Toppliste

Du kan fritt bruke; Washington State Archives - Digital Archives Department of Health, Death Certificates, July 1, 1907-1999 - Henriett - D - Stang -https://digitalarchives.wa.gov/Record/View/1E5B06D2C82999570D4394B0DAA1554F Skannet original (som du kan laste ned) - https://digitalarchives.wa.gov/DigitalObject/Download/766be9c5-4f4e-42ba-aea5-35ddca278d9f

Faleide. Men det er eit par generasjonar seinare, så henne let vi ligge i denne omgang.

For en tid tilbake fant jeg noen artige ting langt tilbake i Troms. Det gjalt Josef Larsen, en fjern stamfar fra Oksvik i Lyngen, og hans kone Marit Gabrielsdatter. Det var ingen Gabriel-er i Lyngen som var gode kandidater til å være Marits far, og ekteskapet deres er for langt tilbake i tid til å kunne finnes i kirkebøkene, men jeg fant ut via tingbøker transkribert av Nord-Troms musem (som de nå desverre har tatt ned!) at Josef Larsen bodde på gården Hamre på 1740-tallet. Han viste seg også å være omtalt som kven i disse tingbøkene, og han saksøkte bl.a den velkjente kvenske Lyngenværingen Mikael Pelleg for ikke å ha betalt ham lønn som han skulle. I disse dokumentene omtales også en Gabriel Sørensen, tingmann fra Hamre. Han hadde kanskje hjelpt Josef med å få saken for tinget? I alle fall, om Josef bodde på en gård der husbonden het Gabriel, kunne kanskje Marit Gabrielsdatter være hans datter, som han møtte der? Og det ble jeg ganske så sikker på, for jeg fant ut at kona til Gabriel Sørensen hadde det skjeldne navnet Abelone, Abelone Jansdatter. Og Abelone - ofte forkortet til Abel - var også navnet på Josef og Marits eldste datter. Egentlig er det rikelig med bevis for å være så langt tilbake, gitt at navnene er såpass skjeldne. Men for å få bekreftet det, hadde det vært ideelt om jeg kunne finne skiftet etter Gabriel Sørensen eller Abelone Jansdatter. Og her kommer unisex-forvirringen inn: Jeg finner nemlig ikke noe skifte etter Abelone Jansdatter fra Hamre. Men det finnes et skifte etter Abel Jonsen fra Hamre, på omtrent riktig tid til da en ville forventet at Abelone døde. Ettersom jeg først fant dette i en indeks, tenkte jeg at her har sikkert transkribøren tatt feil, det har sikkert stått "Abel Jons" og så har det blitt feiltolket til en mann. Men så fant jeg skiftet indeksen refererte til, og der ser jeg at transkriptøren slett ikke har tatt feil: Det må ha vært en Abel Jonsen på Hamre også, med en sønn John og en datter Grethe. Er ikke det litt rart, at de brukte Abel både som kvinnenavn og mannsnavn i samme gård/lille bygd? Og så prøvde jeg å finne mer om Grethe Abelsdatter, datteren nevnt i det skiftet - og jammen døper hun ikke sin datter Abel Chatrina! Ja ja, det var nå den kuriositeten. Hvis noen kan klare å finne Abelone Jansdatters eller Gabriel Sørensens skifte, ville jeg være veldig takknemlig!

Er dødsårsaken "gastrointestinal hemorrhage"? Det betyr blødning fra mage-tarm.

Mener å se der samme nå. Forklarer hvordan han dukker opp i Trøgstad. Tusen takk!

Tusen takk for hjelp til Lars, Egil og Lars! 😊👍Står det på Thomas Stang at han døde av cancer of prostato (prostatakreft)? Hva var dødsårsak til Henriette?

Mannen hennes, Thomas Stang, døde 24. juli 1945 (født 7. juni 1880 ifølge dødsattesten) https://digitalarchives.wa.gov/Record/View/F48745357687BCF6B13872E181C7C325

Washington, USA, registerindex över avlidna personer, 1940-2017 - Ancestry.se

Logikken er at Arkivverket tross alt får en del henvendelser om nyere skifteopplysninger, som må saksbehandles, og at digitalisering forenkler og effektiviserer denne saksbehandlinga. Etter hva jeg forstår, er det vet langt færre henvendelser om eldre tingbøker. Et annet moment er at sammenhengende serier av nyere arkivmateriale er enklere å sette på fjernlager, slik at magasinplass kan frigjøres. Det er mange faktorer i spill, når Arkivverket skal vurdere hva som i sum er gunstigst å digitalisere.

