Toppliste

Det er lenge siden jeg var engasjert i denne saken, og det er bra alle fortsetter grave og stille spørsmål, ettersom vi vet at omgangen med fakta er noe slakk i familien det gjelder. Oppsummert er saken slik per i dag: 1. Det som fins av kildemateriale, ekteskapet mellom Farmer og Tyson, og det kodete fødselsregisteret fra Sheilas fødsel, tyder begge på at registrert, juridisk far i saken er Oscar Farmer. Dersom pater est-tradisjonen også står sterkt i USA så vil mors ektemann automatisk føres opp som far, med mindre det reises farskapssak. 2. Familien selv oppgir derimot at det er Edward Brinn Urquhart som er biologisk far til Sheilah. Dureks eldre halvsøster har et ganske stort tre på MH bl a som oppgir dette. Dette er også eneste mulighet for at Dureks opphav skal være norsk slik han selv og andre oppgir, og for at Russel Olsen skal være i slekt med dem. Et endelig svar vil derfor kun være mulig dersom Sheila eller et av hennes barn DNA-tester gjennom FamilyTreeDNA og/eller MH, der de fleste norske som tester har gjort dette og da fins i databasene. (Det fins også et par andre testselskap, men det er i disse to man kan få best relevante norske treff.) Dersom Sheila/Veruschkas farmor faktisk er norskfødte Lilli Karense Gulovna Arnesen (1895-1969), så vil dette gjenspeiles både i "etno-analysen" i testene, og i trefflistene som da vil inkludere nordmenn med opphav i de samme områdene. Om det derimot er Oscar Farmer/Farmier så fins ikke noe skandinavisk i linjene bak og det vil ikke være norske treff, og heller ikke noen merkbar andel "skandinavisk" i etnoanalysen.

Disse hendelsene i kronologisk rekkefølge taler for seg: Anders, døpt 7/11-1745 i Tjølling, s.a. Kornelius Hansen Kleppåker. Faddere var Gunhild Kleppåker, Kirsti Henriksdatter Kleppåker, Henrik Kleppåker, Jørgen Kleppåker og Anders Kleppåker. Hans, døpt 10/9-1747 i Tjølling, s.a. Kornelius Hovland. Faddere var Mari Hansdatter, Mari Iversdatter, Tormod Hovland, Erik Hovland og Kristoffer Hovland. Skoleholderen Kornelius Hansens yngste(!) sønn Anders, gr. 11/2-1748 i Tjølling, 2 år 9 mnd gml. Skoleholderen Kornelius Hansens sønn Hans, gr. 10/3-1748 i Tjølling, 2 år gml. Anna, døpt 9/2-1749 i Tjølling, d.a. Kornelius Hansen. Faddere var Marta Hovland, Anna Nilsdatter Sundby, Erik Hovland, Tore Skisåker og Kristen Pedersen Hovland. Henrik, døpt 13/6-1751 i Hedrum, s.a. Kornelius Kverken. Faddere var Gunhild Henriksdatter Nordby, Idde Henriksdatter fra Sandeherred, Halvor Hagen, Halvor Grinda og Hans Nordby. Kristen, døpt 8/12-1754 i Tjølling, s.a. Kornelius skoleholder. Faddere var Guri Skjeggestad, Mari Nilsdatter, Nils Persen, Elias Knutsen Eftang og Søren Sørensen. Kornelius skoleholder, 44 år, gr. 20/6-1756 i Tjølling. Kornelius skoleholders hustru, 39 år, gr. 24/6-1756 i Tjølling. Skifte 30/7-1756 etter avdøde «Cornelius Qverken» og hustru Idde Arnesdatter, som hadde bodd på en plass under Eftang i Tjølling, til deling mellom «hans(!) efterladte børn» Henrik Korneliussen, hos Anders Skåra i Tjølling, Kristen Korneliussen, 1 ½ år, hos Peder Eftang i Tjølling, og Anne Korneliusdatter, på plassen Skuggen under Skorge i «Hedrum(!) Sogn». Løsøret var solgt på auksjon for 13-0-13, og dette var boets brutto verdi. Gjeld og utgifter summerte seg til 22-1-16, men alle kreditorene, inkludert skifteforvalteren, frafalt sine krav til fordel for barna. Unntaket var Peder Eftang, som hadde kjøpt avlinga («afgrøden») på plassen for 2-0-2, som var den avgiften han skulle hatt av plassen for inneværende år. Dermed ble det 11-0-11 til deling for barna, som ble delt likt med 3-2-19 2/3 til hver (altså uavhengig av kjønn). Henrik Korneliussen, 7 år, gr. 30/9-1759 i Tjølling. Anne Korneliusdatter Bjørndal, konfirmert 1765 i Kodal. Kristen Korneliussen Eftang, konfirmert 1771 i Tjølling.

