Toppliste

Diskusjonen om farene ved kommersielle DNA-tester har ikke endret seg på 10 år og jeg personlig føler meg ferdig med den inntil det er noen nye utviklinger i saken. Jeg vil mye heller høre om folks erfaringer med å ha tatt en test og hva de har funnet ut. Jeg skulle også gjerne hatt et underforum for DNA her, da jeg mangler et sted å lære og utveksle erfaringer.

Som ivrig slektsforsker i snart et halvt århundre, har jeg vært veldig positiv til utviklingen som har skjedd på det tekniske. Som mange andre fikk jeg nok min start med bygde og familie-bøker, før jeg begynte å besøke Riks og diverse stats-arkiv. Siden jeg flyttet utenlands, ble slektsforskning etter hvert en hobby som delvis ble lagt på is, fordi jeg ikke hadde tilgang på arkiv-materialet. Nå har jo heldigvis mye av dette endret seg, gjennom det fabelaktige tilbudet som finnes gjennom Digitalarkivet (om bare Nasjonalbiblioteket også kunne endre tilgang for oss som bor i utlandet, kunne det bli ennå bedre, men det er nå en helt annen kjepphest). For litt over 2 år siden hoppet jeg så endelig ut i en ny teknologisk måte å drive slektsforskning på. Som så mange andre, tok jeg en test på FamilytreeDNA, som jeg etterhvert også overførte til MyHeritage. Jeg har senere også testet mine foreldre og andre familie-medlemmer. Senere har jeg også tatt en test på Ancestry av meg selv. MyHeritage er nok det mest brukte i Norge (og i Danmark, der mine barn har mye familie), og jeg har flest treff her. Samtidig har vi også mange treff i USA og ellers i verden, på grunn av den Skandinaviske utvandringen som jo har skjedd. Jeg har løst mange slektsmessige floker her, og regner med at det nok kommer til å bli flere hull som blir løst jo flere som tester seg. Spesielt gjelder det familien i Danmark, der det var noen hull som ikke ville kunne finnes kun ved besøk i arkivene. Selvfølgelig er det en potensiell risiko ved å ta en DNA test, og jeg vil heller ikke selv ta en for medisinske grunner. Det finnes jo ting BRCA1 genet som kan testes for å finne ut av om risikoen er større for å utvikle brystkreft, og det vil sikkert utvikles flere og bedre verktøy for dette. I Norge eller Europa ville jeg nok være litt tryggere på å benytte meg av dette enn i USA, fordi vi der har private helseforsikringer. Det betyr muligens at om man får påvist et gen som kan øke risikoen for en sykdom (nå eller fremtidig) vil forsikringen kunne øke i pris eller kanskje ikke en gang utstedes. Derfor er jeg ikke interessert i å ta en medisinsk DNA test, i hvertfall ikke nå. Men som slektsforsknings-verktøy synes jeg dette er et utmerket instrument. (Forøvrig er jeg jo egenlig mye mer bekymret for de øvrige spor jeg legger igjen rundt om på Internett - også her på forum - enn det at min DNA profil faktisk også er tilgjengelig på nett). Det som er godt med å ta en DNA test, er jo at det er helt frivillig. De som vil ta den kan gjøre det, og så kan de som ikke vil det, la være å gjøre det. Jeg er forøvrig helt enig med Aase - det er bra om man kan få testet eldre slektninger for Y eller mt-DNA mens man faktisk kan.

I teorien sikkert ja, men det er jo ikke sikkert at et barn har samme arvegenskaper som foreldrene, man får jo gener fra begge to. Med andre ord, er det nok begrenset nytte et helseforsikringsfirma vil ha av det. Dessuten så legger jeg derfor en begrensing på bruken av mitt DNA materiale, slik det ikke skal kan brukes til tester for helsemessig bruk. Så disse dataene kan de ikke kjøpe i USA - i det minste lovlig. (Om tester brukes på generelt og konfidensielt grunnlag, har jeg ikke noe mot). Jeg vet ikke om dette er en reservasjon man kan gjøre seg hvis en test er kjøpt i Norge, men siden jeg har kjøpt dem i USA, hadde jeg ingen problemer med å reservere meg mot dette. USA som land har nok sine utfordringer, men hadde et selskap solgt min helsemessige DNA informasjon uten tillatelse av meg, hadde de blitt saksøkt for så mye penger (og tapt saken) at det i hvertfall kunne dekke mine fremtidige helsekostander, og mange ganger det!

Litt tilleggs-informasjon: Y37 kostar under tusenlappen på tilbod, så er rimelegare enn mt. Ein kan som ein start ta ein FF som ikkje kostar så mange hundrelappane; rundtom 600 no; den nye FF'Y-en er såpass presis at ein ofte kan greie seg med den. Dersom autosomaltesten viser ulik haplogruppe på muleg far og mannleg avkom, kan vi ekskludere vedkomande. Det som derimot kostar skjorta, er Y700, men den er det langt frå alle som treng å ta. I mine prosjekt handplukkar eg dei vi har mest nytte av, og får gjerne andre til å vere med på spleis. Det er beklageleg at MyH er så offensive, når dei bevisleg har eit dårlegare produkt å tilby for slektsgranskarar.

