Toppliste

Det var jo hyggelig vi leste det samme! HSM

Sergiant Rostads Kone, Barselseng. 20 [år]. [Jord Pris] 1 rd. Med hilsen HelgeSM.

Døpt 1. juli 1717 i Hedalen i Aurdal prestegjeld i Valdres: 1 UEgte barn fra Kirsten Hansd: som holder til paa Clemensrud, siger sig at Vere kommen fra Jefnagers Prestegield og udlegger barnefader Ifver Ols: af samme Gield, har ej noged pass med sig, barned kaldet E......... faddere Ole Storrustøen, Gulbrand Ols: Nærby, Gurj Clemensrud, Rønnoug Arnesd: Lie, Sigrj Torkelsd: Graaf. Er det forresten noen som klarer å tyde hva barnet het? Det må ha vært ei jente, siden det er to menn og tre kvinner som faddere. Aurdal prestekontor, SAH/PREST-126/H/Ha/Haa/L0001: Ministerialbok nr. 1-3, 1692-1730, s. 517 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603900249

Utgangspunktet mitt er denne Ingeborg Nilsdtr Øyestad https://www.geni.com/family-tree/index/6000000039621682364 som er enkje i skiftet etter Mikkel Pederson Øyestad i 1703 - https://www.digitalarkivet.no/sk20081127690093 og etter Ivar Andersson Øyestad i 1711 - https://media.digitalarkivet.no/view/24220/185. Når sonen Peder overtek Øyestad, blir det referert til desse to skifta i panteboka, men også eit tredje skifte av 13.06.1720. Eg har ikkje greidd å finne ut noko om dette skiftet, men det KAN vere snakk om endå ein ektemann. Ingeborg og Ivar måtte forresten ha kongebrev for å kunne gifte seg, fordi dei var tremenningar - eg veit ikkje korleis. Ingeborg Nilsdtr Øyestad døyr i 1752 - https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000460871 Bygdeboka for Innvik https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031324061?page=123 har knytt denne Ingeborg til Vilhelm Olsson Øyestad på br nr 1, og ei Ingeborg Jensdtr Øyestad d.1755 til Mikkel/Peder på br nr 3. Vilhelm lever til 1745; kjelde for dødsfallet veit eg ikkje, men vi har ikkje kyrkjebøker før 1750. Å setje inn Ingeborg Nilsdtr Ulvedal som ektefelle til Vilhelm Olsson skaper eit problem, nemleg at to døtre av han gifter seg med to Erikssøner Ulvedal, som dei vil vere syskenborn med, dersom Ingeborg var mor. Det ville fordre ekteskapsløyve, og det kan eg ikkje finne nokon stad. Dette vart visst helst usamanhengande og ustrukturert, men håpet er at nokon har studert desse familiane og sit på kunnskap som eg ikkje har!

Hei. Se her: Bygdebok for Lindås. 1 : Myking sokn : gards- og ættesoge (nb.no) Ser det var en før meg. Det var storbrann her i 1738, så om det ble "klyngetun" etter dette må en se på. Ottar

https://www.nb.no/items/233541c42eba93608edf460777b10cbb?page=294 Bygdebok Myking

Se bok ang. Klyngetun.

"Garversv. i Tugth." ? Om han var innsett eller tilsett er vel litt uklart...

Nr. 3 April samme side står avdøde bare som Glarmager Gröntvets Kone. Det kan være at når mannen hadde høy nok status (ansett borger, offiser, offentlig stilling) var det viktigere å fremheve statusen hennes enn navnet. Men i noen tilfeller kunne det være så enkelt at presten forsøkte å holde seg på én linje med mannens navn (og yrke), og dødsårsak.

Og der var vi synkrone, Helge Simon. :-) Mvh

3 | 1 | Sergiant Rostads Kone, Barselseng […] Mvh

Det var ingen myndighetsalder for kvinner på denne tiden. De forble umyndige og måtte enten ha vergemål av sine fedre, ektemenn eller andre. Om Anne står det i skiftet at hun var umyndig og "nu Verende og Tilholder hos sin StifFader Jacob Pedersen skredder her j Bragernæs". Du kan ikke lese annet ut av dette enn at Anne var ugift og bodde hos sin stefar i Bragernes.

Det er en dødsannonse i Aftenposten 3.11.1959, men jeg har ikke abo på avisen, men jeg ser at den begynner med "Vår bror", og jeg antar at det står Maggie og Berit Marie, pluss en til. Men fint hvis noen med abo kan legge den ut 🙂

Jeg har heller ikke noe info ref spørsmålet ditt. Det etterfølgende er derfor helt utenfor tema, men likevel: Jeg ser at Edvin Ferdinand sammen med foreldre og søster Hanna kom tilbake til Halden fra Kotka i Finland i 1882. Fra Finske Merja Bertling's 'Sahan ammattilaiset, Kotkan norjalais-yteisön muotoutuminen 1872-1918', en masteroppgave hvor forfatteren har tatt for seg sagbruksindustriens barndom i Kotka, Finland. https://helda.helsinki.fi/server/api/core/bitstreams/712d469e-4d3b-4489-b6b3-e455345e1001/content Her fant jeg denne familien som var bosatt i Kotka hvor Hartvig (Hans) Bernhard Hansen arbeidet på 'Norskesaga', se det vedlagte. Jeg siterer fra et lite hefte utgitt av Kymmenedalens Landsdelsmuseum i anledning 130-årsdagen for igangsetting av 'Norskesaga' i Kotka. 'Norska' var den andre sagbruket i Kotka og ble grunnlagt av norske Hans Gutzeit. Han var etterkommer etter grunnleggeren av den førse dampsagen i Norge i 1860. Hans Gutzeit bragte også fagarbeidere fra Norge til Kotka for å bygge og drive sagen. Kymielvens vannveier bød da også på utmerkede utviklingsmuligheter for sagbruksindustri og ved utgangen av 1876 var det 9 dampsager i funksjon på Kotkaøya eller i dens nærhet. Kotkadistriktet ble industrialisert i en eksplosiv fart. I takt med industrialiseringen utviklet seg et samfunn her som skilte seg fra omgivelsene med blant annet eget politi, post, telegraf, gjestgiveri, apotek, tollkontor og egne forretninger. Dersom du allerede har dette fra før, er det bare å overse det.

Kirkebøker og Folketellinger gir jo mye, men svært ofte må man inn i annet arkivmateriale for å komme videre. Men mye av dette annet arkivmateriale er ikke skannet og lagt ut. Man må til arkivet. Men så må man vite at det finnes noe, eller få hjelp, for å finne og få frem dette materialet. I årevis satt jeg om somrene på Statsarkivet i Tromsø og bladde i arkivmateriale som ikke var lagt ut, skrev av eller fikk kopier. Rulle (militær) 1811 er et slikt som jeg har kopi av. Zacharias Simonsen er da som nevnt dreng hos Haagen Hemmingsen (ikke Hemming Haagensen som jeg skrev ovenfor). Zacharias sin lit yngre bror Søren Simonsen var fostergutt på nabogården. Han ble senere bruker på Kalvebakken i Ramfjord. (Lesesalen på Statsarkivet i Tromsø har nå åpent bare noen få timer på mandag, så i praksis er alt arkivmateriale der stuvet vekk i mørket og glemt. Og svært lite materiale derfra blir skannet og lagt ut.)