Toppliste

I do not believe anyone is trying to ridicule you, Richard. Your original question was 'Is today's use of such naming practices remnants of tradition (which appears to be) or is it more of a personal choice?' To which the answer is 'both'. Sometimes it's 10-90, sometimes 50-50, and sometimes 90-10. I'll give you some examples. Please note that in the following I am using 'first name' for a traditional first name, that is, one which isn't traditionally used as a last name. The term 'middle name' is used for a traditional last name that is part of the name, but not the last name. 1) Practical identification a) My now deceased father was born in the 1930'es. Some of his generation are still alive today, so his name reflect a naming practice that is 'current' in some sense of the word. He was called Olav Alvson Huglen, Alvson being his actual, not frozen patronym, and Huglen being inherited from his father, pointing to the great-grandfather's place of origin (the island Huglo) - which was a choice the great-grandfather made. I am pretty sure my father's middle name Alvson was a practicality. The family had kept a fairly traditional naming tradition with respect to first names, which meant that my father and at least one cousin were called Olav with last name Huglen. I don't know if the eldest of the two cousins had a have a patronym as a middle name as that would not have been necessary for identification at the time he was born. However, my paternal grandfather was very much interested in family history, and that may have played a part in his, at the time, somewhat unusual choice. b) The trend towards choosing the rarer last name, which has already been mentioned by I. S. E. is an ongoing affair. -sen names are loosing ground. The standardization of names around 1900 quickly became a problem for those with frozen patronyms as last names. So much so that my maternal grandfather, who detested his second first name for political reasons, felt he had to use at least the initial in any official documents to keep him apart from all the other Gunnar Jørgensens, even if he would rather forget about it. Which worked well until he got a neighbour who also signed Gunnar A. Jørgensen... I suspect that's when he started signing 'Ingeniør Gunnar A Jørgensen'. His education was not a matter of pride for him. 2) Status Some names have higher status than others, but rarer names do not equal high status. a) Foreign, inheritable last names in use in Norway before 1900 are usually both associated with higher status than sen-names, and are less common than many -sen names. b) Names of large farms often have higher status than smaller farms, or settlements. 'Dal' (frequently the first settled farm in a valley, with the best soil and resources) is currently the 20. most common last name, but many would choose that name in favour of a more rare -sen name or name of a smaller farm or settlement - such as 'Dalseie' which would indicate that an ancestor came from a less prestigious cotter's holding under the Dal farm. (Someone who's ancestor was from 'Dalseie' might well have an ancestor from Dal one generation further back.) However, depending on your political point of view, signalling that your background is from a 'working class family' or 'a cotter's holding' may be a point you wish to make. c) Derogratory names of cotter's holdings exist, but they are rare as last names. Then there are farm or settlement names indicating fertile land, that are closely related to words for procreative parts. These are less popular as last names for reasons of propriety. 3) Honor naming As an adult my husband's maternal grandfather exchanged his last name for the last name of his foster parents, both to honor the foster parents and to distance himself from his biological parents, see 6). When one of his daughters married in the 1960'es (the one who became my mother-in-law) , she took the name of her husband for a last name and kept her maiden name as a middle name. This was surely partly to honor her father, who had no male descendants. However, it was also not uncommon at the time for women who expected to have a professional career, and that probably played a part, see 4). As mentioned her father had no sons, which was a somewhat sore point with him. As a gesture this daughter also gave her first son not only her father's first name, but also his last name as a middle name. So he was the second generation using that name as a middle name. Then, after my mother-in-law mother died, my daughter decided to ditch the first name she never used, which was her only Norwegian name, keep the second first name she did use, and take her paternal grandmother's and father's Norwegian middle name as her middle name, mixing honor naming with point 5, Fitting in. That's three generations using the same middle name for different reasons. However, middle names are rarely frozen by tradition. 4) Equality Before the naming law from around 1900 most women kept their maiden name or patronym as an identifier. Then, for many years the wife would automatically have the last name of the husband upon marrying. Quite a few women felt that this was unfair. Some of them would keep their maiden names as middle names to show their independence of their husband. This was definitely a trend, but most women of my mother's generation did not. This was still the era of the stay-at-home mum. More rarely the husband circumvented the rule by changing his name. To be 'perfectly equal' they might choose a name which was neither her nor his family name. Rather than Torsen and Bjørnsen becoming Torbjørnsen they might choose either a completely made up name, or a place name that meant something to both of them. For women of my generation, who could choose to keep their maiden name as a last name again, it could be a matter of hot debate if keeping your maiden name or actively changing it (to your husband's or another) was the 'right way' to show your independence. It became more acceptable for men to take their wife's maiden name as a last name, and ditch their former last name or use it as a middle name. 5) Fitting in Immigrants sometimes find it easier to fit in if they change their names to something more traditionally Norwegian. Their last names may definitely be more rare in Norway than the new one they pick. One extreme case I know of was changing both first name and last name to [Common Norwegian first name] [-sen name derived from that same common Norwegian first name]. Some nationalities traditionally have gendered last names, using the equivalent of -sen and -datter (just as was common here in the past). The first part of that last name may or may not be frozen. When such a family settles in Norway it not uncommon to turn the last name for any children to a frozen patronym ending in the male variant of that patronym, regardless of that child's sex. 6) Name shunning People sometimes choose to change their names to distance themselves from a parent or a hereostratically famous family member. After a divorce, adult children sometimes chose the last name of the parent they were not named after, if the parents have different names after the divorce. So if you see a name on the form [First name] + [-sen name] + [apparent place name] the 'why's' depend quite a lot about time period, quite a lot about what names the family started out with around 1900, quite a lot about lived experience, and quite a lot about personal choice.

