Toppliste

Eg vågar nesten ikkje seie det høgt - men etter 3 timar med Digitalarkivet, Histreg, Nasjonalbibliotek og skattelister, har eg i kveld funne minst 1 person, truleg fleire, som kan mt-teste Agnete Fitje. Der er EIT svakt led som eg må kvalitets-sikre, men eg trur det er minst 90 pst sikkert. Så står det att å kontakte vedkomande og selje inn bodskapen!

Eg støttar deg 100 %, Klaus Myrvoll. Ein ting er desse farskapane som kan avklarast "kjapt" med FamilyFinder-testar, men noko heilt anna er desse "må-ha-vore"-påstandane i bygdebøkene som vi med dei langlinja Y og mt-testane (manns- og kvinnelinje) kan bekrefte eller avkrefte ein gong for alle. NEI, Mons Hansen og Knut Hansen i 1724 kan ikkje vere brør, for etterkomarane har to ulike Yhaplogrupper. Eller JA: Fyrste kona til Rasmus i 1724 kan vere mor til dei to eldste døtrene hans, men ikkje til den tredje - fordi dei har heilt ulike mt-grupper. Det bør etter kvart kjennast som ei plikt for alle med slekts-interesse å kartlegge eigen Y og mt om dei er menn; vi kvinner greier ikkje anna enn mt, men vi kan leige inn brør og fetrar - dersom desse linjene ikkje er kartlagde av nære slektningar frå før. Tilboda som er komne i dag er av dei beste som har vore på lenge, så her er det berre å slå til. Gå inn på https://www.norwaydna.no/ - finn fram til fylkesprosjektet ditt, og sjekk med ein koordinator der kva som er testa på di linje - og bruk dei kronene. Du sparer dei innatt på formålslaus gransking av MÅ-HA-VORE-greiner.

Jeg kan berolige deg med at jeg er kjent med DNA-testing, Klaus Johan. Jeg har til og med løst et par «mysterier» for mine familiemedlemmer med dette hjelpemiddelet. Ole Andersen Furu er imidlertid ikke så sentral for meg og mine at det er meningsfylt å bruke tid på å kartlegge hans Y-DNAs eventuelle vei gjennom generasjonene. Generelt vil jeg advare mot for sterke antakelser om andres motiver og kunnskaper når de stiller spørsmål her på forumet. Jeg har fått god hjelp fra flere hyggelige og dyktige personer med større kunnskaper og ferdigheter enn meg, og håper å ha hjulpet andre i samme ånd. Det ville ikke kostet mye å for eksempel spørre en trådstarter som meg «Har du vurdert å kartlegge Y-DNA-et til hans eventuelle etterkommere i mannslinja?» i stedet for å stille retoriske spørsmål basert på feilaktige antakelser. Da ville jeg kanskje svart «Det var et godt tips, men jeg har lagt til side Ole Andersen Furu. Om noen andre ønsker å undersøke det ønsker jeg så klart lykke til.»

Takk til Aase R. Sæther for framifrå døme på det eg ville fram til! Eg driv sjølv med slik systematisk testing av hypotesar om sysken – menn og kvinner – langt attende i tida med hjelp av Y-DNA og mtDNA. Databasen åt FamilyTreeDNA har etter kvart vakse seg so pass stor at det er fullt mogeleg å få det eg kallar «strøtreff» òg – uventa treff som løyser «slektsgåter». Men mest får ein sjølvsagt att for den systematiske testinga, der ein finn fram til testperson og mottestperson som kan anten stadfesta eller avsanna ein hypotese om skyldskap, slik Aase nemner døme på. Eg kan nemna endå eit døme: På 1600-talet delte to brør garden Rossvoll på Smøla seg imellom, Anders og Bersvein Hallsteinssøner. Av skifta etter dei går det fram at båe var gifte med ei Monsdotter: Anders med ei Bol Monsdotter og Bersvein med ei Guri Monsdotter. Desse para har ei mengd etterkomarar – mest heile Smøla. Eg tenkte at det kunne vore moro å finna ut om desse to kvinnene kan ha vore systrer, og at det dermed kan ha gått føre seg eit syskenbyte på Rossvoll den gongen. Ikkje det viktigaste spørsmålet ein kan stilla i historia, kan henda, men interessant nok. Eg fann då fram til ein etterkomar av Bol i rein kvinneline (dotter etter mor heile vegen) og ein etterkomar av Guri likeins. Eg fekk dei so testa for mtDNA, og etter litt venting på laben åt FTDNA viste det seg at dei høyrde til same haplogruppe av mtDNA, U4a1a. Det tyder at hypotesen om at desse Monsdøtrene var systrer, er styrkt, men ikkje «bevist». Reint hypotetisk kan sjølvsagt forklåringa på skyldskapen liggja lenger attende i tida. Men det mest sannsynlege, med tanke på den nokso store variasjonen i haplogrupper – t.d. er dei to testpersonane mine to av fire med eksakt same haplogruppe (med null i genetisk distanse) hjå FTDNA – og den vanlege skikken med syskenbyte (mange historiske parallellar), er at dei var systrer. Og eg vil tru at dei fleste vil slå seg til ro med den forklåringa. Det er eit vitskapleg poeng her, og de må tilgjeva at eg gjer dette so omstendeleg, men eg vil ha fram ein systematisk måte å tenkja på som ikkje eingong er rådande ved universiteta: Alle påstandar om skyldskap, anten dei er baserte på munnlege eller skriftlege kjelder eller DNA, er hypotesar: Dei er utsegner om historiske samanhengar. Om ein t.d. får høyra at «han Per er son hans Knut», so er det òg – i vitskapleg forstand – ein hypotese, som kan testast som alle andre hypotesar. Til dømes kan ein spørja andre i bygda om det stemmer, at «han Per er son hans Knut», ein kan gå til kyrkjeboka og sjå om det same står der, eller ein kan taka ein DNA-test, av son hans Per og t.d. eit syskenbarn på farsida (eldre slektninger er diverre avlidne). Om ein so finn i kyrkjeboka at Knut er oppførd som far til Per, er det framleis ein hypotese, for presten kan ha skrive feil eller mor til Per kan ha loge. Då kan det vera at det er grannekona, som fortel at «han Per er slett ikkje son hans Knut», som heller har rett. Om ein derimot ved DNA-testing finn at son hans Per og dette syskenbarnet (der fedrane var brør, i alle fall på papiret) har same Y-DNA-haplogruppe, er det framleis ein hypotese at «han Per er son hans Knut», for det kan finnast andre, hypotetiske forklåringar på at dei har same haplogruppe, men det er då ein styrkt hypotese av di det er ein hypotese som har stått seg mot etterprøving. Dei fleste vil nok her seia at «dette er nok for meg» og er viljug til å tru at kyrkjeboka gjev rett opplysning og at grannekona tek feil og fer med sladder. Poenget er dobbelt: DNA-testen introduserer ein heilt ny kjeldetype, som me før ikkje hadde, som kan supplera både munnlege og skriftlege kjelder, og dette er attåt ein kjeldetype som er mykje meir nøytral eller objektiv enn t.d. baksnakkinga åt grannekona. Me er rett og slett betre farne enn me var før, og det er vitskapleg sett uhaldande – eller beint fram idiotisk – ikkje å taka i bruk ein so god kjeldetype og ein so pass enkel metode. Attende til det overordna poenget: Gjennom systematisk DNA-testing kan både feil i bygdebøkene og hypotesar ein har gått og grunda på i fleire tiår, løysast relativt enkelt, og det på ein vitskapleg sett sikrare måte. Ein lyt òg hugsa på at slik testing kan avsløra eventuelle feilkoplingar ein sjølv eller andre har gjort i kjeldematerialet, t.d. at ein har valt feil Anne Olsdatter. Dette vil kunna koma fram både tilfelleleg – i samband med anna testing – og når ein aktivt går ut og testar akkurat den linken. Etter kvart byggjer ein opp stadig sikrare ætteliner, og med mykje testing vil sannsynet for feil verta forminska til tilnærma null. Og det er vel ein slik største grad av visse me siktar mot? Eller er det slik at me heller vil sitja og tru i det lengste på lange og fantasifulle, men usikre ætteliner, som me av ein eller annan grunn har forelska oss i og ikkje vil gjeva slepp på? Ein kan av og til undrast. Om fleire hadde innsett kva for kraftfullt verkty DNA-testing er, teke det i bruk og arbeidt systematisk med det i eiga slektsforsking, ville me alle kollektivt ha kome mykje lenger og hatt mykje meir glede av forskinga vår.

