Toppliste

Jeg har lyst til å komme med noen oppklaringer her, da mye av diskusjonen har utspring i mitt innlegg 7. juli. Utgangspunktet i dette tilfellet var at varselet ble levert som ei statusoppdatering på min brukerprofil her i forumet. Det var ingen god løsning, både fordi jeg hadde (og fremdeles har) ferie og ikke hadde intensjoner om å følge forumet kontinuerlig, og fordi slike statusoppdateringer kan leses av alle. Da åpningsinnlegget i denne tråden etterlyste beredskap i Arkivverket, syntes jeg at det var på plass med ei generell oppfordring om ikke å varsle den enkelte ansatte, men å varsle Arkivverket. Det er normalt sett greit og effektivt å bruke forumet til varsling, så sant ikke varselet inkluderer informasjon / detaljer som ikke burde ligge åpent for enhver. Det er vanligvis en håndfull ansatte i Arkivverket som følger den delen av forumet som heter "Spør Arkivverket" fra dag til dag, og dermed er varsling i forumet et varsel til Arkivverket og ikke til en enkelt ansatt. Nå var vi likevel i kjernen av sommerferien, hvor Arkivverket bare har noen få ansatte på jobb. I lys av dette, og i lys av at det aktuelle varselet med fordel ikke burde være åpent for enhver, anbefalte jeg å bruke Arkivverkets kontaktskjema. Ved å bruke Arkivverkets kontaktskjema kan man være helt sikker på at et varsel blir lest av Arkivverkets førstelinjetjeneste i løpet av kort tid, riktignok kun innenfor arbeidstid. Førstelinja besvarer standardhenvendelser selv, mens andre henvendelser blir fordelt til saksbehandlere. Det vil ganske riktig være en saksbehandlingskø, men formodentlig vil førstelinja forstå alvoret i et varsel og sørge for at en ansatt med den nødvendige kompetansen blir koblet på umiddelbart. Arkivverkets kontaktskjema skal altså være et trygt valg; varsel til en enkelt ansatt kan ofte nå fram raskere, men det er også en risiko for at varselet ikke blir sett på ei stund, dersom den ansatte har ferie eller annet fravær, er satt til å arbeide med andre oppgaver, osv. Når alt dette er sagt, så viser diskusjonen i denne tråden at Arkivverket har potensiale for tydeligere kommunikasjon når det kommer til hvordan publikum kan varsle. Men det blir vi nødt til å komme tilbake til etter ferien. Det vil inkludere arbeid med nettsidene, og jeg vil ikke forskuttere en intern diskusjon i Arkivverket.

Gudrun var ikke nevnt i Guttorms dødsannonse og hennes dødsannonse fra Arbeiderbladet 5.12.1972 gir rom for noen spekulasjoner.

Startet med Thesen, men har ikke kommet dit Grethe leter, men legger ut det jeg har så langt. Nr 1718 https://media.digitalarkivet.no/view/39421/262 ingen turer Mathias Theodor Thesen, da må vi gå til skipperrullen 419 https://media.digitalarkivet.no/view/39430/143 skipper 1862-63. Men første turen kom han hjem med Iris og han er nok skipper fra før han ble rulleført, og avisene bekrefter det, og frem til 18.10.1863. Men første Sørensen har vel en mellomperiode mønstret utenlands A. Sørensen avmønstrer 16.04.1863 nr 149 https://media.digitalarkivet.no/view/39430/53 kom ombord i Swansea, dato ikke angitt, før Thesen er tilbake, og etterpå skifter med Knudsen. Så mange skifter med Knutsen og Søren Sørensen som Grethe fant blant annet.

