Toppliste

Et slektsstevne sankthansaften 1524 La oss forestille oss at vi jonsok, midtsommerdag eller sankthansaften for 500 år siden befinner oss på navnegården Eigeland sørøst for utløpet av elva Audna. Mens solgangsbrisen presser bølger inn mot elvevannet som forsøker å trenge seg ut motsatt vei, kan de som er spreke nok til å oppsøke høydedragene sør for gården kanskje skimte en seilskute i horisonten. Og det er ikke utenkelig at skuta stevner mot et sted i nærheten, som for eksempel Svinør eller Underøy (tollsted i 1564). I Naversundet på andre siden av elveutløpet har allerede utenlandske handelsfartøy ankret opp for å levere og få leveranser i bytte. Skutene er ikke bare fullastet med ettertraktede handelsvarer, mannskapet om bord bringer også nyheter. Det er omveltninger på kontinentet som følge av at fyrster og adel har brutt med pavekirken. Deres undersåtter er mer eller mindre motvillig blitt påtvunget en ny tro. Ryktene forteller også at helgener, høytider, krusifikser og annet hellig kirkeinventar står i fare. Og den nye kongen, Fredrik, sies å være åpen for disse ideene. Andre tegn på at en ny tid er i emning, er de stadig hyppigere skipsanløpene til denne kantede delen av landet som derfor fra gammelt av har vært kalt Agder. Trekkplasteret er først og fremst det ettertraktede eiketømmeret som en gang ga navn til gården hvor slektninger nå er samlet. Er det fremdeles rikelig med eik på Eigeland, eller er skogen i ferd med å tynnes ut? For de velinformerte er det opplagt at de store eikene står i fare, for fra utlandet er det kommet ny og banebrytende teknologi, en vanndrevet sag som er i stand til å sage tømmeret i tynne bord på en brøkdel av tiden det før har tatt. Selv om Agder i nasjonal sammenheng er å betrakte som en utpost mellom øst og vest, uten egne byer eller ladesteder, er landsdelen likevel nærmest Danmark, de britiske øyene, nederlandene og de tyske fyrstedømmene. Her på Agdesiden har impulser og nyheter en tendens til å nå tidlig frem. Aktørene som har satt hverandre stevne på Eigeland 23. juni 1524 er imidlertid opptatt av andre ting. Denne gangen treffes de ikke bare for kos og selskaps skyld, slik vi forbinder med slektstevner i våre dager. Neppe heller for å brenne bål, slik tradisjonen var den gang som nå. Det ligger andre og mer aktverdige motiv bak, motiv som krever en viss offervilje. Det som skal formaliseres denne dagen betyr at de fremmøtte må avstå eiendom og odelsrett til fordel for en kvinnelig slektning som er blitt enke og sitter igjen med barn. For at gaven skal kunne gis legitimitet og permanent gyldighet er det viktig at alle odelsberettigede slektninger samtykker. Ætten teller på denne tiden flere individer, men bare de eldste i hver gren navngis i overenskomsten, de som er nådd en fase av livet hvor de har fått ansvar for å forvalte arvegods og odelsrett. Aldersmessig gir det seg ulike utslag, i det Tore Hugesons eldste sønn Leidulv, som nylig er blitt myndig får anledning til å gi uttrykk for hva han selv mener, mens hans yngre søsken må overlevere sine synspunkter gjennom vergen Per Persson. Her er samlet middelaldrende menn og kvinner, som til tross for erfaring, visdom og visshet ikke vet at de befinner seg helt i slutten av en epoke. Middelalderen står for fall, og nærmest ut av intet kommer en reformasjon av kirken som endrer på styrkeforholdet mellom kirke og stat. Troen på gode gjerninger som gir sjelen avkastning i himmelen er fortsatt sterk, men nå avstås det for en gangs skyld ikke jord til sjelenes himmelske fred og kirkens fordel. I dette tilfellet er det ættetilhørigheten som blir utslagsgivende for viljen til å gi fra seg eiendom og odel. En kan tenke seg at enka som sitter igjen med sine barn har spilt kortene riktig, for gaver i denne størrelsesorden er ikke hverdagskost. En kan for hennes del tenke seg at det ikke bare var bålet som varmet denne kvelden. I dokumentet, for ettertiden bevart i et lite gårdsarkiv fra Lone, kunngjør to fremtredende lagrettemenn at de på Eigeland var vitne til en avtale mellom en slektskrets av mennesker på den ene siden og Steinvor Ljodulvsdotter på den andre siden. Avtalen var at nevnte «menn og koner» ga deres frenke Steinvor gården Lone med eng og odel og alle tilliggende deler og lunder. Kvernestøet skulle imidlertid fortsatt tilhøre Eigeland, og all skog som trengtes til driften skulle hogges i Loneskogen. Til gjengjeld skulle Steinvor og hennes «avspring» (dvs etterkommere) beholde Lone til evig tid. Folkene som denne dagen avstår Lone til Steinvor navngis i brevet som Hellik Leidulvsson, Ånon og Hårek Hugesønner, Gunnild Hugesdotter, Leidulv Toresson, Per Persson, ombudsmann på vegne av barna etter Tore Hugesson, samt Torulv Torsteinsson og Gunnvor Leidulvsdotter. Ånon og Hårek Hugesønner, Leidulv Toresson og Tore Hugesson er kjent fra Selands artikkel ved at hugessønnene Ånon, Hårek og Tore der er oppført som sønner til Huge Toresson på (ytre) Eigeland. Leidulv er igjen Huges sønnesønn. Kilden fra 1524 viser at Tore Hugesson allerede er død og at hans barn bortsett fra Leidulv er umyndige. Vergen Per Persson er ikke kjent fra Selands fremstilling, ei heller Hellik Leidulvsson, Gunnild Hugesdotter, Torulv Torsteinsson, Gunnvor Leidulvsdotter og Steinvor Ljodulvsdotter. Seland kan ikke lastes for ikke å ha inkludert dem i samme slektskrets. Han neppe kjente til diplomet fra 1524, som først ble publisert i 2011 etter å ha fristet tilværelsen i et privatarkiv i Statsarkivet i Kristiansand. Som en konsekvens av denne nye kilden kan persongalleriet i Selands studie utvides med minst fem nye individer. Som slektshistorisk kilde har diplomet stort potensial, i det den forteller om en gruppe mennesker som gjennom felles odelsrett var tilknyttet hverandre. De må alle ha stammet fra en og samme odler av Lone. Kilden kan dermed betraktes som et øyeblikksbilde som viser status over odelsættens voksne medlemmer anno 1524.