For adults (>18 years): by notification to the tax office, according to a certain procedure (not very complex). (§11) When you have done once, you normally have to wait another 10 years until next time (§10) You can read the law yourself: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19 In my list of examples, this was the one representing the option where your Lars Haakon got his parents' names as middle name and surname. My list also included other options/possibilities. Your use of terms may indicate a lack of knowledge of traditions and formalities. There is a tradition of using the same surname as the parents, and there is a (live and continous) tradition of using a patronymicon together with a surname of one or both parents. Both has been practiced for centuries, and both has been formalized for more than a century (4-5 generations). Amusing ... how should I know about this? (ok - irony may not be "in" nowadays...) I do not "believe" anything about use of surnames today. I simply read the present and previous laws. As pointed out, and as you can read yourself, there are a wide variety of options for usage.

Snakk om effektivitet i administrasjonen, utan internett eller telefon!... Fyrst underteikna av emigrasjonskontoret ved Blichfeldt den 7. mai. Deretter kontrollert av stadsfysikus eller bylegen som undersøkte 270 passasjerar same dag! Og same dag forevist på tollskrivarkontoret! Slå den! 🙂

Morgenbladet, fredag 11. juni 1869 , nederst til venstre (jeg får av en eller annen grunn ikke kopiert inn teksten her). Jeg leser den som at det var et uttrykk for takknemlighet overfor kapteinen og hvordan han hadde behandlet passasjerene under overfarten. https://www.nb.no/items/0e18651da07ae1d12abad89779fde0d8?page=3

Nr 290: https://media.digitalarkivet.no/view/1669/237 Her i Klokkerbok: https://media.digitalarkivet.no/view/6333/35

"død paa Gaustad Asyl af Sindssygdom"

Utflyttet i 1826 med foreldrene: https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000153089

Jensine død nr 62: https://media.digitalarkivet.no/view/1678/37

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013083776 Her i ft1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196014430 ft1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234015419 ft1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915020626 ft1900:https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252023565

Du har no allereie tilført noko vesentleg til oss gjerde-sitjarane. Eg greier på langt nær alt, men eg prøver meg i alle fall fram med litt samanslåing og etter kvart litt splitting. Det tek ikkje så mykje lenger tid når eg likevel er inne på Hbr-lenka på eit funn. Du kan godt gje deg sjølv eit klapp på den andre skuldra også!

Mine forslag: Navnet på gården leser jeg som Veenaasen. Moderen int: [dvs. introdusert] ...[?ved?] ...[?Gran?] ...[?Nov?] 24 S[?] ...[?] Trinit[?] 24 Dom Trinit. det året var 26/11. Jeg er ikke stødig nok til å vite om det skal være 24/11 eller 26/11 som er datoen for introduksjonen.