Mitt svar så langt er at eg ikkje har funne noko som helst tvilsamt eller mistenkjeleg dei kan brukast til. Ein kan sjølv velje om resultatet skal kunne brukast i kriminalsaker, og om eg skulle kome til å ta livet av nokon og bli avslørt av DNA-testen min, er det berre til pass åt meg. Derimot: I kveld har eg klart å finne ein person som kan bevise eller motbevise at Agnete Monsdtr Fitje og Sofie Pedersdtr Eide, begge fødde før 1650 eller så, var sammødre halvsystre. Eg skal kontakte vedkomande i morgon, og betaler gjerne dei kronene som skal til for at eg skal kunne legge vekk denne nøtta, som har plaga meg i sikkert 20 år.

På omlag 2 år har eg fått plassert farslinja og morslinja til mine 8 oldeforeldre i korrekt haplogruppe - bortsett frå EI morslinje som eg manglar testar på. Det er ikkje vanskeleg, men krev litt leiting. Tenk hadde alle andre slektsgranskarar gjort det same?

Ved odelskatten i 1690 satt Peder Olsen Almenning med parter i Hjelmelandsbakken, Solheim, Austrheim, Kaarstad og Ervik. Dette tenker jeg er jordegods han styrte på sin kone Lucies vegne. Han må ha stelt seg dårlig siden det ikke var noe jordegods etter han i skiftet. I skiftet etter Peder Monsen Fitje er også Kaarestad nevnt: «Sal. Peder Monsen Ytter-Fitties myndlinger Lars og Peder Anderssønner koster for det løsøre som etter sal. Peder Allmenningen dem er utlagt den 21. og 22. august 1696 til 11-4-13 = 12 års landskyld av 2 pund : 8 laups smørs leie, som etter bemeldte Sl. Peder Almenningen er utlagt når odelskatt og Rosstjeneste fradras, samt to tredjeårstaker og førstebyksel i Kaarstad. Sum 26 pund, 2 laup, 15 2/3 (smør).» Videre står det at innkommen skatt skal være kommet til deres farbror og forrige formynder Mons Pedersen Maurstad, som dem skulle være skyldig, av årsaker, bemeldte Sl. Mogens Pedersen var uvederheftig (insolvent). Skal vi forstå det slik at først var Mons Pedersen Maurstad formynder for sine brorsønner, siden har Peder Monsen Fitje overtatt jobben. Etter hvert har Peder Fitje ikke hatt bra nok økonomi til å styre med dette og dermed har Peder Maustad igjen overtatt styringen med jordegodset til guttene. Peder Olsen Almenning ser ut til også ha involvert seg i noe av arven til Lars og Peder Anderssønner – styrt eiendeler for dem - men har ikke klart å betale dem det de har krav på. Dermed blir han skyldig dem penger. Sogn og Fjordane fylke, Sunn- og Nordfjord, Fogderegnskap nr. 3420 (1691-1692), Dokumentside, Side 345 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051202160346 Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 4a (1708-1709), Skifteprotokollside, Side 49b-50a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081127690629

No sit eg og fin-les skiftet etter Peder Olsson Almenning. Eg legg merke til at fleire av gjenstandane i buet er dårlege. En sønder gryde - en støpt malmring med kun to føder under - gammal ederdun og lappar på sengetøyet. Ei randet hovedpute med fiær i, udsliden - men han har 28 sølvknappar i skjorta si. Men på s.2 i skiftet kjem ei oversikt over ting "som Mogens Pederson haver taget af boen" - totalt 9 ting. Lista over Boens Indgield er ikkje lang - berre litt hos Ole Knudsen Hole paa Breum. (Det er forresten skifte etter han i 1701 - det spørst om eg må lese det også).