I kveld har mange planer om å feire Sankt Hans, eller Jonsok/Jonsmesse som minnedagen også ble kalt. Da kan det være fint å ta med seg vissheten om at det denne kvelden er nøyaktig 500 år siden en ættekrets samlet seg rundt bålet og feiret Sankt Hans på storgården Eigeland (gnr. 50) i Sør-Audnedal, omtrent midt mellom Lindesnes og Mandal. At vi i det hele tatt har kjennskap til noe av det som foregikk denne lange lyse kvelden skyldes de heldige omstendighetene som gjør at akkurat dette dokumentet er bevart: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=18712&s=n&str=

Jeg fikk siste treff i 1882, setter som vanlig ~ 2 eller ~5 for å få med kapt., som ofte står ved forlis: E. J. Hummerland (1871-1876) Endre Jonas Hommeland 1828-02.10.1873!! nr. 2292 https://media.digitalarkivet.no/view/39410/346 Druknet i Reval på reise med Idun! J. Dahle 1875-(1877-1884) https://www.digitalarkivet.no/view/91/pc00000000403438 , Nr 849 https://media.digitalarkivet.no/view/39409/31 Forlis på vei til Rio Grande https://www.nb.no/search?q=%22idun,%20dahle%22~2&mediatype=aviser&sort=datedesc&fromDate=18820101&toDate=18821231&viewability=ALL&counties=Rogaland

