Her dukker også en mulig bror av Mari opp, Peder Bjørnson. For meg ser det ut som Michel betalte 212 rdl for Dahl - kan det stemme? deelte Skiøde dateret 10de Jan: 1749 til tinge læst den 8de Augt. samme aar … Betyr deelte Skiøde at det før Michel overtok Dahl, ble den eiet av flere? Hans mor, brødre og svogere sammen - altså delt? Jeg leser forloverne for Berthe og Michel som Christian Fransen, bosatt på Vaterland og Jens Jacobsen + en S, bosatt på Grønland. Så det var altså en enkel tur fra Vassbonn til Skullerud🙂 Skjønner at det var fristende å flytte litt på seg, men han kom altså tilbake, og kanskje med litt penger. Kanskje kjøpet av Dal var årsaken til returen. Dette var så langt jeg kom nå, men igjen - utrolig moro! Mvh Anne

Jetta er kanskje Henriette Lovise? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073800003893

I dødsfallsprotokollen er det oppgitt 1857 som fødselsår, men ellers stemmer det meste: https://media.digitalarkivet.no/view/35059/52

Jeg tolket innlegget som et ønske om å finne ut når Jenny dør. Har du sjekket dødsfallsprotokollene for Horten. Hvis hun døde der, noe som er trolig, vil du finne henne i disse. Finn kilde - Digitalarkivet Det blir litt blading, men de fleste personene står med fødselsår, og da kan du bruke denne kolonnen og lete etter 1856 ...

Då er det altså med andre ord ikkje lenger nokon vits i å prøve å få andre brukarar til å bruke fullt namn. For min del er spørsmåla og diskusjonane det viktigaste, og ikkje kven ein diskuterer med. I Digitalarkivet har det likevel vore tradisjon at ein brukar fullt namn, og dersom det blir slutt på dette er det noko som eg kjem til å sakne. Det eg ikkje kjem til å sakne er krangling og brukarar som blir uthengt av andre brukarar fordi dei av ulike årsaker ikkje vil bruke fullt namn. Dette har til og med skjedd trass i at ein har vore villig til å ha namnet i signaturfila, og dermed synleg for innlogga brukarar. Eg kjem til å halde fram med å bruke fullt namn, men det er ikkje alle som likar å komme med i Google-søk i ein kvar samanheng. Eg håpar med dette at forumet blir meir inkluderande, og at ein kan hente tilbake nokre av dei som har flykta til Facebook eller Slekt og Data, eller rett og slett lagt denne fine hobbya på hylla. Den viktigaste ordensregelen er etter mi meining nr. 6: "Det skal være en høflig og sivilisert tone mellom debattantene. Du må regne med at den som stiller spørsmålet mener det seriøst og svare deretter". Og så håpar eg at flest mogeleg følgjer oppfordringa, og held fram tradisjonen med å bruke fullt namn når ein diskuterer i forumet. 🙂

Her er en oppføring til, men kun transkribert: https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000373878

Bra tema! I starten lot jeg flere varianter av personnavn bli stående, rett og slett fordi jeg trodde det var "normen". Det var så mange eksempler på det samme. Etter hvert har dette modnet og jeg er kommet til noe av det samme som du Kjell Inge har endt opp med. Selv om navnefeltene i personprofilen ikke påvirker søket, vil det være mest riktig å skrive døpenavnet, pikenavn, patronymikon (etter farens korrekte navn) og til slutt etternavn. Alternativt etternavn brukes bare i de tilfeller der familien har byttet etternavn (f.eks. ved bevilling). Mht. stedsnavn har jeg brukt kommunenavnet. Det står noe om dette i bruksanvisningen. Jeg kjenner ikke de gamle sognenes og prestegjeldenes inndeling godt nok til å bruke det.