Slettet på grunn av andre legger samme info ETTER dette.

Utflytand blekk gjer det vanskeleg å lese alt, men det kan vere "Havde været j [romartal 1] aar sengeligende af ???syge" Det nedste ordet i utklippet er "Vanvittig" og høyrer til nr. 24.

Jeg tror det må være Thønes Caspersen

Abel som kvinnenamn var i bruk på 1800-talet i Dale i Sunnfjord. Mannsnamnet Abel er derimot uvanleg her. Andre eksempel på namn som kan brukast om begge kjønn er Helge eller Engel (Ingjald).

Takk for oppklaring. Det har vore sagt før, og eg seier det igjen. Det blir skanna svært mykje materiale som er så nytt at det ikkje blir tilgjengeleg for folk flest. Det siste eksempelet på dette er skifteprotokollar som blir skanna heilt opp til vår tid, samstundes som det framleis finst mange skifteprotokollar av ulike slag (skifteregistreringsprotokollar, arvebøker osv.) frå 1700-talet, f.eks. frå Bergen som framleis ikkje er skanna. Det ville etter mi meining ha vore betre om ein kunne prioritere materiale som kan leggjast ut ope høgare enn materiale som dei færraste får sjå før om mange tiår.

Mikrofilming av tingbøker fokuserte i sin tid på 1600-tallet, slik at mikrofilmene - og dermed også skanningene - ofte stanser omkring 1700. Tingbøkene videre er registrert for skanning, men tingbøker står ikke helt fremst i prioriteringskøen, og hvor raskt køen vil bevege seg framover ved Statsarkivet i Bergen, avhenger av en til dels usikker ressurssituasjon når det gjelder bemanning på skanning. Jeg tør derfor ikke si noe bestemt om når skanninga vil bli utført, også fordi prioriteringer kan bli endret underveis. At avskrifter finnes i dette tilfellet, har nok ikke hatt betydning, i alle fall ikke fram til nå.

Når det er AMF-transkribering, må man av og til regne med feil i opplysningene. Navn kan være transkriberte til det helt ugjenkjennelige. Heldigvis er det her lenke til den skannede versjonen. 😉 Østfold fylke, Glemmen i Glemmen, Klokkerbok nr. 3 (1852-1866), Fødte og døpte 1862, Side 138-139 https://media.digitalarkivet.no/view/7457/72 Transkribert: Slagh. Klokkerboka (Uægte).

Ja, om det nå bare var kløe på ryggen, så kunne jeg vel levd med det. Men det følger utslett, våkenetter og annet ubehag med disse slektene. De er så innvevd i hverandre at det er vanskelig å vite hvor en skal begynne å nøste. Apropos. Kona til Didrik Christiansen Wittrup, Malene Larsdtr. var vel fra Føleide???

Ytre deler av Sunnfjord, som Kinn, var nær knytte til Nordfjord. Vi har fleire embetsfamiliar som døme på det, Balchen td - og @Rune Thorstensenfår vel kløe på ryggen om eg nemner Fæster-familien.

Ja, hun kan være søster til Walter Wilhelmsen, som ganske sikkert var skotte, men det er mange Wilhelmer å velge i, hun behøver jo ikke ha noen tilknytning til Nordfjord. Hvis Ole Jacobsen var borgeren fra Sunnfjord, bør vi kanskje heller flytte blikket dit?