Siste gang jeg finner Robert i skattelistene på Tjørstad er i 1688. Nå hadde han jo også en sønn, Robert, så vi må ta høyde for at det kan være han og ikke faren det er snakk om. Vi finner Elling Robertsen i koppskatten for Bergen i 1675 og 1683, men ikke i 1689 - da er han nok på Tjørstad. Hvis det var Robert senior som døde kan han ha etterlatt seg penger, som f.eks. Elling valgte å kjøpe en panteobligasjon i Smørdal for. Brødrene hans, Robert og Guttorm, er ikke å finne på noen gårdparter som Susanne hadde eid, så jeg tror ikke det er arv. Jordebok 1688: Stiftamtstueregnskap nr. 87 (1688-1688), Dokumentside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20090706310140 Navnekombinasjonen Guttorm Robertsen er ikke den vanligste. Det kan være han som vi finner igjen i Finnmark. Det ble skiftet 20. april 1697 etter en Guttorm Robertsen i Vadsø. Han etterlot seg kona Maren Olufsdatter og to umyndige døtre; Anne og Karen, med lagvergene Nils Bastiansen og Christen Perssen: Finnmark fylke, Finnmark, Skifteprotokoll nr. 59 (1696-1701), Skifteprotokollside, Side 33b-34a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081208740554 «Guthorm Robbertsen» er også nevnt ved fiskeskatten i 1694, da han skatter fra «Schat-Öret» i Vadsø: Finnmark fylke, Matrikkel nr. 77 (1694-1694), Side 42-43: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60037055000023 I tillegg er han nevnt i en sak i 1682: Vadsøs historie. 1 : Fra øyvær til kjøpstad (inntil 1833)

Det "vrimler" i alle fall med Roberter og Wilhelmer i Bergens borgerbok. Mange av disse var skotter eller fra Orknøyene. Det er derfor veldig sansynlig at Susanne, og Robert på Tjørstad, har skotsk bakgrunn.

Renate, jeg har tatt Y-DNA test, der har jeg til nå fått to treff. Begge er i USA, med en med farsfamilie fra samme bygd som meg i Østfold, og en fra Sverige. Begge sidene er nok en kobling som ligger lenger tilbake enn der jeg kan finne en dokumenterbar kobling, selv om jeg kommer til å arbeide litt med det. Jeg håper etterhvert at det kommer flere testresultater på samme linje, slik at det er flere enn bare tre personer i verden med min fars-linje. Jeg er også medlem av Norges-prosjektet, der folk med norsk avstamming kan legge inn sin Y-DNA (anonymisert), der har jeg foreløbig ingen treff. På min mors side, har jeg tatt en ftDNA test, der har jeg ingen nære treff ennå. Jeg har også tatt en autosomal test, der har jeg fått bekreftet noen teorier jeg hadde der det var flere mulige kandidater med like navn. DNA testene og triangulering gjorde at jeg kunne bekrefte disse. I Danmark er det en del farsskaps-saker som jeg nok aldri ville kune løse opp i uten en DNA test, selv om jeg ennå ikke har funnet alle. Jeg tror det er nettopp farskaps-saker, "uekte" barn, eller der man ikke har en god kandidat på foreldrene (i relativt nyere tid) at man kan finne og løse de nøttene man allers aldri kunne løse. Tror aldri DNA kan ta over for vanlig slektsforkning, men jeg tror den kan være til god hjelp for å løse problemer og å komme i tillegg til vanlig slektsforskning. Skulle gjerne sett testene var litt billigere, jeg har sålangt betalt for testene som jeg har fått andre til å ta, og det kreves nok en del tester for å finne de relativt få hullene jeg fortsatt har. Men jeg synes absolutt det har vært verdt prisen!

Ja visst var han fra Tjørstad! Gravlagt fra Korskirken 9. juni 1701: «Elling Rubbertssøn, Styrmand fød i Eids Prestgield paa en Gaard Kaldes Kiörstad A° 36 d. 24 Junii, begravd paa Kirchegaarden. De 2 mindste Klocher». Ser han var 20 år i 1666-manntallet, men her er fødselsåret 1636. Stoler mest på manntallet som tross alt er nærmest i tid hans virkelige fødselsår. Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 10 (1688-1703), Døde og begravede 1701, Side 252-253 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321620125

Men no har eg nettopp fått eit tips om 1666-manntalet for Kjørstad - Sogn og Fjordane fylke, , Manntall nr. 25 (1664-1666), Protokollside, Side 116-117 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005192069 Der har vi brukaren Robert... og knegten Elling Robertson.. så vi bør ikkje legge dei altfor langt vekk.