Fixet feilen i transkribering. Nå står til Karl. Oppdatert Holger Danielsen sin side, 13 kilder på ham er linket opp. Sjekk gjerne om du ser mer som bør rettes opp. https://histreg.no/index.php/person/pv00000006665862 Ved å klikke på linkene der det står PFID kommer du til den transkriberte kilden som er lenket opp. Øverst på høyre side er det da link direkte inn til scannet kildeside. Ofte nyttig å gå inn der også. Det hender ofte at det ligger tilleggsinfo der.

Agree 🙂 Yes it could visually appear as the same, but theres no rule where the surnames originating as a patronymic or farm name goes. So one could be baptized as Ole Larsen Berg or Ole Berg Larsen, it doesnt really matter now. But usually the middle name is the maiden name of mom and the last (surname) from dad. Also we tend to choose the most rare one as the shared surname of a family, so surnames like Olsen and Hansen is declining in number. One big reason for that is that many like to be unique and not have the same name as our nabours (Some also construct new ones based on both surnames). One other reason is that many really doesnt know who the "Lars" that they have theyr surname after was, as most patronyms where frozen in 1923 or before.. But there are some who do add a "real patronym" or "real matronym" by choice later in life (probably some few at baptism as well?) but thats more an exception. I was born "David Howden", but at my baptism was gifted a bank account with my current name, so after my grandfather died I wanted to take legally my "full name", Widerberg is my moms maiden name and I wouldnt really feel whole withouth it 😉 But in the old tradition I would be "David Kjetilsson Hovden" or more correct "David Kjetilsson Berg" as my current residence is on a farm named Berg..

Histreg.no er blitt en fantastisk inngang til kildene 250 år bakover i tid i Norge! Vi er heldige som har dette systemet. Stor honnør til Lars Holden & co for å ha dradd i gang dette ambisiøse og enestående prosjektet. For slektsforskere som er ukjent med histreg: Det er så absolutt verdt innsatsen å lære seg å bruke det. Flott med videoene til Kjell Inge Tomren! Jeg bruker alltid histreg.no først når jeg skal finne en person. Det er veldig effektivt og treffsikkert. Riktignok er det "work in progress", men da er det jo supert at vi selv kan være med å rette opp når vi finner noe som ikke stemmer. Histreg i kombinasjon med andre kilder: Hvis jeg strever med å finne den personen jeg leter etter, hopper jeg over fra histreg.no til "detaljert personsøk" her på digitalarkivet, finner den unike koden for personen i url-feltet, legger denne inn i avansert søk på histreg. Vips, så har du en forekomst å legge i personkurven. Noen ganger kombinerer jeg dette med å søke i familysearch.org (mormonernes kolossale database over personer i kirkebøker, folketellinger og andre kilder). Det hender at man får treff på den måten, og derfra finner frem gjennom digitalarkivet. Nasjonalbiblioteket er også en enestående kilde, å kunne søke i veldig mange av landets bygdebøker og ikke minst avisene fra 1700- og 1800-tallet. Alt dette er digitalt og søkbart fra sofaen din. Dugnaden under fanen "Min kommune" på histreg: Jeg vil slå et slag for dette arbeidet. Det er spesielt relevant hvis du kjenner en kommune ganske godt. Selv kom jeg faktisk "til bunns" i Tolga komme (som inkluderer Os, Dalsbygda, Vingelen, Hodalen, Holøydalen og Øversjødalen). Der er nå samtlige personer i folketellingene fra 1801 og 1865 lenket sammen med minst en annen forekomst i andre kilder. Altså at f.eks en person i i ft1801 er koblet med registreringen av dåpen, konfirmasjonen, giftemålet eller senere folketelling på samme person. Nå ber histreg.no at vi gjerne skal lenke inn mer enn to kilder, så det er ingen fare for at oppgavene tar slutt 🙂 Resultatet av dette er at jobben for nye slektsgranskere kommer til å bli mye lettere. Og samtidig blir det kanskje noen doktorgrader i årene fremover basert på all denne historiske informasjonen innen fag som i folkehelse, historie, demografi.