Ho heitte Susanne - og fekk dessverre for oss berre søner. Ei ubrota kvinnelinje hadde vore draumen, då kunne vi ha testa den og.

.Eg beklagar om eg vart for flåsete i svaret mitt seint i går kveld, og vil presisere eit par ting. Sjølve testen som blir sendt inn til Ftdna er to små glas som blir brukt til å analysere deler av testaren sitt DNA; på langt nær heile arvematerialet. Glasa blir lagra i tilfelle testaren bestiller fleire testar, men i mange tilfelle er glasa oppbrukte når testaren har bestilt det han vil ha, kanskje i to eller tre omgangar. Sjølve innhaldet i glasa etter testen har absolutt ingen verdi utanom testresultatet, og det finst ikkje andre aktørar som kan ha nytte eller interesse av det Av desse testane får vi eit testresultat som viser kven andre vi deler arvemateriale med, og resultatet blir delt med treffa våre. Eg har ikkje funne noko i dette som kan skade meg som person, m.a fordi eg ikkje kan sjå nokon utanforståande part som kan ha interesse av ei 70 år gammal norsk bondekjerring. Hadde eg heitt Märtha Louise hadde det kanskje vore noko anna, men om slike personar har testa seg, har det garantert skjedd under eit dekknamn. Arbeidet med DNA-testing har sett eit heilt nytt perspektiv på slektsgranskinga mi, og gitt ei heilt anna innsikt i dei historiske forholda her i landet. Eg høyrer stundom folk seie at "når vi kjem bak til Svartedauden, er vi no i slekt alle her i landet" - men når eg oppdagar kor mange av dei 16 linjene eg viste ovanfor som har kome hit til landet i nyare tid, er det verkeleg ein auge-opnar. Det er ikkje lenger DEI og VI - berre ulike historiske tilfeldighetar som gjer at eg er her og ikkje i eit land ved Austersjøen, td. Vi er alle eit historisk "dokument". Kvart år døyr mange personar som var den siste som kunne dokumentere si(ne) linje(r). Eg tenkjer at å finne dei og teste dei er ei verdifull historisk handling, samtidig som eg gjer alle merksam på at dei KAN få ein ny onkel i Bergen. Det har dei færraste noko i mot.

Eg vert alltid forundra når eg kjem over diskusjonar som dette i dag, både her på Brukarforumet og (som i dette tilfellet) hjå Slekt og data, jf. desse trådane (som bør konsulterast før ein les vidare): https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=825026 Eg spør meg: Har ikkje folk oppdaga DNA-testing? Slike spørsmål som dette er «midt i blinken» for hypotetisk-deduktiv forsking med hjelp av DNA-testing av etterkomarar. Serleg i tilfelle som dette, når farskapet er so pass langt framme i tida, er DNA-testing eit kraftfullt verkty for å testa ulike hypotesar, av den enkle grunn at det går spill levande menneske rundt oss i dag med lykelen til desse «mysteria», i DNA-et sitt. I denne saka kunne ein t.d. fyrst freista å lokalisera etterkomarar av nokre av dei uektefødde borna åt denne skomakaren Ola Andersson Furu og testa om det dreiar seg om same mann. Det ville koma greitt fram jamvel av ein enkel autosomal test. Det beste ville vera om ein fann etterkomarar i mannslina, slik at ein kunne få fram Y-DNA-et åt barnefaren. Ein kunne so gå vidare med å testa skyldfolk langs mannslinene åt dei kandidatane som ein har lokalisert i Sunndalen, og sjølvsagt byrja med den mest opplagde kandidaten (ikkje amtmannen og heller ikkje dei som reiste til Tromsø). I beste fall kunne ein greia seg med ein par–tre Y-DNA-testar – og vipps, so har ein løyst gåta! Ikkje meir desperat leiting i kjeldene, ikke fleire endelause diskusjonar. Det gjeld noko so enkelt som å tilpassa verktya sine og kjeldebruket til det ein vil finna ut. DNA er i dag ei genealogisk kjelde på lik line med kyrkjebøker og skifteprotokollar. Og nei, det er ikkje slik at «alle i bygda» har det same (Y-)DNA-et, og at det difor er nyttelaust. Gjennom avansert testing kan ein skilja dei fleste dokumenterte mannsliner frå kvarandre. Og som «DNA-jeger» Peter Sjölund plar seia i fjernsynsruta: «DNA lyg ikkje» – det er vel eit udelt gode? Det er på høg tid at ein større del av det slektsforskande Noreg legg frå seg alle fordomar mot DNA-testing – som ofte botnar i at ein ikkje har sett seg ordentleg inn i kor nyttig det er – og i staden vert med på den nasjonale dugnaden det er å få kartlagt mest mogeleg av DNA-et i norske ætteliner. Ein god stad å byrja er å taka ein Family Finder-test hjå firmaet FamilyTreeDNA, som òg tilbyd dei avgjerande Y-DNA- og mitokondrielle testene (eller mannsline- og kvinnelinetestar), som dei er åleine om. Altfor mange testar seg hjå MyHeritage, som er betre på å marknadsføra seg, men det stengjer vegen vidare for dei mest interessante DNA-testane – og ein må eventuelt testa seg på nytt, hjå FamilyTreeDNA (derimot er det enkelt å overføra ein test frå FTDNA til MyHeritage). Om ein har foreldre i live, eller endå eldre slektninger, bør ein byrja med dei, for dei gjer det mogeleg å koma endå lenger attende i slekta. So bør alle melda testen sin (evt. testane sine) inn i Noregsprosjektet DNA, som sorterer og analyserer norske manns- og kvinneliner. Les «En appell til alle slektsgranskere» her: https://www.norwaydna.no/dna-dokumentasjonsprosjekt/ og sjå førebels resultat her: https://www.familytreedna.com/groups/norway/about Eg må heilt til slutt leggja til at eg faktisk har testa ein etterkomar i mannslina etter eitt av desse borna (Magnus, f. 1881), og det var grunnen til at eg kom borti desse diskusjonssidene. Eg visste ikkje at testpersonen hadde ei so usikker – og difor interessant – farsline, men ville testa honom av di me er skylde på morsida hans. Om det er nokon som kjenner seg kalla, er eg gjerne med på eit samarbeid om å lokalisera mogelege mottest-kandidatar! Klaus Johan Myrvoll, DNA-ættegranskar og medadministrator i Noregsprosjektet DNA

