Toppliste

Ja, Familytreedna er et av flere selskap, men er det selskapet som Norgesprosjektet er basert hos og anbefaler. I andre rekke er det selskaper som Myheritage, Ancestry og sist kan nevnes 23andMe. Det er kun disse selskapene som vi anser som seriøse og store nok for å ha noe utbytte av å teste seg hos (I tillegg finnes det en lang rekke tredjepartstjenester som man kan laste opp til, men de siste er ofte billig og gratis av en grunn..) Helse og velvære var tidligere tatt med da man kunne bestille en utvidet test hos en tredjepart, men det ser ikke ut til å være med lenger. Uansett har aldri slektskapstestene hos FTDNA inneholdt noe som kartlegger gener for sykdom og helse. Men selskaper som 23andMe har stort fokus på nettopp det. At man bruker resultatene internt for å forbedre brukeropplevelsen, funksjoner og verktøy bør ikke være spesielt bekymringsverdig. Det er litt av samme som siste del av forrige, opplysninger vil kun brukes internt og når man skal samarbeide med partnere for å drive og forbedre tjenesten. Altså ikke utveksling av genetiske og biologiske data til tredjeparter. Men man kan selv velge å benytte seg av tredjeparter, som vitenskapelige undersøkelser, eller for å få noen ekstra funksjoner (som slektstre på Myheritage, kobling opp mot Geni o.a. tjenester). Familytreedna ble grunnlagt i 2000 og morselskapet GeneByGene ble i 2021 en del av myGene: https://www.mydna.life/en-us/gene-by-gene-familytreedna-merger/ Dette punktet er først og fremst for å sikre at personvernvilkårene gjelder ved et oppkjøp eller sammenslåing, men også for å understreke at ved en sammenslåing blir også dine resultater overført sammen med din personlige informasjon. Familytreedna følger i tillegg til dette også de europeiske GDPR-reglene, som også sikrer at vi når som helst kan be Familytreedna å slette både alt det digitale og destruering av den biologiske prøven. Det er litt forskjell på reglene for europeiske innbyggere (deriblant også Norge) enn for amerikanske. Det er kun den som har tatt selve testen som er eier av både den biologiske prøven og resultatene, og kan ikke brukes til hva som helst eller deles med tredjeparter uten testerens samtykke. Man kan i flere av selskapene bidra i vitenskapelige undersøkelser både internt og hos tredjeparter, men man må selv velge å være med. Jeg tror du leser litt mer ut av det enn det er grunnlag for, det er avgrensninger for hva en DNA-test kan brukes til og det blir ikke kartlagt noe annet enn det du selv har bestilt. I tillegg begrenser GDPR-reglene ganske mye av bruken.

