Toppliste

Flere funn fra kirkebøkene i Norderhov: 1706, 20. mars: Døpt Østen Sifversen Bionvand. Moder Gubiør. 1712, 18. juni: Døpt uekte barn Jon. Angifvet Lars Jonsen paa Hadeland. Mor Marte Madsdatter. 1714, 28. oktober: Viet Henrik Olsen fra Gran sogn og Kari Andersdatter. 1715, 19. januar: Publ. Absolv. Peder Bentsen som har besofet Ingri Andersdatter. 1716, 20. januar: Trol Peder Bentsen og Ingri Andersdatter BioneVand. Viet 16. juni. 1724, 26. november: Trol Mads Jensen fra Hadeland og Gunild Simonsdatter. 1725, 1. september: Døpt Anders Bionvandet og Jøa Hansdatters barn Mari. 1725, 16. desember: Publ. absolv. Embreth Hansen fra Gran for forsømt Sacramentet i 5 år. 1725, 30. desember: Trol Embreth Hansen fra Gran og Cristentze Johansdatter. 1728, 14. februar: Døpt Peder Bentsen og Ingri Andersdatter Bionvands barn Anders. 1729, 27. august: Trol Jon Olsen Bione og Sigri Jacobsd. Schagnæs.

Jeg er kjent med stedsnavnene, så det er ikke noe problem! Tusen takk Even, dette er utrolig nyttig.

Grundige forbehold om stedsnavn: 01 [...] Skjøde 1877 Underskrevne K?? Olsen Bøe og Inge- 02 borg Halvorsdatter Bassum[?] tilstaar og vitterliggjør herved at have 03 solgt og %-% afhendet ligesom vi herved sælger, skjøder og overdra- 04 ger til Kristian Larsen Buhagen[?] den os ifølge Kongl. Adkomst 05 eiende Anpart af Gaarden Bø MtrN: 5 (40) i Nordre Aurdal, der 06 ved Delings og Skyldsætningsforretning af 16de Juli f. A. har faaet 07 en Skyld af ny 16 mrk[?] 9s: og givet LN 125a b[?] for Kjøbesum 08 50 Spd eller Kr. 200,00 hvilken Kjøbesum os er udbetalt thi 09 skal herefter fornævnte Eiendom med Huse, Herligheder, Rettig- 10 heder og Tilliggelser i alle Dele saaledes som vi samme ha- 11 ve eiet og fornævnte Skyldsætningsforretning angivet tilhø- 12 re Kjøberen Kristian Larsen som sand[?] Odel og Eiendom u- 13 paaanket idet vi forbliver hans Hjemmelsmænd efter Lo- 14 ven Saaledes udstædes dette Skjøde og gjøres i Kraft [??] vore 15 Hænders Underskrift paa Gaarden ??sum Vestre Slidre 16 13de December 1877 [signatur?] Decembr 15de 1877 Ingeborg Hal- 17 dorsdatter Bossum[?] mpP. Overværende Vidner Ragnhild Lars- 18 datter Bassum[?] J. L. Hilsveen[?] Mvh

Takk Roy Petter. Då har jeg fått svaret. Flott. Jeg er veldig takknemlig. Holder på med et gratisprosjekt for det lokale sogelaget der hvor Nicolai vokste opp. Er nesten ferdig, og har noen som jeg må ha hjelp til. Jeg hadde belaget meg på at bygdeboken var feil. Men enda en gang hadde forfatteren rett.

