Toppliste

Diskusjonen om farene ved kommersielle DNA-tester har ikke endret seg på 10 år og jeg personlig føler meg ferdig med den inntil det er noen nye utviklinger i saken. Jeg vil mye heller høre om folks erfaringer med å ha tatt en test og hva de har funnet ut. Jeg skulle også gjerne hatt et underforum for DNA her, da jeg mangler et sted å lære og utveksle erfaringer.

Som ivrig slektsforsker i snart et halvt århundre, har jeg vært veldig positiv til utviklingen som har skjedd på det tekniske. Som mange andre fikk jeg nok min start med bygde og familie-bøker, før jeg begynte å besøke Riks og diverse stats-arkiv. Siden jeg flyttet utenlands, ble slektsforskning etter hvert en hobby som delvis ble lagt på is, fordi jeg ikke hadde tilgang på arkiv-materialet. Nå har jo heldigvis mye av dette endret seg, gjennom det fabelaktige tilbudet som finnes gjennom Digitalarkivet (om bare Nasjonalbiblioteket også kunne endre tilgang for oss som bor i utlandet, kunne det bli ennå bedre, men det er nå en helt annen kjepphest). For litt over 2 år siden hoppet jeg så endelig ut i en ny teknologisk måte å drive slektsforskning på. Som så mange andre, tok jeg en test på FamilytreeDNA, som jeg etterhvert også overførte til MyHeritage. Jeg har senere også testet mine foreldre og andre familie-medlemmer. Senere har jeg også tatt en test på Ancestry av meg selv. MyHeritage er nok det mest brukte i Norge (og i Danmark, der mine barn har mye familie), og jeg har flest treff her. Samtidig har vi også mange treff i USA og ellers i verden, på grunn av den Skandinaviske utvandringen som jo har skjedd. Jeg har løst mange slektsmessige floker her, og regner med at det nok kommer til å bli flere hull som blir løst jo flere som tester seg. Spesielt gjelder det familien i Danmark, der det var noen hull som ikke ville kunne finnes kun ved besøk i arkivene. Selvfølgelig er det en potensiell risiko ved å ta en DNA test, og jeg vil heller ikke selv ta en for medisinske grunner. Det finnes jo ting BRCA1 genet som kan testes for å finne ut av om risikoen er større for å utvikle brystkreft, og det vil sikkert utvikles flere og bedre verktøy for dette. I Norge eller Europa ville jeg nok være litt tryggere på å benytte meg av dette enn i USA, fordi vi der har private helseforsikringer. Det betyr muligens at om man får påvist et gen som kan øke risikoen for en sykdom (nå eller fremtidig) vil forsikringen kunne øke i pris eller kanskje ikke en gang utstedes. Derfor er jeg ikke interessert i å ta en medisinsk DNA test, i hvertfall ikke nå. Men som slektsforsknings-verktøy synes jeg dette er et utmerket instrument. (Forøvrig er jeg jo egenlig mye mer bekymret for de øvrige spor jeg legger igjen rundt om på Internett - også her på forum - enn det at min DNA profil faktisk også er tilgjengelig på nett). Det som er godt med å ta en DNA test, er jo at det er helt frivillig. De som vil ta den kan gjøre det, og så kan de som ikke vil det, la være å gjøre det. Jeg er forøvrig helt enig med Aase - det er bra om man kan få testet eldre slektninger for Y eller mt-DNA mens man faktisk kan.

I teorien sikkert ja, men det er jo ikke sikkert at et barn har samme arvegenskaper som foreldrene, man får jo gener fra begge to. Med andre ord, er det nok begrenset nytte et helseforsikringsfirma vil ha av det. Dessuten så legger jeg derfor en begrensing på bruken av mitt DNA materiale, slik det ikke skal kan brukes til tester for helsemessig bruk. Så disse dataene kan de ikke kjøpe i USA - i det minste lovlig. (Om tester brukes på generelt og konfidensielt grunnlag, har jeg ikke noe mot). Jeg vet ikke om dette er en reservasjon man kan gjøre seg hvis en test er kjøpt i Norge, men siden jeg har kjøpt dem i USA, hadde jeg ingen problemer med å reservere meg mot dette. USA som land har nok sine utfordringer, men hadde et selskap solgt min helsemessige DNA informasjon uten tillatelse av meg, hadde de blitt saksøkt for så mye penger (og tapt saken) at det i hvertfall kunne dekke mine fremtidige helsekostander, og mange ganger det!

