Toppliste

Njei, ikke helt Tom. Dette leser jeg som Husmand Anders Eriksen Gammeeie ...

Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske komm.kollegium, Ruller, nr. 29: Sønnafjelske gevorbne infanteriregiment 1785-1805. Østfold: Berg, Degernes, Fredrikstad, Halden, Idd, Rakkestad, Rygge «Regiment Herr Major von Hegermanns femte Musqueteer Compagnie» Erich Gulbrandsen, fra Gran sogn på Hadeland, 19 år i 1792, vervet 9. des. 1791, død 15. juli 1809. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 44 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640555 Ole Alm, født på Hadeland, 20 år i 1787, vervet 17. april 1784. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 61 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640572 Kristen Gundersen, født i Grans sogn på Hadeland, 18 år i 1804, vervet 14. aug. 1804. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 64 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640575 Brynil Olsen, født i Jevnakers sogn på Hadeland, 20 år i 1804, vervet 14. aug. 1804. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 79 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640590 Peder Larsen, født på Hadeland, 22 år i 1785, vervet 11. mai 1779. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 91 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640602 Anders Andersen, født i Grans sogn på Hadeland, 19 år i 1797, vervet 26. april 1797. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 91 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640602 Thore Johansen, født på Hadeland, 19 år i 1790, vervet 14. april 1790. Deserterte 20. okt. 1790. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 94 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640605 Iver Torgersen, født på Hadeland, 28 år i 1785, vervet 27. april 1775. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 98 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640609 Christen Pedersen, født på Hadeland, 22 år i 1785, vervet 16. april 1785. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 105 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640616 Peder Iversen Höck, født på Hadeland, 26 år 1785, vervet 27. nov. 1777. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 130 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640641 ---- Sniker med noen landinger også: Gulbrand Christophersen, født i Lands prestegjeld, 28 år i 1785, vervet 3. mai 1777. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 59 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640570 Ole Tollevsen, født i Lands prestegjeld, 18 år i 1787, vervet 18. april 1787. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 64 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640575 Johannes Engebretsen, født på Helgestad i Lands prestegjeld, 1 år i 1804, vervet 16. mai 1804. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 80 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640591 Ole Jonsen, født i Lands prestegjeld, 21 år i 1785, vervet 10. juli 1783. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 91 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640602 Johannes Endresen, født i Fluberg sogn, 27 år i 1785, vervet 1. mai 1781. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 93 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640604 Frantz Christoffersen, født i Land prestegjeld, 21 år i 1785, vervet 30. april 1783. «Gift med Marii Peders Datter, har 2 barn. 1791 1 dreng Peder Frantzsen 3 og 1 Pige Ana Frantz Datter 1 aar» Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 100 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640611 Anders Olsen, født i Lands prestegjeld, 35 år i 1785, vervet 1. mai 1777. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 105 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640616 Hans Gulbrandsen, født i Lands prestegjeld, 20 år i 1785, vervet 28. sept. 1785. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 120 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640631 Ole Olsen, født i Land prestegjeld, 20 år i 1786, vervet 18. april 1786 Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 124 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640635 Axel Thoresen, født i Land prestegjeld 25 år i 1785, vervet 25. mars 1780. Østfold fylke, Militærrulle nr. 29 (1785-1805), Dokumentside, Side 125 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111117640636

Bent født https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002526829 https://media.digitalarkivet.no/view/6121/30

Gammel tekst er ikke enkel. Tusen takk for at du ga et svar, mvh Tom Linde

«ugift Marit Hansdr. Skjennaeie og Kontorist Fredrich Landgraff.» «Hendes 1ste, hans 2det [retta frå 1ste] Leierm.»

nei, ikkje noko hemmeleghald her... "Konerne Ingeborg Pedersdatter Schennaeie og Mari Olsdatter Schennaeie der vare tilstede ved Fødselen"

For de som pga sankthansfeiring ikke fikk med seg denne sankthansrelaterte tråden ...