I tråden har jeg skrevet om etterkommere av Steinvor Ljodulvsdotter. Nå sitter jeg med et større manus om resten av slektskretsen, et manus jeg har jobbet med i to år og som trolig ikke er ferdig før om ett år. Og da starter den lange prosessen med å innlevering av manus til NST, fagfellevurdering og øvrig redaksjonell medvirkning, samt innsamling av illustrasjoner før setting, trykking og distribusjon av tidsskriftet. Skulle gjerne ha distribuert artikkelen tett innpå 500-årsdagen, men sånne ting som primærkilder osv tar dessverre kjedelig lang tid. Gjenstår fortsatt et 20-talls tingbøker å skumme gjennom. Det fine er at de slektsinteresserte herved er orientert. Med litt tålmodighet slipper man å bruke egne krefter på å finne etterslekt. Inntil videre ønsker jeg alle en finfin sankthansaften, også de som ikke er så heldige å kunne brenne bål på Eigeland.

Trolig kjøpte han den som averteres her https://www.nb.no/items/803163d2e5b03623f788fa0ebd0dadf5?page=3&searchText=-%22frigga,%20andersen%22%20%2Bfrigga den står jo først med 35 cl. Som tilsvarer 630 tønner. 3. gangs auction her: https://www.nb.no/items/4b788bdc0d651fb6c624105575df2756?page=1&searchText=-%22frigga,%20andersen%22%20%2Bfrigga Kjøpmann G Odlands konkursbo. Underhåndsbud 2900 Spd må godtas av kreditorene https://www.nb.no/items/beda6c1ea686e2d79f096cc2416b02e4?page=0&searchText=-%22frigga,%20andersen%22%20%2Bfrigga Måneden etter er EPT på jagten. E.P. Thorsen mønstret selv av 14/9 nr. 446 og avmønstringen som skulle stå på Elling 19/9 nr. 457 står EPT også avmønstret, men er vel bare en skrivefeil. 19.09 mønstrer EPT for Gøteborg og avmønstring fra denne turen står som 647. På Rullen står en merknad som jeg leser som «Ingen Reise», men gir ingen forklaring på hvorfor. Ved grunnstøtingen tilhørte den enken etter EPT og P. Svela. For ordens skyld sto EPT sto som eier allerede i 1862 utgivelsen som er naturlig når han er anført på Frigga allerede 1859 i avisene. https://www.nb.no/items/a7447735873cb70db6e01fac769c34e2?page=77&searchText=%22%20frigga%22 1888 var det Frigga fra Fredrikstad ankom fra Adelaide, videre til Melbourn. Frigga solgt for 495 Rd., Rugen solgt for gj.sn. 8 Rd 2-3 Mk pr. tønne (260 tønner) dvs. under halvparten av verdien for lasten. https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3A8e2ac661-f7a7-4e17-b69b-a359dc603008/query/frigga . Fra register nr. 2 - Skipperrullen 376 1862-1866 https://media.digitalarkivet.no/view/39430/129 , men perioden fra 1866-1869 der dødsfallet er innført finner jeg ikke i registrene. Fra avisene later han til å føre Eliezer frem til 1859, og før det Christian August.

T. Gundersen overtok etter Hummeland og avmønstret her: https://media.digitalarkivet.no/view/39450/160 jfr. merknad. 01.04.1874 Mønstrer Gundersen, https://media.digitalarkivet.no/view/39450/211 syntes å føre skipet til og med 1875 når Dahle starter. Nr. 2001 https://media.digitalarkivet.no/view/39410/201

I know this is not what you are seeking, but you might find it useful. https://www.geni.com/people/Edith-Skogsletten/6000000004884283924

He was married twice. Got it.