Det har kommet en del nytt som gjør at jeg prøver meg på et nytt slektstre, noe er fortsatt veldig usikkert. Susanne Wilhelmsdatter gift 1. med Ole Jacobsen Slagstad Barn: 1. n.n. Olsdatter (usikker), død før 1650, gift med Robert Tjørstad. Hun var ikke mor til Roberts yngre barn. Barn: · Elling Robertsen, f. ca 1646, gift 1. med Nille Jansdatter, 2 med Guri Albrichsdatter. Barn i 1. ekteskap: Elling og Cornelius 2. Peder Olsen Almenning, gift 1. med Marit Brynjelsdsdatter, 2. med Lucie Monsdatter Strømmen, 3. med Ingeborg Hansdatter. Barn i 2. ekteskap: · Susanne, gift med Anders Jetmundsen Elde. Barn: Jetmund, Peder og Ole Susanne Wilhelmsdatter gift 2 med Mogens Lauritsen Barn: 3. Agnete Monsdatter - Gift 1 med Simon Jacobsen Fitje. En datter: · Birgitte (usikker), gift med Peder Hanssen Lemmichen - Gift 2 med Peder Monssen Fitje. To døtre: · Maren, f. ca 1657, gift med 1. Ludvig Hanssen Lemmichen og 2. med Jon Anfinnsen Osnes · Elisabeth, f. ca 1660, gift med Jens Berentsen Balchen Susanne Wilhelmsdatter gift med 3 Peder Anderssen Barn: 4. Mogens Pedersen Maurstad. Gift flere ganger. Barn? 5. Anders Pedersen. Gift med n.n. To sønner: · Lars, ukjent skjebne · Peder, ukjent skjebne 6. Jacob Pedersen Aske, gift med Borni Olsdatter. Barn: · Anders · Susanne, gift med Knut Pedersen · Kari · Simen, bortrømt · Kari, henrettet pga blodskam 7. Sofie Pedersdatter - Gift 1 med Didrik Christensen Wittrup. Barn: · Christen · Anne Susanne - Gift 2 med Mads Eriksen. Barn: · Didrik · Anne · Agnete · Kirsten

Her er 4 stk for fornavn Berg*, Kvinne, Barn, Hendelsår 1792-99, pluss Etternavn på Relartert person: Jans*: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&m[]=1301&firstname=Berg*&lastname=&genders[]=k&roles[]=barn&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=1792&event_year_to=1799&event_date=&related_first_name=&related_last_name=Jan*&related_birth_year=&sort=ed ——- Sorry Roald, men du har ikkje nokon garanti frå meg om det er nokon av desse 4 du er ute etter; KUN at sprsmålet ditt fyrebils kjem på toppen i dette forumet !

Eg vert alltid forundra når eg kjem over diskusjonar som dette i dag, både her på Brukarforumet og (som i dette tilfellet) hjå Slekt og data, jf. desse trådane (som bør konsulterast før ein les vidare): https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=825026 Eg spør meg: Har ikkje folk oppdaga DNA-testing? Slike spørsmål som dette er «midt i blinken» for hypotetisk-deduktiv forsking med hjelp av DNA-testing av etterkomarar. Serleg i tilfelle som dette, når farskapet er so pass langt framme i tida, er DNA-testing eit kraftfullt verkty for å testa ulike hypotesar, av den enkle grunn at det går spill levande menneske rundt oss i dag med lykelen til desse «mysteria», i DNA-et sitt. I denne saka kunne ein t.d. fyrst freista å lokalisera etterkomarar av nokre av dei uektefødde borna åt denne skomakaren Ola Andersson Furu og testa om det dreiar seg om same mann. Det ville koma greitt fram jamvel av ein enkel autosomal test. Det beste ville vera om ein fann etterkomarar i mannslina, slik at ein kunne få fram Y-DNA-et åt barnefaren. Ein kunne so gå vidare med å testa skyldfolk langs mannslinene åt dei kandidatane som ein har lokalisert i Sunndalen, og sjølvsagt byrja med den mest opplagde kandidaten (ikkje amtmannen og heller ikkje dei som reiste til Tromsø). I beste fall kunne ein greia seg med ein par–tre Y-DNA-testar – og vipps, so har ein løyst gåta! Ikkje meir desperat leiting i kjeldene, ikke fleire endelause diskusjonar. Det gjeld noko so enkelt som å tilpassa verktya sine og kjeldebruket til det ein vil finna ut. DNA er i dag ei genealogisk kjelde på lik line med kyrkjebøker og skifteprotokollar. Og nei, det er ikkje slik at «alle i bygda» har det same (Y-)DNA-et, og at det difor er nyttelaust. Gjennom avansert testing kan ein skilja dei fleste dokumenterte mannsliner frå kvarandre. Og som «DNA-jeger» Peter Sjölund plar seia i fjernsynsruta: «DNA lyg ikkje» – det er vel eit udelt gode? Det er på høg tid at ein større del av det slektsforskande Noreg legg frå seg alle fordomar mot DNA-testing – som ofte botnar i at ein ikkje har sett seg ordentleg inn i kor nyttig det er – og i staden vert med på den nasjonale dugnaden det er å få kartlagt mest mogeleg av DNA-et i norske ætteliner. Ein god stad å byrja er å taka ein Family Finder-test hjå firmaet FamilyTreeDNA, som òg tilbyd dei avgjerande Y-DNA- og mitokondrielle testene (eller mannsline- og kvinnelinetestar), som dei er åleine om. Altfor mange testar seg hjå MyHeritage, som er betre på å marknadsføra seg, men det stengjer vegen vidare for dei mest interessante DNA-testane – og ein må eventuelt testa seg på nytt, hjå FamilyTreeDNA (derimot er det enkelt å overføra ein test frå FTDNA til MyHeritage). Om ein har foreldre i live, eller endå eldre slektninger, bør ein byrja med dei, for dei gjer det mogeleg å koma endå lenger attende i slekta. So bør alle melda testen sin (evt. testane sine) inn i Noregsprosjektet DNA, som sorterer og analyserer norske manns- og kvinneliner. Les «En appell til alle slektsgranskere» her: https://www.norwaydna.no/dna-dokumentasjonsprosjekt/ og sjå førebels resultat her: https://www.familytreedna.com/groups/norway/about Eg må heilt til slutt leggja til at eg faktisk har testa ein etterkomar i mannslina etter eitt av desse borna (Magnus, f. 1881), og det var grunnen til at eg kom borti desse diskusjonssidene. Eg visste ikkje at testpersonen hadde ei so usikker – og difor interessant – farsline, men ville testa honom av di me er skylde på morsida hans. Om det er nokon som kjenner seg kalla, er eg gjerne med på eit samarbeid om å lokalisera mogelege mottest-kandidatar! Klaus Johan Myrvoll, DNA-ættegranskar og medadministrator i Noregsprosjektet DNA