Også eit anna land... https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QS7-89ZX-C4NM?view=index&action=view

Tusen hjertelig takk kjære @Egil Johannessen 🙂 dette settes stor pris på 🙂

"Rites held for Mrs. Christianson" - Pelican Rapids press, 9 October 1975 - side 1, litt ned på siden; https://www.mnhs.org/newspapers/lccn/sn89064364/1975-10-09/ed-1/seq-1

Clara Joseephine Gilbertson https://www.newspapers.com/article/the-daily-journal/145106847/

Ja alltså den text som Even skickade in är ju lättare att läsa än på den text jag behövde hjälp med att tyda, som jag skrev tidigare så är inte skrivstil min starkaste gren och har lite besvär med att läsa ut det, norska förstår jag någorlunda men skulle inte påstå att jag förstår alla ord, innehållet förstår jag hyfsat men nog finns det en del funderingar om nån enstaka punkt av det han blev dömd till 🙂

Redigeringsfeil skjer. Jeg stusset litt over at overskriften omhandlet kolonialen og ikke Jenny, det var derfor jeg etterlyste spørsmålet. Du finner nok mye i NB hvis du søker riktig .... DTH

Helt utrolig. Spørsmålet forsvant. Jeg var mest interessert i om noen fant noe om denne kolonialen, men er veldig takknemlig for at dere fant Jennys død også. Ja hun har en halvsøster Henrietter Louise Wurschmidt. Og hun er Jetta ja. Tusen takk og beklager at spørsmålet forsvant. TSK

Var det flere søsken? For den Jenny Larsen som døde i 1928 hadde ifølge dødsannonsen en søster, og det kan jo ikke ha vært Lena https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gjengangeren_null_null_19280814_98_189_1

Jeg ser at Jenny stort sett ikke brukte navnet Elevine. Foreslår at du starter med å sjekke rundt 11. august 1828. Da dør en Jenny Larsen i Horten. Hun er søster, tante og kusine men har tydeligvis ikke mann eller barn. familiemedlemmenes navn er ikke oppført. https://www.nb.no/items/c774c4463c588e14e7156e111c81f0cd?page=1&searchText="Jenny Larsen" Alder da hun døde var 71 år https://www.nb.no/items/7271d7fc1ad9bfdf53aa77ba4b0344c5?page=1&searchText="Jenny Larsen" Fødselsår er ikke lagt ved, så jeg har ikke sjekket om det kan stemme.

Varig lenke https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906037 S. 142 i boka, s. 162 digitalt.

Linje 13: ... 2 sex og 2 femetages...

Tusen, tusen, tusen takk til alle sammen! Min mormor, Margit sin datter, ble ganske rørt da jeg videreformidlet alt dere har funnet. Vi forventet ikke så mye respons og engasjement, men jeg skal hilse fra hele familien og takke hver og en av dere. Vet noen av dere hvorfor det ikke er mulig å finne konfirmasjonen til Margit og Susanne i kirkebøkene? Kan det ha noe med at det mangler noen kirkebøker fra Tinn, spesielt Austbygde/Atrå sokn? Den aktuelle tidsperioden er vel rundt år 1928, da de var rundt 15 år gamle.