Eg held fast ved at mykje av skepsisen botnar i fordomar. Det er òg ei kjensgjerning at det er vanskeleg å setja seg inn i koss DNA-testinga fungerer i praksis utan faktisk å ha testa seg. Difor vil eg spørja attende: Har du testa deg? Har du røynsle med bruk av DNA-testar frå MyHeritage, FamilyTreeDNA eller liknande selskap? Eg var lenge skeptisk sjølv, av di eg meinte eg visste «nok» om slekta, og at eg ikkje hadde bruk for DNA-testing. Det er ei typisk haldning ein kan finna om ein har drive med slektsgransking i mange år og meiner seg «sjølvforsynt». Det viste seg at eg tok feil, og eg vil no seia at eg driv med slektsforsking på eit heilt anna og meir avansert nivå enn før. Eg har t.d. fått verifisert mi eiga mannsline ved hjelp av mottesting attende til 1660-åra. Tenk det: Eg kan vera sikker på at min «offisielle» farfars farfars farfars farfars farfar verkeleg er min (genetiske) farfars farfars farfars farfars farfar! So er det sjølvsagt slik at me gjer oss avhengige av desse kommersielle selskapa av di det ikkje finst nokon tilsvarande statlege initiativ likt det ein har på Island. Det kan ein tykkja er synd, og det har sjølvsagt sine sider, ikkje minst økonomiske, men so spørst det om ein offentleg database hadde vorte like brukande for det føremålet det her er tale om: slektsgransking med DNA. Éin opplagd føremon med dei kommersielle selskapa er at dei rekrutterer internasjonalt, slik at ein får treff på tvers av landegrenser (med t.d. mange norsk-amerikanarar). Det spørst òg om eit offentleg finansiert prosjekt ville vorte like brukarvenleg eller ope for publikum i det heile. Det offentlege har sjølv store DNA-databasar, både politiet og helsestellet. Trur du at denne informasjonen, som de facto er kopla til brotsverksregister og helseopplysningar og soleis i røynda er mykje meir sensitiv, er hundre prosent sikra mot misbruk? I dette – som i det meste anna her i livet – må ein vurdera risiko opp mot nytte. Når det gjeld DNA-testing, er ikkje i tvil om at nytten veg tyngst. Til rapporten frå Helsedirektoratet vil eg seia at ein del av vurderingane her truleg botnar i vantande saksinnsikt. Jamfør denne passusen: Flere av selskapene har vilkår hvor forbrukeren aksepterer at deres data kan deles med andre (tredjeparter). Enkelte stiller eksplisitt spørsmål om hvorvidt forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning. Den «tredjeparten» det her er tale om, er mest sannsynleg andre brukarar av sjølve tenesta, t.d. andre MyHeritage-brukarar, og det av opplagde grunnar: Om ein skal bruka kromosomdata for avansert DNA-slektsforsking, må ein kunna triangulera DNA-segment frå fleire testpersonar for å kunna seia noko meir spesifikt om koss skyldskapen er. Og då må ein dela desse kromosomdataa med kvarandre. Men dette kan ein òg reservera seg mot, til stor forarging, må eg vedgå, for oss som brukar desse dataa aktivt i slektsforsking. Det er som å dela slektstre på internett, som òg er fulle av «personopplysningar». Og når det heiter i sitatet ovanfor at «forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning», dreiar det seg truleg om forsking som går ut på å forbetra tenesta, m.a. dei kjende (men diverre overvurderte) etnisitetsestimata som ein får hjå m.a. MyHeritage og FTDNA. Men det kan òg vera meir sakssvarande forsking. Det er ikkje so mange som veit at FamilyTreeDNA er mellom dei leiande i dag med å utforska og spesifisera nærare dei store Y-DNA- og mtDNA-trea, attende til «Y-Adam» og «mtEva», der det vert lagt til nye haplogrupper – eller greiner på treet – kvar dag. Er «forsking» i seg sjølv noko suspekt, eller noko som berre skal gå føre seg i offentleg regi? Når det gjeld deling med andre tredjepartar, kan ein t.d. hjå FamilyTreeDNA reservera seg mot at testresultatet vert bruka til politietterforsking, om ein ynskjer det. Jf. denne standardformularen hjå FTDNA: Investigative Genetic Genealogy Matching (IGGM) On a case-by-case basis, FamilyTreeDNA grants law enforcement and, in some cases, third parties working with law enforcement permission to upload a genetic file in an effort to help identify the remains of a deceased individual or a perpetrator of a homicide, abduction, or sexual assault. Permission is only granted after the required documentation is submitted, reviewed, and approved. (See Law Enforcement Guide.) If you are opted in to Investigative Genetic Genealogy Matching, you will only show up in the matches list of a law enforcement user account if ALL of the following requirements are met: You are a DNA relative of the DNA file uploaded to the law enforcement user account Both you and the law enforcement user account have the same matching levels selected Note: If a law enforcement user account meets the above requirements, the information accessible to them will be identical to the information you’ve made accessible to your other matches. See Information Matches May See. Nei, eg er redd det er mykje ukunne og fordomar ute og går, òg hjå Helsedirektoratet, om kva desse testane inneber. Det fundamentale spørsmålet ein må stilla seg, er: Kva skulle eventuelt desse testresultata misbrukast til? Det har eg aldri fått noko godt svar på. Det ein òg lyt hugsa på, er at det i desse tilfella ikkje dreiar seg om fullsekvensering av det menneskelege genomet, berre om utvalde delar der variasjonen er størst og som difor eignar seg for slektsforsking. Nokor «kloning» – ja, det er sikkert nokon som ottast det òg – er det i alle fall ikkje tale om! Når det er sagt, kan eg vera samd i at ein bør vera varsam med å testa born. Desse testane krev informert samtykkje, og det spørst om born er i stand til å vurdera konsekvensane av det dei er med på. Dessutan, litt på sida av saka, er det born det er minst grunn til å testa, for det er dei eldste generasjonane som sit på den mest verdfulle informasjonen for slektsforskinga, ein informasjon det hastar med å få dokumentert.