I skiftet etter Peder Olsson Almenning er nemnt inn-gjeld hos Ole Knutson Hole. Her er skiftet etter Ole i 1701, og ein skal ikkje lese lenge før Mads Erikson dukkar opp, på sin myndlings vegne. Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 3 (1704-1706), Skifteprotokollside, Side 89b-90a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081127690284 Eg veit ikkje forbindelsen her, men det er ei dotter Lusie i skiftet...

No må eg ro meg litt i land her - eg let heller bygdebokforfattar Aaland fortelje det slik det var.

Vi har kome mykje lenger enn eg drøymde om i denne tråden, for ein stor del takka vare Grete sin innsats. Kva tenkjer du om opplysningane i skiftet etter Peder Olson Almenning? Eg var inne på tanken om at han skulle vere som av Susanne, men etter å ha snappa opp litt av din tenkjemåte, tenkjer eg at då skulle der vore jordegods etter Susanne i dette buet. Det er der ikkje, som eg kan sjå. Det som eventuelt har vore i omløp, må ha vore på Lusie si hand og gjort opp i skiftet etter henne - eller? Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 2a (1701-1703), Skifteprotokollside, Side 79b-80a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081127680507

Agree

Hello Richard - I do agree with you, no doubt, talking about finding living relatives or relatives within the last 3-400 years with a FamilyFinder test. But Y and mt testing can solve puzzles that are impossible to solve in other ways, and could be much more used than today 🙂

Så kan vi no med det same ta med morslinje-treffa til Rune. Ingen eksakte treff på fullsekvens, men ein god flokk på Gd3 i Sverige. Haplogruppe H6a1a

Etter oppdrag frå Rune: I test-krinsar snakkar vi om begrepet Øde øy når du som han har ei (manns-)linje som nesten er utan treff. Eg legg ved tidslinja hans, og der vil du sjå at den nyaste felles forfar han har med andre testarar, kan ha levd rundt år 500. Mutasjonen hans heiter R-S6355. Der er eit arkeologisk funn med same forfar på Færøyane frå rundt 15-1600-talet, og så er der ei større grein som har skilt seg ut rundt 900-talet. På denne greina ser vi to engelske flagg og eit britisk; desse skal referere til kva land eldste kjende ane er frå. Dei grøne jordklodane betyr at testaren ikkje har opplyst eldste ane, og dei amerikanske flagga har vi lite nytte av, sidan USA er ei så ny oppfinning. Det at det så få treff på linja, kan t.d tyde på fransk opphav, sidan dna-testing er forbode i Frankrike. Ikkje på grunn av Ertesvåg sine bekymringar, men "av omsyn til familien".. Men greina som peikar rett ned og som ikkje blei plass til her, er tydeleg dominert av England / Irland.

Nei - eller det vil seie at det KAN det gjere, men den er i så fall utanfor min kunnskap. Han hadde to søner - Anders som ser ut til å ha døydd i 1724 utan å etterlate seg avkom, og så Simon, som kom i skade for å besvangre systra si, Kari den yngre. Resultatet av dette jentebarnet var tragisk; Kari vart dømd til døden og avretta, og Simon blei dømd til å "røme landet". Det står i skiftet etter faren i 1699 at han er "bortrømt" - og eg har eit notat om at han er sett i Bergen seinare. Han kan ha besvangra fleire på sin veg, men det kan vere vanskeleg å finne.

Og nå vil jeg kaste inn en annen mann jeg sterkt mistenker er sønn av Peder Anderssen og Susanne Wilhelmsdatter, nemlig Jacob Pedersen Aske. Han overtok nemlig flere av gårdpartene Susanne Slagstad hadde sittet med. Ved odelskatten i 1690 skattet han av Kaarestad, Føleide og Alme. Sogn og Fjordane fylke, Sunn- og Nordfjord, Fogderegnskap nr. 3421 (1693-1694), Dokumentside, Side 168 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051202161168 Skiftet etter han i 1699 viser at hans eldste datter het Susanne. Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 1b (1699-1699), Skifteprotokollside, Side 357b-358a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081127680396 Finnes det en y-DNA-linje etter han?

Ei lita retting: "Ingen set opp noko tre for deg, og ingen leitar etter treff for deg" er berre delvis rett. Melder du testen din inn i eit fylkesprosjekt, kan du få hjelp av frivillege til dette. Det varierer kor mykje fylkesprosjekta kan tilby, men vi her i Sfj-delen er i alle fall forholdsvis aktive. Testen skal meldast inn i to prosjekt: Det gamle fylket til eldste kjende ane på mannslinja, og tilsvarande for eldste kjende ane på kvinnelinja. Rett som det er vil dette vere same fylkesprosjektet.