Før datoen står det Obef.B. [Obefintlighetsboken] "Obefintlighetsboken kom efter en kunglig förordning 1865. Det var en lista över personer som inte längre finns i socknen, och som ej uttagit flyttbevis. Det var prästernas uppgift att föra en särskild anteckning längst bak i husförhörslängderna kring de personer som ej gick att spåra." - så det er vel uvisst hvor han oppholder seg rundt dette tidspunktet. Mvh BentØ

Her står det at Karl Johan jobbet særlig på jernbaneanlegg. Strekningen Hell - Sunnan ble ferdigstillt i etapper, og siste etappe til Sunnan ble ferdig mot slutten av 1905. Det kan tenkes at Karl Johan var arbeider på denne banen frem til han flyttet videre til Tromsø i 1907? Det er ikke veldig langt fra denne banen til Bjugn. Hell–Sunnanbanen – Wikipedia Dette kan ses i lys av at det ser ut til at han forlot Sverige i 1903 etter at han var på kant med loven i 1902 i Norge.

Sender deg en PM

Sjekk her Knud ble også sjømann, men se på anmerkningen han rømte i Buenos Aires i 1882 https://media.digitalarkivet.no/view/39413/281

Fant dette på Ancestry: Fröskogs kyrkoarkiv, Församlingsböcker, inbundna, SE/GLA/13135/A II a/1 (1896-1904) - Riksarkivet - Sök i arkiven Det ser ut som at Karl Johan oppholdt seg i Sverige i 1903? Er det slik at dateringen helt til høyre angir utflyttet 03.12.1903?

Dette er utrolig nyttig. Takk Matthias!

Ja, nå er vi faktisk 62 stykker i hele verden som tilhører samme gruppe. Det ser ut til at det vil ta laaang tid før det begynner å bli trangt om plassen her på øya. Det kan tenkes du har rett Aase. Jeg har jo et skrått blikk på verden. 🙂 God helg til deg og dine Aase.

Hestekind nordre in 1801-census: (extract) 031 Ole Eriksen 06 27 - - Mand Begge i 1te ægteskab Huusmand med jord 032 Kirsti Nielsdatter 06 25 - - Kone Begge i 1te ægteskab - 033 Kari Olsdatter 06 1 - - Datter - Hos forældrene https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058264004492

Du får trøyste deg med at då kan i alle fall ingen klippe deg laus 😉

Erik Olsen’s christening May 27. 1804 at Bruflat: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005493441

Lat meg i forbifarten då nemne at vi driv og klipper i filler litt andre gamle sannhetar også, her i Nordfjord. No veit vi f.eks at Jon Simonson Rand, fødd tidleg på 1400-talet, har haplogruppe I-FGC9494, og dermed veit vi at ein del av dei påståtte mannslinjeforbindelsane bak til han må vere feil, fordi dei testar til andre haplogrupper. Vi veit også at mannslinjer i Hardbog-slekta skal ha I-Y10668 - så heretter nyttar det ikkje å berre kome her og kome her 🙂

Katalogbeskrivelsene har blitt mer presise: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-04000000000755

Å f......kjære @Egil Johannessen dette var bra . Tusen hjertelig takk for dette funnet . Sett opp i mot Nils Gudmundsen sin diagnose så kan jo dette se ut som det er logikk i det . Trist , men akkurat slik som jeg liker 🙂

That honesty is refreshing. It appears that many on this forum take offence to some of my comments. They are too quick to judgement. Instead, they should take the opportunity to learn. I have a great interest in anything and everything pertaining to genealogy and history, mine and others. I genuinely absorb your comments on your family and others. I take everything as a learning opportunity. I sincerely thank you, and Inger, for taking the time to comment here. Your time and effort is not wasted. Now, a little teaching moment for all readers... You will notice my use of the word offence. No it is not misspelled. It is the British spelling, as oppose to the American spelling - offense. Canadians were/are influenced to use British spellings due to the historical connections with Britian. Since their independence Americans have created their own spellings of words.