Navnet hans står veldig tydelig da Hans Olavus gifter seg i 1882 (nr 47): https://media.digitalarkivet.no/view/3446/571 (Men hvis Hans Olavus ikke har hatt noen kontakt med faren, vil de nok kopiere opplysningene fra dåpen.) Dersom det ikke finnes noen matros fra Våler med dette navnet, er spørsmålet om man skal vektlegge matros eller stedsnavn. Jeg ville kanskje vektlagt matros mer enn Våler: 1. Hvorfor skulle han bløffe om at han var matros? 2.En matros vil være mye på reise, og han kan fort knyttes til mange steder. Står det ikke at han "oppholder sig i Fredrikstad" ?

Her må oppklarast ei misforståing: Det er eg som legg ut for testane, men testarane refunderer sjølvsagt pengane til meg etterpå, så eg tener ikkje ei krone på dette. Testane går gjennom meg fordi eg har oppdaga kor kraftfullt dette verktøyet er for å løyse opptil 4-500 år gamle slektsproblem, og testarane er (for det meste) handplukka etter leiting etter reine manns- og kvinnelinjer i kjeldene, for å kunne stadfeste eller motbevise slektskapar som vi møter på i gamle dokument. Noko av det fyrste eg gjorde, var å stadfeste at tre underskrivarar på ei kjøpekontrakt frå 1570 faktisk VAR brør - med å teste 3 nolevande personar i rein mannslinje frå dei tre kandidatane. Så ingen økonomiske motiv, berre ei genuin interess for vår nære og fjerne historie. Eg har mange fleire nøtter å løyse, så leitar framleis etter nye testarar i inn- og utland.

