Toppliste

Jippi!

Bare hyggelig! Når det gjelder masteroppgaver - husk å diskutere med veileder hva du kan få hjelp til av andre, og hvordan det skal refereres til forumtråder. Men det vet du sikkert allerede at du bør passe på.

This is terrific! Thank you all very much. I have some family who will help me with the translation. We will figure it out! Barring anything unforeseen, I will be in Norway September 2025. I appreciate your collective help.

Det står nok heller "Se hendes Erkl. om Intet at eie til Skifte." Ordet "hendes" er delt med bindestrek og linjeskift.

Takk for ny informasjon, Morten. Nå har Sharon og Wally fått kontakt med kirkevergen i Åsnes som har lovet å hjelpe dem. Hilsen Ole.

Moren er født Augusta Margaretha Kjellberg, 16.10.1830 LÄNK https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0004914_00097 KÄLLHÄNVISNING Skäfthammars kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker., SE/ULA/11352/C/3 (1790-1861), bildid: C0004914_00097, sida 153

Carl født og dåp: nr 20: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/F0000487_00018#?c=&m=&s=&cv=17&xywh=122%2C1771%2C4934%2C2754

Farens navn er ikke nevnt ved dåpen LÄNK https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/F0000487_00018 KÄLLHÄNVISNING Skäfthammars kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker., SE/ULA/11352/C/5 (1862-1878), bildid: F0000487_00018 men ved vielsen sto det at far var Slagter Karl Kjellberg og mor Augusta, f. Løfgren

I husforhørslistene er moren oppgitt som "pigan Augusta Margrethe Kjellberg" https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-CSGH-QTTR?view=index&action=view Her er faren ikke nevnt. Kjellberg-navnet kommer vel da fra moren. Navn Carl Ferdinard Kjellberg Fødselsdato 30 Sep 1864 Fødested Skepthammar Bosted St. Ö. Relasjon til husstandens overhode Head Type hendelse Census Hendelsesdato from 1880 to 1884 Sted for hendelse Österbybruk, Uppsala, Sverige Husstandens identifikator 12202683 Familienummer 1 Volum AI11 Tilknyttet publikasjonsnummer 0034300994

Karl Ferdinand døde i 1915 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002543415 Han hadde da fem barn, hvorav én myndig Oslo skifterett, SAO/A-10383/G/Ga/Gab/L0008: Dødsfallsprotokoll, 1915-1917, s. 55 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090514310330

nr. 71: "Karl Ferdinand Kjellberg, Ungkarl Skomagersvend og (da) Enke Avisbud Hulda Olsen f. Amundsd" nr. 72: "Karl Ferdinand Kjellberg, Skomagersv og Hustru Hulda f. Amundsd" Det står ikkje "Karlsen" her. For ordens skuld, dåpane er i mars 1903 og borna er fødde 1896 og 1898.

Borgerlig giftermål på venstre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20110301350554

Sønnen

I følge denne siden var myndighetsalder 25 mellom 1619 og 1869 https://no.wikipedia.org/wiki/Myndighetsalder Hvis du blar litt videre i skiftet står det vel at Jens Martin og broren Thor arvet 1717 riksdaler hver, som jo må ha vært et betydelig beløp på denne tiden.

Her er skifte etter Anders Thorsen fra 1.9.1809 Sønnen Jens Martin Thorsen er nevnt (mindreårig) Fredrikstad byfogd, SAO/A-10473a/H/Hb/L0008: Skifteprotokoll, 1800-1829, s. 192b-193a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10041006012216

Jeg tror dette må være Jens Martins død i Tune i Østfold 17.4.1859, nr 81 Tune prestekontor Kirkebøker, SAO/A-2007/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1859-1863, s. 194 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060316010879 Enkemd, omvandrende Urmager Vestgaard i Varthug (Varteig), født i Vandsøe Prstg. i Christiansands Stift

Klokkaren: "Disse tre mænd forulykkedes i en baad udenfor Lister-Land. - de dreve(?) efter Makrel" Presten: "Forulykkedes paa Havet" ("Ligesaa" på nr. 19-20)

Vil tru at det er namnet på (evt. forkorta) funksjonæren som førte inn dette tillegget i 1895

https://forum.arkivverket.no/topic/346040-dødsfallmeldinger-nr-3-er-sperret-helt-fra-år-1920/ Det er sikkert lurt å seie litt meir om kva det gjeld ...