Kjøbenhavn, 19 Marts 1869. Herr Laurts Foyn Tønsberg I Besiddelse af Deres ærede Skrivelse af 12 Dennes, gjør det os meget ondt, deraf at see, at De har uddraget af vore sidste Meddelelser den Slutning, at vi ikke skulde harmonere i Anskuelser med Hensyn til Salget af Tran, ligesom at vi i vort Brev skulde have opstillet Betingelser, som De ikke kan gaae ind paa, og som vanskeliggjør Forbindelsen;- men ligesaa ubehageligt dette er, ligesaa uforklarligt er det sandeligen for os, hvorpaa De grunder denne Deres Mening, eller hvorledes vi kunne have fremkaldt samme, da vi dog ved vort Brev antog at have tydelig tilkjendegivet Dem, at vore Bestræbelser skulle gaae ud paa at forskaffe Dem saavel den høist mulige Priis som de fordeelagtigste Conditioner ved Forhandlingen, ligesom at lette Forbindelsen efter bedste Evne, og vil alt Saadant selvfølgelig jo ligge ligesaa meget i vor egen som i Deres Interesse. Det vilde derfor have være os kjært, om De vilde have antydet nærmere, hvori De saae denne Uovereensstemmelse i Anskuelser, for at kunne have den Misforstaaelse, hvorpaa Deres Opfattelse udentvivl maa bero. Imidlertid glæder det os at erfare, at De har bestemt Dem til at gjøre en Reise hertil om kort Tid, og skal det være os kjært at gjøre Deres personlige Bekjendtskab;- dog antage vi, at der under et Ophold af et Par Dage næppe vil kunne udrettes noget af Betydenhed, med mindre De maatte finde Anledning til at sende os det omskrevne mindre Prøveparti Tran ned nogen Tid forinden, for at vi kunne anstille Forsøg dermed og ved Deres Ankomst da nøiere forelægge Dem, hvad der vil kunne udrettes her paa Pladsen. Med Høiagtelse A. T. Møller & Co. (Eg hadde trudd at det her skulle stå "været", men det står "være": Det vilde derfor have være os kjært)

Det er nok innerstfolk, gårdsfolk og husmannsfolk.

Jeg har rådført meg med en kollega. Det er all grunn til å tro at dette diplomet ble returnert til eieren etter innlånet, og som nevnt i mitt forrige innlegg, ser det ikke ut til at diplomet senere har kommet i Arkivverkets eie. Arkivverket vet ikke hvor diplomet befinner seg i dag. Du fant henvisninga til diplomet blant de topografisk ordnede regestene til utrykte diplomer. Det finnes også kronologisk ordnede regester, og jeg stusset over at jeg ikke kunne finne diplomet der: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=7ffa108c-bc32-4163-8c32-7ead917e6d92 Det viser seg imidlertid at det finnes en egen serie med kronologisk ordnede regester for innlånte diplomer. Denne er (ennå) ikke skanna, men min kollega fant der en regest med et sammendrag av diplomets innhold. Sannsynligvis har ikke Arkivverket noen fullstendig avskrift, så om sammendraget ikke er tilstrekkelig, må det originale diplomet spores opp. Sammendraget oppgir at diplomet ble innlånt via bokhandler W. Gram i oktober 1875. Hva som siden har skjedd med diplomet gjennom 148 1/2 år, kan vi dessverre ikke svare på.

Nei, akkurat der står vi nok fast - i alle fall for øyeblikket. Synd for alle som må klippe Sander bort frå anetreet sitt, men vi må forholde oss til realitetane 🙂

Da er vel en av de gamle slektsmytene motbevist, i hvert fall myten om at slekta på Øvre Høynes var i mannslinja til Sander, om der var slekt i det hele tatt. Det er påfallende at ingen av etterkommerne er oppkalt etter Sander Davidsen, hverken som Sander eller David. Men den første Jørgen kan selvfølgelig ha vært gift med ei datter til Sander, men det får vi vel aldri vite.

Jeg er enig med Kristian her, du kan ikke ta opplysningen om odel her som annet enn et bevis for at eiendommen var odelsgods og ble beskattet slik. Enka kunne ikke arve odelsrett etter avdød mann, men hadde han eid gården med odel var skattebestemmelsen den samme også for enka som innkommende bruker, selv om hun da ikke hadde odelsrett sjøl.