Eg vert alltid forundra når eg kjem over diskusjonar som dette i dag, både her på Brukarforumet og (som i dette tilfellet) hjå Slekt og data, jf. desse trådane (som bør konsulterast før ein les vidare): https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=825026 Eg spør meg: Har ikkje folk oppdaga DNA-testing? Slike spørsmål som dette er «midt i blinken» for hypotetisk-deduktiv forsking med hjelp av DNA-testing av etterkomarar. Serleg i tilfelle som dette, når farskapet er so pass langt framme i tida, er DNA-testing eit kraftfullt verkty for å testa ulike hypotesar, av den enkle grunn at det går spill levande menneske rundt oss i dag med lykelen til desse «mysteria», i DNA-et sitt. I denne saka kunne ein t.d. fyrst freista å lokalisera etterkomarar av nokre av dei uektefødde borna åt denne skomakaren Ola Andersson Furu og testa om det dreiar seg om same mann. Det ville koma greitt fram jamvel av ein enkel autosomal test. Det beste ville vera om ein fann etterkomarar i mannslina, slik at ein kunne få fram Y-DNA-et åt barnefaren. Ein kunne so gå vidare med å testa skyldfolk langs mannslinene åt dei kandidatane som ein har lokalisert i Sunndalen, og sjølvsagt byrja med den mest opplagde kandidaten (ikkje amtmannen og heller ikkje dei som reiste til Tromsø). I beste fall kunne ein greia seg med ein par–tre Y-DNA-testar – og vipps, so har ein løyst gåta! Ikkje meir desperat leiting i kjeldene, ikke fleire endelause diskusjonar. Det gjeld noko so enkelt som å tilpassa verktya sine og kjeldebruket til det ein vil finna ut. DNA er i dag ei genealogisk kjelde på lik line med kyrkjebøker og skifteprotokollar. Og nei, det er ikkje slik at «alle i bygda» har det same (Y-)DNA-et, og at det difor er nyttelaust. Gjennom avansert testing kan ein skilja dei fleste dokumenterte mannsliner frå kvarandre. Og som «DNA-jeger» Peter Sjölund plar seia i fjernsynsruta: «DNA lyg ikkje» – det er vel eit udelt gode? Det er på høg tid at ein større del av det slektsforskande Noreg legg frå seg alle fordomar mot DNA-testing – som ofte botnar i at ein ikkje har sett seg ordentleg inn i kor nyttig det er – og i staden vert med på den nasjonale dugnaden det er å få kartlagt mest mogeleg av DNA-et i norske ætteliner. Ein god stad å byrja er å taka ein Family Finder-test hjå firmaet FamilyTreeDNA, som òg tilbyd dei avgjerande Y-DNA- og mitokondrielle testene (eller mannsline- og kvinnelinetestar), som dei er åleine om. Altfor mange testar seg hjå MyHeritage, som er betre på å marknadsføra seg, men det stengjer vegen vidare for dei mest interessante DNA-testane – og ein må eventuelt testa seg på nytt, hjå FamilyTreeDNA (derimot er det enkelt å overføra ein test frå FTDNA til MyHeritage). Om ein har foreldre i live, eller endå eldre slektninger, bør ein byrja med dei, for dei gjer det mogeleg å koma endå lenger attende i slekta. So bør alle melda testen sin (evt. testane sine) inn i Noregsprosjektet DNA, som sorterer og analyserer norske manns- og kvinneliner. Les «En appell til alle slektsgranskere» her: https://www.norwaydna.no/dna-dokumentasjonsprosjekt/ og sjå førebels resultat her: https://www.familytreedna.com/groups/norway/about Eg må heilt til slutt leggja til at eg faktisk har testa ein etterkomar i mannslina etter eitt av desse borna (Magnus, f. 1881), og det var grunnen til at eg kom borti desse diskusjonssidene. Eg visste ikkje at testpersonen hadde ei so usikker – og difor interessant – farsline, men ville testa honom av di me er skylde på morsida hans. Om det er nokon som kjenner seg kalla, er eg gjerne med på eit samarbeid om å lokalisera mogelege mottest-kandidatar! Klaus Johan Myrvoll, DNA-ættegranskar og medadministrator i Noregsprosjektet DNA