Rygh gjorde en kjempejobb med å samle norske gårdsnavn og forsøke å tyde dem. Men han hadde nok sine særegenheter, bl.a. en hang til å forklare litt ukjent navn med «antagelig oppkalt etter den elv som renner forbi». Dette er nærmest parodisk noen steder der «elva» er en bekk knapt uten vannføring store deler av året. Rygh var vel også av dem som var preget av de nasjonalromantiske strømninger og som gjerne tolket navn inn i norrøn tradisjon. Jeg er nabo med en Hovum-gård, og Rygh ment den var oppkalt etter et hov. andre forskere som har mer filologisk bakgrunn har pekt på at navnet trolig betyr høyde, og viser til at området ligger høyt og solvendt. Eivind Vågslid var en av dem som tok sterk avstand fra mye av de nasjonalromantiske tolkningene. Han viste f.eks. til Hovum her i nabolaget, og f,eks, Torshov i Oslo - som Rygh tolket som Hov for guden Tor. Vågslig mente en Tor var en fiskeplass og hov var høyde - altså fiskeplass ved en høyde (ved elva). Vågslid leverte vel inn en doktoravhandling om sine tolkninger - men den ble underkjent (av vurderere som stod i Ryghs tradisjon). Forfatteren av Ås gårdshistorie, Trygve Vik, har fremmet en teori om gårdsnavn vi ikke finner naturlig forklaring på kan være språklige etterlevninger etter et før-norrønt språk. Dette er navn i mitt område som Dyster, Huul, Såner osv. Uansett, nyttig med ulike tilnærminger, og alltid litt skummelt hvis en bare tar utgangspunkt i en versjon en finner i historien, og med bare en tolkningstilnærming. Vh Jarleif

Ei lita saksopplysning. På Nordmøre har det vært kritikk av forklaringa av gardsnavn i Norske Gaardnavne. Spesielt statsarkivar Anders Todal har i bøkene om Aure (Gardtales i Aure I og II, Gardtales i Stemshaug og Gardtales i Valsøyfjord) kommet med veldig sterk kritikk. Såpass at han noen steder påpeker at akkurat dette gardsnavnet har Norske Gaardnavne tolket det riktig. Også Hans Hyldbakk som skrev mange bygdebøker på Nordmøre har andre forklaringer på flere gardsnavn, og i Nordmøre Historlelags Årsskrift er det en artikkel om ei anna tolking av et gardsnavn enn det Rygh kommer med. Jeg har også sett at bygdebokforfatteren i Orkland, Elda: Gardtales i Orkland, utgitt som avisartikler til 1934 men samlet og utgitt som bok i 1974, har andre tolkinger av gardsnavn. Det hadde vært interessant og sett om andre også har diskutert tolkingene av gardsnavnene. Men bare så du vet at det var uenigheter om tolkinga av flere gardsnavn i Norske Gaardnavne. I hvert fall i perioden 1930-1960.