Ja, Familytreedna er et av flere selskap, men er det selskapet som Norgesprosjektet er basert hos og anbefaler. I andre rekke er det selskaper som Myheritage, Ancestry og sist kan nevnes 23andMe. Det er kun disse selskapene som vi anser som seriøse og store nok for å ha noe utbytte av å teste seg hos (I tillegg finnes det en lang rekke tredjepartstjenester som man kan laste opp til, men de siste er ofte billig og gratis av en grunn..) Helse og velvære var tidligere tatt med da man kunne bestille en utvidet test hos en tredjepart, men det ser ikke ut til å være med lenger. Uansett har aldri slektskapstestene hos FTDNA inneholdt noe som kartlegger gener for sykdom og helse. Men selskaper som 23andMe har stort fokus på nettopp det. At man bruker resultatene internt for å forbedre brukeropplevelsen, funksjoner og verktøy bør ikke være spesielt bekymringsverdig. Det er litt av samme som siste del av forrige, opplysninger vil kun brukes internt og når man skal samarbeide med partnere for å drive og forbedre tjenesten. Altså ikke utveksling av genetiske og biologiske data til tredjeparter. Men man kan selv velge å benytte seg av tredjeparter, som vitenskapelige undersøkelser, eller for å få noen ekstra funksjoner (som slektstre på Myheritage, kobling opp mot Geni o.a. tjenester). Familytreedna ble grunnlagt i 2000 og morselskapet GeneByGene ble i 2021 en del av myGene: https://www.mydna.life/en-us/gene-by-gene-familytreedna-merger/ Dette punktet er først og fremst for å sikre at personvernvilkårene gjelder ved et oppkjøp eller sammenslåing, men også for å understreke at ved en sammenslåing blir også dine resultater overført sammen med din personlige informasjon. Familytreedna følger i tillegg til dette også de europeiske GDPR-reglene, som også sikrer at vi når som helst kan be Familytreedna å slette både alt det digitale og destruering av den biologiske prøven. Det er litt forskjell på reglene for europeiske innbyggere (deriblant også Norge) enn for amerikanske. Det er kun den som har tatt selve testen som er eier av både den biologiske prøven og resultatene, og kan ikke brukes til hva som helst eller deles med tredjeparter uten testerens samtykke. Man kan i flere av selskapene bidra i vitenskapelige undersøkelser både internt og hos tredjeparter, men man må selv velge å være med. Jeg tror du leser litt mer ut av det enn det er grunnlag for, det er avgrensninger for hva en DNA-test kan brukes til og det blir ikke kartlagt noe annet enn det du selv har bestilt. I tillegg begrenser GDPR-reglene ganske mye av bruken.