No blei er svært glad! Altså Bug, og ikkje berre min dumskap 🙂 Tusen takk! Johanne sin før-ekteskapelege son har framleis ikkje rett far, men eg får la vere å komplisere meir no.

Da har jeg rettet litt opp og skrevet noen forklarende tekster i biografier og merknader. Men det er noen bug i visningen av denne familien. F.eks. er Alv barn i tredje ekteskap, men likevel vises en av fars tidligere koner. Vi skal skrive om hele denne visninger av familier slik at det blir mer oversiktelig for slike kompliserte familier.

Jeg takker for at det fortsatt legges inn veldig mange lenker fra alle bidragsyterne. Det er lagt inn nesten 9.000/lenkede personforekomster pr dag i april. I tillegg er det lagt inn 45.000 lenkede personforekomster pr dag maskinelt. Det er i hovedsak mellom 1910 og 1920 folketellingene basert på samme fødselsdata, navn, familie og kommune og mellom søsken med samme navn og fødselsår i familier som allerede er lenket. Dvs. dette er lette og sikre lenker og vi er avhengig av de manuelle bidragene for mer komplisert lenking. Det er laget en statistisk analyse av lenkene i histreg-databasen. Den er tilgjengelig her og også i en lenke nederst på førstesiden av histreg.no. Jeg har gått igjennom folketellingen for 1910 for alle kommunen og sett hvordan disse personforekomstene er lenket. I gjennomsnitt har hver person 3,0 lenker og det er bare 17% som ikke er lenket. 63% av personene som levde i 1900 er gjenfunnet i denne folketellingen og 54% er gjenfunnet i 1920 folketellingen. Men Kristiania er ennå ikke transkribert ferdig for 1920 folketellingen. Vi ser at vi har en veldig høy lenkingsandel i noen kommuner. Her er det noen ivrige bidragsytere som lenker i «sin» kommune og «sitt» område. Notatet vises lenkingsgrad for hver kommune. Det viser også mobilitet i hver kommune. Hvor stor andel av befolkningen er i samme kommune i folketellingene før og etter. Jeg blir overrasket over hvor stor mobilitet det er, 12% i en annen kommune i 1900 og 18% i en annen kommune i 1920. Men dette varierer veldig mye mellom kommunene.

Fant litt om Lars Han har vært sjømann https://www.digitalarkivet.no/view/91/pc00000000408237 https://media.digitalarkivet.no/view/39411/322 Her registrert død https://media.digitalarkivet.no/view/9934/24 karakterer fra skolegang https://media.digitalarkivet.no/view/223729/16

When the next child, Olava, is born, they are married: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039077348 Oppland fylke, Hov, Fluberg, Torpa, Nordsinni, Østsinni i Land, Ministerialbok nr. 8 (1830-1846), Fødte og døpte 1846, Side 120 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603890167 (No 78)

Their first born, (while still unmarried) Inger: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001242741 Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat i Sør-Aurdal, Ministerialbok nr. 4 (1841-1849), Fødte og døpte 1844, Side 117-118 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070207620123 (No. 113- at the bottom)

Here s the family from number 27 Erik Olsen Rognholt https://www.digitalarkivet.no/kb20070206660065 they are going to Amerika 1861

Original question, answered correctly by Inger and David Thanks to Inger and David, the education was provided

I like it when people are bluntly honest.