Litt tilleggs-informasjon: Y37 kostar under tusenlappen på tilbod, så er rimelegare enn mt. Ein kan som ein start ta ein FF som ikkje kostar så mange hundrelappane; rundtom 600 no; den nye FF'Y-en er såpass presis at ein ofte kan greie seg med den. Dersom autosomaltesten viser ulik haplogruppe på muleg far og mannleg avkom, kan vi ekskludere vedkomande. Det som derimot kostar skjorta, er Y700, men den er det langt frå alle som treng å ta. I mine prosjekt handplukkar eg dei vi har mest nytte av, og får gjerne andre til å vere med på spleis. Det er beklageleg at MyH er så offensive, når dei bevisleg har eit dårlegare produkt å tilby for slektsgranskarar.

Siste gang jeg finner Robert i skattelistene på Tjørstad er i 1688. Nå hadde han jo også en sønn, Robert, så vi må ta høyde for at det kan være han og ikke faren det er snakk om. Vi finner Elling Robertsen i koppskatten for Bergen i 1675 og 1683, men ikke i 1689 - da er han nok på Tjørstad. Hvis det var Robert senior som døde kan han ha etterlatt seg penger, som f.eks. Elling valgte å kjøpe en panteobligasjon i Smørdal for. Brødrene hans, Robert og Guttorm, er ikke å finne på noen gårdparter som Susanne hadde eid, så jeg tror ikke det er arv. Jordebok 1688: Stiftamtstueregnskap nr. 87 (1688-1688), Dokumentside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20090706310140 Navnekombinasjonen Guttorm Robertsen er ikke den vanligste. Det kan være han som vi finner igjen i Finnmark. Det ble skiftet 20. april 1697 etter en Guttorm Robertsen i Vadsø. Han etterlot seg kona Maren Olufsdatter og to umyndige døtre; Anne og Karen, med lagvergene Nils Bastiansen og Christen Perssen: Finnmark fylke, Finnmark, Skifteprotokoll nr. 59 (1696-1701), Skifteprotokollside, Side 33b-34a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081208740554 «Guthorm Robbertsen» er også nevnt ved fiskeskatten i 1694, da han skatter fra «Schat-Öret» i Vadsø: Finnmark fylke, Matrikkel nr. 77 (1694-1694), Side 42-43: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60037055000023 I tillegg er han nevnt i en sak i 1682: Vadsøs historie. 1 : Fra øyvær til kjøpstad (inntil 1833)

Det "vrimler" i alle fall med Roberter og Wilhelmer i Bergens borgerbok. Mange av disse var skotter eller fra Orknøyene. Det er derfor veldig sansynlig at Susanne, og Robert på Tjørstad, har skotsk bakgrunn.

Renate, jeg har tatt Y-DNA test, der har jeg til nå fått to treff. Begge er i USA, med en med farsfamilie fra samme bygd som meg i Østfold, og en fra Sverige. Begge sidene er nok en kobling som ligger lenger tilbake enn der jeg kan finne en dokumenterbar kobling, selv om jeg kommer til å arbeide litt med det. Jeg håper etterhvert at det kommer flere testresultater på samme linje, slik at det er flere enn bare tre personer i verden med min fars-linje. Jeg er også medlem av Norges-prosjektet, der folk med norsk avstamming kan legge inn sin Y-DNA (anonymisert), der har jeg foreløbig ingen treff. På min mors side, har jeg tatt en ftDNA test, der har jeg ingen nære treff ennå. Jeg har også tatt en autosomal test, der har jeg fått bekreftet noen teorier jeg hadde der det var flere mulige kandidater med like navn. DNA testene og triangulering gjorde at jeg kunne bekrefte disse. I Danmark er det en del farsskaps-saker som jeg nok aldri ville kune løse opp i uten en DNA test, selv om jeg ennå ikke har funnet alle. Jeg tror det er nettopp farskaps-saker, "uekte" barn, eller der man ikke har en god kandidat på foreldrene (i relativt nyere tid) at man kan finne og løse de nøttene man allers aldri kunne løse. Tror aldri DNA kan ta over for vanlig slektsforkning, men jeg tror den kan være til god hjelp for å løse problemer og å komme i tillegg til vanlig slektsforskning. Skulle gjerne sett testene var litt billigere, jeg har sålangt betalt for testene som jeg har fått andre til å ta, og det kreves nok en del tester for å finne de relativt få hullene jeg fortsatt har. Men jeg synes absolutt det har vært verdt prisen!

