Toppliste

Det står ikkje noko særleg du ikkje veit frå før "For Enkemd sgr Jan Disingthon Berle og Jfrue Mar- garetha Elisabeth v:d: Vehr som vil indgaae Ægteskab og eftter Høy: Kongl. Bevilgning maae ægtevies i Huu- set, at intet er deres Ægteskab Opfyldelse imod samt at de og i nogen Grad ere besvogrede, som kunde giør Kongl: Slægtskabs Bevilgning nød- vendig, bliver vi underskrevne i følge Lov For- løfttningsmænd. Bergen d 2den Julij 1890. Hinrich(?) Berle Georg F(?) Vedelet." Dette med "besvogrede" kjem att i alle ærklæringane ("beslegtede" i somme), så det er nok meir hypotetisk enn faktisk. For ordens skuld kan du sikkert finne gjenpart av løyvet og sjå om det står noko meir enn at vigsla skulle vere "i huuset".

Fint at det kommer litt dobbelt istedet for at det kommer litt for lite 🙂

Ja, det er riktig mann. Du kan se jeg har tatt han med i innlegget over.

Nei, det er riktig at de er født i 73, men din heter Helland; https://www.digitalarkivet.no/search/28/100186?fornavn=chr*&etternavn=helland&gard=&oppholdssted=&stilling_stand=&fodestad=&fodselsdato=&fodselsaar=&namn= og seilte med L. noen år tidligere, ja!

I tingbok 27 for Toten, Vardal og Biri er det innført referat fra ting holdt i Gausdal, Fåberg, Øyer, Ringebu, Fron, Lom og Vågå holdt 16-22 august 1721, side 26b-28b. På s. 28b er det innført for et prestegjeld jeg er usikker på hva er (kanskje Dovre/Lesja). Det er få sider, så det er vel ikke så mye som er behandlet. Sidetall er siden der tinget starter. Dessuten i tingbøkene for samme sorenskriveri er flere ting innført: - bok 2, 25-28 okt 1661 Fåberg/Biri? s.22b-33a, 7 nov 1661 Dovre s. 42a, 12 nov 1661 Lom s. 50b - bok 24, 28 mars 1711 Gausdal s. 53b-55a - bok 26, 29-30 apr 1718 Dovre s. 8a-8b - bok 27, 10-12 mai 1721 Fåberg s. 5b-8a, 13-17 mai Gausdal s. 8a-11a, 19 mai Øyer s. 11b, 21 mai 1721 Fåberg s. 14a. - bok 27, 26-30 sept 1721 Lom s.39a-42a, 1-9 okt 1721 Vågå s. 42b-51a - bok 27, 6 sept 1723 Fåberg s. 123b - bok 28, 13-15 juni 1726 i Fron s. 77b-81a. - bok 30 10 mai 1730 Fron s. 19b - bok 34, 6 sept 1743 Fåberg s. 67a Noen få enkeltsaker: - 5 feb 1666 s. 2a, nevnt Ole Kolstad Dovre - 17 nov 1706 s. 67a: Tinglyst Anders Ellefsen Prestgards skjøte på en ½ huds odelsgods i Ålstad (i Vardal) til Mikkel Kristoffersen fra Vågå datert 4 sept 1706. Her lukter det kanskje "Bratt". - 16 mar 1736 s. 142, 21 nov 1736 s. 41a, 19 mars 1737 s. 57a : En sak der Ole Kleppe i Vågå hadde levert to huder til Erik Feldbereder i Vardal, som Ole ikke hadde fått tilbake. Ellers er det mange innførsler av pantobligasjoner for lån fra folk i spesielt Fåberg (muligens også Gausdal). Har hentet dette fra mitt ufullstendige register for tingbøkene, så jeg har ikke lest tingboka nå. Mulig at noe av dette er nevnt tidligere.