Uten at jeg klarer å tyde hva som eksakt er skrevet ift. kirkegård så se på dødsstedet, det ser ut til å være det samme som gravstedet. I tillegg ved dødsstedet så står det "Ward 6", så det tyder på et sykehus/institusjon. Kan det da være <<I. H'l>>, en forkortelse for Iowa Hospital? Muligens da Iowa Hospital for the Insane som har hatt forskjellige navn, se Wiki - https://en.wikipedia.org/wiki/Independence_State_Hospital Du finner mer informasjon her - https://www.kirkbridebuildings.com/buildings/independence/ Noen lenker med bilder - https://www.loc.gov/resource/hhh.ia0041.photos?st=gallery - https://stlouispatina.com/independence-state-hospital-iowa/ Finnes også hos FAG, men med veldig få "memorials" - https://www.findagrave.com/cemetery/96421/state-hospital-cemetery

I do not believe anyone is trying to ridicule you, Richard. Your original question was 'Is today's use of such naming practices remnants of tradition (which appears to be) or is it more of a personal choice?' To which the answer is 'both'. Sometimes it's 10-90, sometimes 50-50, and sometimes 90-10. I'll give you some examples. Please note that in the following I am using 'first name' for a traditional first name, that is, one which isn't traditionally used as a last name. The term 'middle name' is used for a traditional last name that is part of the name, but not the last name. 1) Practical identification a) My now deceased father was born in the 1930'es. Some of his generation are still alive today, so his name reflect a naming practice that is 'current' in some sense of the word. He was called Olav Alvson Huglen, Alvson being his actual, not frozen patronym, and Huglen being inherited from his father, pointing to the great-grandfather's place of origin (the island Huglo) - which was a choice the great-grandfather made. I am pretty sure my father's middle name Alvson was a practicality. The family had kept a fairly traditional naming tradition with respect to first names, which meant that my father and at least one cousin were called Olav with last name Huglen. I don't know if the eldest of the two cousins had a have a patronym as a middle name as that would not have been necessary for identification at the time he was born. However, my paternal grandfather was very much interested in family history, and that may have played a part in his, at the time, somewhat unusual choice. b) The trend towards choosing the rarer last name, which has already been mentioned by I. S. E. is an ongoing affair. -sen names are loosing ground. The standardization of names around 1900 quickly became a problem for those with frozen patronyms as last names. So much so that my maternal grandfather, who detested his second first name for political reasons, felt he had to use at least the initial in any official documents to keep him apart from all the other Gunnar Jørgensens, even if he would rather forget about it. Which worked well until he got a neighbour who also signed Gunnar A. Jørgensen... I suspect that's when he started signing 'Ingeniør Gunnar A Jørgensen'. His education was not a matter of pride for him. 2) Status Some names have higher status than others, but rarer names do not equal high status. a) Foreign, inheritable last names in use in Norway before 1900 are usually both associated with higher status than sen-names, and are less common than many -sen names. b) Names of large farms often have higher status than smaller farms, or settlements. 'Dal' (frequently the first settled farm in a valley, with the best soil and resources) is currently the 20. most common last name, but many would choose that name in favour of a more rare -sen name or name of a smaller farm or settlement - such as 'Dalseie' which would indicate that an ancestor came from a less prestigious cotter's holding under the Dal farm. (Someone who's ancestor was from 'Dalseie' might well have an ancestor from Dal one generation further back.) However, depending on your political point of view, signalling that your background is from a 'working class family' or 'a cotter's holding' may be a point you wish to make. c) Derogratory names of cotter's holdings exist, but they are rare as last names. Then there are farm or settlement names indicating fertile land, that are closely related to words for procreative parts. These are less popular as last names for reasons of propriety. 3) Honor naming As an adult my husband's maternal grandfather exchanged his last name for the last name of his foster parents, both to honor the foster parents and to distance himself from his biological parents, see 6). When one of his daughters married in the 1960'es (the one who became my mother-in-law) , she took the name of her husband for a last name and kept her maiden name as a middle name. This was surely partly to honor her father, who had no male descendants. However, it was also not uncommon at the time for women who expected to have a professional career, and that probably played a part, see 4). As mentioned her father had no sons, which was a somewhat sore point with him. As a gesture this daughter also gave her first son not only her father's first name, but also his last name as a middle name. So he was the second generation using that name as a middle name. Then, after my mother-in-law mother died, my daughter decided to ditch the first name she never used, which was her only Norwegian name, keep the second first name she did use, and take her paternal grandmother's and father's Norwegian middle name as her middle name, mixing honor naming with point 5, Fitting in. That's three generations using the same middle name for different reasons. However, middle names are rarely frozen by tradition. 4) Equality Before the naming law from around 1900 most women kept their maiden name or patronym as an identifier. Then, for many years the wife would automatically have the last name of the husband upon marrying. Quite a few women felt that this was unfair. Some of them would keep their maiden names as middle names to show their independence of their husband. This was definitely a trend, but most women of my mother's generation did not. This was still the era of the stay-at-home mum. More rarely the husband circumvented the rule by changing his name. To be 'perfectly equal' they might choose a name which was neither her nor his family name. Rather than Torsen and Bjørnsen becoming Torbjørnsen they might choose either a completely made up name, or a place name that meant something to both of them. For women of my generation, who could choose to keep their maiden name as a last name again, it could be a matter of hot debate if keeping your maiden name or actively changing it (to your husband's or another) was the 'right way' to show your independence. It became more acceptable for men to take their wife's maiden name as a last name, and ditch their former last name or use it as a middle name. 5) Fitting in Immigrants sometimes find it easier to fit in if they change their names to something more traditionally Norwegian. Their last names may definitely be more rare in Norway than the new one they pick. One extreme case I know of was changing both first name and last name to [Common Norwegian first name] [-sen name derived from that same common Norwegian first name]. Some nationalities traditionally have gendered last names, using the equivalent of -sen and -datter (just as was common here in the past). The first part of that last name may or may not be frozen. When such a family settles in Norway it not uncommon to turn the last name for any children to a frozen patronym ending in the male variant of that patronym, regardless of that child's sex. 6) Name shunning People sometimes choose to change their names to distance themselves from a parent or a hereostratically famous family member. After a divorce, adult children sometimes chose the last name of the parent they were not named after, if the parents have different names after the divorce. So if you see a name on the form [First name] + [-sen name] + [apparent place name] the 'why's' depend quite a lot about time period, quite a lot about what names the family started out with around 1900, quite a lot about lived experience, and quite a lot about personal choice.