Når du måtte gi opp Even, føler jeg meg straks bedre til sinns over at jeg måtte gi opp 🙂 Dog ikke helt. Fant en artikkel her som viser at de siste måneden han var på HH lå stille med stambesætningsøvelser https://www.nb.no/items/09d9d12449dab8db9b3324debb799185?page=5&searchText="harald haarfagre" før de ble sendt hjem.

Håper du ikke mister vettet av disse listene, Even. Det var aldri min intensjon. Merkelig at han skulle ha to styrmanns-sertifikater, men det er vel en fornuftig grunn til det også...

Takk for tips. Einig at det hjelper å "sjå slekta" framfor seg. Blir mange etter kvart. Takk.

Artikkelen ble skrevet (les: publisert) i 2017, og det har vært mange utskiftninger i Arkivverkets kommunikasjonsstab siden den gang. Forfatterens navn framgår ikke av de opplysningene som jeg har tilgang til. Det er ikke nødvendigvis forfatteren som har funnet fram illustrasjonene. Jeg har søkt etter fotografiet med Google. Jeg finner ikke det eksakte fotografiet, men jeg finner liknende fotografier som tilsier at det skal dateres til 27. august 1945, da kong Haakon besøkte Bergen: https://marcus.uib.no/instance/event/5abef76f0a6db21be2593f8924ba43e32f03f9ed

Rare dubletter ser nå ut til å ha flyttet seg til nye halvsøsken. Men samme det. Jeg ser fram til rettelser og ny versjon! Inntil videre nøyer jeg meg med å få registrert mest mulig på hver enkelt person.