Ved hjelp av Aaland fant jeg fram til Elling «Styrmand». Han nevner en borger i Bergen «E. Robertson» som eide 1 laup i 1698 og at laupen ble solgt av Elling Ellingsens enke i 1742 for 48 Rdl. Elling Robertsen og Nille Jansdatter hadde sin sønn Elling til dåpen i Korskirken 28. april 1693. Så det var denne sønnen som arvet laupen som ble solgt i 1742. Paret hadde også sønnen Carnelis døpt 23. aug. 1696. Nelle Jansdatter ble gravlagt 5 dager senere, 28. aug. Det er ingenting som tyder på slektskap til Susanne, så jeg slår meg til ro med at arvingene til Susanne har solgt denne laupen til Elling Robertsen i Bergen. Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 1 : Dei einskilde bygder Eid - Hornindalen

Samme som sto i tidsskriftet ovenfor, men her med tillegg fra sjøforklaringen ved det endelige forliset i 1916: https://www.nb.no/items/f47f5efc37fc34c53641e52fd2cf21ae?page=97&searchText=%22Galeas%20hanna%22 109. Galeas »Hanna« (J.K.W.N.) av Sarpsborg avgik fra Sarpsborg 28. november 1915 bestemt for Flekkefjord med en ladning mur- og taksten. Paa grund av lækage maatte man anløpe Larvik hvor skibet blev reparert og avgik derfrå igjen den 11. januar 1916. Skibet blev atter læk og man seilte ind til Hestholmen (Farsund) for at faa pumpet læns. Dette lykkedes ogsaa, saa sllibec holdtes læns ved at en mand pumpet i 10 minutter hver y 2 time. Nat til 15. januar blaaste det op til storm og prammen som. hang agterut, taptes, idet fanglinen brak. Paa formiddagen kom en orkanagtig byge, hvorunder trossen som var iland, brak saa skibet kom i drift og før man fik latt gaa det andet anker, grundstøtte skibet og randt fuldt av vand og sank ned. Besætningen (3 mand) reddet sig iland paa skjæret og blev senere reddet av folk fra Terø. Sjøforklaring i Farsund 18. januar. Skibsinspektøren fandt at aarsaken til forliset maatte tilskrives det stormende veir, og efter hans indstilling er saken henlagt . Slettet fra matrikkelen: https://www.nb.no/items/8ee3af55716f4e54388ca15888b05f9a?page=1&searchText=%22Galeas%20hanna%22 30.08.1916 Solgt for 3100.- https://www.nb.no/items/1332c88f4499aeee913d69f340b43cc5?page=1&searchText=%22Galeas%20hanna%22

Dødsfallprotokoll: nr 59_ https://media.digitalarkivet.no/view/57727/65 Arvinger 4 år gammel gutt uægtefødt.

Kandidat Moren til John: i ft 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037559000910 Ft1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053197001180

Han er født 1862, ble gift 1920: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000010274844 Han har sønnen John i Ft 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074301000768

Er dette moren til John som døde : https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002254512 nr 25: https://media.digitalarkivet.no/view/210/285

Her i klokkerboka: Lnr 12: https://media.digitalarkivet.no/view/5391/76359/17

Er Elling Robertsen samme person det ble skiftet etter i Bergen i 1701? Militært skifte. Denne Elling var "Provis Constabell" Enken het Guri Albrichsdatter. En sønn Elling Ellingsen 8 år, hans formynder Laurs Christens. Schedt? i Marken. Elling har moderarv etter registering 26 9br 1696. Tidligere formynder var Ole Jansen. Byfogd og Byskriver i Bergen, SAB/A-3401/09/09Aa/L0002: Hovedarvebøker, 1690-1706, s. 150b-151a https://www.digitalarkivet.no/db60160837000170

Lnr 12: https://media.digitalarkivet.no/view/208/34

No samlar eg småbitar som kanskje ikkje har noko å seie, men ein veit aldri. Eg søkte på Robert-namnet i Eid og Davik bygdebøker, og fekk opp dette sitatet ein førekomst på Indre-Davik, der brukaren Tidemann var nemnt som døme på skotsk samband, saman med namna (Alek)sander og Robert. Då eg såg dette siste dømet, kom eg til å tenkje på Tidemann Indredavik har ei dotter som heiter Susanne, nemnd som enkje i dette skiftet http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24218/356 Som sagt, småbitar som kanskje er uvesentlege, men namnet Susanne er ikkje vanleg. Eg ser forresten at det er levande kvinnelinje etter denne Susanne, så det hadde vore artig å fått testa den og 🙂

Vi veit ikkje kven Vilhelm var, bortsett frå at det IKKJE var han som bygdeboka føreslår, Vilhelm på Lote. Han var ikkje fødd tidleg nok.

Og det står ein Robert i koppskatten? Bergen, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane fylke, Lensregnskap nr. 103 (1643-1647), Dokumentside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080904650962

Takk for tipset, Lars. Jeg begynte med det litt for sent i forskningsprosessen, så det har ikke blitt en vane (desverre). Jeg er bare nødt til å skjerpe meg med det.

Det er berre matchane som vil sjå namnet. Pluss oss som er administratorar for prosjektet han eventuelt har meldt seg inn i, men vi har teieplikt og røpar det ikkje om nokon spør. Om andre går inn og ser på resultata i fylkesprosjektet, vil dei td sjå dette, utklipp henta frå Sfj-prosjektet.

Tusen takk til deg også, Nina. Jeg har 30 av 32 tipp x 2, og 59 av 64 tipp x 3. Det er likevel fint å få tettet disse småhullene i systemet mitt.