Du sier slike henvendelser vil bli behandlet raskere, men dersom det er mange henvendelser til Digitalarkivet via skjemaer, vil vel henvendelsene tas etter tur? (Tidspunkt for mottatt.) Hvordan får dere (som er på jobb) skjelnet mellom henvendelsene og kan oppdage hastesaker dersom henvendelsene er mange? Jeg har hatt pc (og etterhvert nettbrett og smarttelefon) i 34 år og regner meg for å være rask til å forstå ny teknologi. Jeg har også tidligere meldt fra om klausulert materiale, som ved en feil har blitt liggende åpent. Så selv om jeg regner meg selv for å være ‘oppegående’ datateknisk, hadde jeg nok forkastet dette treffet som mulig kontaktmåte: https://www.arkivverket.no/om-oss/kontakt-oss Publikum har vært og er fremdeles en viktig ressurs i utviklingen av Digitalarkivet fra 1998 og vi har, etter mitt syn, alltid blitt møtt med respekt og høflighet av dere i Digitalarkivet. Det som skjer nå, gir en følelse av at vi skal holdes ‘på armlengdes avstand’ og gjør meg både irritert og trist. [Og…, siden det er meg du siterer for å svare… JEG er ikke (og kommer heller ikke til å bli) medlem av Facebook, så det punktet om Facebookgrupper burde ha vært adressert til noen andre enn meg..]

Dermed bør skattytere i Larvik før 1662 sortere under Hedrum tinglag i Brunla len, og dermed er det naturlig å vende seg mot lensregnskapene for Brunla len. Koppskatten 1645 ble betalt av tolleren Mikkel von Norden i Larvik og tollskriveren Simen Pedersen samme sted: https://www.digitalarkivet.no/rk20080801631037

Når det gjelder Knudsen ser det ut til å være skøita Trafik fra Haugesund, jfr https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=277&searchText="trafik, knudsen"~3

Ja, det er omtalt flere steder. Kulturnav som det ligger link til her på Ole Christians side https://olectorstrup.webnode.page/trafic/ forteller at skipet ble reparert på Malta, før det ble fortømret, så det mangler i sjohistorie. Ellers mangler jo noen av skipperne på alle oversiktene. Deriblant Andreas Sørensen Hetland som jeg fant over mangler ser jeg.

Er dette brigg Trafik - Sjøhistorie: https://www.sjohistorie.no/no/skip/1097904/ HISTORIKK: v/H. Larsson-Fedde. 00/1857: Levert som Brigg TRAFIK til A. L. Thesen & Co. m.fl., Stavanger Det viste seg at tømmeret led av forråttnelse. I 1866 fant man det nødvendig med å fortømre briggen og dessuten samtidig forlenget man henne. Dette arbeid ble foretatt i Kristiansund N. av P. Holm. I det hele tatt et nytt skip nesten. 1.July 1867 gikk det nybyggede skipet som nå var rigget som bark på vannet med nytt navn BYFOGED CHRISTENSEN 06/1869: Solgt til Lars Larsen, Stavanger 06/1869: Solgt til Ploug & Sundt, Stavanger 04/1883: Solgt til O. Reinertsen & Sønner, Farsund 00/1891: Solgt til Hans Halvorsen m.fl., Farsund 11/1892: Avgikk Lucen, Jamaica den 19/11-1892 for Alloa, Queenstown og forsvant med hele besetningen. Kapteiner: 1857 - 1862: L. Larsen 1862 - 1864: M.T. Thesen 186? - 186?: S. Sørensen (iflg.Stavanger Sjøfatshistorie) 1864 - 1867: L. Berentsen 1867 - 1869: M.T. Thesen 1869 - 1872: L. Larsen 1872 - 1883: Ole Johnsen 1883 - 1885: L. Reinertsen 1885 - 1888: N. Reinertsen 1888 - 1890: L. Reinertsen 1890 - 1892: S. Sachariassen

Her er Søren Sørensen - nr. 363 Rogaland fylke, Skipper- og styrmannsrulle nr. 1 (1860-1860), Protokollside, Side 124 https://media.digitalarkivet.no/view/39430/124

Rogaland fylke, Mønstringsjournal nr. 1 (1863-1870), Protokollside, Side 8 - nr. 744 - påmønstring 21.10.1863 - Skipper S. Sørensen https://media.digitalarkivet.no/view/39449/8 Rogaland fylke, Mønstringsjournal nr. 1 (1863-1870), Protokollside, Side 28 - nr. 260 - påmønstring 16.04.1864 - Skipper S. Sørensen https://media.digitalarkivet.no/view/39449/28 Rogaland fylke, Mønstringsjournal nr. 1 (1863-1870), Protokollside, Side 56 - nr. 669 - påmønstring 15.09.1864 - Skipper S. Sørensen https://media.digitalarkivet.no/view/39449/56