Det er ingen grunn til å kople Margrete Pedersdotter Eiksund til Jan/Johan Disingthun/Berle. Margrete Pedersdotter var fødd i Eiksund (1737) (Rovde sokn, Herøy prestegjeld). Mora Else Olsd. (f.Leine) døydde i 1741. Fødselsåret til Margrete er venteleg sett ut frå alder i skiftet. Skiftet her (nedst til høgre). https://www.digitalarkivet.no/sk20090126630355 Margrete er 4 år, formyndar Ole Leine - gjerne far eller bror til mora Else. (Mor Else budde aldri i Velsvika, slik geni-profilen vil ha det til.) Far Peder Pederson gifte seg på nytt med Ingeborg Paulsd. (f. Vedeld), enkje i Velsvika, Volda, og flytta dit. https://www.nb.no/items/4febaa7ac7a9c3a535de85ddda483da0?page=49 Peder d. 1748 i Velsvika - altså då Margrete var 11 år. Skiftet etter Peder: https://www.digitalarkivet.no/sk20090126640570 Her er det sagt at Margrete var 9 år. Formyndar var Ole Leine I 1750 er det skifte etter (halv)søstrene Else og Sirene https://www.digitalarkivet.no/sk20090126650190 Her er det sagt at Margrete var 9 år, formyndar "Sr. Niels Olsen Wiig" (Ulsteinvik). Det siste kan tyde på at Margrete (og systra Lisbet) budde i Ulsteinvik. I 1763 (død) var ho 26 år; og må vere gift nokre år før det. Det er mogeleg at ho budde med stemora nokre år i Volda. Kyrkjeboka der er mangelfult ført for åra 1857-58 (soknepresten døydde og det tok nesten to år før ny kom på plass) og så manglar det ein del blad på slutten av boka (1759-60). Det er altså mogeleg at Jørgen Pederson Hatløy og Margrete vart gifte i Volda, men at innførsla er tapt. Dei kan også vere gifte i Ulstein. Jørgen og Magrete i 1762: https://www.digitalarkivet.no/view/126/ot00000000130159 og Margrete død i mars 1763: https://www.digitalarkivet.no/rk10041201041487 Skiftet i 1763 er her https://www.digitalarkivet.no/sk20090126670321 (ho er kalla "Marthe Pedersdatter") Formyndar for dottera Else var Johannes Pederson Skeide, som var gift med Margrete/Marte si (heil-)syster Lisbet.

For meg ser det ut som "Lars Svensruds barn | Peder | Christopher Svensrud, Siver Svensrud, Lars Dalby, Anne Aldby, Siri Svensrud, Mari Skisæt"

Veldig gøy å lese Karsten's berettning om turen. Han skriver fargerikt, og må ha hatt en god hukommelse med alle sine detaljer. Morsomt som han beskriver sjømennenes ferd også: "Efter nogle dagers forløb blev den ene ½ del av mandskabet sent av sted til Coruna og neste eftermiddag resten. Vi kjørte med diligensen, en stor vogn forespent med 10 hester eller muldyr, og skal jeg si det var tur. Vognen slingret slig at flere maatte kaste op."

Wow, mange takk Lars og Anne 🙂 Har søkt selv på både ancestry og myheritage uten hell, men tydligvis ikke gjort riktige søk. Det som er litt vanskelig når di har flere navn og i tillegg blir di gjerne amerikanisert litt på toppen av det hele... Så vidt jeg kan se så døde han singel og barnløs da, av tuberkulose.

Her er mønstringskortet hans fra andre verdenskrig (1942) USA, mönstringskort från andra världskriget, 1942 - Ancestry.se (samme adresse som da han døde)

Her er originaldokumentet: Peder Nelsen - New York City Deaths, 1866-1948 - MyHeritage

Kan være "din" Peder Johan som døde i 1946

Å ja, takk. Det har gått meg hus forbi at det står i 1801-tellinga. Takk Lars! 🙂

Folketellingen 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390013617 Ved vielsen til Margarethe Elisabeth v d Fehr i 1790 står han oppført som enkemann https://www.digitalarkivet.no/kb20070321630009 Her er lysingen til ekteskap, der står det en del som jeg ikke helt klarer å tyde https://www.digitalarkivet.no/kb20060622070535

Glapp der, men ser det nå. Da fikk jeg uansett rulle-trening.

En kandidat til kaptein Hansen: Andreas Helmer Hansen (6002) (Stemmer med A. H. Hansen) https://media.digitalarkivet.no/view/39413/606 Han var skipper og seilte en del med Langfond i årene før forliset.