En trist men samtidig interessant sak, men merk at denne skriveren hadde et forhold til bruk av stor forbokstav som er helt uten logikk. Jeg ga opp å følge ham underveis, og derfor er avskriften langt fra kildetro – men for historiens del har jo det ingenting å si. Anno 1747 den 5te Juny blev effter Deris Excellence Hr. General Arnolds Ordre og hr. Ove Rahmel Sehesteds foran- staltning firetaget paa Gaarden Hoff Nordre i Gran Sogn paa Hadelan, Hvor under pladsen Tangen, og det Huus er bestaaende, som Dragonen Gulbrand Christophersen boede udj, der er befunden ligende nesten død ved af et skudt af een Riffle Bøsse, som laae ved hannem paa st[r]anden, passeret den 29 May Klocken om- trent 2 om Natten, Hvilcken Hendelse er taget under Examination : sub præsidio - Capitain Johan Georg Brockelman zum Assessoribus | Magnus Friderick Møllerop, Fendricks | | Petter Magnus Bojesen, - Effter at forhøret var satt blev den afdøde Dragons Encke Randi Niilsdatter, og hans Moder Kari Jacobs datter Egnes Eiende, fremKaldet for at giøre deris forklaring Om hvad omstendigheder der kand i sandhed vær foregaaet nogen tiid tilforn og ved den tiid denne Hendelse er skied, Hvorda Encken først forklarede, at denne Hendis afdøde Mand for at fortiene sig een skilling iblant, som een fattig Huusmand, der boede udj benefnte plads strax ved vandet var stedze vant till at gaae ud med sin Riffle bøsse stundum ved Stranden effter Ender, og stundum i skouen effter andet wilt; Og da Hand hos Hende hafde lagt sig om Afftenen, som var Natten till Mandags den 29 May, da u-lycken som melt skiede var hand opstaaet og satte sig ved bords enden, og lagde Hovedet paa Hænderne, som Hand sove, eller var falden i Søfn, og et lidet barn, som Laa hos Koenen i sengen falt i at Græde begynte Konen med at tøsse barnet og falt dermed i Søfn; Jmidlertid, som hun ligger syntis Hende i søvne at Høre een smel, da hun vognede, og saae ej manden ved bordet staar derpaa op og Gaar ud for Dørren, Hvor Hun ved Gierisgaarden strax ved pladsens Korn Lycke imod Vandet saae Manen liggende paa Marcken og rørte Alle- ne sin venstre haand, Hvorpaa Hun blev saa bestørtet, at Hun strax sprang hen til neste Hosboende Huusmand Halvor Hansen Tangen, raabte ham strax ud, som da Laae i sin ful- de søfn, og kom Derpaa strax springende ud, som blev ligesaa var, Hendis Mand liggene ved skigaarden, - [24b] Encken blev derpaa af forhøret tilspurdt om denne Hendis Mand icke altid Levede Kiærligt og well med hænde; Resp: i deHalfandet Aar, de hafde levet sammen i ægteskab var altid een Kiærlig og venlig foreening mellem dem, Og var altid fornøyet i sin fatti- ge tilstand og hafde ingen slags Mistvil om Guds forsiun, ej heller hafde hørt ham i den tiid at være nogen tid Kiæd af sit liv. – Moderen Kari JacobsDatter EgnesEier paa den Anden side Ransfioren lige over for, forklarede at Løverdagen til- forn, da u-lycken skiede var denne Hendis Afdøde Søn Hænne at brende een braatt som hand hafde Hogget i sameje skou med de der boende bønders samtycke, hvor Han da klagede sig at være lidt sygelig af sig, reiste dereffter om Afftenen over fioren till sit Hiem, Klagede sig og for Konen at være lidt sygelig som de da samptlig meente at være den avaghed han tolforn var bleven plaget av nemblig af et inderlig fang, dog paa et Aars tiid var ej saadan til- felde at ham erfaret, der dog i nogle Aar tilforn haf- de hengt ved ham. - Sagde ogsaa derhos, at hun aldrig hafde fornemmet nogen slags mistvil hos ham enten i den eller Anden tilfelde, eller hafde noget ont udstaaende med noget Menniske; vis(s)te ogsaa dett, at naar hand saa sin lejlighed gick baade seent og tilig med sin riffle bøsse for at skyde effter vilt. – Vidnerne blev derpaa fremkaldet: Halvor Hansen Tangen Jver Hou, og Soldatt Mons Larsen Hoff. Som Aflag- de deris Corporlig Æd om at forklare Hvad de Hafde seet og hørt ved dette dødsfald. – 1 Prov Halvor Hansen Tangen effter aflagde Æd forklarede saa- ledes, at da den afdøde Dragon Qvinde kom till ham den 29 May om Morgenen noget før Solens opgang, bancken- de paa Dørren, da hand laa og sov, og effter at hand kom ud, bad ham at følge hiem til sig, sigende at Gul- brand var død, hvorpaa han følgende hende og fandt for- bemelte Dragon Gulbrand Christophersen liggende baglens paa Lycken under pladsen med beenene til Giærdet som ungefæer var 6 à 8 skridt fra vandet Ransfioren, der og ved hans Høyre side befantis hans Rifle bøsse liggende afskudt, som med kolven laae til Gierdet, og Mundingen imod Halsen – og ved dette syn befantis at Kuglen hafde Gaaet ind under hans Hage Lige op i Hovedet, og som hand formerckede; at der endnu var Liv hos ham, talede hand till ham, men kunde intet svare, hvoreffter [25a] vidnet fant fornøden at hente fleere til sig, som vare de 2de her foran indført og nafngivne vidner – da de siden der fantes liv hos ham tildecket ham med een skindfeld, og strax anmelte det for Compag- niets Cheff Obriste Lieutenant Møllerop; som da lod Corporal Johan [Vigant] med vidnet og fleere nemblig Knud Andersen Kløvstad og disse 2de Andre Anførte vidner besørge i sit Huus indbaaren, da de enda befantes liv hos ham, som kude merckes deraf, at hand enda kunde tage sin venstre haand at lett under sit hoved ved; Hvoreffter dog uden attalle et ord, fornam liv hos ham i 5 à 6 timer, og i den tiid blev heldet øll i hans mund, som flød ud af Hullet under halsen, da der og blev mercket at patienten toeg et halve Halmstraa af sengen, som de lagde ham udj; beed samme af med tændene og holt det under hullet, ligesom hand dermed ville sige det skulle tilstoppis. - Der blev og strax sendt bud effter Præsten, men førend Capellane Hr. Bierings Ankomst nesten een Miil derfra, var Dragonen alt død. Forhøret tilspurdte Vidnet, 1ste Om Hand vis(s)te att denne Hendøde paa dette stæd ved skiegaarden nedenfor pladsen var vant till at skyde paa ender – Resp: At hand som offteste saae saa snart Ender kom der under landet, at Dragonen sprang af sin stue og skiød effter dem, iblant gick og ved skiegaarden og lurede paa dem, Hvorved vidnet formeente at saadan u-lycke som nu hente ham kunde lettelig skee naar han gick, som offte blev seet, og lurede paa Enderne treckende Geværet effter sig, eller holt det for sig ved at see over skiegaarden, kunde gaaet af sig selv løst enten det var opspendt eller icke, siden samme Gevæhr og pleiede iblant gaae løsst i Halspenning, som ved forhøret er befunden. 2den Qvæst: Om Vidnet nogensinde fornam i den tid de hafde boet saa ner ved hinanden, at hand enten var vanckelmodig, eller var u-sømmelig i ord eller Gierning mod nogen. Res: Har aldrig fornemmet noget dertil. - Videre vidste ej vidnet paa tilspørgende at forklare, - 2det Vidne Iver Hansen Hou effter af- lagde Ed forklarede det samme som første vidne udsagt haver fra den tiid han kom ned og fant Dragonen Liggende som før er melt ved skiegaarden, og saa videre indtill han var baaret ind i huuset og lagt i sengen. – Vis(t)e og at der var Bud effter Præsten, som kom der da Dragonen alt var død. – Til 1 Qvæstion af forhøret svarede, At hand har offte seet Dragonen Gaaet og Luret ved stranden effter ender med sin Riffle, og stundum treffet, stundum [25b] icke, har og seet, da Dragonen i Fendrickens og Lensmandens over- værelse blev besigtet, at Gevæhret, hvormed u-lycken skeede gick af i halfspenning : Til 2den Qvæstion svarede ligesom forrige Vidne; Videre vis(s)te ej dette vidne at forkla- re. – 3dte Vidne Soldatt Mons Larsen effter æd forklarede een- stemmig hvad Andet vidne har svaret paa første og Andre Qvæstion, og da Dragonen var baaret af stran- den i hans seng, blev vidnet hensendt effter Præsten. Kand heller icke andet med nogen god samvittighed sige end dette tildragende ej med forsett, men veed een u-ly kelig hendelse ved at krybe langts skiegaarden eller at han der over effter vilt maa være passeret – Dett samme har og baade første og 2det Vidne forklaret. – Capellanen i Sognet Hr. Biering indfandt sig og ved forhøret og Declarerede, saa vell paa egne for den korte tid hand har vært Lærere i Meenigheden, hvor af denne Dragon var een medlem, saa vel som paa sin SognePræst Hr. Hannibal Hammers vegne, at denne Dragon i henseende till et skickeligt Liv og Levnets forhold har opført sig u-paaklagelig, Og har Ingenlunde den tancke, at slig u-lyckelig hendelse som med ham er Arriveret, er skeed af no- get forsætt, som Kied af sit liv, samme paa den Maade at Afbringe, Men Alleene af u-forsichtig- hed eller Geværets Brøstfeldighed ved Afgaaende i half spending. – Lensmanden her af Sognet Christopher Jonsen som illigemaade indfant sig ved forhøret var nerværende da dette Dragons Døde Le- geme blev besigtiget og vidste effter tilspørgen- de ej noget viidere at forklare end Allereede end ført er, Hvorpaa forhøret er bleven sluttet Anno die et loco ut supra. J. Brockelman M:F:Møllerop P. M. Bøysen. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgb/L0003: Justitsprotokoller, 1746-1757, s. 23b-24a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101062027