"4. om Marte Elisabet Tidemans Vidnesbyrd eller sammes sandfærdighed, var vidnet aldeeles uvidende, undtagen hvad slippen angaar, hvorom tilforen ere giordt forklaring"

Hej Rune, tak for svar. Jeg arbejder videre med sagen, og har arrangeret at komme til Bergen Statsarkiv i september 2024. Måske kan jeg finde noget på arkivet, som kan identificere kilden til oplysningen om fødestedet. Så vidt jeg ved var Niels og Rasmus fætre.

På omlag 2 år har eg fått plassert farslinja og morslinja til mine 8 oldeforeldre i korrekt haplogruppe - bortsett frå EI morslinje som eg manglar testar på. Det er ikkje vanskeleg, men krev litt leiting. Tenk hadde alle andre slektsgranskarar gjort det same?

Eg støttar deg 100 %, Klaus Myrvoll. Ein ting er desse farskapane som kan avklarast "kjapt" med FamilyFinder-testar, men noko heilt anna er desse "må-ha-vore"-påstandane i bygdebøkene som vi med dei langlinja Y og mt-testane (manns- og kvinnelinje) kan bekrefte eller avkrefte ein gong for alle. NEI, Mons Hansen og Knut Hansen i 1724 kan ikkje vere brør, for etterkomarane har to ulike Yhaplogrupper. Eller JA: Fyrste kona til Rasmus i 1724 kan vere mor til dei to eldste døtrene hans, men ikkje til den tredje - fordi dei har heilt ulike mt-grupper. Det bør etter kvart kjennast som ei plikt for alle med slekts-interesse å kartlegge eigen Y og mt om dei er menn; vi kvinner greier ikkje anna enn mt, men vi kan leige inn brør og fetrar - dersom desse linjene ikkje er kartlagde av nære slektningar frå før. Tilboda som er komne i dag er av dei beste som har vore på lenge, så her er det berre å slå til. Gå inn på https://www.norwaydna.no/ - finn fram til fylkesprosjektet ditt, og sjekk med ein koordinator der kva som er testa på di linje - og bruk dei kronene. Du sparer dei innatt på formålslaus gransking av MÅ-HA-VORE-greiner.

Vielsen nederst her Hammerfest sokneprestkontor, SATØ/S-1347/H/Ha/L0010.kirke: Ministerialbok nr. 10, 1898-1905, s. 138 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060504040549

Aftenposten 4. februar 1950

Mannen Ingvard døde i 1940. Da var han registrert som gift. Det betyr at Amanda trolig levde i 1940: Ingvard Riise - Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1940, nr. 42: Sør-Trøndelag - Digitalarkivet

Vestfinnmark Arbeiderblad, onsdag 26. juni 1935 (nb.no)

Da er nok hun som giftet seg som Riise. Her står hun i dødsannonsen til moren. Vestfinnmark Arbeiderblad, mandag 26. november 1923 (nb.no)

Født 10.9.1874, datter av Hans Hansen Hegglung og Anna Caroline, nr 89 Hammerfest sokneprestkontor, SATØ/S-1347/H/Ha/L0006.kirke: Ministerialbok nr. 6, 1869-1877, s. 42 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10811209040044 Kan hun være gift med Ingvar Riise? Finner en Amanda med riktig fødselsdato i disse folketellingene FT 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037583001131 FT1910 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806050757 FT1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074138054732 FT1934 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063301004854