Mange tak for lenken. Et skifte efter Søren Christensen d. 27 september 1675 (prot.1 - opslag 47) viser, at hans kone hed Mette Petersdatter. Tilsynsmand for børnene blev Axell Petersen, som var moderbroder, da Søren Christensen ikke havde familie i landet. Berit.

du meiner " ..., da Requirenten og Brynnild Næss bliver Kiøberens Hiemmel eftter loven." ? https://snl.no/hjemmelsmann

Stavanger Avis, fredag 5. juni 1891 (nb.no)

Edvard Marius Johannesen (2600) https://media.digitalarkivet.no/view/39411/104 Døde i april 1891 på Island (se merknad).

E. Johannesen https://media.digitalarkivet.no/view/39450/235

Jeg er uansett av den oppfatningen av at noe av det materialet som holdes sperret på åpent nett, dreier seg om misforstått personvern. Faktum er jo at man i digitalarkivet på noen områder har valgt å legge seg på en strengere linje enn det loven krever, noe jeg mistenker har med juridiske spørsmål å gjøre.

Hei. Som jeg spurte om i mitt innlegg, og Anne-Lise Hansen la ut bilde av, så melder man direkte fra den skannede siden. Da blir er vel dette kun synlig for Arkivverket/Digital arkivets sine ansatte? Er dette en rett måte? mvh Ottar.

Ja, det er siste turen O. Andreassen hadde, og A'en er nok bare en skrivefeil. For ordens skyld påmønstringen viser O. nr. 193 https://media.digitalarkivet.no/view/39450/63, mens nr. 192 er det A. Andreasen som mønstrer Emanuel.

?? det er en A. Andreassen som mønstrer av Speranza 23.12.1871 https://media.digitalarkivet.no/view/39450/61 https://www.nb.no/items/aad331c6e30982985e503fb346d5185b?page=1&searchText=«speranza»

Detaljert personsøk slik: Etternavn = Thim: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&lastname=Thim Etternavn = Thimb: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&lastname=Thimb Passasjen i skiftet som nevner Sigrid Torsdatter som "Jacob Thimbs epterlefrsche", er for øvrig nederst til høyre her: https://www.digitalarkivet.no/sk20081222320386

Jordskifteprotokollene og jordskiftedokumentene inngår i skanna rettergangsmateriale, jf. leddet "rg" i lenka di, og jf. at "brødsmulestien" til den innholdsfortegnelsen du har lenka til inneholder lenke til "Søk rettergangsmateriale". For å få treff på arkivet Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett må du derfor søke i skanna rettergangsmateriale: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-07000000233657 Arkivverket oppgraderte i 2023 til en ny versjon av katalogdatabasen, som medførte at alle id-er i Arkivportalen ble skiftet ut med nye. Vi har den nødvendige informasjonen som konverterer fra gamle til nye id-er, og lenker fra kildeinformasjonen i visningene av skanna arkiver til Arkivportalen fungerer, men lenker fra den typen kildeinformasjon som du her har lenka til, bruker ennå de gamle id-ene.