Ja visst var han fra Tjørstad! Gravlagt fra Korskirken 9. juni 1701: «Elling Rubbertssøn, Styrmand fød i Eids Prestgield paa en Gaard Kaldes Kiörstad A° 36 d. 24 Junii, begravd paa Kirchegaarden. De 2 mindste Klocher». Ser han var 20 år i 1666-manntallet, men her er fødselsåret 1636. Stoler mest på manntallet som tross alt er nærmest i tid hans virkelige fødselsår. Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 10 (1688-1703), Døde og begravede 1701, Side 252-253 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321620125

Men no har eg nettopp fått eit tips om 1666-manntalet for Kjørstad - Sogn og Fjordane fylke, , Manntall nr. 25 (1664-1666), Protokollside, Side 116-117 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005192069 Der har vi brukaren Robert... og knegten Elling Robertson.. så vi bør ikkje legge dei altfor langt vekk.

Ved hjelp av Aaland fant jeg fram til Elling «Styrmand». Han nevner en borger i Bergen «E. Robertson» som eide 1 laup i 1698 og at laupen ble solgt av Elling Ellingsens enke i 1742 for 48 Rdl. Elling Robertsen og Nille Jansdatter hadde sin sønn Elling til dåpen i Korskirken 28. april 1693. Så det var denne sønnen som arvet laupen som ble solgt i 1742. Paret hadde også sønnen Carnelis døpt 23. aug. 1696. Nelle Jansdatter ble gravlagt 5 dager senere, 28. aug. Det er ingenting som tyder på slektskap til Susanne, så jeg slår meg til ro med at arvingene til Susanne har solgt denne laupen til Elling Robertsen i Bergen. Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 1 : Dei einskilde bygder Eid - Hornindalen

Dødsfallprotokoll: nr 59_ https://media.digitalarkivet.no/view/57727/65 Arvinger 4 år gammel gutt uægtefødt.

Kandidat Moren til John: i ft 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037559000910 Ft1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053197001180

Er dette moren til John som døde : https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002254512 nr 25: https://media.digitalarkivet.no/view/210/285

Her i klokkerboka: Lnr 12: https://media.digitalarkivet.no/view/5391/76359/17

John med faren i ft1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074301000770 John Konfirmert Lnr 23: https://media.digitalarkivet.no/view/63055/62705/41

I og med at man bare kan bruke ett av de (idiotiske, men til tider praktiske) emojiene om gangen, føyer jeg her til et skriftlig og dyptfølt: Takk for gode ord! Mvh

Som en av de mange som har mottatt mye, veldig god hjelp fra deg vil jeg gjerne sende deg en stor takk! 🌷 Men jeg tror du har mange takknemlige fans der ute. ☺️ Skrifttyding krever både tid, kunnskap og erfaring, og det er vanlig folkeskikk å takke for hjelpen. Sølvi

No samlar eg småbitar som kanskje ikkje har noko å seie, men ein veit aldri. Eg søkte på Robert-namnet i Eid og Davik bygdebøker, og fekk opp dette sitatet ein førekomst på Indre-Davik, der brukaren Tidemann var nemnt som døme på skotsk samband, saman med namna (Alek)sander og Robert. Då eg såg dette siste dømet, kom eg til å tenkje på Tidemann Indredavik har ei dotter som heiter Susanne, nemnd som enkje i dette skiftet http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24218/356 Som sagt, småbitar som kanskje er uvesentlege, men namnet Susanne er ikkje vanleg. Eg ser forresten at det er levande kvinnelinje etter denne Susanne, så det hadde vore artig å fått testa den og 🙂

Vi veit ikkje kven Vilhelm var, bortsett frå at det IKKJE var han som bygdeboka føreslår, Vilhelm på Lote. Han var ikkje fødd tidleg nok.

