Toppliste

Ole Jacobsen Slagstad - var han Susanne Wilhelmsdatters første ektemann? Skattelistene viser at Ole Jacobsen slo seg ned på Slagstad rundt 1621. Jordebok 1621-1622, Slagstad: Olluff (Søfrensen) og Olluff Jacobssen bruker en halvpart hver. Bergen, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane fylke, Lensregnskap nr. 33 (1621-1622), Dokumentside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080829610034 Vi vet at de to som overtok i tur og orden etter Ole Jacobsen – Mogens Lauritsen og Peder Anderssen - var borgere. Det er derfor sannsynlig at Ole Jacobsen var det óg. Det er ikke mange å velge mellom i borgerboka som passer tidsmessig, unntatt denne: 9. april 1621 får en Ole Jacobsen, født i Sunnfjord, borgerskap i Bergen. Det kan være han på Slagstad, umulig å vite, men årstallet passer veldig godt. Susanne kan ha vært gift med han før de to andre, og det er fortsatt en mulighet for at Peder Olsen Almenning var dette parets sønn. Jeg klarer ikke å se av jordearven etter Susanne om det er han eller kona Lucie Mogensdatter som er Susannes barn, men én av dem er det, og jeg holder en knapp på Peder.

Ytre deler av Sunnfjord, som Kinn, var nær knytte til Nordfjord. Vi har fleire embetsfamiliar som døme på det, Balchen td - og @Rune Thorstensenfår vel kløe på ryggen om eg nemner Fæster-familien.

Hovudargumentet mitt er vel Lusie-skiftet som er sitert i Peder Fitje-skiftet. Kvifor er det Slagstad-arv i det buet? Eg ser ikkje betre forklaring enn at Peder har vore formyndar ved eit høve, og eg tykkjer ikkje det er naturleg å velje ein farsystermann til formyndar når det finst farbrør elles. Peder har openbart vore litt tvilsam økonomisk - så overtok Mons Pederson, men som vi veit: Pengane følgde ikkje med som dei skulle. Høyrest ikkje det logisk ut?

En sak som hadde vært nyttig var om vi kunne finne igjen flere av dem som figurerer her i 1666-manntallet. Sønnene til Susanne bør jo være der et sted - hvis de ikke var i Bergen en tur da.

Ja, tre ekteskap er slett ikkje usannsynleg, så vi må sjå nærare på han. Når du kjem frå hytta 🙂

Det er fullt mulig han var gift tre ganger, fødsler var jo livsfarlig. Nå går jeg straks tom for strøm - har klart å reise på hytta uten strømkabel....

Eg hallar også til Peder. Vi har som nemnt tidlegare denne Peder Olsen Slagstad som beligg festekona si i 1652, under Stad skipreide, men han har i så fall vore gift tre gonger.

Ja, om det nå bare var kløe på ryggen, så kunne jeg vel levd med det. Men det følger utslett, våkenetter og annet ubehag med disse slektene. De er så innvevd i hverandre at det er vanskelig å vite hvor en skal begynne å nøste. Apropos. Kona til Didrik Christiansen Wittrup, Malene Larsdtr. var vel fra Føleide???

Kikket på dødsfallene (lenke 2) og fant ut at du nok mente nr. 64 Tallak Larsen: Hjemmedøbt af Konen Guri Olsdatt: Store- løining Mvh

Eg har forsøksvis kobla saman opplysninga frå den andre tråden på Geni; det er lettare å sjå det store biletet då, tykkjer eg, og det kan klippast opp att. https://www.geni.com/family-tree/index/6000000208076679847

Hmm . . . nr. 64 er en Tallak og ingen Lars på siden? Mvh

Ja, hun kan være søster til Walter Wilhelmsen, som ganske sikkert var skotte, men det er mange Wilhelmer å velge i, hun behøver jo ikke ha noen tilknytning til Nordfjord. Hvis Ole Jacobsen var borgeren fra Sunnfjord, bør vi kanskje heller flytte blikket dit?

Takk Grete for fascinerande lesestoff!