Siden Simonsen https://media.digitalarkivet.no/view/66511/144 mønstret av i Cork 10.12.1868 finner jeg ikke mønstring 1869 for OA, han behøver kanskje ikke være fra Stavanger heller, selv om han mønstrer av der på siste turen. Må kaste inn håndkleet her. Legger ved link til annonser 1866-14.01.1867 når skipet ble solgt: https://www.nb.no/items/b82a5d0d83cc9100945bf96eb5646078?page=3&searchText=%22speranza%22 (67 lester ommålt 1868 92,5) Men pantavlysningen du linker til på FB gjelder pant Westly har stilt overfor Torstrup. (tror jeg har sett noe av dette tidligere uten at jeg er sikker) Jeg klarer fortsatt ikke tyde alt, men så vidt jeg forstår har Torstrup endossert (overtatt) veksler og vexelobligasjoner? fra Westly (som han vel har fått i betaling for frakt) og for å garantere for at Torstrup får oppgjør gis han pant i Westlys skipsparter. Her er innførselen i panteregisteret https://media.digitalarkivet.no/view/23592/245 og her er skadesløsbrevet i panteboka: https://media.digitalarkivet.no/view/23520/381 . Så i så måte har han disponert over Weslys andeler, uten å eie de, fra november 1871 til mars 1872. Dette i tillegg til andelene han selv hadde i Idun og Undine, mens Speranza virker det som kun Westy hadde andel i. I mars 1872 har Torstrup slettet pantet, som er avskriften du linker til.

Min far Robert er testet på MyHeritage, Ancestry, 23andme, pluss ydna og mtdna på FTdna. Ja, og LivingDNA. Hans moster Ellinor og morbror Bjørn er også testet vidt. Vi har alle samme etternavn. Du kan evt kontakte meg på FB om du ønsker å prate mer om dette 😊

Jeg tror som deg at barnet heter Kittil. Jeg leser morens navn som Ragnhild Aslaksdatter i begge lenkene, selv om streken fra g i og på linja over går ned i navnet så er jeg sikker på at det starter på Asla.... Må være samme innførsel i både kirkebok og klokkerbok.

Hvis du med "dokumenterbar" mener verifisert tilbake til stamfaren (eller stammoren)på papiret, er ikke det alltid så enkelt, særlig hvis det bare er én igjen av en manns- eller kvinnelinje (i hvert fall som man vet om). Likevel: Disse linjene kan vise seg å være viktige på et senere tidspunkt, hvis det dukker opp en match man ikke har visst om på forhånd. Så alle linjer har verdi, dokumenterbare eller ei. Så bruk gjerne sommeren på å besøke gamle onkel Hans eller grandtante Petra for en hyggelig samtale og test.

Altså - vi har ALLE ei rein mannslinje og ei rein kvinnelinje i ane-treet vårt. Er du mann, kan du dokumentere begge med gen-testing, men er du kvinne, kan du dokumentere berre kvinne-linja. Kvart år går store mengder slike reine linjer i grava med den siste beraren sin, td gamle onkel Hans som ikkje har etterkomarar, eller onkel Jens, som berre har døtre og dermed ikkje har levert y-kromosomet sitt vidare. Det er litt forargeleg å ha tråla seg fram gjennom ei rein mannslinje i 400 år, for å til slutt oppdage at eg er nokre få månader for seint ute til å kunne teste denne. Så dagens oppfordring er: Ta eit blikk på slekta rundt deg, og sjå etter om du har slike "siste-personar" som kunne vore testa - eller kanskje er du ein "siste-person" sjølv? Les gjerne meir om dette på www.norwaydna.no

Dere burde lage en side med forklaringer hvor man sender hva, og gjerne med ett språk vi som ikke har professorgrad i Arkivverket / Digitalarkivet kan forstå. Nå er det en link her og en link der. En annen ting: Jeg snakker for meg selv når jeg sier at jeg på sidene her klarer å poste feil plass oftere enn når jeg poster riktig! Kristian flytter hver gang selv om det ikke er så ofte så skjer det. Ja, om jeg da ikke poster i det vanlige forum. Jeg finner det veldig "rotete" og forvirrende om hvor poste hva. Da kan vi tenke oss hvordan nyankomne føler det, og de blir noen ganger møtt med "kvasse" stemmer som sier, det skal ikke der, men der, uten noen videre forklaring, ja ikke alltid... men... nå og da. Bare mine tanker, vi trenger ingen stor diskusjon på det. Mvh Mathias Beyer

Hei Dette er for nye data til at det kan ligge åpent på Digitalarkivet. Jeg ville prøvd Nasjonalbiblioteket og søke på navnene i avisene der. Kanskje har de satt inn annonsering av vielsen eller et brudebilde etterpå. https://www.nb.no/search?mediatype=aviser