Halløj Ivar og Rune, Er i kommet videre med dette spørgsmål Jeg forsøger netop nu at komme til bunds i slægtsskabet mellem Niels og Rasmus samt deres aner. Her i Danmark er der tvivl om deres fødested virkelig var Assens. Jeg har ikke været i stand til at finde noget som helst om Lindegaard slægten i Assens, derimod er der et righoldigt materiale fra nabobyen Faaborg, og vi ved, at efterkommerne efter Niels Rasmussen Lindegaards søster Anne Rasmusdatter Lindegaard havde forbindelser til Faaborg Lindegaard slægten. Preben Lindegaard Faaborg, Danmark

En plass og starte : https://www.arkivportalen.no/entity/79356018-4345-4813-b072-42693dc70f6d

Takk for svar. Som vanlig vet Arkivverket best. Jeg er ansatt av Tokke kommune som bygdebokskriver for gamle Lårdal herad, og har systematisk gått gjennom arveskiftene helt fra 1665, og de har vært helt vanlige, unntatt at en mordsak var nevnt i 1816. Også tilgjengelige skifter bl.a. på 1910- og 1920-tallet har vært helt vanlige. Jeg er ansatt direkte av Tokke kommune, og er ikke tilknyttet en høgskole eller universitet, og blir derfor sett på av Arkivverket som en useriøs bygdebokforfatter/forsker, og fikk derfor avslag på søknad om innsyn i folketellingene 1930, 1946 og 1960 (saken er anket og er trolig til behandling i departementet), så det har ingen hensikt å søke om systematisk gjennomgang av skifter som du nevner. Vil også nevne at jeg måtte reise 100 mil til Tromsø for å gjøre et oppslag som tok ti minutter, se reisebrev i Historikeren nr. 1/2022.

Ok. Det er eitt av fleire selskap. Kva les du ut av dette med tanke på personvern? Eg legg merke til mellom anna desse utdraga 3.How We Use Your Information B. Genetic Data If you are using our products or Services, we use your Genetic Data to v. provide you with other insights in relation to your DNA, such as personalized health and wellness insights. vii. to conduct internal research to improve features and functionality in our existing DNA-related products, enhance the customer experience across our products, improve the quality of our laboratory technology and processes, and build new products and services, including services related to personal health and wellness. 5. We may disclose Personal Information to the following specified third parties only in the following circumstances: D. to our affiliates or commonly owned entities: We may disclose Personal Information about you to our corporate parent, affiliates, or subsidiaries to help operate and improve our Services. E. To a buyer or other successor: We may disclose Personal Information in the event of a merger, divestiture, restructuring, reorganization, dissolution, or other sale or transfer of some or all our assets, whether as a going concern or as part of bankruptcy, liquidation, or similar proceeding. This Privacy Statement will apply to your Personal Information as transferred to the new entity. 8 Retention and Deletion We will retain your Personal Information for as long as necessary to fulfill the purposes we collected it for or otherwise as permitted by applicable law. We may also retain your information during the period needed to complete our legitimate business operations, including for the purposes of satisfying any legal, accounting, or reporting requirements. We may retain certain information, including cached or archived copies, as necessary for legitimate business purposes. Specific examples include, however, are not limited to the following: ... Dette fortel at så lenge ting skjer innafor selskapet, er det nesten ingen grenser for kva dei kan bruke ei DNA-prøve til.

Tusen hjertelig takk, Even! Da har hun kanskje tjent der? Vet andre har skrevet at hun jobbet i butikken i Nusfjord. Ser at det i dag er 3 1/2 times kjøring med bil mellom de stedene. Det står utrolig mange sider om madame Klæbo. Håper å finner mer. Klarar ikke se dato for saken, men Martha Elisabeths sønn døde 9 oktober samme år. Jeg må klare å finne en sak om det.

Supert! Takk!