Det har kommet en del nytt som gjør at jeg prøver meg på et nytt slektstre, noe er fortsatt veldig usikkert. Susanne Wilhelmsdatter gift 1. med Ole Jacobsen Slagstad Barn: 1. n.n. Olsdatter (usikker), død før 1650, gift med Robert Tjørstad. Hun var ikke mor til Roberts yngre barn. Barn: · Elling Robertsen, f. ca 1646, gift 1. med Nille Jansdatter, 2 med Guri Albrichsdatter. Barn i 1. ekteskap: Elling og Cornelius 2. Peder Olsen Almenning, gift 1. med Marit Brynjelsdsdatter, 2. med Lucie Monsdatter Strømmen, 3. med Ingeborg Hansdatter. Barn i 2. ekteskap: · Susanne, gift med Anders Jetmundsen Elde. Barn: Jetmund, Peder og Ole Susanne Wilhelmsdatter gift 2 med Mogens Lauritsen Barn: 3. Agnete Monsdatter - Gift 1 med Simon Jacobsen Fitje. En datter: · Birgitte (usikker), gift med Peder Hanssen Lemmichen - Gift 2 med Peder Monssen Fitje. To døtre: · Maren, f. ca 1657, gift med 1. Ludvig Hanssen Lemmichen og 2. med Jon Anfinnsen Osnes · Elisabeth, f. ca 1660, gift med Jens Berentsen Balchen Susanne Wilhelmsdatter gift med 3 Peder Anderssen Barn: 4. Mogens Pedersen Maurstad. Gift flere ganger. Barn? 5. Anders Pedersen. Gift med n.n. To sønner: · Lars, ukjent skjebne · Peder, ukjent skjebne 6. Jacob Pedersen Aske, gift med Borni Olsdatter. Barn: · Anders · Susanne, gift med Knut Pedersen · Kari · Simen, bortrømt · Kari, henrettet pga blodskam 7. Sofie Pedersdatter - Gift 1 med Didrik Christensen Wittrup. Barn: · Christen · Anne Susanne - Gift 2 med Mads Eriksen. Barn: · Didrik · Anne · Agnete · Kirsten

Konfirmasjonen til Hans Olaus - nr. 5 Østfold fylke, Glemmen i Glemmen, Klokkerbok nr. 4 (1867-1875), Konfirmerte 1868, Side 457-458 https://media.digitalarkivet.no/view/7458/211 Det ser ut som enken Karen Thomine har to sønner i FT1865 Glemmen: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037998004836 Østfold fylke, Glemmen i Fredrikstad, Statlig folketelling nr. 022 (1865-1865), Protokollside, Side 164 https://media.digitalarkivet.no/view/37998/164

https://www.nb.no/items/a350b35d826e33ab152fb99121b765d0?page=1&searchText=ladda

Det skal vere i Selje.

??? https://media.digitalarkivet.no/db/contents/119944?archives[0]=no-a1450-01000001365727&archive_key=&start_year=&end_year=&text=

??? https://slektogdata.no/nb/kartotek-over-milorg-medlemmer

Hans har tre heilsysken: Abel Lemmichen, Karen gm Lars Ruus og Kristen Busch, og Beate gm Samuel Kysing / Berge.