Ikke helt det du spurte om, men i 1842: https://www.nb.no/items/0e0ad60f69ecabd99205c83f839acf8a?page=1&searchText="Jens Martinius" FT 1801 ser ikke ut til å ha noen unggutt Jens* Tors/Mart* Tors* i Fredrikstad, jeg får ikke opp relevante treff i Østfold. Hvis jeg forstår avisen rett, den som mest omhandler hans sønn Jens som ble 88år, var det Jens Martinus og ikke Jens Andreas som studerte noen år. Kanskje var det da han begynte å kalle seg Martinus?

Dette er vel far Anders Thorsen i 1801, kjøpmann og enkemann. Jens martin er ikke tilstede, men alle barna bruker etternavn Thorsen i stedet for patronym. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058191000741

En Jens Martin er døpt 9.1.1789 i Fredrikstad, sønn av Anders Thorsen og Marthe Jensdatter. Nederst til venstre Østfold fylke, Fredrikstad i Fredrikstad, Ministerialbok nr. 2 (1750-1804), Fødte og døpte 1789, Side 506-507 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020663

Han omtales som Ungkarl, så det må være hans første. Konfirmanten oppe til høyre ser ut til å passe rimelig bra, 15 år i 1804, født ca 1789 Østfold fylke, Fredrikstad i Fredrikstad, Ministerialbok nr. 2 (1750-1804), Konfirmerte 1801-1804, Side 824-825 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016030066

Velkommen til forumet! Ja, det tar alltid litt tid å finne ut av hvordan ting fungerer. Jeg ser at avsnittene som omhander Gunder (Mogene Weierud eller Rolle, slik jeg leser det) begynner på den siden du har lenket til, som er 124a, ikke siste del av 125-126 som du spør om. Jeg forstår det slik at det som omhandler Gunder slutter nederst på side 124 b. Jeg antar at du er interessert i det som faktisk omhandler Gunder. Tirsdagen d[eller muligens 2] 1 Juni Lno[? Løpenummer?] 204 Advocat Stang, Actor mod Gunder Halvorsen Mogene, Weierud eller Rolle 1[?] Ref. Motzfeldt Andg.[dvs. Angjeldene] der er 40 Aar g...[? en bokstav, den burde være l for gl. som er forkortelse for gammel, men da er den slurvete skrevet] og efter egen Tilstaaelse under[?] Forhöret[?] [neste side] forhen straffet for 2 Gs[Gangs] Tyverie med 5 Aars Slaverie efter ...[?] Rets Dom af 20 Novbr[?] 1831, der[?] d 17 Juli 1832 i Höiesteret er stadfæstet, etc. Det er ikke alle ordene jeg klarer, men meningen videre er at han vekselvis kaller seg Veierud, Rolle og Mogene. 30. august 1839 ble han igjen tiltalt for tyveri, på 8 forskjellige steder fra 12 forskjellige personer, til en verdi av 17 Spd 71 ort og 1 skilling, hvis jeg tolker det riktig. Han ble også tiltalt for innbrudd i et våningshus hvor han slo i stykker ruten for å komme seg inn i en stue som var adskilt ved en gang fra der folkene på gården lå. Der stjal han noen tørklær, to sølvkrus og en sølvring,og et par strømper fra Eldhuset på samme gård. Han ble dømt til å få sin rygg flettet (hudfletning, pisking) på grunn av gjentatte tyverier (og sikkert innbrudd, som ble ansatt som verre enn leilighetstyveri. Verdien av det som var stjålet skulle også vurderes i forhold til straffenivået.) Det ser ut til at Adv. Stang fikk et salær på 12 Spd, og at dommen var enstemmig. Men, en uke senere: Just. Bull påpeker at angjeldende kun er dømt til kagstrykning etter egen tilståelse, og at siden denne formen for straff er utslettet fra Criminallovsforslag ... Her er det nok best å få mer kvalifisert tydehjelp, men slik jeg tolker det er det håp om at han slapp å miste sin hud. Hvis jeg forstår den daværende straffeloven riktig, var det allerede i 1815 vedtatt en lov om at alle lemlestelsesstraffer skulle gjøres om til fengselsstraffer. En kommisjon la i 1835 fram nytt forslag til straffelov. Mesteparten av forslaget ble vedtatt, men først i 1842. I 1839 vedtok Stortinget en ny straffelov eller krimiallov, men den svenske kongen nektet først å underskrive, så det var først i 1842 at loven ble vedtatt. Domsavgjørelsen ad Gunder havner altså midt oppi denne debatten, og sikkert fra mange misnøye med at svenskekongen nektet å sanksjonere Stortingets vilje. https://no.wikipedia.org/wiki/Straffeloven_av_1842 Dette har du kanskje allerede: https://www.nb.no/items/e560d5b18cd4d7004f606458db2c9d7f?page=1&searchText=Weierud Det er en ettersøkning av dimmitert slave Gunder fra 1840 for omfattende tyverier fra gårder i Vinje tinglag. NB! Regelverket her på forumet står ikke så klart skrevet, men det er meningen at folk skal bruke fullt navn. https://www.digitalarkivet.no/content/1144/velg-kontoinnstillinger