Han er gravlagt sammen med Jannie Wilhelmine Skrolsvik (1911 - 2005)

Hilmar S. remarried: https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/29008

Liland-slekta, side 34 (# 131) https://www.nb.no/items/866642c42506555da4678b279aa101cd?page=35&searchText="hilmar skrolsvik"

Her husband is buried in the Høybråten Kirkgard. Assuming she is with him.

Det er bare ett treff i Aftenposten fram til 20. juni og det var anmeldte dødsfall ved Aker skifterett. Kunngjørimgen skiller mellom dødsfall i Østre Aker, Vestre Aker og Nordstrand og Edith Emilie Skrolsvik er notert under Vestre Aker. Aftenposten 5. mai 1942:

Vaagene er absolutt en mulighet.

Is this what you are seeking? I can not view it. https://www.nb.no/search?q="Edith Emilie Skrolsvik"&mediatype=aviser

https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004497146

Har bare vært artig å prøve og løse denne nøtta sammen, sammen tenker man bedre. Vi har dessverre ikke klart å få noe klart svar og kommer nok ikke videre heller. Kanskje dukker det opp andre kilder eller DNA kan gi flere svar, men Jonas Jonassen må nok enn så lenge stå med ukjente foreldre.

Per Seland: Gamle Audnedal-slekter, Agder Historielags Årsskrift (AHÅ) nr. 41 (Kristiansand 1962-1963), s 17-48.

For ordens skyld: Dødsfallet til Kornelius i dødsfallsprotokoll for Rennesøy lensmansskontor: Rogaland fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 1 (1896-1929), Dødsfallsprotokollside https://media.digitalarkivet.no/view/51877/34 FT1920 Mosterøy: Alis bor hos datteren Kaia Bertine Galta og svigersønnen Morten Galta i Mosterøy: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073970000597 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073970000605 Dødsfallet til Alis i 1922: Rogaland fylke, Hausken i Rennesøy (Hausken), Klokkerbok nr. B 13 (1918-1937), Døde og begravede 1922, Side 110 https://media.digitalarkivet.no/view/1742/75 Rogaland fylke, Mosterøy i Rennesøy (Hausken), Ministerialbok nr. A 17 (1908-1926), Døde og begravede 1922, Side 102 https://media.digitalarkivet.no/view/1741/89 Rogaland fylke, Rennesøy lensmannskontor, Dødsfallsprotokoll nr. 1 (1896-1929), Dødsfallsprotokollside https://media.digitalarkivet.no/view/51877/63 Sønnen Edvard Marselius, f. 1881, bodde på Helland og Hauskje Rennesøy. B. 1-3 1 : Gard og ætt https://www.nb.no/items/7fffbfefefe868958af67d0a04f74b14?page=329&searchText="edvard Marselius" https://www.nb.no/items/7fffbfefefe868958af67d0a04f74b14?page=361&searchText="edvard Marselius" Sønnen Aksel Kornelius utvandret. Han står med bosted i Amerika ved farens dødsfall i 1913 (se øverst i dette innlegget).

Kan det være Trappe?

Tusen takk! Morsomt dette når man endelig finner litt opplysninger! Flott og spennende side! Morsomt materiale å få litt innsyn i for en som ble sjøsjuk av å ta ferge over vestlandsfjordene i barndommen 🙂 .

@Roy-Petter Askim Fantastisk hva du finner av opplysninger!

For ordens skyld: Her er trolovelsen med vielsesdatoen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002111927 Hedmark fylke, Vang, Furnes i Vang, Ministerialbok nr. 3 (1734-1809), Trolovede 1767, Side 383 https://media.digitalarkivet.no/view/9047/342 Cautionister: Jon Larsen Frogner og Hans Sørensen Giellum. En Hans Giellum er også fadder ved dåpen til Dorthe i 1767: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010684456

Elen, 1777: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010693777 I bygdeboka står det at de også hadde en datter Dorte, f. 1767 og Helvik var født 1770 og Jens, f. 1782. Helvik var gift med Gudbrand Johansen, så dette er nok en datter og ikke en sønn.

Godt du fann det sjølv, for der var eg blank!