Om det er så enkelt som du skriv her, kvifor opplever vi då å få tilbakemelding frå firmaet om at det ikkje er nok materiale att til å gjennomføre testen som er bestilt? Har du dokumentasjon på at dette blir gjort? Og kva skulle vere formålet? Om dei vil lure pengar av folk, er det mykje enklare å gjere som MyHeritage (orsak meg, men eg har sett for mykje av dette til å ikkje nemne det) - å sende ut stadige tilbod om "Gode nyheter" i slekta di som du så må betale for å få ut, og som i dei fleste tilfelle ikkje er nye i det heile. At dette løner seg, ser vi på annonsefrekvensen til MyHeritage. Familytreedna prøvde seg med eit produkt som heitte FamilyFinder Wellness som på eit eller anna vis skulle hjelpe deg å finne produkt som passa deg, men det er teke ut av sortimentet no, slik at det er berre reine genetiske produkt att: FF, Y og mt-testar. Var målet å vri pengar ut av 70-åringar eller etterkomarane deira, finst det betydeleg meir fruktbare sjøar å fiske i enn genetisk testing. Du skriv: "Genetiske data har stor kommersiell verdi. Genetiske data kombinert med slektstre er ein "våt draum" for industrien". Kan du forklare kva som skal vere draumen her? Hovudinntekta til MyHeritage f.eks er ikkje testane, men alle abonnementa som folk må ha og i tillegg får tilbod om å få opplysningar mot betaling. Familytreedna har ikkje noko slikt; her får du ein test og eit resultat, og så må du finne ut av det sjølv. Ingen set opp noko tre for deg, og ingen leitar etter treff for deg. Det er inngått eit samarbeid no som gjer at folk kan dele tre frå MyH på Ftdna, men om ikkje lenge kan du nok velje andre tre-leverandørar, td. Geni.com som er den minst kommersielle - der greier du deg lenge med ein gratisversjon. Kort sagt: Ingen motargument mot å teste dei lange linjene hos Ftdna. Dei som allereie har testa i MyH kan forresten overføre testresultatet sitt til Ftdna gratis (full opplåsing kostar under 200 kr), men for Y og mt må ein sende inn ny prøve, sidan dette ikkje blir undersøkt hos MyH.

Ivar & co ! Her er noko frå Haseater.no: http://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I19309&tree=hansa Eg trur at skifte den 30 aug 1860 må væra feil årstall. Trulig 1760.

Ja, Familytreedna er et av flere selskap, men er det selskapet som Norgesprosjektet er basert hos og anbefaler. I andre rekke er det selskaper som Myheritage, Ancestry og sist kan nevnes 23andMe. Det er kun disse selskapene som vi anser som seriøse og store nok for å ha noe utbytte av å teste seg hos (I tillegg finnes det en lang rekke tredjepartstjenester som man kan laste opp til, men de siste er ofte billig og gratis av en grunn..) Helse og velvære var tidligere tatt med da man kunne bestille en utvidet test hos en tredjepart, men det ser ikke ut til å være med lenger. Uansett har aldri slektskapstestene hos FTDNA inneholdt noe som kartlegger gener for sykdom og helse. Men selskaper som 23andMe har stort fokus på nettopp det. At man bruker resultatene internt for å forbedre brukeropplevelsen, funksjoner og verktøy bør ikke være spesielt bekymringsverdig. Det er litt av samme som siste del av forrige, opplysninger vil kun brukes internt og når man skal samarbeide med partnere for å drive og forbedre tjenesten. Altså ikke utveksling av genetiske og biologiske data til tredjeparter. Men man kan selv velge å benytte seg av tredjeparter, som vitenskapelige undersøkelser, eller for å få noen ekstra funksjoner (som slektstre på Myheritage, kobling opp mot Geni o.a. tjenester). Familytreedna ble grunnlagt i 2000 og morselskapet GeneByGene ble i 2021 en del av myGene: https://www.mydna.life/en-us/gene-by-gene-familytreedna-merger/ Dette punktet er først og fremst for å sikre at personvernvilkårene gjelder ved et oppkjøp eller sammenslåing, men også for å understreke at ved en sammenslåing blir også dine resultater overført sammen med din personlige informasjon. Familytreedna følger i tillegg til dette også de europeiske GDPR-reglene, som også sikrer at vi når som helst kan be Familytreedna å slette både alt det digitale og destruering av den biologiske prøven. Det er litt forskjell på reglene for europeiske innbyggere (deriblant også Norge) enn for amerikanske. Det er kun den som har tatt selve testen som er eier av både den biologiske prøven og resultatene, og kan ikke brukes til hva som helst eller deles med tredjeparter uten testerens samtykke. Man kan i flere av selskapene bidra i vitenskapelige undersøkelser både internt og hos tredjeparter, men man må selv velge å være med. Jeg tror du leser litt mer ut av det enn det er grunnlag for, det er avgrensninger for hva en DNA-test kan brukes til og det blir ikke kartlagt noe annet enn det du selv har bestilt. I tillegg begrenser GDPR-reglene ganske mye av bruken.

Sonen Jetmund er fødd ca 1694 i følgje 1701-manntalet, og dei to andre er yngre. Vi har dessverre ikkje skiftet etter Susanne, men det er nemnt i formyndarprotokollen; yngstemann Ole har far sin til formyndar.

Huff, dette var triste greier. Her er saka nevnt i fogderegskapet i 1698: 29-35 Lagmannsdom mm, blodskamsak, Aske i Gloppen: Sogn og Fjordane fylke, Sunn- og Nordfjord, Fogderegnskap nr. 3423 (1697-1698), Dokumentside, Side 408 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081307080412

I følgje denne nettsida var futegarden på denne tida på Fure: https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/b762c220-838c-443e-a47b-7e0dbd3f474b/ I 1816 vart drapsmannen Johannes Klemetson Lone avretta på Dingemoen i Dale i Fjaler. https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/forbrytelse-og-straff/drapet-i-aurevag-1814 Kanskje vart også Karen Jakobsdtr. avretta der? Men no har eg visst hamna langt utanfor temaet for tråden.

Et lite sidesprang kanskje. Peder Olsson Almenning var gift andre gang med Ingeborg Hansdtr. Om de hadde barn vet jeg ikke men i skiftet henvises det til Ingeborgs stedatters mann, Anders Elde. Da antar jeg at det er snakk om en datter av Peder og Lussi. Men hvem var hun?

Vi har mange døme på at ho vart dødsdømd og han måtte røme. Ikkje alltid vart dødsdommen sett i verk, men i dette tilfelle vart det slik. Kari vart så vidt eg hugsar teken med til Askvoll der næraste rettar var å finne, og enda livet der.

Takk skal du ha Even.

Truly, you must not trust anything without thinking yourself.

Dette er så overbevisande at eg legg han inn i treet på Geni..