. . . med Flue-Forgift – synes jeg det står. Altså insektsmiddel av noe slag. Mvh

Saken dreier seg om at Lorens Sverdrup, en svigersønn av en avdød Henrich Klæboe Brettesnes, har stevnet sin hustrus stemor Malena for å bringe klarhet i om det har foregått nogen mislighed eller Sviig ved skiftebehandlingen etter svigerfaren. Flere vitner avhøres om forskjellige gjenstander som muligens ikke har vært oppgitt ved registreringen av boet. Og et vitne har bl. a. hørt av Elisabeth Tiedeman at det skal være tatt ut noget Specerie av en kiste. Og andre ting tagen af Bryggen og nedbragt paa Kramboden. Marta Elisabeth blir avhørt i detalj om dette, men ingen nærmere opplysninger om hennes alder, opphav eller annet. Mvh

Om du er interessert, kan du lesa FamilyTreeDNAs «Privacy Statement» her: https://www.familytreedna.com/legal/privacy-statement Der får du meir utførlege svar på spørsmåla dine enn dei eg alt har gjeve, i eit meir juridisk språk. Poenget mitt i denne tråden har vore å lyfta fram alt det positive DNA-testing kan bidra med i slektsforsking, og som eg skreiv i det førre innlegget, må ein vega eventuell risiko opp mot den nytten ein har av dette. Slik er det, på dette området som på so mange andre i livet, og om ein kjem fram til ein annan konklusjon enn eg har gjort, er det sjølvsagt heilt greitt. Eg står likevel fast ved at mykje av den skepsisen ein møter mot bruk av DNA i slektsforsking, for ein stor del botnar i ukunne og fordomar, og måten du har svara innlegga mine på, har ikkje endra ved det inntrykket.

En annen søkemetode som kanskje burde vurderes er Trigram Search som ignorerer de enkelte bokstavene og vekter de tilslagene som er nærmest søkebegrepet høyest. Jeg tror Familysearch (blant annet) bruker denne algoritmen.

Enhver feiltranskripsjon er uheldig for søkbarheten, men det er klart at mange av de "usannsynlige" feiltranskripsjonene fra AMF er spesielt vanskelige å forholde seg til med hensyn til søk. De "usannsynlige" feiltranskripsjonene fra AMF er ikke inkludert i variantsøkene, bortsett fra noen helt spesielle navn som har fått mye oppmerksomhet, f.eks. https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=sugeborg Pga. alle de "usannsynlige" feiltranskripsjonene, er "fuzzy-søk" eller "avstandssøk" egentlig et bedre verktøy enn "variantsøk", og jeg synes ikke det er så mange rare treff i ditt Jørgen Olsen-eksempel. Du får riktignok treff på etternavn som Horgen og Borgen, men det unngår du ved å bruke detaljert personsøk, hvor søkeordene kan plasseres i spesifikke felt: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=Jorgen~1&lastname=Olsen

Landssvikarkivet er noe av det mest etterspurte arkivmaterialet Arkivverket har, så Arkivverket har prioritert grundige vurderinger av hvordan og i hvilken utstrekning Landssvikarkivet skal være tilgjengelig i Digitalarkivet. Det er heller ikke alt i Landssvikarkivet som det er mulig å få tilgang til; alle saker må gjennomgås av en saksbehandler, før noen kan få tilgang, og ved slik gjennomgang vil sider med opplysninger om helseforhold, adopsjon, barnevern etc. få en forlenget taushetsplikt. Skifteprotokoller fra 1900-tallet er ikke på langt nær like etterspurte, så noen grundig vurdering har ikke vært gjort på samme måte. Arkivverket har heller ikke kapasitet til å gjennomgå protokollene. Dermed har vi lagt oss på 100 års sperring i Digitalarkivet for skifteprotokoller, for å være på den sikre sida. Fra og med 1935-årgangen vil det nok uansett måtte være 100 års sperring, av samme grunn som for dødsfallsprotokoller. Du vil likevel kunne få utlevert opplysninger, f.eks. om ett bestemt skifte, ved henvendelse til Arkivverket. Dersom du har dokumentert behov for systematisk gjennomgang av en skifteprotokoll, kan en saksbehandler vurdere at det er tilrådelig og hensiktsmessig å legge til rette for det, forutsatt at det ikke bryter med taushetsplikt, og forutsatt at det ikke er noen praktiske hinder i Digitalarkivet.