Når ein ikkje finn dei to fyrste ekteskapa til Jan Dishingtun Berle kva er då kjelda for at han var gift tre gongar?

Ja, så den litt for sent sammen med kapteinens utførlige beretning uken før: https://www.nb.no/items/04d63ea677db3f9a02f5717ed85f41e9?page=0&searchText="langfond hetland"~7 🙂

Da begynner jeg å skjønne 🙂 Ser også det var aviser som hadde hele navnet: Stavanger Aftenblad, fredag 25. oktober 1907

Da snakker vi om to Chr/Kr Hetland? Begge er født i 1873 og begge har seilt med Langfond? Christen Martinsen Hetland (6526) - født 5. mars 1873. Christian Hetland (5964 og 6884) - født 26. september 1873.

For orden skyld Chr. Helland er nr. 5964 og 6884 som Lars fant ovenfor.

Mønstringene 1907 her: Søk på «Langford Hetland»~2 gir K. Hetland. Nr. 6526 https://media.digitalarkivet.no/view/39425/265 tilbake på Langford 1924. Hansen gir d. for dampskip og N., men åpner jeg den avisen ser det ut som en A. Hansen ? Nr 6002 https://media.digitalarkivet.no/view/39424/604

Jeg ser av mønstringsjournalen at styrmannen heter Chr Hetland (262 og 266) https://media.digitalarkivet.no/view/39453/180 Da er det kanskje han her? https://media.digitalarkivet.no/view/39400/45 (5964 og 6884) https://media.digitalarkivet.no/view/39443/97 https://media.digitalarkivet.no/view/39415/143

@Anita Brattli Hei Anita, bare hyggelig å kunne hjelpe 😊! Legger ved lenke til Panteregister, samt Skjøte fra Pantebok (for Trudvang). Panteregister: Vestfold fylke, Sandar i Larvik, Panteregister nr. III 7b, Realregisterside, Side 481, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20061121020197 Pantebok: Vestfold fylke, Larvik, Pantebok nr. II 49 (1928-1929), Pantebokside, Side 428, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20061201041483 Ha en fortsatt fin sommer 🌞!

Tusen takk 😊

Dahl? https://gamleholla.no/Bygdebok/24_Sove.htm

Gravfestinga er iallfall i "O" - Opdal (Uvdal). Forbokstaven kan vere ein D, og det kan vere ein T. Det er ikkje heilt umogeleg at det er ein A - men eg ser ingen slike A-ar her. Eg trur namnet skal lesast som "***giær Gregers. Tundb." - altså ein mann. "T(h)orgiær" (Torgeir) er mogeleg. "Tundb." kan vere det som i matrikkelen (1886) er skrive "Tønberg" (Gnr. 29 og 30). Du kan sikkert slå opp i bygdeboka om det fanst ein slik person.

There are several trees on Geni and MyHeritage that are stating that Johan Dischington Berle's wife was Margrethe Pedersdatter Eiksund. It could be a case of copying. On MyHeritage, it is stated that they were married approximately 1760. It is possible that Mægtele Regine's lat name is Pedersdatter, and people are confusing her with Margrethe Pedersdatter Eiksund. I search the records for Herøy 1759-1761, and found no marriage record. Also, for that time period I searched the baptism records for any mention of Johan Dischington Berle, as a father ( or variant) The problem: place of marriage is unknown, There are too many parishes to search.

Steneby: https://sv.wikipedia.org/wiki/Steneby_socken Dals-Ed: https://sv.wikipedia.org/wiki/Dals-Eds_kommun Mvh BentØ

Jensine https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005644533 Berta 30.09.1952 https://www.nb.no/items/33bc2e176cd0f30c5b144e9a7e95c042?page=3&searchText=%22b%C3%A5ng%22~2

I kveld har mange planer om å feire Sankt Hans, eller Jonsok/Jonsmesse som minnedagen også ble kalt. Da kan det være fint å ta med seg vissheten om at det denne kvelden er nøyaktig 500 år siden en ættekrets samlet seg rundt bålet og feiret Sankt Hans på storgården Eigeland (gnr. 50) i Sør-Audnedal, omtrent midt mellom Lindesnes og Mandal. At vi i det hele tatt har kjennskap til noe av det som foregikk denne lange lyse kvelden skyldes de heldige omstendighetene som gjør at akkurat dette dokumentet er bevart: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=18712&s=n&str=