This is not an exact translation. The sentence structure imodern English and Norwegian is quite different, and more so for modern English and archaic Norwegian. This should get the meaning across while being more readable. My comments are written in cursive. Konrad Rikard Krogh born in wedlock in Chr.a [short for Christiania, an older name for the capital Oslo] November 6th 1876 by parents dyer Konrad Krogh and wife Helene F[?]. Stian -sen. Not married, childless, bricklayer, confirmated 1892 in the church of Gamle Aker, Chr.a., living in [literally place of home] Chr.a. About his earlier verdicts u. [short for 'under'] his former no. 403 in gradebook no.32. By the verdict of January 20th 1899 of the Christiania court [specifically 'meddomsrett', a court with both juridical judge and lay judges] he is now sentenced to 1 year and 3 moths of penal labour for repeated simple theft, after two former sentences for theft. According to the criminal code §475 three days are deducted. [Most likely they were deducted because he was helt in custody before the sentencing.] On January 25th he arrived at Botsfengselet [that is, the Penal prison] for 11 months and 28 days. To be released January 22nd 1900. [Comments in the margin:] Released January 22nd. 1900 Salary NOK 9,96. [The prisoners were expected to work, and if they behaved well they received more interesting and better paid jobs, and got to keep more of their earnings.] Said person [abbreviated] is 21 years old. Since his realease from Bodsfengselet on August 30th 1898 he has been living in Chr.a. and made a living as a brick layer. He is in good health [literally has good health]. Has been drinking a lot, and was drunk at the time when the theft, for which he is now sentenced, was committed. None of his family members have been sentenced nor are any of them insane. 24/3 99: Warned for communicating with a fellow prisoner 25/3 99: Same [Warned] for staying too long in bed 23/5 99 Same [Warned] for communicating with a fellow prisoner 3/6: Moved up in [sentence not completed, the meaning is that he was promoted for good behaviour, which means he received a few privileges] 28/6: Warned for attempting to communicate with a fellow prisoner 17/7: Same [Warned] for communicating with a fellow prisoner 30/6: Paints. Well. [meaning he does a good job of it.] 28/11: Said person shall upon release be brought to the police station due to an unpaid fine 2/12: Moved up in [sentence not completed, same as previously] 22/1 99: Said person delivered to the police [possibly short for police station, possibly the police arrived to bring him there] 22/1: Paints. Well. The clergyman's assessment at the start and the end of the prison sentence was 2/2 for religion, 2/2 for reading and 2/2 for writing. 26/1 1900: Received 1,91 for workwear and upkeep. [The ex-prisoners could apply for financial help, as the government did not want them to steal out out dire need.] 18/9 : Same [Received] 1 same [for] shoes 25/9 1901: Papers sent lawyer Ingstad, Kr.a. [short for Kristiania, the new spelling of Christiania] for use in a new case against said person. 8/10 same [1901] Incarcerated at the national prison of Akershus for 2 years of penal labour due to theft.