Det var ment som en spøk Torbjørn. Jeg mener å ha rimelig god oversikt over mine forfedre til ned på 16 og 1700 tallet, med unntak av en gren som stopper opp rundt 1750. Treffene jeg får har en felles opprinnelse som ligger lenger tilbake i tid. Og hittil er det bare en liten gruppe mennesker av dem som har testet seg som har samme opprinnelse. Derav begrepet øde øy. Nå er jo ikke det så merkelig i seg selv, for jeg er jo ganske spesiell. 😉 Aase kan nok beskrive bedre hvordan dette henger sammen, personlig har jeg ikke satt meg nok inn i problematikken og forstår egentlig ikke så mye av det. Når alt kommer til alt er vi jo alle unike i den forstand at det finnes ingen som er skrudd sammen akkurat slik i hele verden.

Så spennende, Aase - håper du lykkes! Jeg har nå funnet at Jon Anfinnsen også satt med gårdsparter etter Susanne. Ved odelskatten i 1690 skattet han av Saarheim, som var en av partene Susanne hadde eid. Dette styrker hypotesen at jordegodset kom til Jens Berentsen Balchen og Jon Anfinnsen via svigermor Agnete Monsdatter. Sogn og Fjordane fylke, Sunn- og Nordfjord, Fogderegnskap nr. 3420 (1691-1692), Dokumentside, Side 346 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051202160347

Du har sjølvsagt rett i det, Rune, men eg tykkjer informasjonen folk får, skal vere så korrekt som råd.

Jeg skal ikke hive meg inn i debatten for å argumentere for eller imot Dna testing i slektssammenheng. Det er en frivillig sak hvorvidt men vil teste seg eller ikke, og enten man velger å gjøre det eller la være så må begge valgene respekteres. Ivar har sikkert gode grunner for å la være å teste seg. Selv har jeg latt meg teste flere ganger, og selv om jeg ikke har satt meg særlig godt inn i temaet, men har fått hjelp av andre, så har jeg fått noen aha opplevelser. Og akkurat nå har jeg andre og langt viktigere ting å forholde meg til. Jeg mener selv at jeg stort sett, med ett unntak har rimelig god kontroll på slekten min bakover til 1700 og tildels 1600 tallet, så har det dukket opp overraskelser. Som at jeg tilhører en liten gruppe mennesker (63 på verdensbasis så langt) som har havnet på en øde øy ett eller annet sted utenfor det jeg har oversikt over rent tidsmessig. Dersom man er engstelig for hva disse testene kan benyttes til, så føyer jo det seg inn i rekken over andre ting man kan frykte blir misbrukt av informasjon man daglig legger igjen av elektroniske spor rundt om kring. Satt på spissen så burde vi holde oss langt unna bruk av nettet både når det gjelder søk og kjøp. Ja strengt tatt burde man bare bruke kontanter når man handler. Men selv da er man jo nødt til å ta pengene ut et sted. Daglig passerer vi flere ganger enn vi er klar over diverse overvåkningskamera. Avslutningsvis kan jeg bare ta et lite eksempel. Om jeg søker på nettet hos Apollo etter en tur til Kreta, tar det ikke lang stund før jeg får tilbud om reiser til samme sted fra mange andre aktører. Så jeg tenker at vi som ønsker Dna testing får gjøre det, og så får vi respektere at andre ikke ønsker det, uansett vilket argument de har for ikke å gjøre det. Som jeg sa innledningsvis, det er helt frivillig å gjøre det.

I boka på siden din står det at Thomas Olsen Hodne, Rennesøy førte den i 1877, men han overtok tidligere. Finner ingen andre før han mønstrer men kan jo ha vært mønstringer annet steds fra, eller brukt lokalt. 13.03.1876 -07.03.1877 Østlandet https://media.digitalarkivet.no/view/39450/284 , https://media.digitalarkivet.no/view/39450/274 Så ut igjen 03.10.1877 Lysekihl https://media.digitalarkivet.no/view/39451/55 16.04.1878 Østlandet https://media.digitalarkivet.no/view/39451/72 ........ Ann. R nr 1132 https://media.digitalarkivet.no/view/39440/231 men her står det ikke referanse til HR. Heller ikke i registeret: https://media.digitalarkivet.no/view/39400/260 . Om Thomas finnes i Hovedrullene, klarer ikke jeg å finne han, noe jeg gjerne skulle sett. Men var han fører 1876-1881 slik artikkelen under sier (s. 40) er det kanskje tvilsomt om det er andre i mellomtiden. Dette tidsskriftet forteller ganske mye, et kapittel omhandler Jakta’s eldste historie og omtaler bl.a. Thomas oppført som skipper og eier: https://www.nb.no/items/e7c0255737dd259523b4ad1e58c76e0f?page=35&searchText=%22thomas%20olsen%20hodne%22 og det er vel her 1877 kommer fra, selv om det på påfølgende side er angitt 1876-1881. Det står et bilde av Maalingsbrev fra 1877 som angir tidligere mål 12 CL og nytt mål 27,19 ton. Den du har linket til på siden din er nok hjemmehørende i Skudenes og var i 1872 ført av en kapt. J. Jensen. Mønstringsdatoene stemmer ikke med Ellings. Ingvaldsen var på en som var 31,5 CL, så feil Brødrene. Nr 596 https://media.digitalarkivet.no/view/39450/197

Uten å ha lest nøye igjennom – dette er vel fortsettelsen av ‹Sverdrup vs. Klæboe› som over. Og i sommertingsreferatet fra 1792 nevnes en Slupp (båt) som Madammen har kjøpt av en russer. Jeg skummet forbi, da det ikke hadde noe med Marte E. å gjøre. Så hva hun har sagt om båten her, vites ei – av meg. Men dette er ikke den eventuelle leiermålssaken. Ville bare ‹korrigere› «slippen» til Sluppen, for ordens skyld. Mvh

Torbjørn Igelkjøn har helt rett i at innsyn i taushetsbelagt arkivmateriale og digital tilgang til arkivmateriale som ikke kan være fritt tilgjengelig på nett (jf. at visse typer opplysninger etter Offentlegforskrifta ikke skal være fritt tilgjengelige på nett: https://www.digitalarkivet.no/content/sperret-innhold-i-digitalarkivet), er to helt forskjellige ting. Det første er regulert av lovverk, mens det andre som regel kan løses med innlogging og tilgang etter avtale, så lenge arkivmaterialet ellers kan brukes fysisk på en lesesal. Undertegnede er ikke saksbehandler for brukerhenvendelser og især ikke for innsynsbegjæringer. Jeg forskutterer derfor ikke noe som helst, men jeg vil anta at du som et minimum vil kunne få tilgang til de digitaliserte skifteutlodningsprotokollene til 1934 for Vest-Telemark sorenskriveri: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?municipalities[]=0833&start_year=1924&end_year=1934 Ja, jeg kjenner til reisebrevet i Historikeren.