Et slektsstevne sankthansaften 1524 La oss forestille oss at vi jonsok, midtsommerdag eller sankthansaften for 500 år siden befinner oss på navnegården Eigeland sørøst for utløpet av elva Audna. Mens solgangsbrisen presser bølger inn mot elvevannet som forsøker å trenge seg ut motsatt vei, kan de som er spreke nok til å oppsøke høydedragene sør for gården kanskje skimte en seilskute i horisonten. Og det er ikke utenkelig at skuta stevner mot et sted i nærheten, som for eksempel Svinør eller Underøy (tollsted i 1564). I Naversundet på andre siden av elveutløpet har allerede utenlandske handelsfartøy ankret opp for å levere og få leveranser i bytte. Skutene er ikke bare fullastet med ettertraktede handelsvarer, mannskapet om bord bringer også nyheter. Det er omveltninger på kontinentet som følge av at fyrster og adel har brutt med pavekirken. Deres undersåtter er mer eller mindre motvillig blitt påtvunget en ny tro. Ryktene forteller også at helgener, høytider, krusifikser og annet hellig kirkeinventar står i fare. Og den nye kongen, Fredrik, sies å være åpen for disse ideene. Andre tegn på at en ny tid er i emning, er de stadig hyppigere skipsanløpene til denne kantede delen av landet som derfor fra gammelt av har vært kalt Agder. Trekkplasteret er først og fremst det ettertraktede eiketømmeret som en gang ga navn til gården hvor slektninger nå er samlet. Er det fremdeles rikelig med eik på Eigeland, eller er skogen i ferd med å tynnes ut? For de velinformerte er det opplagt at de store eikene står i fare, for fra utlandet er det kommet ny og banebrytende teknologi, en vanndrevet sag som er i stand til å sage tømmeret i tynne bord på en brøkdel av tiden det før har tatt. Selv om Agder i nasjonal sammenheng er å betrakte som en utpost mellom øst og vest, uten egne byer eller ladesteder, er landsdelen likevel nærmest Danmark, de britiske øyene, nederlandene og de tyske fyrstedømmene. Her på Agdesiden har impulser og nyheter en tendens til å nå tidlig frem. Aktørene som har satt hverandre stevne på Eigeland 23. juni 1524 er imidlertid opptatt av andre ting. Denne gangen treffes de ikke bare for kos og selskaps skyld, slik vi forbinder med slektstevner i våre dager. Neppe heller for å brenne bål, slik tradisjonen var den gang som nå. Det ligger andre og mer aktverdige motiv bak, motiv som krever en viss offervilje. Det som skal formaliseres denne dagen betyr at de fremmøtte må avstå eiendom og odelsrett til fordel for en kvinnelig slektning som er blitt enke og sitter igjen med barn. For at gaven skal kunne gis legitimitet og permanent gyldighet er det viktig at alle odelsberettigede slektninger samtykker. Ætten teller på denne tiden flere individer, men bare de eldste i hver gren navngis i overenskomsten, de som er nådd en fase av livet hvor de har fått ansvar for å forvalte arvegods og odelsrett. Aldersmessig gir det seg ulike utslag, i det Tore Hugesons eldste sønn Leidulv, som nylig er blitt myndig får anledning til å gi uttrykk for hva han selv mener, mens hans yngre søsken må overlevere sine synspunkter gjennom vergen Per Persson. Her er samlet middelaldrende menn og kvinner, som til tross for erfaring, visdom og visshet ikke vet at de befinner seg helt i slutten av en epoke. Middelalderen står for fall, og nærmest ut av intet kommer en reformasjon av kirken som endrer på styrkeforholdet mellom kirke og stat. Troen på gode gjerninger som gir sjelen avkastning i himmelen er fortsatt sterk, men nå avstås det for en gangs skyld ikke jord til sjelenes himmelske fred og kirkens fordel. I dette tilfellet er det ættetilhørigheten som blir utslagsgivende for viljen til å gi fra seg eiendom og odel. En kan tenke seg at enka som sitter igjen med sine barn har spilt kortene riktig, for gaver i denne størrelsesorden er ikke hverdagskost. En kan for hennes del tenke seg at det ikke bare var bålet som varmet denne kvelden. I dokumentet, for ettertiden bevart i et lite gårdsarkiv fra Lone, kunngjør to fremtredende lagrettemenn at de på Eigeland var vitne til en avtale mellom en slektskrets av mennesker på den ene siden og Steinvor Ljodulvsdotter på den andre siden. Avtalen var at nevnte «menn og koner» ga deres frenke Steinvor gården Lone med eng og odel og alle tilliggende deler og lunder. Kvernestøet skulle imidlertid fortsatt tilhøre Eigeland, og all skog som trengtes til driften skulle hogges i Loneskogen. Til gjengjeld skulle Steinvor og hennes «avspring» (dvs etterkommere) beholde Lone til evig tid. Folkene som denne dagen avstår Lone til Steinvor navngis i brevet som Hellik Leidulvsson, Ånon og Hårek Hugesønner, Gunnild Hugesdotter, Leidulv Toresson, Per Persson, ombudsmann på vegne av barna etter Tore Hugesson, samt Torulv Torsteinsson og Gunnvor Leidulvsdotter. Ånon og Hårek Hugesønner, Leidulv Toresson og Tore Hugesson er kjent fra Selands artikkel ved at hugessønnene Ånon, Hårek og Tore der er oppført som sønner til Huge Toresson på (ytre) Eigeland. Leidulv er igjen Huges sønnesønn. Kilden fra 1524 viser at Tore Hugesson allerede er død og at hans barn bortsett fra Leidulv er umyndige. Vergen Per Persson er ikke kjent fra Selands fremstilling, ei heller Hellik Leidulvsson, Gunnild Hugesdotter, Torulv Torsteinsson, Gunnvor Leidulvsdotter og Steinvor Ljodulvsdotter. Seland kan ikke lastes for ikke å ha inkludert dem i samme slektskrets. Han neppe kjente til diplomet fra 1524, som først ble publisert i 2011 etter å ha fristet tilværelsen i et privatarkiv i Statsarkivet i Kristiansand. Som en konsekvens av denne nye kilden kan persongalleriet i Selands studie utvides med minst fem nye individer. Som slektshistorisk kilde har diplomet stort potensial, i det den forteller om en gruppe mennesker som gjennom felles odelsrett var tilknyttet hverandre. De må alle ha stammet fra en og samme odler av Lone. Kilden kan dermed betraktes som et øyeblikksbilde som viser status over odelsættens voksne medlemmer anno 1524.