Og det står ein Robert i koppskatten? Bergen, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane fylke, Lensregnskap nr. 103 (1643-1647), Dokumentside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080904650962

Takk for tipset, Lars. Jeg begynte med det litt for sent i forskningsprosessen, så det har ikke blitt en vane (desverre). Jeg er bare nødt til å skjerpe meg med det.

Beklagar, no ser eg at eg ikkje svarte på det du spør om. Autosomal Y vil IKKJE vise som treff for andre. Men ein kan søkje på haplogruppe i FF-trefflista og finne dei der, dersom ein har har FF-treff med dei.

Det er berre matchane som vil sjå namnet. Pluss oss som er administratorar for prosjektet han eventuelt har meldt seg inn i, men vi har teieplikt og røpar det ikkje om nokon spør. Om andre går inn og ser på resultata i fylkesprosjektet, vil dei td sjå dette, utklipp henta frå Sfj-prosjektet.

Tusen takk til deg også, Nina. Jeg har 30 av 32 tipp x 2, og 59 av 64 tipp x 3. Det er likevel fint å få tettet disse småhullene i systemet mitt.

Tips: Det er ikke uvanlig at Anne, Hanne, Johanne og Marie blir til Anna, Hanna, Johanna og Maria - eller motsatt. Hvis jeg mistenker at slike navn kan ha blitt endret/byttet om, bruker jeg nesten alltid trunkering (*) Ann*, Hann*, Johan* og Mari* Det går også an å bruke Anna Marie~1 eller Anna Marie~2 for å få med varianter.

Dødsfallprotokoll https://media.digitalarkivet.no/view/27410/30

Tja . . . kan det være HEr. som forkortelse for Høystærede? Da ville det vel være HÆr.? Men, nok et eksempel på neste side [958] Her ser det ut som det kun er Hr. Pr. [herr prost] Så, ikke vet jeg . . . Mvh

Det som EG tykkjer er litt dumt her, er at du uttalar deg om eit fagfelt som du openbart ikkje har særleg erfaring i. Det hadde vore svært interessant om vi kunne sett oss ned og sett på konkrete DNA-testar slik at eg kunne fått vist deg kva ein kan finne ut og ikkje finne ut. Som tidlegare sagt: Testaren sin identitet er ikkje nødvendigvis kjend av familytreedna, og det framgår ikkje av testresultatet korleis vedkomande er i slekt med treffa sine - det er det testaren sjølv eller vi medhjelparar som må finne ut, via tradisjonell slektsgransking. Det store fleirtalet av treff på langlinja testar (Y/mt) finn vi aldri ut av fordi dei ligg fleire hundre år bak i tid, og sjølv på Familyfinder (som er tilsvarar MyHeritage sin einaste test) står vi fast temmeleg fort. Ofte har vi berre initialar og ei daud epostadresse å forholde oss til, og då kjem vi ingen veg. Firmaet har heller ikkje meir informasjon enn det vi har, og må eventuelt gjere det på same måte. Korleis praksisen er i gen-testing veit eg ikkje; det vil eg uansett vere skeptisk til, og det var heller ikkje det Klaus Myrvoll inviterte til diskusjon om.

Og her stadfestes del av det omriggingen i stevning av 1907: https://www.nb.no/items/9c3adf8d1f6c135c10e3ac32ce6776b2?page=1&searchText="galeas hanna,"~2 Eierskifte 1910 https://www.nb.no/items/c252937752db7a4c211be575d66d5c51?page=0&searchText="galeas hanna,"~2 Grunnstøting 1911 https://www.nb.no/items/344faf31176d98d84a614273297f04ed?page=1&searchText="galeas hanna,"~2 Til salgs 1914 https://www.nb.no/items/81864fc9aa1e45a131b77b35e6028d38?page=5&searchText="galeas hanna,"~2 Av avisene etter følger at den ble solgt på auksjon for forsikringsselskapet, men om den seilte igjen vet jeg ikke, selv om det syntes å være flere eierskifter de kommende par årene.