"4. om Marte Elisabet Tidemans Vidnesbyrd eller sammes sandfærdighed, var vidnet aldeeles uvidende, undtagen hvad slippen angaar, hvorom tilforen ere giordt forklaring"

Skifter knyttet Karen. https://media.digitalarkivet.no/view/67588/32 https://media.digitalarkivet.no/view/67590/274 Det kan se ut til at det er to Karen Lindgaard. Den ene døde i 1740 på Vågsberget i Nordfjord i 1740. Hun var gift med Alexander Diederichson Fæster ca 1683 og hadde 9 barn med ham. Etter Alexanders død giftet hun seg omlag 1704 med Jacob Olsen Lammetun. Bror til Karen, Rasmus hadde også en datter Karen ca 1682-1760, og det var hun som ble gift med Hans Henriksen Forman ca 1702 i Bergen. Jeg finner i farten ikke henvisningen til at Karen Jensdtr. Lindgaard var født i Assens, men jeg må jo ha funnet den opplysningen et sted. Det kan muligens ha vært i forbindelse med at Rasmus løste borgerbrev i Bergen 10.02.1683. https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000019950

Hej Rune, tak for svar. Jeg arbejder videre med sagen, og har arrangeret at komme til Bergen Statsarkiv i september 2024. Måske kan jeg finde noget på arkivet, som kan identificere kilden til oplysningen om fødestedet. Så vidt jeg ved var Niels og Rasmus fætre.

Kanskje det er feil å skrive i denne tråden istedenfor å skrive ny, men: Er det mulig å gi forslag på navn som kanskje burde vært med i variantsøk, som i dag ikke er det? For eksempel, Ellen og Elen. Kan hende det er en unntak, men jeg har en person i min slekt, som kommer opp som hver av dem i forskjellige kilder. SNL sier at de er variant av samme navn, hvis det har noe å si: https://snl.no/Ellen_-_kvinnenamn

Hei Preben. Jeg har for min del ikke jobbet noe mer med den slekten. Det var Fæster slekten som var mitt fokus. Hvorvidt Karen Jensdtr. Lindgaard var fra Assens eller hun bare oppgav det stedet som fødested, vet jeg ingenting om. Det var nok slik det var oppgitt i en kilde, uten at jeg nå kan si om vilken kilde det var, eller om den kilden var troverdig eller ikke.

Halløj Ivar og Rune, Er i kommet videre med dette spørgsmål Jeg forsøger netop nu at komme til bunds i slægtsskabet mellem Niels og Rasmus samt deres aner. Her i Danmark er der tvivl om deres fødested virkelig var Assens. Jeg har ikke været i stand til at finde noget som helst om Lindegaard slægten i Assens, derimod er der et righoldigt materiale fra nabobyen Faaborg, og vi ved, at efterkommerne efter Niels Rasmussen Lindegaards søster Anne Rasmusdatter Lindegaard havde forbindelser til Faaborg Lindegaard slægten. Preben Lindegaard Faaborg, Danmark

Ja, og da bør det vel være en sak/dom angående leiermålet mellom den datoen og 9 oktober da sønnen døde. Jeg leser videre 🙂

Ja, Arkivverket vil sjølsagt ikke kommentere dette her. Vi nevne at jeg har skrevet 14 gards- og slektsssoger mellom 1997 og 2020, og har i flere av prosjektene etter søknad fått tilgang til de nevnte folketellingene, sjøl om jeg også da var direkte ansatt av de respektive kommunene.

Jeg har hatt noe nytte av DNA testing. Har ikke løst noen mysterier, men fått bekreftet at slektsforskningen min er riktig, altså fått bekreftet noen av linjene. Forutsetningen er at det er andre der ute som har testet seg. Hvis man kjøper test hos et dna firma, og dine slektninger hos et annet vil du ikke få treff. Jeg har kjøpt test hos bla. FamilytreeDNA. Var fristet av Norway DNA prosjektet, ikke selv hatt noe nytte av dette. FamilytreeDNA hadde en stamtrefunksjon som var helt ubrukelig, lastet opp gedcom treet, men det kunne ikke redigeres. Så ga de opp og startet samarbeide med MyheritageDNA(koster fler hundre i måneden hvis du har fler enn visst antall perrsoner). Den samme påminnelsen om å navngi tidligst kjente kommer opp ved hver innlogging enda det er gjort(FamilytreeDna). Det tar ca. 1-2 måneder å få resultat etter de har mottatt prøven. FamilytreeDNA er ofte ikke tilgjengelig, innlogging feiler, eller når innlogging lykkes, er det umulig å få opp liste over match. Det er også drit tregt å få opp lista over match, når det virker. Antall match varierer med 1000 personer ved innlogging, noen ganger 4500 andre ganger 3100. En funksjon jeg synes er kjekk med FamilytreeDNA er «in common with» funksjonen. MyheritageDNA bruker laboratoriumet til FamilytreeDNA. Tenk dere om FØR dere kjøper test

No er det ingen av oss som kjenner sanningi fullt og heilt, men det Klaus Johan freistar å segja er at DNA i ættegransking er noko som gjer at me kann testa hypotesar og styrka teoriar. Med kann då koma fram til meir sikre fakta enn um me berre hadde skriftlege kjeldor.