Eg er stort sett samd i namnetydingane. Enkja heiter "Aaste Bends daatter", og det er enklast å lese øvst s. 489b. Dottera er enklast å lese s. 490b: "Gyrie Olsdaatter" Sonen les eg (nedst s. 485b) som "Lars Olsen 3 fierding aar gml" - altså 3/4 år og fødd hausten 1731 (skiftet er 1 og 19 juni 1732) s. 490b: "Slutteligen er den dannemand Osbiørn Soelberg udj oster Sogn(?) andsadt til formynder som føed Verge eftter loven for Sønnen Lars Olsen faderne arf og Ole Enge i Syllling dahlen(?) at verge for daatte ren paa lodnede fader arff, ..." "fødd verje" vil seie at han er næraste mannlege slektning. Først i rekka stod farbrør til myndlingane (så farfar, men han heitte Lars), så morbrødre (og så mofar, men han heitte Bent).

Det er vanskelig å konkludere med at du har riktig Ellef Halvorsen ved fødsel og konfirmasjon - for som du selv har vært inne på flyttet folk på seg den gangen også. Det har nok levd minst en annen Ellef i området på omtrent samme tid, ut fra konstellasjoner med Ellefssønner og Ellefsdøtre som ikke ser ut til å være søsken av 'din' Ellef Halvorsen - men det er en mulighet. Muligheten for at Mari Olsdatter er datter av Ole Larsen Drag på Brevig tror jeg kan avskrives. Jeg er rimelig sikker på at det ikke er nevnt noen datter Mari i skiftet hans. Det jeg mener jeg forstår: Skiftet foregår på Nordre Brevig i Sylling, Lieri 1732. '... efter af- gangne Mand Sl. Ole' er greit nok å lese på den første siden, men patronymet var jeg mer usikker på. Navnet på avdøde står heldigvis mer enn én gang i samme skiftet,. se side 487 b Avsnittet 'Jorde Goeds' er jeg sikker på at omtaler Sl.[dvs. Salige] Mand Ole Larsen. Tilbake til skiftes første side, nå tredje linje nedenfra og utover. Ole Larsen hadde en Hustrue som fortsatt var i live. Hun het trolig Aas...[Aase? Aaste?] Bendtdatter. Det nevnes også 'deres sammen avflede Börn nevnlig[?] Lars Olsen 3 ......[?]' og på neste side 'og Gÿrie[? event. Gürie hvis det er overlapp med en høy bokstav i linjen under] Olsdatter 7 aar Gammel'. Enken fikk som 'Laug Verge hendes fader Bendt Olsen Helgerud' Her finner du familien omtalt på Geni https://www.geni.com/people/Bent-Helgerud/6000000019197487284 (jeg sjekket først etter at jeg hadde bestemt meg for hva jeg trodde navnene var.)