Takk Gunnar, ser at jeg er på rett spor

Eg vert alltid forundra når eg kjem over diskusjonar som dette i dag, både her på Brukarforumet og (som i dette tilfellet) hjå Slekt og data, jf. desse trådane (som bør konsulterast før ein les vidare): https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=825026 Eg spør meg: Har ikkje folk oppdaga DNA-testing? Slike spørsmål som dette er «midt i blinken» for hypotetisk-deduktiv forsking med hjelp av DNA-testing av etterkomarar. Serleg i tilfelle som dette, når farskapet er so pass langt framme i tida, er DNA-testing eit kraftfullt verkty for å testa ulike hypotesar, av den enkle grunn at det går spill levande menneske rundt oss i dag med lykelen til desse «mysteria», i DNA-et sitt. I denne saka kunne ein t.d. fyrst freista å lokalisera etterkomarar av nokre av dei uektefødde borna åt denne skomakaren Ola Andersson Furu og testa om det dreiar seg om same mann. Det ville koma greitt fram jamvel av ein enkel autosomal test. Det beste ville vera om ein fann etterkomarar i mannslina, slik at ein kunne få fram Y-DNA-et åt barnefaren. Ein kunne so gå vidare med å testa skyldfolk langs mannslinene åt dei kandidatane som ein har lokalisert i Sunndalen, og sjølvsagt byrja med den mest opplagde kandidaten (ikkje amtmannen og heller ikkje dei som reiste til Tromsø). I beste fall kunne ein greia seg med ein par–tre Y-DNA-testar – og vipps, so har ein løyst gåta! Ikkje meir desperat leiting i kjeldene, ikke fleire endelause diskusjonar. Det gjeld noko so enkelt som å tilpassa verktya sine og kjeldebruket til det ein vil finna ut. DNA er i dag ei genealogisk kjelde på lik line med kyrkjebøker og skifteprotokollar. Og nei, det er ikkje slik at «alle i bygda» har det same (Y-)DNA-et, og at det difor er nyttelaust. Gjennom avansert testing kan ein skilja dei fleste dokumenterte mannsliner frå kvarandre. Og som «DNA-jeger» Peter Sjölund plar seia i fjernsynsruta: «DNA lyg ikkje» – det er vel eit udelt gode? Det er på høg tid at ein større del av det slektsforskande Noreg legg frå seg alle fordomar mot DNA-testing – som ofte botnar i at ein ikkje har sett seg ordentleg inn i kor nyttig det er – og i staden vert med på den nasjonale dugnaden det er å få kartlagt mest mogeleg av DNA-et i norske ætteliner. Ein god stad å byrja er å taka ein Family Finder-test hjå firmaet FamilyTreeDNA, som òg tilbyd dei avgjerande Y-DNA- og mitokondrielle testene (eller mannsline- og kvinnelinetestar), som dei er åleine om. Altfor mange testar seg hjå MyHeritage, som er betre på å marknadsføra seg, men det stengjer vegen vidare for dei mest interessante DNA-testane – og ein må eventuelt testa seg på nytt, hjå FamilyTreeDNA (derimot er det enkelt å overføra ein test frå FTDNA til MyHeritage). Om ein har foreldre i live, eller endå eldre slektninger, bør ein byrja med dei, for dei gjer det mogeleg å koma endå lenger attende i slekta. So bør alle melda testen sin (evt. testane sine) inn i Noregsprosjektet DNA, som sorterer og analyserer norske manns- og kvinneliner. Les «En appell til alle slektsgranskere» her: https://www.norwaydna.no/dna-dokumentasjonsprosjekt/ og sjå førebels resultat her: https://www.familytreedna.com/groups/norway/about Eg må heilt til slutt leggja til at eg faktisk har testa ein etterkomar i mannslina etter eitt av desse borna (Magnus, f. 1881), og det var grunnen til at eg kom borti desse diskusjonssidene. Eg visste ikkje at testpersonen hadde ei so usikker – og difor interessant – farsline, men ville testa honom av di me er skylde på morsida hans. Om det er nokon som kjenner seg kalla, er eg gjerne med på eit samarbeid om å lokalisera mogelege mottest-kandidatar! Klaus Johan Myrvoll, DNA-ættegranskar og medadministrator i Noregsprosjektet DNA

Det ble en lang tråd men her er mitt beskjedne bidrag: Har ingen problemer med bruk av DNA i slektsforskning og anerkjenner selvsagt fullt ut verdien av denne teknologien som hjelp til å oppklare «umulige» kriminalgåter og lignende. Men for meg har god gammeldags kildeinnhenting vært en sann glede spesielt nå som disse bare ligger «et tastetrykk unna». Det har vært veldig lærerikt og man blir aldri «ferdig»! For meg er heller ikke det rene ubesudlede DNA’et som bevis på en persons opphav avgjørende. Hvis en eller flere av mine forfedre eller slektninger har «løyet for presten» og på den måten fått registrert en person til å være noe annet enn det som en DNA undersøkelse ville avslørt var en annen, så vil jeg si: «So what!» Jeg vet fra min families slekt har det har vært adopterte personer som har deltatt med liv og lyst i å granske slekten til den familien en har blitt adoptert inn i. Og det syns jeg er kjempe flott! Ens slekt er ikke bare DNA! Skal jeg våge å si kultur?

Her er vigselen i 1929 (Nr 20): https://media.digitalarkivet.no/view/44069/69 Far: Jørgen Jørgensen Mor: Gurine