Dette er omtrent den nydeligste, klareste løkkeskrift jeg noensinne har vært borti. Så jeg er en smule beskjemmet over å drive ren avskrift. Ingen tyding nødvendig. Men, jeg må bare nok en gang innse at “streit” løkkeskrift kan volde besvær for enkelte. Og de behøver slett ikke være så mye under 65 . . . 😉 01 Dom 02 Tiltalte Johan Aron Larsen er 44 Aar gl. Født 1/6- 03 1857 efter den fremlagte Aldersattest. Selv opgir 04 Tiltalte at være 39 Aar gl. Den 7 Juli sidstleden. Han 05 er Fisker og Arbeider, ugift og uden fast Bopæl. 06 Han har i 1891 betalt en Bot af 50 Kroner for Over- 07 trædelse af den ældre Lofotlov af 23/5- 1857 § 11. 08 Tiltalte er født i Hatfjelddalen af lappiske 09 Forældre. 10 Ved Lagrettens Kjendelse som Retten læg- 11 ger til Grund, er Tiltalte kjendt skyldig i Mord- 12 brand begaaet den 31 August 1899 paa Tollefsnesset 13 i Kabelvaag dog saaledes at der ved den paasat- 14 te Ild ikke er voldt anden Skade end den med 15 Antændelsen nødvendigvis forbundne. Tiltalte 16 vil saaledes bli at fælde efter Stfls Kap. 23 §1 jfr §4. [ny side] 01 Straffen bestemmes til 7 Aars Strafarbeide. 02 Man har herunder i formildende Retning tat Hensyn 03 til den mindre betydelige Værdi af det Hus hvori 04 Ilden blev paasat, og af de nærmest tilstødende 05 Huse. Endvidere er tat Hensyn til Tiltaltes, 06 bortseet fra den tidligere Politiforseelse, saavidt 07 vides ustraffede Vandel, og at han vistnok er 08 en lidet oplyst Person. 09 Retten har ikke fundet Erind til at ind- 10 stille Tiltalte til ved Benaadning at faa Straf- 11 fen nedsat. 12 Tiltalte har været undergit Varetægts- 13 fængsel i Tiden fra 9 til 14 Mai 1900 og fra 20 No- 14 vember d. A. tilsammen 30 Dage, hvorfor han 15 nyder Fradrag, 16 Det er paastaaet Erstatning til den almin- 17 delige Brandsforsikringsindretning for Bygnin- 18 gen af Kroner 100, hvortil Skaden paa det brand- 19 lidte Hus er takseret. Denne Erstatning vil 20 Tiltalte ha at udrede. 21 Thi kjendes for Ret: 22 Tiltalte Johan Aron Larsen bør for Forbry- 23 delse mod Strfls Kap. 23 §1, jfr. § 4, hensættes til 24 Strafarbeide i 7 – syv- Aar, hvoraf 15 – femten – Dage 25 ansees udstaat ved udholdt Varetægtsfængsel. 26 I Erstatning til den almindelige Brand- 27 forsikringsindretning for Bygninger betaler 28 Tiltalte 100 – et Hundrede – Kroner, og til det Of- 29 fentlige for Sagsomkostninger 40 – fireti – Kroner. 30 Retten ansatte Salæret til den beskikkede 31 Forsvarer, Overrretssagfører Christie – til 120 - 32 et Hundrede og tyve – Kroner [underskrifter] Mvh