Et slektsstevne sankthansaften 1524 La oss forestille oss at vi jonsok, midtsommerdag eller sankthansaften for 500 år siden befinner oss på navnegården Eigeland sørøst for utløpet av elva Audna. Mens solgangsbrisen presser bølger inn mot elvevannet som forsøker å trenge seg ut motsatt vei, kan de som er spreke nok til å oppsøke høydedragene sør for gården kanskje skimte en seilskute i horisonten. Og det er ikke utenkelig at skuta stevner mot et sted i nærheten, som for eksempel Svinør eller Underøy (tollsted i 1564). I Naversundet på andre siden av elveutløpet har allerede utenlandske handelsfartøy ankret opp for å levere og få leveranser i bytte. Skutene er ikke bare fullastet med ettertraktede handelsvarer, mannskapet om bord bringer også nyheter. Det er omveltninger på kontinentet som følge av at fyrster og adel har brutt med pavekirken. Deres undersåtter er mer eller mindre motvillig blitt påtvunget en ny tro. Ryktene forteller også at helgener, høytider, krusifikser og annet hellig kirkeinventar står i fare. Og den nye kongen, Fredrik, sies å være åpen for disse ideene. Andre tegn på at en ny tid er i emning, er de stadig hyppigere skipsanløpene til denne kantede delen av landet som derfor fra gammelt av har vært kalt Agder. Trekkplasteret er først og fremst det ettertraktede eiketømmeret som en gang ga navn til gården hvor slektninger nå er samlet. Er det fremdeles rikelig med eik på Eigeland, eller er skogen i ferd med å tynnes ut? For de velinformerte er det opplagt at de store eikene står i fare, for fra utlandet er det kommet ny og banebrytende teknologi, en vanndrevet sag som er i stand til å sage tømmeret i tynne bord på en brøkdel av tiden det før har tatt. Selv om Agder i nasjonal sammenheng er å betrakte som en utpost mellom øst og vest, uten egne byer eller ladesteder, er landsdelen likevel nærmest Danmark, de britiske øyene, nederlandene og de tyske fyrstedømmene. Her på Agdesiden har impulser og nyheter en tendens til å nå tidlig frem. Aktørene som har satt hverandre stevne på Eigeland 23. juni 1524 er imidlertid opptatt av andre ting. Denne gangen treffes de ikke bare for kos og selskaps skyld, slik vi forbinder med slektstevner i våre dager. Neppe heller for å brenne bål, slik tradisjonen var den gang som nå. Det ligger andre og mer aktverdige motiv bak, motiv som krever en viss offervilje. Det som skal formaliseres denne dagen betyr at de fremmøtte må avstå eiendom og odelsrett til fordel for en kvinnelig slektning som er blitt enke og sitter igjen med barn. For at gaven skal kunne gis legitimitet og permanent gyldighet er det viktig at alle odelsberettigede slektninger samtykker. Ætten teller på denne tiden flere individer, men bare de eldste i hver gren navngis i overenskomsten, de som er nådd en fase av livet hvor de har fått ansvar for å forvalte arvegods og odelsrett. Aldersmessig gir det seg ulike utslag, i det Tore Hugesons eldste sønn Leidulv, som nylig er blitt myndig får anledning til å gi uttrykk for hva han selv mener, mens hans yngre søsken må overlevere sine synspunkter gjennom vergen Per Persson. Her er samlet middelaldrende menn og kvinner, som til tross for erfaring, visdom og visshet ikke vet at de befinner seg helt i slutten av en epoke. Middelalderen står for fall, og nærmest ut av intet kommer en reformasjon av kirken som endrer på styrkeforholdet mellom kirke og stat. Troen på gode gjerninger som gir sjelen avkastning i himmelen er fortsatt sterk, men nå avstås det for en gangs skyld ikke jord til sjelenes himmelske fred og kirkens fordel. I dette tilfellet er det ættetilhørigheten som blir utslagsgivende for viljen til å gi fra seg eiendom og odel. En kan tenke seg at enka som sitter igjen med sine barn har spilt kortene riktig, for gaver i denne størrelsesorden er ikke hverdagskost. En kan for hennes del tenke seg at det ikke bare var bålet som varmet denne kvelden. I dokumentet, for ettertiden bevart i et lite gårdsarkiv fra Lone, kunngjør to fremtredende lagrettemenn at de på Eigeland var vitne til en avtale mellom en slektskrets av mennesker på den ene siden og Steinvor Ljodulvsdotter på den andre siden. Avtalen var at nevnte «menn og koner» ga deres frenke Steinvor gården Lone med eng og odel og alle tilliggende deler og lunder. Kvernestøet skulle imidlertid fortsatt tilhøre Eigeland, og all skog som trengtes til driften skulle hogges i Loneskogen. Til gjengjeld skulle Steinvor og hennes «avspring» (dvs etterkommere) beholde Lone til evig tid. Folkene som denne dagen avstår Lone til Steinvor navngis i brevet som Hellik Leidulvsson, Ånon og Hårek Hugesønner, Gunnild Hugesdotter, Leidulv Toresson, Per Persson, ombudsmann på vegne av barna etter Tore Hugesson, samt Torulv Torsteinsson og Gunnvor Leidulvsdotter. Ånon og Hårek Hugesønner, Leidulv Toresson og Tore Hugesson er kjent fra Selands artikkel ved at hugessønnene Ånon, Hårek og Tore der er oppført som sønner til Huge Toresson på (ytre) Eigeland. Leidulv er igjen Huges sønnesønn. Kilden fra 1524 viser at Tore Hugesson allerede er død og at hans barn bortsett fra Leidulv er umyndige. Vergen Per Persson er ikke kjent fra Selands fremstilling, ei heller Hellik Leidulvsson, Gunnild Hugesdotter, Torulv Torsteinsson, Gunnvor Leidulvsdotter og Steinvor Ljodulvsdotter. Seland kan ikke lastes for ikke å ha inkludert dem i samme slektskrets. Han neppe kjente til diplomet fra 1524, som først ble publisert i 2011 etter å ha fristet tilværelsen i et privatarkiv i Statsarkivet i Kristiansand. Som en konsekvens av denne nye kilden kan persongalleriet i Selands studie utvides med minst fem nye individer. Som slektshistorisk kilde har diplomet stort potensial, i det den forteller om en gruppe mennesker som gjennom felles odelsrett var tilknyttet hverandre. De må alle ha stammet fra en og samme odler av Lone. Kilden kan dermed betraktes som et øyeblikksbilde som viser status over odelsættens voksne medlemmer anno 1524.