Det er sikkert gjort mindre turer, men så fort den er bemannet i Stavanger er den nok innført i mønstringsjournalen. Den skulle vel ha mannskap på 3 for å kunne seiles. Men dette har jeg ikke greie på. Men det er flere måter å komme til mål. Her er stikkordet Galeas!! 01.08.1903 ser det ut som R. Hansen mønstrer https://media.digitalarkivet.no/view/39453/89 53 21/100 ton. Så F. Ellingsen 10.06.1904 https://media.digitalarkivet.no/view/39453/109 begge til Grangemouth ser det ut til. Nr 2581 og 2582 https://media.digitalarkivet.no/view/39411/95 Og 26.06.1905 og 28.07.1905 F/T C. Aanensen? https://media.digitalarkivet.no/view/39453/132 Og 15.06.1906 C. Knudsen samme drektighet men nå galeas? https://media.digitalarkivet.no/view/39453/153 Og da står historien her: (JKWN stemmer) https://www.nb.no/items/ecfa3223ed4ac167f54e9db449d4b980?page=69&searchText=hanna,%22

Det står Ej hjemmedøbt Not baptized at home

Ved konfirmasjonen synes jeg det er tydeligere at fødestedet er Tangen

Knut Olsens yrke kan vel være bødker/bøkker https://naob.no/ordbok/bøkker

Ivar, det må du så absolutt gjøre om du vil det, men inntil det står klart at dette ikke er lovlig, kommer jeg til å fortsette med dette. Forøvrig har jeg lest såpass mange juridiske formuleringer gjennom tidene at dette ser mer enn klart nok ut for meg. Hvis bioteknologirådet (eller andre med juridisk myndighet i Norge) derimot mener at dette også gjelder tester med samtykke, så bør de jo da skrive det. Da er det jo i alle fall godt at jeg - som utenlandsboende - godt kan fortsette med tester i land der det ikke er ulovlig. Det står deg jo selvfølgelig også fritt til å kontakte myndigheter for å få slutt på dette i Norge.

Nei, de kan muligens være fra et annet distrikt, finner dem ikke, men senere: Børre seiler fra 11.03.1873. Selv om siste tur på Hovedrullen er notert avm. 31.08.1895 https://media.digitalarkivet.no/view/39410/399 Er fortsatt en Husebø skipper 1903: https://www.nb.no/items/91afafad8779ba253bbc7be6dd21dd72?page=1&searchText=%22hanna,%20husebo%22~2 Ser en tur på 1900-tallet er O. Husebø- Sønnen Ole? Ja han var med HR 6423: https://media.digitalarkivet.no/view/39414/264 og AR 5468 https://media.digitalarkivet.no/view/39442/380 Senere eier/fører slepebåtene Comet og Sabben. Broren til Børre også het Ole var med Børre på tur til Preussen i 16.07.1875 https://media.digitalarkivet.no/view/39408/372 og de hadde tidligere også seilt sammen. Trolig Børge Husebø som her legger den for salg 53,5 ton? få år før han døde, og trolig etter at sønnen hadde gått over til å ha slepebåt. https://www.nb.no/items/6c5c9dccaf5bbc12d5d105d48dfb9115?page=3&searchText=%22jagt%20hanna%22~2 Han var døpt Børild, oppført bl.a. som Børild Børe Børre Børge Bjørge https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&c%5B%5D=11&firstname=b%C3%B8r*&lastname=ped*&birth_year_from=1838&birth_year_to=1838&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=1838&event_year_to=1907&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=ed

Jagtskipper? Jakt var (er) en slags seilskip. https://snl.no/jakt_-_seilskip

Y-37 er rimeligere, men tar du en test hos myheritage kan du overføre den til familytreedna og etterhvert få en autosomal haplogruppe som er bedre en 37. Etterhvert planlegger familytree å gi autosomal mt også, og da vil en overføring være det absolutt rimeligste alternativet. Nå mener jeg å huske at norgesprosjektet krever en dedikert Y-test for å bli med, så det er jo noe å tenke på. Det er mye dårlig med Myheritage og Ancestry, og de mangler en hel haug med grunnleggende funksjoner som jeg gjerne skulle hatt, men uten kommersielle aktører hadde vi ikke hatt så mange testere som vi har.

Ja det var det. Klarte ikkje fjerna det eine innlegget då eg såg det. Beklagar.