01 515 | Ved nedre Klevegade eies af Nils Larsen Lunde 02 Bygningerne bleve under samme No og literæ som her brandtaxerede sidst den 03 12 Juli 1856 for 380Sp, nemlig 350Sp for litr a og 30Sp for litr b. Den ældre 04 Forretning oplæstes. De ere forandrede og forbedrede, idet litr a er paabygget 05 %-% Værelserne ere malede og betrukne, 2 nye Ovne er tilkomne, 06 og Kjøkken er indredet ovenpaa. De udgjør nu: 07 litr a | Et % -% toetages Vaaningshus, tømret, bordklædt, malet og tegleækket, 15 ¼ Al l, 08 bredt i Syd 11 ¼ Al og i Nord 6 Al, 6 ¼ Al h, indeholdende 2 tømrede, malede og be- 09 trukne Værelser, 1 tømret Klædes kammer, tømret Kjøkken med Ildsted og 1 panelet 10 Spiskammer, 1 Bindingsværks Rum til Vedskur i nordre Ende, 1 panelet Rum 11 og 3 tømrede Gange; i 2den Etage 2 tømrede, malede og betrukne Værelser, 1 tømret Skraa- 12 værelse, Kjøkken med Ildsted og panelet Spiskammer, tømret Gang, ovenpaa 13 aabent Loft. Det har 1 to og 1 enetages Skorstenspibe, 2 fire[?] [fix?] og 2 femetages Kakkelovne 14 10 ½ Fag Vinduer, 20 Døre og 1 Trappe, tax. For - - - Spd 520 15 litr b | En enetages Bindingsværks Bygning paa den anden Side af Gaden mod Vest 16 1 ½ Al fjernet[?] fra Vaaningshuset No 511 og 11 ¼ Al fra litr a, bordklædt og tegltækket, 17 8 ¼ Al l, 5 ¼ Al br, 4 ¼ Al h, indeholdende Hestestald og ovenpaa Høloft, med 2 døre, 18 taxeredes for- - - Spd 30 19 tilsammen - - - Spd 550 20 – er fem hundrede og femti Speciedaler - 21 Bygningerne ligger Væg i Væg etc. Eieren %-% tilstede etc. - Mvh