Eg held fast ved at mykje av skepsisen botnar i fordomar. Det er òg ei kjensgjerning at det er vanskeleg å setja seg inn i koss DNA-testinga fungerer i praksis utan faktisk å ha testa seg. Difor vil eg spørja attende: Har du testa deg? Har du røynsle med bruk av DNA-testar frå MyHeritage, FamilyTreeDNA eller liknande selskap? Eg var lenge skeptisk sjølv, av di eg meinte eg visste «nok» om slekta, og at eg ikkje hadde bruk for DNA-testing. Det er ei typisk haldning ein kan finna om ein har drive med slektsgransking i mange år og meiner seg «sjølvforsynt». Det viste seg at eg tok feil, og eg vil no seia at eg driv med slektsforsking på eit heilt anna og meir avansert nivå enn før. Eg har t.d. fått verifisert mi eiga mannsline ved hjelp av mottesting attende til 1660-åra. Tenk det: Eg kan vera sikker på at min «offisielle» farfars farfars farfars farfars farfar verkeleg er min (genetiske) farfars farfars farfars farfars farfar! So er det sjølvsagt slik at me gjer oss avhengige av desse kommersielle selskapa av di det ikkje finst nokon tilsvarande statlege initiativ likt det ein har på Island. Det kan ein tykkja er synd, og det har sjølvsagt sine sider, ikkje minst økonomiske, men so spørst det om ein offentleg database hadde vorte like brukande for det føremålet det her er tale om: slektsgransking med DNA. Éin opplagd føremon med dei kommersielle selskapa er at dei rekrutterer internasjonalt, slik at ein får treff på tvers av landegrenser (med t.d. mange norsk-amerikanarar). Det spørst òg om eit offentleg finansiert prosjekt ville vorte like brukarvenleg eller ope for publikum i det heile. Det offentlege har sjølv store DNA-databasar, både politiet og helsestellet. Trur du at denne informasjonen, som de facto er kopla til brotsverksregister og helseopplysningar og soleis i røynda er mykje meir sensitiv, er hundre prosent sikra mot misbruk? I dette – som i det meste anna her i livet – må ein vurdera risiko opp mot nytte. Når det gjeld DNA-testing, er ikkje i tvil om at nytten veg tyngst. Til rapporten frå Helsedirektoratet vil eg seia at ein del av vurderingane her truleg botnar i vantande saksinnsikt. Jamfør denne passusen: Flere av selskapene har vilkår hvor forbrukeren aksepterer at deres data kan deles med andre (tredjeparter). Enkelte stiller eksplisitt spørsmål om hvorvidt forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning. Den «tredjeparten» det her er tale om, er mest sannsynleg andre brukarar av sjølve tenesta, t.d. andre MyHeritage-brukarar, og det av opplagde grunnar: Om ein skal bruka kromosomdata for avansert DNA-slektsforsking, må ein kunna triangulera DNA-segment frå fleire testpersonar for å kunna seia noko meir spesifikt om koss skyldskapen er. Og då må ein dela desse kromosomdataa med kvarandre. Men dette kan ein òg reservera seg mot, til stor forarging, må eg vedgå, for oss som brukar desse dataa aktivt i slektsforsking. Det er som å dela slektstre på internett, som òg er fulle av «personopplysningar». Og når det heiter i sitatet ovanfor at «forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning», dreiar det seg truleg om forsking som går ut på å forbetra tenesta, m.a. dei kjende (men diverre overvurderte) etnisitetsestimata som ein får hjå m.a. MyHeritage og FTDNA. Men det kan òg vera meir sakssvarande forsking. Det er ikkje so mange som veit at FamilyTreeDNA er mellom dei leiande i dag med å utforska og spesifisera nærare dei store Y-DNA- og mtDNA-trea, attende til «Y-Adam» og «mtEva», der det vert lagt til nye haplogrupper – eller greiner på treet – kvar dag. Er «forsking» i seg sjølv noko suspekt, eller noko som berre skal gå føre seg i offentleg regi? Når det gjeld deling med andre tredjepartar, kan ein t.d. hjå FamilyTreeDNA reservera seg mot at testresultatet vert bruka til politietterforsking, om ein ynskjer det. Jf. denne standardformularen hjå FTDNA: Investigative Genetic Genealogy Matching (IGGM) On a case-by-case basis, FamilyTreeDNA grants law enforcement and, in some cases, third parties working with law enforcement permission to upload a genetic file in an effort to help identify the remains of a deceased individual or a perpetrator of a homicide, abduction, or sexual assault. Permission is only granted after the required documentation is submitted, reviewed, and approved. (See Law Enforcement Guide.) If you are opted in to Investigative Genetic Genealogy Matching, you will only show up in the matches list of a law enforcement user account if ALL of the following requirements are met: You are a DNA relative of the DNA file uploaded to the law enforcement user account Both you and the law enforcement user account have the same matching levels selected Note: If a law enforcement user account meets the above requirements, the information accessible to them will be identical to the information you’ve made accessible to your other matches. See Information Matches May See. Nei, eg er redd det er mykje ukunne og fordomar ute og går, òg hjå Helsedirektoratet, om kva desse testane inneber. Det fundamentale spørsmålet ein må stilla seg, er: Kva skulle eventuelt desse testresultata misbrukast til? Det har eg aldri fått noko godt svar på. Det ein òg lyt hugsa på, er at det i desse tilfella ikkje dreiar seg om fullsekvensering av det menneskelege genomet, berre om utvalde delar der variasjonen er størst og som difor eignar seg for slektsforsking. Nokor «kloning» – ja, det er sikkert nokon som ottast det òg – er det i alle fall ikkje tale om! Når det er sagt, kan eg vera samd i at ein bør vera varsam med å testa born. Desse testane krev informert samtykkje, og det spørst om born er i stand til å vurdera konsekvensane av det dei er med på. Dessutan, litt på sida av saka, er det born det er minst grunn til å testa, for det er dei eldste generasjonane som sit på den mest verdfulle informasjonen for slektsforskinga, ein informasjon det hastar med å få dokumentert.