ved Nota Publ. dvs Notarius Publicus

Ja det står Flood, og same datoar som vigslane skjedde. Vi kan berre gissa: det kan vera at vigslane blei utførte av en prest/pastor med namnet Flood.

1. Det er nok Olaus som det bør vere, men det kan sjå ut som presten har vore i ferd med å skrive feil og så retta seg inn att på sporet.

You may transfer your Ancestry DNA test for free to My Heritage, where most Norwegians are testing. You may also transfer for free to FamilyTree DNA (also used by many Norwegians).

Da får jeg kjøre fra Kristiansand til Lørenskog og se på gravstedet en dag ... Takk Ann-Mary...så langt

Her bør du redigere tematittelen. "Jeg har endelig funnet farfar !" forteller ingenting om hva du trenger hjelp til. Gå til innlegg 1,trykk"Endre",deretter kan du legg mere info i tematittelen. Redigering må gjøres innen 24 timer etter at temaet er opprettet. .

Vi har en bruker her som sikkert kan svare på det, Kai-Samuel Vigart. Men har ikke sett han her på en stund.

Ja, jeg så den tråden, men det virket som det var lite aktivitet der. Jeg kan gjerne legge det der. Nå la jeg det i DIS som mitt første innlegg der.

Arkivet etter Norsk Misjon Blant Hjemløse, inklusive protokollene med slektstrær, er ordnet og befinner seg i Riksarkivet. Materialet er klausulert mot alminnelig innsyn. Se Arkivportalen for nærmere detaljer http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000007300&aktivArkivFane=underliggende