Bare hyggelig det, Anne. Skiftet etter Berthe forteller også når skjøtet ble tinglyst, og i tillegg at han fikk det av sin mor, brødre og svogere. Dermed ligger det en mulighet for å finne morens navn, alt ettersom hvordan skjøtet er gjengitt ved tinglysingen. Enkemanden forklarede at Sterboed er Ejende denne Sterboe gaard Dahl Skyldende 1 Skippund Salt med bøxel og herlig: hvorom til beviis han fremlagde det hannem av hands Moder, brødre og Svogere med deelte Skiøde dateret 10de Jan: 1749 til tinge læst den 8de Augt. samme aar … Og det ga uttelling, ordlyden i skjøtet finnes i panteboka, på venstre side i oppslaget nedenfor. Der nevnes det flere personer og slektskapsforbindelser som jeg ikke har satt meg inn i. Men, det står ett sted i klartekst: … Og som berørte Michel Hansen, der er min Mari Biørnsdatters Søn og Vores andres broder og Svoger, … Aker sorenskriveri, SAO/A-10895/G/Gb/Gba/L0002: Pantebok nr. I 2, 1741-1750, s. 262 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080929211037 Mari Bjørnsdatter ble begravet i februar 1758, på h. side her: Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1750-1768, s. 22 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020296 Ole Olsen Dahl og Mari Bjørnsdatter Vassbonn ble gift i 1719, nest nederst her: Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 40-41 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020125 Tilbak til Berthes skifte. Michel sier først at han ikke vet om noe særlig gjeld som boet var skyldig, men så viser det seg senere at det er det likevel. Det blir en del personer som har fordringer, kan hende noen av de kan være interessante. Det samme med de to forloverne eller kausjonistenei forloverproyokollen, som begge var fra Vaterland. Det hoppet fra Vassbonn til Skullerud er faktisk ikke så ille langt, og skulle man fra Vassbonn til den østre delen av Aker så var det bare å følge terrenget nordover til Ljabrudalen, dreie opp øst og ramle rett inn på tunet på Skullerud – eventuelt å dreie østover med en gang fra Vassbonn og så følge hele strekket til Skullerud og videre inn mot byen.

Hvis du leser denne tråden, så ser du at det er flere eksempler på at "magi oppstår". Det er med andre ord flere som har bidratt med å rette opp feil som har blitt påpekt.

Det er en bruksanvisning i en egen fane på histreg.no og nederst på første siden er det lenker til notat med vanlige spørsmål og en presentasjon av nettstedet som også har brukerveiledning. Kjell Inge Tomren har laget noen youtubevideoer (lenke i første innlegg i denne tråden). Det er også mulig å sende epost til histreg@nr.no med spørsmål og forslag til nye temaer og bedre beskrivelser i disse veiledningene. Vi tar gjerne imot forslag til andre måter å formidle brukerstøtte på. Brukere kan ofte formidle dette bedre enn de som har vært med i utviklingen.

Dette er no rett og slett fantastisk. Eg sjekkar alltid Hbr-knappen når eg søkjer på DA, og innrømmer gjerne at det er stadig lenger mellom dei "håplause" koblingane. Men å skulle begynne å rette sjølv kjenner eg meg ikkje kompetent til - så då er spørsmålet til dei som har delteke her: Kan eg legge lenke til feil - i denne tråden - og håpe at dei forsvinn "på magisk vis"?

Takk for alle bidragene i påsken. Det er lenket over 100.000 personforekomster i kilder fra 24. mars til i dag. Det er også lenket over 19.000 nye personer. Det er en kraftig økning i antall bidrag etter diskusjonen i dette forumet startet. Vi nærmer oss 200 bidragsytere. Nesten alt er laget manuelt. Maskinell lenking har vært søsken født samme år og med maksimalt en bokstav forskjell i navnet.

Falt spørsmålet ut her?