Det gir mening. Takk igjen Even!

Om han eide eller bare jobbet vet jeg ikke, men sannsynligvis det første. Behøvde vel kanskje heller ikke å være en ‹fullblods› restaurant. Men: Vet ikke. Mvh

Tusen takk! Betyr det at han var eier av en restaurant i Stavanger?

Yrke Restaurateur oppholdssted Jorenholmen. Mvh

Moren til Ole Mortensen er Marte Sørensdatter Bjørknes, født og dødsdato er ikke kjent. Heller ikke at faren er Søren Sørensen Bjørknes. Marte ble gift ca 1699 med Morten Olsen Lauvhøgda og de fikk 12 barn som er kjent. Morten er født ca 1674, Lauvhøgda, Bolskog, Eidskog og død 21.12.1754 i Molidalen nedre, Mangen søndre, Aurskog. Både Morten og Marte skal være av skogfinneslekt. En annen ting er at en etterkommer av Søren Sørensen Bjørknes (d. 1718) er DNA-testet og hans Y-DNA viser at Søren ikke tilhører den typiske skogfinske haplogruppa N-M231 men til R-M198. Og navnet Søren er heller ikke vanlig blandt skogfinner. I sin samtid ble nok Søren Sørensen Bjørknes oppfattet som skogfinne. Han snakket sikkert finsk og oppførte seg som en skogfinne. Han har nok både svenske og noen finske aner.

Utmattelse - akutt melankoli

https://www.digitalarkivet.no/kb20070603250331 Döbt Lars fra Sander G.[?]m.s. Fød[?] 22. Decber. Foreldre Brede E [se neste side] richsen og Anne LarsDr Eli Erichsdatter står på linjen under, men hun er en av fadderene.

🤣 Tusen hjertelig takk @Gunnar Sigdestad dette settes det stor pris på . Ha en fortreffelig dag 🙂

1. Karoline Andersen er med i familien fordi hun er datter av samme mor, Ellen Sofie. Hvis du går til personsiden for Ellen Sofie, kan du se at her er det en feillenking i folketellingen 1900. Moren til Karoline Andersen fra folketellingen 1900, Helene Andersen, er lenket sammen med Ellen Sofie. Det løses ved å trykke på redigerknappen under livsløpstabellen til Ellen Sofie og så fjerne Helene Andersen. Jeg retter ikke opp dette slik at du kan se det selv. 2. Vi har et personkurv i søket. Den kan brukes når man finner flere personforekomster i samme søket. Da legges disse personforekomstene i personkurven og kan lenkes sammen. Det er også en personkurv knyttet til personsidene. Fra et søk kan man finne en personforekomst A og fra et annet søk kan man finne en annen personforekomst B. Fra hver av disse personsidene til personforekomstene A og B trykker man på "Legg i personkurv. Da kommer A og B i samme personkurv og kan lenkes sammen.

Her er barnet ført med løpenr. der dåpen skjedde (Rikshospitalet), og så med løpenr. 0 der familien høyrde heime (Ås). Det var regelen. Du finn eit tilsvarande døme i innførsla rett før i Ås (også fødd på Kvinneklinikken). Merknaden i Ås: "født, døbt og indf. m No paa Kvinneklinikken Kristiania" Begge bøkene seier at foreldra er gifte; boka for Rikshospitalet seier at dei vart gifte i 1918, og at paret har 3 born frå før.

Vi har nå lagt inn et politikerregister i histreg, tilsvarende som fanger.no. Det er SIKTs sitt register og vi har hatt dialog med Stortinget. Det er registrert 9.482 Stortingsrepresentanter/-vararepresentanter, 662 Statsråder og 820 Statssekretærer fra 1814 til i dag. Disse kan lenkes til forekomster i andre kilder på lik måte som folketellinger og kirkebøker. Husk at det bare er anledning til å lenke avdøde. Der PFIDen har en blå farge er dette en lenke til biografisiden på Stortinget. Det er foretatt en automatisk lenking av 1.000 personer til folketellingene 1910 og av 600 personer til folketellingen 1865. Samtidig er det gjort noen endringer i søket i histreg ut fra diskusjonene i dette forumet. For kildene aviser, fanger og politikere har vi ikke implementert bruke av feltene fødselsdato, fødested, bosted og stilling og stand. Søk der man har brukt disse feltene, har derfor gitt for mange treff i disse kildene. Nå er det endret slik at hvis noen av disse fire feltene er fylt ut, blir det ingen treff i disse tre kildene.