Jeg tror at stedsnavnet er riktig transkribert. Halvor Skugebeches Sön Ellef. Skuggebekk er en mer moderne rettskrivning. https://www.lier.kommune.no/liers-historie/sylling.htm?spama Det var også min tanke.

Ja då oppfordrar eg til kryssing av alle fingrar, tær og andre bevegelege kroppsdelar: Eg HAR FUNNE ein mt-kandidat mot Birgitte Simonsdtr Lemmichen. Epost er sendt, så får vi sjå kva morgendagen fører med seg!

Google maps street view: https://maps.app.goo.gl/ZbwzRabJTkrxewmp7?g_st=im

The first on the map: https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&zoom=12&lat=6872194.34&lon=173692.34&markerLat=6873000.05151389&markerLon=174198.2882652&panel=Seeiendom&showSelection=false&p=Seeiendom&layers=1002,1013,1014,1015&sok=Systugun Frisvoll

Eg vert alltid forundra når eg kjem over diskusjonar som dette i dag, både her på Brukarforumet og (som i dette tilfellet) hjå Slekt og data, jf. desse trådane (som bør konsulterast før ein les vidare): https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=825026 Eg spør meg: Har ikkje folk oppdaga DNA-testing? Slike spørsmål som dette er «midt i blinken» for hypotetisk-deduktiv forsking med hjelp av DNA-testing av etterkomarar. Serleg i tilfelle som dette, når farskapet er so pass langt framme i tida, er DNA-testing eit kraftfullt verkty for å testa ulike hypotesar, av den enkle grunn at det går spill levande menneske rundt oss i dag med lykelen til desse «mysteria», i DNA-et sitt. I denne saka kunne ein t.d. fyrst freista å lokalisera etterkomarar av nokre av dei uektefødde borna åt denne skomakaren Ola Andersson Furu og testa om det dreiar seg om same mann. Det ville koma greitt fram jamvel av ein enkel autosomal test. Det beste ville vera om ein fann etterkomarar i mannslina, slik at ein kunne få fram Y-DNA-et åt barnefaren. Ein kunne so gå vidare med å testa skyldfolk langs mannslinene åt dei kandidatane som ein har lokalisert i Sunndalen, og sjølvsagt byrja med den mest opplagde kandidaten (ikkje amtmannen og heller ikkje dei som reiste til Tromsø). I beste fall kunne ein greia seg med ein par–tre Y-DNA-testar – og vipps, so har ein løyst gåta! Ikkje meir desperat leiting i kjeldene, ikke fleire endelause diskusjonar. Det gjeld noko so enkelt som å tilpassa verktya sine og kjeldebruket til det ein vil finna ut. DNA er i dag ei genealogisk kjelde på lik line med kyrkjebøker og skifteprotokollar. Og nei, det er ikkje slik at «alle i bygda» har det same (Y-)DNA-et, og at det difor er nyttelaust. Gjennom avansert testing kan ein skilja dei fleste dokumenterte mannsliner frå kvarandre. Og som «DNA-jeger» Peter Sjölund plar seia i fjernsynsruta: «DNA lyg ikkje» – det er vel eit udelt gode? Det er på høg tid at ein større del av det slektsforskande Noreg legg frå seg alle fordomar mot DNA-testing – som ofte botnar i at ein ikkje har sett seg ordentleg inn i kor nyttig det er – og i staden vert med på den nasjonale dugnaden det er å få kartlagt mest mogeleg av DNA-et i norske ætteliner. Ein god stad å byrja er å taka ein Family Finder-test hjå firmaet FamilyTreeDNA, som òg tilbyd dei avgjerande Y-DNA- og mitokondrielle testene (eller mannsline- og kvinnelinetestar), som dei er åleine om. Altfor mange testar seg hjå MyHeritage, som er betre på å marknadsføra seg, men det stengjer vegen vidare for dei mest interessante DNA-testane – og ein må eventuelt testa seg på nytt, hjå FamilyTreeDNA (derimot er det enkelt å overføra ein test frå FTDNA til MyHeritage). Om ein har foreldre i live, eller endå eldre slektninger, bør ein byrja med dei, for dei gjer det mogeleg å koma endå lenger attende i slekta. So bør alle melda testen sin (evt. testane sine) inn i Noregsprosjektet DNA, som sorterer og analyserer norske manns- og kvinneliner. Les «En appell til alle slektsgranskere» her: https://www.norwaydna.no/dna-dokumentasjonsprosjekt/ og sjå førebels resultat her: https://www.familytreedna.com/groups/norway/about Eg må heilt til slutt leggja til at eg faktisk har testa ein etterkomar i mannslina etter eitt av desse borna (Magnus, f. 1881), og det var grunnen til at eg kom borti desse diskusjonssidene. Eg visste ikkje at testpersonen hadde ei so usikker – og difor interessant – farsline, men ville testa honom av di me er skylde på morsida hans. Om det er nokon som kjenner seg kalla, er eg gjerne med på eit samarbeid om å lokalisera mogelege mottest-kandidatar! Klaus Johan Myrvoll, DNA-ættegranskar og medadministrator i Noregsprosjektet DNA