Tips: Det er ikke uvanlig at Anne, Hanne, Johanne og Marie blir til Anna, Hanna, Johanna og Maria - eller motsatt. Hvis jeg mistenker at slike navn kan ha blitt endret/byttet om, bruker jeg nesten alltid trunkering (*) Ann*, Hann*, Johan* og Mari* Det går også an å bruke Anna Marie~1 eller Anna Marie~2 for å få med varianter.

Dødsfallprotokoll https://media.digitalarkivet.no/view/27410/30

Tja . . . kan det være HEr. som forkortelse for Høystærede? Da ville det vel være HÆr.? Men, nok et eksempel på neste side [958] Her ser det ut som det kun er Hr. Pr. [herr prost] Så, ikke vet jeg . . . Mvh

Død i Fredrikstad 15. juni 1896 (nr 35) https://www.digitalarkivet.no/kb20060718010467

Det som EG tykkjer er litt dumt her, er at du uttalar deg om eit fagfelt som du openbart ikkje har særleg erfaring i. Det hadde vore svært interessant om vi kunne sett oss ned og sett på konkrete DNA-testar slik at eg kunne fått vist deg kva ein kan finne ut og ikkje finne ut. Som tidlegare sagt: Testaren sin identitet er ikkje nødvendigvis kjend av familytreedna, og det framgår ikkje av testresultatet korleis vedkomande er i slekt med treffa sine - det er det testaren sjølv eller vi medhjelparar som må finne ut, via tradisjonell slektsgransking. Det store fleirtalet av treff på langlinja testar (Y/mt) finn vi aldri ut av fordi dei ligg fleire hundre år bak i tid, og sjølv på Familyfinder (som er tilsvarar MyHeritage sin einaste test) står vi fast temmeleg fort. Ofte har vi berre initialar og ei daud epostadresse å forholde oss til, og då kjem vi ingen veg. Firmaet har heller ikkje meir informasjon enn det vi har, og må eventuelt gjere det på same måte. Korleis praksisen er i gen-testing veit eg ikkje; det vil eg uansett vere skeptisk til, og det var heller ikkje det Klaus Myrvoll inviterte til diskusjon om.

Og her stadfestes del av det omriggingen i stevning av 1907: https://www.nb.no/items/9c3adf8d1f6c135c10e3ac32ce6776b2?page=1&searchText="galeas hanna,"~2 Eierskifte 1910 https://www.nb.no/items/c252937752db7a4c211be575d66d5c51?page=0&searchText="galeas hanna,"~2 Grunnstøting 1911 https://www.nb.no/items/344faf31176d98d84a614273297f04ed?page=1&searchText="galeas hanna,"~2 Til salgs 1914 https://www.nb.no/items/81864fc9aa1e45a131b77b35e6028d38?page=5&searchText="galeas hanna,"~2 Av avisene etter følger at den ble solgt på auksjon for forsikringsselskapet, men om den seilte igjen vet jeg ikke, selv om det syntes å være flere eierskifter de kommende par årene.

Det står Ej hjemmedøbt Not baptized at home

Ved konfirmasjonen synes jeg det er tydeligere at fødestedet er Tangen

Jeg lurer på om det er en plass under S. Fahrsjøe Det som i dag er søndre Farsjø. Det nærmeste jeg kommer er denne eiendommen https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/4014/48/12/0/0 Den heter Tangen og er utskilt fra Søndre Farsjø. Men teksten i kirkeboken ser for meg ut til å være Trangen.

Knut Olsens yrke kan vel være bødker/bøkker https://naob.no/ordbok/bøkker

Nei, de kan muligens være fra et annet distrikt, finner dem ikke, men senere: Børre seiler fra 11.03.1873. Selv om siste tur på Hovedrullen er notert avm. 31.08.1895 https://media.digitalarkivet.no/view/39410/399 Er fortsatt en Husebø skipper 1903: https://www.nb.no/items/91afafad8779ba253bbc7be6dd21dd72?page=1&searchText=%22hanna,%20husebo%22~2 Ser en tur på 1900-tallet er O. Husebø- Sønnen Ole? Ja han var med HR 6423: https://media.digitalarkivet.no/view/39414/264 og AR 5468 https://media.digitalarkivet.no/view/39442/380 Senere eier/fører slepebåtene Comet og Sabben. Broren til Børre også het Ole var med Børre på tur til Preussen i 16.07.1875 https://media.digitalarkivet.no/view/39408/372 og de hadde tidligere også seilt sammen. Trolig Børge Husebø som her legger den for salg 53,5 ton? få år før han døde, og trolig etter at sønnen hadde gått over til å ha slepebåt. https://www.nb.no/items/6c5c9dccaf5bbc12d5d105d48dfb9115?page=3&searchText=%22jagt%20hanna%22~2 Han var døpt Børild, oppført bl.a. som Børild Børe Børre Børge Bjørge https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&c%5B%5D=11&firstname=b%C3%B8r*&lastname=ped*&birth_year_from=1838&birth_year_to=1838&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=1838&event_year_to=1907&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=ed

Jagtskipper? Jakt var (er) en slags seilskip. https://snl.no/jakt_-_seilskip

Y-37 er rimeligere, men tar du en test hos myheritage kan du overføre den til familytreedna og etterhvert få en autosomal haplogruppe som er bedre en 37. Etterhvert planlegger familytree å gi autosomal mt også, og da vil en overføring være det absolutt rimeligste alternativet. Nå mener jeg å huske at norgesprosjektet krever en dedikert Y-test for å bli med, så det er jo noe å tenke på. Det er mye dårlig med Myheritage og Ancestry, og de mangler en hel haug med grunnleggende funksjoner som jeg gjerne skulle hatt, men uten kommersielle aktører hadde vi ikke hatt så mange testere som vi har.