Du har nok rett i det, Even, Peder Tronsen Friisvold. Slekta til kona mi er derifrå; veldig mange Trond, Aslak og Bård der oppe. 🙂

Roy-Petter: Du visste meg kvar han var i FT 1875. Takk skal du ha ! Grethe: Du visste meg kvar og når han døydde. Takk skal du ha ! ——- Diverre er ikkje spyrsmålet trådstartar stilte komen ein millimeter lenger …. Hadde eit håp at ingen kunne finna han v/ FT 1875. No veit vi at han var i Kristiania !

Okay so start with grandma. What's her name, her birthdate, death date etc?

Det var heilt vanleg på denne tida og endå lenger, å berre legge dødfødde born i kista til ein tilfeldig samtidig avdød på same sjukehus. Dei færraste foreldre fekk vite kva grav barnet låg i.

Det er det som er oppgitt på norwayheritage, som Egil har lenket til. Dette ble gjort etter Concordias ankomst til Quebeck 19. mai, og denne listen skal være publisert i norske aviser i juni 1869 (jeg har ikke funnet dette), og det er denne norwayheritage har lagt inn som en ufullstendig passasjerliste. "The male passengers below signed a recommendation for the ship Concordia and her Captain, dated Quebec May 19. The recommendation is to be found in the Norwegian newspapers Morgenbladet in Christiania, June 11 and Ringeriges Ugeblad at Hønefoss for June 17. "

Aar 1870 d. 7de Mai foretoges den lovbefalede Undersøgelse af Passagerer og Besætning paa Udvandrerskibet "Fauna". Til Undersøgelse fremstilledes 270 Passagerer (hvoraf 147 opgaves at være over 14 Aar, 108 mellem 1 og 14 Aar og 15 under 1 Aar) samt Besætning af 12 Mand foruden Kapteinen. Samtlige disse befandtes ikke at lide af nogen Sygdom, der kan medføre Fare for den almindelige Sundhedstilstand ombord. Christiania d. 7de Mai 1870. J. L. Bidenkap Stadsphysikus Foreviist paa Christiania Toldskrivercontor d. 7de Mai 1870 Sommerfeldt

Fantastisk! Tusen Takk! Husmannen er min tipptippoldefar. Mulig du har rett om navnet, jeg skal dobbeltsjekke i papirene mine. Også skal jeg sette meg med originalen, og din oversettelse og prøve å lære meg litt mer av denne håndskriften. Mye lettere når jeg har en ca fasit. Takk igjen!

Fødselsår er nå rettet med utgangspunkt i 1711 og markert med stjerne.

Her er det flere ting å kommentere. For det første er det katalogdata / metadata. Rullen er datert 1704-1711 i arkivkatalogen, men det riktige vil være å datere den til 1711, siden den er satt opp ved mønstring dette året. Årstallet 1704 har kommet med, fordi matrosene er innrullerte i tidsrommet 1704-1711, men det er ikke nødvendigvis ei komplett liste over alle som har blitt innrullert i dette tidsrommet. I Digitalarkivet har jeg derfor endret kildens datering til 1711, og jeg har endret kildetittelen fra Drammen innrulleringsdistrikt, Eldste ruller, Rulle nr. 1, 1704-1711 til Drammen innrulleringsdistrikt, Eldste ruller, nr. 1: Rulle over innrullerte matroser i Bragernes distrikt, forfattet ved mønstring i 1711. I tillegg har jeg i kildemerknaden føyd til: Matrosene er innrullerte i tidsrommet 1704-1711. Jeg skal også omarbeide arkivkatalogen. For det andre er det postene i det søkbare registeret. Her er hver enkelt matros' innrulleringsdato (antakelsesdato) brukt som handlingsdato, og fødselsår er beregnet ved å trekke alderen fra innrulleringsdatoen (jf. f.eks. https://www.digitalarkivet.no/view/213/op00000000107622). Det vil nok være mer riktig å bruke 1711 som handlingsdato; den/de eksakte datoen(e) for mønstringen(e) ser ikke ut til å framgå av rullen. Som påpekt i åpningsinnlegget, bør fødselsår beregnes ved trekke alderen fra 1711. Asterisken som markerer beregnet fødselsår, må være uteglemt her. For endringer i / ny tilrettelegging av registeret må jeg imidlertid spille ballen over til mine kollegaer. Dette vil nok kreve noe mer tid og arbeid enn mine raske metadataoppdateringer, så vi må være forberedte på at det er en oppgave som må prioriteres inn i en kø.