Diskusjonen om farene ved kommersielle DNA-tester har ikke endret seg på 10 år og jeg personlig føler meg ferdig med den inntil det er noen nye utviklinger i saken. Jeg vil mye heller høre om folks erfaringer med å ha tatt en test og hva de har funnet ut. Jeg skulle også gjerne hatt et underforum for DNA her, da jeg mangler et sted å lære og utveksle erfaringer.

.Eg beklagar om eg vart for flåsete i svaret mitt seint i går kveld, og vil presisere eit par ting. Sjølve testen som blir sendt inn til Ftdna er to små glas som blir brukt til å analysere deler av testaren sitt DNA; på langt nær heile arvematerialet. Glasa blir lagra i tilfelle testaren bestiller fleire testar, men i mange tilfelle er glasa oppbrukte når testaren har bestilt det han vil ha, kanskje i to eller tre omgangar. Sjølve innhaldet i glasa etter testen har absolutt ingen verdi utanom testresultatet, og det finst ikkje andre aktørar som kan ha nytte eller interesse av det Av desse testane får vi eit testresultat som viser kven andre vi deler arvemateriale med, og resultatet blir delt med treffa våre. Eg har ikkje funne noko i dette som kan skade meg som person, m.a fordi eg ikkje kan sjå nokon utanforståande part som kan ha interesse av ei 70 år gammal norsk bondekjerring. Hadde eg heitt Märtha Louise hadde det kanskje vore noko anna, men om slike personar har testa seg, har det garantert skjedd under eit dekknamn. Arbeidet med DNA-testing har sett eit heilt nytt perspektiv på slektsgranskinga mi, og gitt ei heilt anna innsikt i dei historiske forholda her i landet. Eg høyrer stundom folk seie at "når vi kjem bak til Svartedauden, er vi no i slekt alle her i landet" - men når eg oppdagar kor mange av dei 16 linjene eg viste ovanfor som har kome hit til landet i nyare tid, er det verkeleg ein auge-opnar. Det er ikkje lenger DEI og VI - berre ulike historiske tilfeldighetar som gjer at eg er her og ikkje i eit land ved Austersjøen, td. Vi er alle eit historisk "dokument". Kvart år døyr mange personar som var den siste som kunne dokumentere si(ne) linje(r). Eg tenkjer at å finne dei og teste dei er ei verdifull historisk handling, samtidig som eg gjer alle merksam på at dei KAN få ein ny onkel i Bergen. Det har dei færraste noko i mot.