Ja det var det. Klarte ikkje fjerna det eine innlegget då eg såg det. Beklagar.

Enig i at det ser ut til at Guttorm skal endres fra far til stefar. Da må du gå inn på fanen for feilhåndtering på enten Guttorm eller Severin og fjerne alle familierelasjoner som ikke kommer fra kirkebøker. Så må man legge inn på nytt eventuelle riktige familierelasjoner som ble fjernet samtidig. I dette tilfelle ser det ut til at de fleste familierelasjoner er dokumentert i kirkebøker. Da vil man ikke miste disse. I dette tilfellet ser det ikke ut til at det er noen vesentlig forskjell om man fjerner familierelasjonene fra Severin eller Guttorm.

Eg sluttar aldri å la meg imponere over teften din! Du finn det utrulegaste! Og har du nok rett i konklusjonen - ingen slektssamanheng.

Nettopp. Takk!

Det er ikke sikkert at det er mulig å finne et svar med to streker under for hvem hun var, men her er i det minste en kandidat med tilknytning gjennom moren til den delen av Flesberg der hun bodde store deler av sitt voksne liv: Trolovet kristihimmelfartsdag (20/5) 1773 i Flesberg ungkarl Jens Evenssøn fra Eger (Eiker) og pigen Kjersti Gislesdotter Aasland. Herbrand Gjellerud og Sjul Gislessøn n(ordre) Rudstand kaverte. Viet 2. søndag etter trefoldighet (20/6) s.å. i Svene. Flesberg kirkebøker, SAKO/A-18/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1748-1790, s. 313-314 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315640482 Kjerstis opphav finner du på plassen Snaprud u. Åsland i Flesberg, FB I s. 412: Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 1 (nb.no) Der står det om dem: «sjå Væråseiga». Der står det at de fikk to barn i Flesberg, først en sønn som både ble født og døde i 1773 og så datteren Anne i 1775 før de flyttet fra bygda i 1776. FB I s. 291: Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 1 (nb.no) Vi finner familien igjen på Åseiet i Øvre Eiker da de fikk datteren Anne Maria 19/3 1781, døpt 28/3 s.å i Haug kirke: Anne Maria - Ministerialbok for Eiker prestegjeld 1764-1788 (0624P) - Digitalarkivet Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 585-586 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620087 At det er samme familie, ser vi bl.a. på at to av Kjerstis brødre, Amund og Kristoffer Gislessønner, var blant fadderne. Det samme var en Kristen Evensen, som skal vise seg å være bror av Jens. Innen 1797 hadde familien flyttet til Kongsberg da Anne Maria ble konfirmert som Anne Maria Jensdtr. Lia: Anne Maria Jensdtr. Lia - Kommunikantprotokoll for Kongsberg prestegjeld 1794-1800 - Digitalarkivet NB! Det fantes også en annen Anne/Anna Maria Jensdtr. Lia (1775-1822), men henne har jeg kontroll på slik at sammenblanding ikke er mulig. Samme år finner vi faren Jens som borhauer ved Haus Sachsen gruve. Han oppgis å være 52 år, gift med 4 personer i husstanden, født og bosatt på Kongsberg og med 40 års tjenestetid ved Sølvverket. I 1801 har husstanden skrumpet inn til tre personer, far Jens, mor Kjersti (som her feilaktig skrives Nielsdtr.) og så må datteren som her kalles Anne være Anne Maria og ikke den eldre søsteren Anne. Adressen «Egermoegaden» er dagens Storgata, hovedgata i bydelen Nymoen. 003 Anne Jensdatter - 0800 Egermoe Gaden - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0604P Kongsberg prestegjeld - Digitalarkivet RA, Folketelling 1801 for 0604P Kongsberg prestegjeld, 1801, s. 975b-976a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20090806640483 29/5 1802 gravlegges ved Kongsberg kirke Jens Evensen Lias hustru Kirsti Gislesd., gl. 66 år. Jens Evensen Lia - Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld 1795-1816 (0604Q) - Digitalarkivet Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1795-1816, s. 288 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316630539 Hennes skifte senere samme år gir en sikker identifisering av henne og viser også at begge døtrene, Anne og Anne Maria, var blant arvingene sammen med enkemannen: Kongsberg byfogd, SAKO/A-84/H/Hd/L0001A: Skifteutlodningsprotokoll, 1801-1813, s. 198b-199a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081202320203 Kongsberg byfogd, SAKO/A-84/H/Hd/L0001A: Skifteutlodningsprotokoll, 1801-1813, s. 278b-279a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081202320286 Jens Evensen Lia g. 2. g. 21/5 1803 m. pike Kari Olsdatter Sand: Jens Evensen Lia - Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld 1795-1816 (0604Q) - Digitalarkivet Jeg kjenner ingen barn i ekteskapet, noe som heller ikke ville være naturlig hvis hennes alder ved begravelsen er noenlunde rett. Dåpsdatoen hans (se nedenfor) viser at det er han som kalles Jens Evertsen i Sølvverkets oppsigelsesmanntall i forbindelse med nedleggelsen av det gamle Sølvverket i 1805. Han arbeidet da som borhauer ved Fredrik Quintus gruve, var gift og uten barn å forsørge, hadde en grunnlønn på 4 ½ rd. i måneden og var gammel nok til å bli innvilget livsvarig pensjon. Jens døde 9/5 1827 med Toppenhoug som etternavn og ble gravlagt ved Kongsberg kirke 19/5 s.