Enig i at det ser ut til at Guttorm skal endres fra far til stefar. Da må du gå inn på fanen for feilhåndtering på enten Guttorm eller Severin og fjerne alle familierelasjoner som ikke kommer fra kirkebøker. Så må man legge inn på nytt eventuelle riktige familierelasjoner som ble fjernet samtidig. I dette tilfelle ser det ut til at de fleste familierelasjoner er dokumentert i kirkebøker. Da vil man ikke miste disse. I dette tilfellet ser det ikke ut til at det er noen vesentlig forskjell om man fjerner familierelasjonene fra Severin eller Guttorm.

Eg sluttar aldri å la meg imponere over teften din! Du finn det utrulegaste! Og har du nok rett i konklusjonen - ingen slektssamanheng.

Nettopp. Takk!

Om ein skal konkludere med noko må det vere at det slett ikkje er slutt på endelause diskusjonar rundt dna-testing.

Anna Maria Bûckholst paa Niûst er første gang nevnt som communicant i Opstad kirke 18 desember 1707. Presten har som du ser skrevet 1ste gang admiss. i parentes. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603210183 (Ministerialbok nr. 1 for Strøm 1689-1715, s. 390) Alderen er ikke oppgitt, men om hun var 16-17 år må hun ha vært født i 1690 eller 1691. Deretter ser det ut som hun er nevnt som kommunikant boende i Odalen i flere år fremover.

Knud Larson Ørens boemerche (K), Knud Hofs Zignete (L. S.) (= locus sigilli - stedet for segl), Tollef Boethuns Zignete (L. S.)

Mildrid og barn er ikke nevnt ved navn, ei heller Osen. Det kan se ut som Osen ifm. med underskriften, men ‹krøll› over første bokstav indikerer at det nok er ment Øren. Uten «h» [Øhren] som før i dokumentet. Bokstavene etc. i tillegg til underskriftene er (L:S:) som representerer segl og en K som er Knuds Bumerke. Det står også under de respektive underskriftene: Boemerche – Zignete – Zignete. Mvh

Jeg skal ikke hive meg inn i debatten for å argumentere for eller imot Dna testing i slektssammenheng. Det er en frivillig sak hvorvidt men vil teste seg eller ikke, og enten man velger å gjøre det eller la være så må begge valgene respekteres. Ivar har sikkert gode grunner for å la være å teste seg. Selv har jeg latt meg teste flere ganger, og selv om jeg ikke har satt meg særlig godt inn i temaet, men har fått hjelp av andre, så har jeg fått noen aha opplevelser. Og akkurat nå har jeg andre og langt viktigere ting å forholde meg til. Jeg mener selv at jeg stort sett, med ett unntak har rimelig god kontroll på slekten min bakover til 1700 og tildels 1600 tallet, så har det dukket opp overraskelser. Som at jeg tilhører en liten gruppe mennesker (63 på verdensbasis så langt) som har havnet på en øde øy ett eller annet sted utenfor det jeg har oversikt over rent tidsmessig. Dersom man er engstelig for hva disse testene kan benyttes til, så føyer jo det seg inn i rekken over andre ting man kan frykte blir misbrukt av informasjon man daglig legger igjen av elektroniske spor rundt om kring. Satt på spissen så burde vi holde oss langt unna bruk av nettet både når det gjelder søk og kjøp. Ja strengt tatt burde man bare bruke kontanter når man handler. Men selv da er man jo nødt til å ta pengene ut et sted. Daglig passerer vi flere ganger enn vi er klar over diverse overvåkningskamera. Avslutningsvis kan jeg bare ta et lite eksempel. Om jeg søker på nettet hos Apollo etter en tur til Kreta, tar det ikke lang stund før jeg får tilbud om reiser til samme sted fra mange andre aktører. Så jeg tenker at vi som ønsker Dna testing får gjøre det, og så får vi respektere at andre ikke ønsker det, uansett vilket argument de har for ikke å gjøre det. Som jeg sa innledningsvis, det er helt frivillig å gjøre det.