Eg held fast ved at mykje av skepsisen botnar i fordomar. Det er òg ei kjensgjerning at det er vanskeleg å setja seg inn i koss DNA-testinga fungerer i praksis utan faktisk å ha testa seg. Difor vil eg spørja attende: Har du testa deg? Har du røynsle med bruk av DNA-testar frå MyHeritage, FamilyTreeDNA eller liknande selskap? Eg var lenge skeptisk sjølv, av di eg meinte eg visste «nok» om slekta, og at eg ikkje hadde bruk for DNA-testing. Det er ei typisk haldning ein kan finna om ein har drive med slektsgransking i mange år og meiner seg «sjølvforsynt». Det viste seg at eg tok feil, og eg vil no seia at eg driv med slektsforsking på eit heilt anna og meir avansert nivå enn før. Eg har t.d. fått verifisert mi eiga mannsline ved hjelp av mottesting attende til 1660-åra. Tenk det: Eg kan vera sikker på at min «offisielle» farfars farfars farfars farfars farfar verkeleg er min (genetiske) farfars farfars farfars farfars farfar! So er det sjølvsagt slik at me gjer oss avhengige av desse kommersielle selskapa av di det ikkje finst nokon tilsvarande statlege initiativ likt det ein har på Island. Det kan ein tykkja er synd, og det har sjølvsagt sine sider, ikkje minst økonomiske, men so spørst det om ein offentleg database hadde vorte like brukande for det føremålet det her er tale om: slektsgransking med DNA. Éin opplagd føremon med dei kommersielle selskapa er at dei rekrutterer internasjonalt, slik at ein får treff på tvers av landegrenser (med t.d. mange norsk-amerikanarar). Det spørst òg om eit offentleg finansiert prosjekt ville vorte like brukarvenleg eller ope for publikum i det heile. Det offentlege har sjølv store DNA-databasar, både politiet og helsestellet. Trur du at denne informasjonen, som de facto er kopla til brotsverksregister og helseopplysningar og soleis i røynda er mykje meir sensitiv, er hundre prosent sikra mot misbruk? I dette – som i det meste anna her i livet – må ein vurdera risiko opp mot nytte. Når det gjeld DNA-testing, er ikkje i tvil om at nytten veg tyngst. Til rapporten frå Helsedirektoratet vil eg seia at ein del av vurderingane her truleg botnar i vantande saksinnsikt. Jamfør denne passusen: Flere av selskapene har vilkår hvor forbrukeren aksepterer at deres data kan deles med andre (tredjeparter). Enkelte stiller eksplisitt spørsmål om hvorvidt forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning. Den «tredjeparten» det her er tale om, er mest sannsynleg andre brukarar av sjølve tenesta, t.d. andre MyHeritage-brukarar, og det av opplagde grunnar: Om ein skal bruka kromosomdata for avansert DNA-slektsforsking, må ein kunna triangulera DNA-segment frå fleire testpersonar for å kunna seia noko meir spesifikt om koss skyldskapen er. Og då må ein dela desse kromosomdataa med kvarandre. Men dette kan ein òg reservera seg mot, til stor forarging, må eg vedgå, for oss som brukar desse dataa aktivt i slektsforsking. Det er som å dela slektstre på internett, som òg er fulle av «personopplysningar». Og når det heiter i sitatet ovanfor at «forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning», dreiar det seg truleg om forsking som går ut på å forbetra tenesta, m.a. dei kjende (men diverre overvurderte) etnisitetsestimata som ein får hjå m.a. MyHeritage og FTDNA. Men det kan òg vera meir sakssvarande forsking. Det er ikkje so mange som veit at FamilyTreeDNA er mellom dei leiande i dag med å utforska og spesifisera nærare dei store Y-DNA- og mtDNA-trea, attende til «Y-Adam» og «mtEva», der det vert lagt til nye haplogrupper – eller greiner på treet – kvar dag. Er «forsking» i seg sjølv noko suspekt, eller noko som berre skal gå føre seg i offentleg regi? Når det gjeld deling med andre tredjepartar, kan ein t.d. hjå FamilyTreeDNA reservera seg mot at testresultatet vert bruka til politietterforsking, om ein ynskjer det. Jf. denne standardformularen hjå FTDNA: Investigative Genetic Genealogy Matching (IGGM) On a case-by-case basis, FamilyTreeDNA grants law enforcement and, in some cases, third parties working with law enforcement permission to upload a genetic file in an effort to help identify the remains of a deceased individual or a perpetrator of a homicide, abduction, or sexual assault. Permission is only granted after the required documentation is submitted, reviewed, and approved. (See Law Enforcement Guide.) If you are opted in to Investigative Genetic Genealogy Matching, you will only show up in the matches list of a law enforcement user account if ALL of the following requirements are met: You are a DNA relative of the DNA file uploaded to the law enforcement user account Both you and the law enforcement user account have the same matching levels selected Note: If a law enforcement user account meets the above requirements, the information accessible to them will be identical to the information you’ve made accessible to your other matches. See Information Matches May See. Nei, eg er redd det er mykje ukunne og fordomar ute og går, òg hjå Helsedirektoratet, om kva desse testane inneber. Det fundamentale spørsmålet ein må stilla seg, er: Kva skulle eventuelt desse testresultata misbrukast til? Det har eg aldri fått noko godt svar på. Det ein òg lyt hugsa på, er at det i desse tilfella ikkje dreiar seg om fullsekvensering av det menneskelege genomet, berre om utvalde delar der variasjonen er størst og som difor eignar seg for slektsforsking. Nokor «kloning» – ja, det er sikkert nokon som ottast det òg – er det i alle fall ikkje tale om! Når det er sagt, kan eg vera samd i at ein bør vera varsam med å testa born. Desse testane krev informert samtykkje, og det spørst om born er i stand til å vurdera konsekvensane av det dei er med på. Dessutan, litt på sida av saka, er det born det er minst grunn til å testa, for det er dei eldste generasjonane som sit på den mest verdfulle informasjonen for slektsforskinga, ein informasjon det hastar med å få dokumentert.

Da er det snart helg , og på tide å løfte litt igjen 🙂 med ønske om en gnistrende og feiende flott helg til alle som har forstått hvorfor og hensikten med og som bruker fullt navn som visningsnavn og som fortsatt følger de klare og for meg de helt logiske kjørereglene i tråden til @Lene Benedicte Lauritzen som ble stengt ned av Arkivverket . Så herved ønskes en riktig god helg til alle som bruker fullt navn som visningsnavn og til alle de som bruker en høflig , respektfull , taktfull og takknemlig tone ovenfor hverandre i forumet . 🙂