å. Jens Evensen Toppenhoug - Klokkerbok for Kongsberg prestegjeld 1816-1839 (0604Q) - Digitalarkivet Det er ikke registrert noe skifte etter ham. Hans 2. kone og enke levde til 1834: Kari Olsdatter - Klokkerbok for Kongsberg prestegjeld 1816-1839 (0604Q) - Digitalarkivet Jens Evensen ble døpt på Kongsberg 8/8 1750 (øverst venstre side): Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 91 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610387 Som far er oppgitt Even Jensen, og som vanlig er ikke mors navn oppgitt i kirkeboka. Men går vi til vigselslistene finner vi viet 26/8 1747 Even Jensen og Anna Maria Jørgensdatter: Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 253 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610551 4/4 1754 var det skifte etter Even Jensen på Skavanger grunn som foruten enken etterlot seg barna Jens (4 år), Kristen (1 ½ år) og Berte Maria (6 år). Vi får også vite at Even var sønn av Jens Sjulsen, som var død, tre brødre og enkens nye ektemann. Even Jensen - Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801 - Digitalarkivet Jens nevnes som stesønn var skiftet etter morens 2. ektemann i 1761: Jens Evænsen - Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801 - Digitalarkivet Og som utarving etter kona til en av farens brødre i 1777, oppgitt med bosted Åseiet på Eiker. Dermed må han anses å være sikkert identifisert: Jens Evensen - Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801 - Digitalarkivet Skifte etter Jens Sjulsen også 4/4 1754: Jens Sjulsen - Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801 - Digitalarkivet I dette skiftet fra 1751 får vi vite hvem konas far var: Jens Siulsen - Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801 - Digitalarkivet NB! Sigrid Carlsdtr. var farens tredje kone (viet 6/7 1730) og ikke mor Jens Sjulsens kone. Og da finner vi vielsen 31/7 1721, Jens Siulssøn og Bærte Guttormsd. Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 470-471 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610254 Jens Sjulsen nevnes i sølvverksmanntallene 1724, 1729 og 1732 med noenlunde samsvarende opplysninger: 1724: Jens Siulsen, 34 år, født på Eiker, selv hus (d.v.s. at han eide sitt eget hus), 2 sønner, 10 års tjenestetid, hvorav 7 år som sprenger og 3 år som hauer. Jens Siulsen - Kongsberg Sølvverk 1623-1816, Saksarkiv - fagarkiv, Ansatte, pensjoner, bergallmuen, fattigvesen, kirker og skoler mv., Manntall, nr. 1a: Manntall over Kongsberg Sølvverks arbeidere, 1724 - Digitalarkivet 1729: Jens Siulsen, 40 år, hauer, født på Eiker, selv hus, 1 sønn, 13 års tjenestetid, hvorav 6 år som knekt/sprenger og 7 år som hauer. Og så er det tilføyd med annen penn at han ble «Dimittert 11. Mars», d.v.s. at han ble oppsagt fra den datoen. Innen 1732 var han tilbake i arbeid, men nå i den lavere stillingen som knekt: 1732: 42 år, født på Eiker, arbeider som knekt ved St. Jakobs dam, 17 års tjenestetid, gift, 4 barn, eget hus på Kongsberg, har lært skomakerfaget, far var bonde. Svigerfaren Guttorm Hermansen/Hermodsen nevnes i manntallene 1711, 1724, 1729 og 1732. Legger en det eldste av disse til grunn, var han i 1711 ca. 48 år, født på Kongsberg, hadde eget hus i byen, 36 års tjenestetid og ingen sønner (hvilket er feil, han hadde da sønnen Herman). Guttorm Hermandssen - Kongsberg Sølvverk 1623-1816, Saksarkiv - fagarkiv, Ansatte, pensjoner, bergallmuen, fattigvesen, kirker og skoler mv., Manntall, nr. 1a: Manntall over Kongsberg Sølvverks arbeidere, 1711 - Digitalarkivet Berte Guttormsdatters dåp er ikke å finne i Kongsbergs kirkebøker. Det samme gjelder farens første giftermål. Dermed er det sannsynlig at begge er eldre enn den eldste kirkeboka. Anne Maria og Torgrims førstefødte, datteren Christine Maria, ble født på Stengelsrudeiet nederst i Jondalen 23/11 1815. Hun ble hjemmedøpt og dåpen stadfestet 23/12 s.å. i Kongsberg kirke: Christine Maria - Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld 1795-1816 (0604Q) - Digitalarkivet Av fadderne hørte de to siste, Niri Sondresen og Anders Kristoffersen, hjemme på Stengelsrudeiet. Malene Marie Olsdatter er jeg usikker på hvem var da jeg ikke kjenner noen med navnekombinasjonen Malene Marie. Andre kombinasjoner, f.eks. Maren Malene fins det flere av. Navnet Ole Amundsen er ukjent på Stengelsrudeiet akkurat rundt 1815. Men er det rett opphav jeg har funnet for Anne Maria, hadde hun et søskenbarn med det navnet, f. 1790 som sønn av morbroren Amund Gislesen. Det var riktignok ikke vanlig å hente faddere fra et annet prestegjeld, men han kan jo ha hatt ærend i byen før jul og samtidig stilt opp som fadder for kusinen. For de to andre barna hun og Torgrim fikk, ser jeg ingen som kan ha vært Anne Marias slektninger blant fadderne. De var alle fra Trollerudeiet og tilgrensende områder på vestsiden av Lågen i Svene der jeg ikke kjenner til at det bodde med tilknytning til Snaprud-slekten. Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 7 (nb.no) Torgrim Evensen - Ministerialbok for Flesberg prestegjeld 1816-1834 (0631P) - Digitalarkivet Flesberg kirkebøker, SAKO/A-18/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1816-1834, s. 65-66 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660349 Torgrim Evensen - Ministerialbok for Flesberg prestegjeld 1816-1834 (0631P) - Digitalarkivet Flesberg kirkebøker, SAKO/A-18/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1816-1834, s. 117-118 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660375 Jeg ser at forfatteren av Flesbergboka ikke har funnet Torgrims død og begravelse i Flesberg: Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 1 (nb.no) Men han døde 4/1 1861, ble gravlagt 19/1 og med jordpåkastelse 3/2 s.å. Torgrim Evenss - Ministerialbok for Flesberg prestegjeld 1861-1878 (0631P) - Digitalarkivet Flesberg kirkebøker, SAKO/A-18/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1861-1878, s. 310 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101310317