kvar går grensa mellom "fordomar" og sunn skepsis? https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/regulering-av-genetiske-selvtester-utredning-av-markedet-for-genetiske-selvtester-og-av-forslag-til-lovendringer-som-sikrer-at-testing-av-barn-utenfor-helsetjenesten-blir-forbudt/konsekvenser-av-genetisk-selvtesting/personvern-og-deling-av-genetiske-opplysninger https://www.personvernbloggen.no/2016/07/07/genetiske-tester-morsom-info-om-neandertaleren-i-deg-eller-en-mate-for-andre-a-bruke-dine-genetiske-opplysninger/ Kva slag kontrakt har du med DNA-selskapet ditt?

Marit Embretsdatter på Øren (f. 1799) og Marit Embretsdatter på Nordihaugen (f. 1793) var søstre fra Øyan-øvre (63-1) på Tynset: Tynset bygdebok. 1-2 1 : Gard og ætt (nb.no). Marit, f. 1793 giftet seg på Tynset den 15. juni 1830 med Bersvend Larsen på Nordihaugen, se nr. 9: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603400392. Denne Marit hadde fra før med Ole Olsen Kjæreng dattera True, f. 4. januar 1821, se nr. 4: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603400172. True ble gift med Erik Simensen på Nordigarden. Det er altså noen feil i bygdebøkene for Alvdal.

Det e jo et tankekors at man kan få tilgang til landssvikarkivet med alle sensitive opplysninger, men ikke til arveskifter på 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet ...

Brødrene 11,5 CL?. Dette er vel ikke den Elling Trulson Bru eide/er skipper på. Den var 12 CL. Ser ut som du har mønstringene f.o.m. skipperrullen men mangler første Annotasjonsrulle og mangler link til rullene unntatt siste Hovedrulle? Annotasjonsrulle 514: https://media.digitalarkivet.no/view/39437/183 Skipperrulle 751: https://media.digitalarkivet.no/view/66512/107 Annotasjonsrulle 34: https://media.digitalarkivet.no/view/39440/10 Hovedrulle 3311 har du med : https://media.digitalarkivet.no/view/39422/460

Takk Torbjørn.

Det er nok STORE SJANSER, Jostein, for at dei foreldra du tok med i inneidande er dei rette. Eg gjekk inn på skifte på far 1 nov 1788, og der ser eg Giertrud Iversdtr gift m/ Johannes Ingeb.. Elveheim, som nr 2 i arveflokken: https://www.digitalarkivet.no/sk20081121630053 eller: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081121630053.jpg ——- Du er flink til å skyta blink, Jostein !

Da nærmer det seg et år siden Bergen, som den nest siste kommunen ble gjort tilgjengelig for søk i FT1920, nemlig den 5. august 2023 . Ville være interessant å høre om det det noe nytt å meddele om offentliggjøringen av den aller siste kommunen, Oslo. Kan vi håpe på at den kommer før 1. desember 2024, altså 4 år etter at de første 227 kommunene ble tilgjengelig? Vi som heier på Arkivverket!

Here is the death record for Albertine Sofie Møller - she died in Haugesund, Rogaland: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000869437 Rogaland county, Haugesund in Haugesund, Parish register (official) no. A 7 (1904-1916), Deceased and buried 1906, Page 179 https://media.digitalarkivet.no/en/view/1768/169 Here is the entry for Albertine in the death register for Haugesund byfogdembete: Rogaland county, Haugesund, Death register no. 3 (1902-1906), Death protocol page https://media.digitalarkivet.no/en/view/52559/46 The death record says that the widow Albertine Sofie Møller had received poor relief for several years. It also says that they had not heard anything from her son Ditlef for about 15 years. Here is Albertine in the 1900 public census for Haugesund: https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01037255001093