For adults (>18 years): by notification to the tax office, according to a certain procedure (not very complex). (§11) When you have done once, you normally have to wait another 10 years until next time (§10) You can read the law yourself: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19 In my list of examples, this was the one representing the option where your Lars Haakon got his parents' names as middle name and surname. My list also included other options/possibilities. Your use of terms may indicate a lack of knowledge of traditions and formalities. There is a tradition of using the same surname as the parents, and there is a (live and continous) tradition of using a patronymicon together with a surname of one or both parents. Both has been practiced for centuries, and both has been formalized for more than a century (4-5 generations). Amusing ... how should I know about this? (ok - irony may not be "in" nowadays...) I do not "believe" anything about use of surnames today. I simply read the present and previous laws. As pointed out, and as you can read yourself, there are a wide variety of options for usage.

I denne sammenhengen må man også være kritisk til kilden som omtaler odelsgodset. Er det grunn til å tro at kilden er etterrettelig når det kommer til opplysninger om hvorvidt eierne hadde odel eller ikke? Dreier det seg f.eks. om ei skatteliste for en skatt som skulle betales uavhengig av odel, er det ikke gitt at futen har vært nøye med hensyn til om skattyteren hadde odel eller ikke.

Javisst - og det som såg så lovande skotsk ut i starten, viste seg å IKKJE vere det. Om Sander på Høynes VAR skotte, er han i alle fall ikkje mannslinje forfar til Jørgen Høynes som er eit par generasjonar yngre. Eit svært godt døme på kva vi kan oppnå med BigY.

Ja, gentesting av desse eldste linjene har revolusjonert slektsgranskinga. Bygdebøker er fulle av TRULEG, VENTELEG, MÅ HA VORE - men no kan vi VITE.

Han døde av tæring ( tuberkulose) følge kirkeboken