Om ein skal konkludere med noko må det vere at det slett ikkje er slutt på endelause diskusjonar rundt dna-testing.

Anna Maria Bûckholst paa Niûst er første gang nevnt som communicant i Opstad kirke 18 desember 1707. Presten har som du ser skrevet 1ste gang admiss. i parentes. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603210183 (Ministerialbok nr. 1 for Strøm 1689-1715, s. 390) Alderen er ikke oppgitt, men om hun var 16-17 år må hun ha vært født i 1690 eller 1691. Deretter ser det ut som hun er nevnt som kommunikant boende i Odalen i flere år fremover.

Mildrid og barn er ikke nevnt ved navn, ei heller Osen. Det kan se ut som Osen ifm. med underskriften, men ‹krøll› over første bokstav indikerer at det nok er ment Øren. Uten «h» [Øhren] som før i dokumentet. Bokstavene etc. i tillegg til underskriftene er (L:S:) som representerer segl og en K som er Knuds Bumerke. Det står også under de respektive underskriftene: Boemerche – Zignete – Zignete. Mvh

Jeg skal ikke hive meg inn i debatten for å argumentere for eller imot Dna testing i slektssammenheng. Det er en frivillig sak hvorvidt men vil teste seg eller ikke, og enten man velger å gjøre det eller la være så må begge valgene respekteres. Ivar har sikkert gode grunner for å la være å teste seg. Selv har jeg latt meg teste flere ganger, og selv om jeg ikke har satt meg særlig godt inn i temaet, men har fått hjelp av andre, så har jeg fått noen aha opplevelser. Og akkurat nå har jeg andre og langt viktigere ting å forholde meg til. Jeg mener selv at jeg stort sett, med ett unntak har rimelig god kontroll på slekten min bakover til 1700 og tildels 1600 tallet, så har det dukket opp overraskelser. Som at jeg tilhører en liten gruppe mennesker (63 på verdensbasis så langt) som har havnet på en øde øy ett eller annet sted utenfor det jeg har oversikt over rent tidsmessig. Dersom man er engstelig for hva disse testene kan benyttes til, så føyer jo det seg inn i rekken over andre ting man kan frykte blir misbrukt av informasjon man daglig legger igjen av elektroniske spor rundt om kring. Satt på spissen så burde vi holde oss langt unna bruk av nettet både når det gjelder søk og kjøp. Ja strengt tatt burde man bare bruke kontanter når man handler. Men selv da er man jo nødt til å ta pengene ut et sted. Daglig passerer vi flere ganger enn vi er klar over diverse overvåkningskamera. Avslutningsvis kan jeg bare ta et lite eksempel. Om jeg søker på nettet hos Apollo etter en tur til Kreta, tar det ikke lang stund før jeg får tilbud om reiser til samme sted fra mange andre aktører. Så jeg tenker at vi som ønsker Dna testing får gjøre det, og så får vi respektere at andre ikke ønsker det, uansett vilket argument de har for ikke å gjøre det. Som jeg sa innledningsvis, det er helt frivillig å gjøre det.