Hei, du har rett. Jordeboka 1722 viser at Ole var leilending på begge bruka i Holmvika, både løpenummer 18 og 19. Matrikkelutkastet i 1723 viser at han het Ole Olsen. Det var vel han som fikk Tomas i 1723 og Ingeborg i 1725 og som døde samme året. Jordeboka viser at begge bruka i Holmvika lå øde i 1726 og 1728. Hvis enka var Anne Kristoffersdatter Darre fra Nedre Rein, kan ho ha flytta heim til mora som levde til 1731 eller ho kan ha fått en avtale om å bu i Holmvika uten å være leilending. Skiftet etter Sofie Steensdtr. Darre i 1746 viser at bare tre av søskena hadde livsarvinger. Sara Steensdtr. gift med sorenskriver i Finnmark 1711-1736 Peder Christiansen And, fikk barn i Talvik som brukte farens etternavn. Anders Steensen Steinkjer hadde sønnen Jørgen f. 1711 og tre ugifte døtre som var for unge til å være mor til Tomas Olsen. Kristoffer Steensen Nedre Rein hadde Ments og døtrene Ingeborg gift med klokker Iver Hansen, Berit gift med Karl Olsen Eli og Anne gift med Ole Jonsen ferjemann. Kirkeboka kan kanskje gi svar på om noen av de tre kvinnene var enker da de gifta seg med mennene de hadde i 1746. Noen lurer på om Darre-navnet kom via Anne Eriksdatter. Anne og familien kom til Kolstad ca. 1747 som leilendinger. Faren Erik Haagensen gifta seg med Kirsten Nilsdtr. Helge i For kirke 19. juni 1718. Erik Aksnes hadde dattera Ane til dåpen i 1722 og Bergitte Helge var blant fadderne. I 1730 ble Erik Svennings datter Gjertrud døpt i Egge kirke. I 1739 ble han registrert som utflytta fra Stod prestegjeld og i 1748 var Erik, 55 år gammel, oppsitter på Kolstad i følge den militære legdsrulla. Det er få opplysninger om familien, men ikke noe som tyder på kobling til Darre-familien. Tomas Olsen Kolstad ble kalt Anne Brostuens sønn i konkursoppgjøret til Doran og Meyer. Her er ei lenke der Tomas sitt oppgjør finnes øverst til venstre: Skiftemateriale: Trondheim byfogd, SAT/A-0003/1/3/3A/L0016: Skifteprotokoll - gml.nr.14a. (m/ register), 1747-1751, s. 388b-389a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Lenka virker visst ikke, men du ser adressen. Hilsen Solrun Holien

Eg har nettopp vore borti ei litt liknande sak der kvinna blei dømt til døden for å ha fått barn med svogeren sin. Her vart også dommen etter ei tid omgjort til livsvarig tugthus i København, men sidan det var tungvint å få henne dit, vart det stadig utsett, og til slutt vart det til at ho skulle ivaretakast hos familien sin. Eg trur folk flest tykte dette straffenivået var hårreisande høgt, så ikkje urimleg at det er eit snev av sabotasje i saksbehandlinga lokalt.

Det stemmer.

Anne-Lise Hansens hjertesukk Som nybegynner skulle jeg ønske at du startet en Tips og råd om bruk av HBR - veiledning for brukere av andre brukere Jeg har flere spørsmål om hvordan man gjør ting i HBR som bidragsyter. og synd å spamme denne tråden med brukerstøttespørsmål. bør nok primært gå som en oppfordring til histreg.no. Den bruksanvisningen histreg.no har utformet og som Lars Holden henviser til, bærer sterkt preg av å være skrevet av personer som kjenner systemet og dets funksjoner og derfor ikke forstår de utfordringer nybegynnere står overfor. En god bruksanvisning bør skrives med sikte på personer som ikke kjenner systemet! Slik brukergrensesnittet i www.histreg.no er lagt opp, vil det imidlertid for øyeblikket uansett være vanskelig å skrive en pedagogisk bruksanvisning. Dette har sammenheng med at brukergrensesnittet på www.histreg.no er vanskelig tilgjengelig. Man pleier å si at at for at brukergrensesnittet i et dataprogram skal bli brukervennlig, bør det utvikles av kvinner. Det er selvfølgelig en forenkling, men i et stort prosjekt som histreg.no bør det nedlegges betydelig mer arbeide i å utforme mer brukervennlige grensesnitt.