Forsøk: 01 No 14 Husmandseddel 02 Vi undertegnede giøre bekjendt og tilstaaer at have bøxlet og fæstet til velagte Ungkarl Peder Iversen [??] følgen- 03 de Stykke Jord til en Huusmandsplads og paa følgende Vilkaar: 1. Først tillades han et Stykke Jord som for ham er 04 brugt til en Huusmandsplads Skovlien[?] [??], efter deres Død som nu bruger Pladsen. 2. Andet[?], et udyrket Stykke 05 Jord som er beliggende ved samme Stykke Jord, og er udvist ved ??delige Mærker. - 3. tredie samme Jord er tilhørende 06 Peder Larsen [??] og gaaer til en liden Bæk foruden Gang og Kjøre-Vei 4. Frihed til Fægang til 2de tvende Storfæe 07 eller Kjør og til 12 – tolv Smaafæe eller Souver foruden. Gjeder maa ikke haves, men til 2de Kjør og 12 Souve 08 skal han have Frihed iblandt vore egne Creature [??] om Aaret som gjetes baade om Foraaret og om Sommeren 09 og om Høsten. 1. Imod ovenanførte Frihed forbinder han sig at svare aarlig i Arbeide ved sig selv eller en 10 anden fuldkommen Karl 3 tre Dage til hver af os i Slaataanden og ligeledes i Skoraanden 3 Dager. - 11 2. Gjætning og Skytning til vores fælles Creature saa ofte som om Sommeren skal gjætes i 2 Dage hver Uge og hver 12 %-% 3die Søndag og ligeledes tilpligtes han at arbeide til hvilken Tid om Aaret for den brugelige Dagsløn og siden i et[?] 13 opfører sig lovlig imod os og Naboer baade selv og Familie hvis ikke at have sin Frihed og Fæste forbrudt, men 14 at vige Pladsen uden Lov og Dom. - Ovenanførte Forbindelse og Frihed fra begge Parter gjelder saalænge over- 15 nævntre Peder Iversen Friisvold[?] lever og hans Kone lever. Ligeledes forbinder vi os imod billig Betaling 16 at skaffe ovenanførte Peder Iversen hvad vi kan overlade til hans Nytte og til hvad Tid han behøver hvilket 17 herved bekræftes under vore Hænder og tilstedeværende Vidner. Eidsvog Thingsted 18de Oktober 1826 Iver Eriksen Hage[?]- 18 bø, Peder Larsen Hagbø. - Til Vitterlighed underskriver Jon Iversen Rogge O.P. Harting – At jeg med overan- 19 førte Fæste og Forbindelser er fornøiet tilstaaes af mig Peder Iversen Friivold. - 20 At ovenanførte Documenter saaledes rigtigen ere indførte og at ingen flere paa det forige[?] afholdte Thing ere 21 bleven thing eller oplæste herfor Jurisdictionen bekræftes under min Haand - 22 Molles[?] [Møller?] Mvh PS: Lurer på om husmannen heter Tronsen?

Sønnen Gunerius sin konfirmasjon - https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/4978418:60722 Kalte seg senere for George.

Ja, det stemmer, men det som er "rart" og trist her, er at Jenny som vart fødd i 1957, levde ei veke! Og likevel er det ikkje mogeleg å finna dåpen i verken Haugesund eller Avaldsnes! Jenta som vart fødd i 1950 levde 2 dagar, skulle tru at ho vart døypt også, men det står det ingenting om i notata som mor til desse to skreiv ned.