Hei, du har rett. Jordeboka 1722 viser at Ole var leilending på begge bruka i Holmvika, både løpenummer 18 og 19. Matrikkelutkastet i 1723 viser at han het Ole Olsen. Det var vel han som fikk Tomas i 1723 og Ingeborg i 1725 og som døde samme året. Jordeboka viser at begge bruka i Holmvika lå øde i 1726 og 1728. Hvis enka var Anne Kristoffersdatter Darre fra Nedre Rein, kan ho ha flytta heim til mora som levde til 1731 eller ho kan ha fått en avtale om å bu i Holmvika uten å være leilending. Skiftet etter Sofie Steensdtr. Darre i 1746 viser at bare tre av søskena hadde livsarvinger. Sara Steensdtr. gift med sorenskriver i Finnmark 1711-1736 Peder Christiansen And, fikk barn i Talvik som brukte farens etternavn. Anders Steensen Steinkjer hadde sønnen Jørgen f. 1711 og tre ugifte døtre som var for unge til å være mor til Tomas Olsen. Kristoffer Steensen Nedre Rein hadde Ments og døtrene Ingeborg gift med klokker Iver Hansen, Berit gift med Karl Olsen Eli og Anne gift med Ole Jonsen ferjemann. Kirkeboka kan kanskje gi svar på om noen av de tre kvinnene var enker da de gifta seg med mennene de hadde i 1746. Noen lurer på om Darre-navnet kom via Anne Eriksdatter. Anne og familien kom til Kolstad ca. 1747 som leilendinger. Faren Erik Haagensen gifta seg med Kirsten Nilsdtr. Helge i For kirke 19. juni 1718. Erik Aksnes hadde dattera Ane til dåpen i 1722 og Bergitte Helge var blant fadderne. I 1730 ble Erik Svennings datter Gjertrud døpt i Egge kirke. I 1739 ble han registrert som utflytta fra Stod prestegjeld og i 1748 var Erik, 55 år gammel, oppsitter på Kolstad i følge den militære legdsrulla. Det er få opplysninger om familien, men ikke noe som tyder på kobling til Darre-familien. Tomas Olsen Kolstad ble kalt Anne Brostuens sønn i konkursoppgjøret til Doran og Meyer. Her er ei lenke der Tomas sitt oppgjør finnes øverst til venstre: Skiftemateriale: Trondheim byfogd, SAT/A-0003/1/3/3A/L0016: Skifteprotokoll - gml.nr.14a. (m/ register), 1747-1751, s. 388b-389a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Lenka virker visst ikke, men du ser adressen. Hilsen Solrun Holien

Eg har nettopp vore borti ei litt liknande sak der kvinna blei dømt til døden for å ha fått barn med svogeren sin. Her vart også dommen etter ei tid omgjort til livsvarig tugthus i København, men sidan det var tungvint å få henne dit, vart det stadig utsett, og til slutt vart det til at ho skulle ivaretakast hos familien sin. Eg trur folk flest tykte dette straffenivået var hårreisande høgt, så ikkje urimleg at det er eit snev av sabotasje i saksbehandlinga lokalt.

Anne-Lise Hansens hjertesukk Som nybegynner skulle jeg ønske at du startet en Tips og råd om bruk av HBR - veiledning for brukere av andre brukere Jeg har flere spørsmål om hvordan man gjør ting i HBR som bidragsyter. og synd å spamme denne tråden med brukerstøttespørsmål. bør nok primært gå som en oppfordring til histreg.no. Den bruksanvisningen histreg.no har utformet og som Lars Holden henviser til, bærer sterkt preg av å være skrevet av personer som kjenner systemet og dets funksjoner og derfor ikke forstår de utfordringer nybegynnere står overfor. En god bruksanvisning bør skrives med sikte på personer som ikke kjenner systemet! Slik brukergrensesnittet i www.histreg.no er lagt opp, vil det imidlertid for øyeblikket uansett være vanskelig å skrive en pedagogisk bruksanvisning. Dette har sammenheng med at brukergrensesnittet på www.histreg.no er vanskelig tilgjengelig. Man pleier å si at at for at brukergrensesnittet i et dataprogram skal bli brukervennlig, bør det utvikles av kvinner. Det er selvfølgelig en forenkling, men i et stort prosjekt som histreg.no bør det nedlegges betydelig mer arbeide i å utforme mer brukervennlige grensesnitt.

Det er en bruksanvisning i en egen fane på histreg.no og nederst på første siden er det lenker til notat med vanlige spørsmål og en presentasjon av nettstedet som også har brukerveiledning. Kjell Inge Tomren har laget noen youtubevideoer (lenke i første innlegg i denne tråden). Det er også mulig å sende epost til histreg@nr.no med spørsmål og forslag til nye temaer og bedre beskrivelser i disse veiledningene. Vi tar gjerne imot forslag til andre måter å formidle brukerstøtte på. Brukere kan ofte formidle dette bedre enn de som har vært med i utviklingen.