Hei. Takk for alle innspill. a) Slektshistoriewiki. Takk Dag for din oversikt i Slektshistoriewiki. Veldig bra begynnelse, men som du selv skriver, et langt lerret å bleke b) Kartverket. Jeg mottok idag følgende svar fra Kartverket på spørsmålet reist om dette temaet: "Jeg skulle ønske at jeg kunne svare ja på spørsmålet ditt. Men det finnes dessverre ikke noen slik samla oversikt som viser gamle og nye gårdsnummer som følge av endringer i kommunegrensene opp gjennom tidene. Mye av dette er data som ble til før Kartverket fikk ansvaret for matrikkelen (fra 2010), og som ligger i mange ulike arkiver rundt om i landet. Det vil derfor være et altfor omfattende arbeid å sammenstille til at vi har ressurser til å gå løs på den. Du vil kunne finne gamle bruksnummer fra de fleste kommuner før 1964 om du tar utgangspunkt i matrikkelutkastet fra 1950, men om denne databasen er fullstendig er vi ikke kjent med. Andre steder å lete kan være ved søk i gammel grunnbok på Digitalarkivet." c) Arkivverket Se og innlegg ovenfor fra Arkivverket ved Kristian Hunskaar: "Noe sentralt register finnes ikke, så langt jeg vet. Sammenslåtte kommuner har løst oppgaven med å ha unike gårdsnummer innenfor kommunen på et vell av ulike måter, så man må nesten studere hver enkelt kommune." Så da er vi vel i havn med dette og vet hva vi har og ikke har her. Takk igjen for alle innspill.

Sidan det er Trøndelag og bind 2, så er det vel Tiendepengeskatten 1520 (frå s. 37 i b. 2)du er ute etter. Originalen skanna her: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, RA/EA-5023/R/Ra/L0008: Bergenhus len, 1520-1521 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10041008253003 Sidetal i originalen er notert i margen i avskrifta. Elles: Oluf Rygh er relativt "uskuldig" her. Han døydde etter tre bind og etterlet seg notat for resten, først og fremst oversynet over skriftformer i dokument, og uttaleformer som han samla inn på eksersis-plassar m.m. (der han traff folk frå mange delar av landet). Binda for Trøndelag var det broren Karl Rygh som skreiv, inkludert namnetolkingane.. Oluf (og Karl) Rygh brukte avskrifter der slike var tilgjengelege, som til dømes i "NRJ". Du kan legge merke til at i "NRJ" er det ein del bokstavar i kursiv. Dette er teikn avskrivaren har sett inn for å skrive ut (det han meinte var) forkortingar. I "Norske Gaardnavne" er det ikkje skilt mellom bokstavar frå originalen og bokstavar frå avskrivaren.

Jau, du har tilgang til "NRJ": https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title="norske regnskaber og jordebøger" bind 2: https://www.nb.no/items/8e661bfe267d60d05f773e4da99e5e5d?page=0 Det tresifra talet er sidenummeret i dette bindet. Originalane er (stort sett) skanna og tilgjengelege i Digitalarkivet.

To ‹anmerkninger›: Brudg. paa flere Steder Ar, der ligne dem efter de naturl: Kopper efter Blichs Attest af 18de Juni 1835; Bruden ligeledes efter sammes Attest af 16de Juni 1835. Brudg. overlevede sin første Kone i saa trange Kaar, at intet Skifte blev foretaget. Skiftet efter Joh. G. Fjelstrøm op- gjort 30 Juli 1830 efter Attest fra Backe paa Byfogd. Vegne. Mvh

Høiesterets-dom?

Du har jo klart mye. Jeg klarer bare litt utover det: ..som ved ed har frasagt sig paterniteten i ........... dom av 27/5 1915 mvh Steinar

Blære-sygdom

Elin, det var vel egentlig et retorisk spørsmål: Er det tatt en test, bør det være en enkel sak... Jeg vet overhode ikke om det er tatt en test. Kunne helt sikkert ha sagt det tydligere, og som du foreslår: "Hvis (eller om) det er tatt en test" men jeg synes vel egentlig at jeg har det grammatikalske på det tørre.

Det spørs vel kva du legg i "byene" og "gårdsnummer". Tidlegare landkommuner, eller delar av sånne, som vart innlemma i ein bykommune før 1978 hadde gardsnummer. Det gjeld m.a. gardane i Strinda som vart innlemma i Trondheim i 1964. Til dømes har Berg prestegard gnr. 59. Ein del av garden låg innafor Trondheim (vest for Strindveien) før 1964 - men tunet låg utanfor. Men Elgeseter, Vollan og Singsaker (innlemma før 1964) har fått nye gardsnummer på eitt eller anna tidspunkt. Og byane, eller iallfall ein del av dei, hadde eit matrikkelsystem. (venteleg ulike system frå by til by). Her må det vel tenkjast litt nøye på presentasjonsformatet før ein legg ned svært mykje arbeid med det. Det ser ut til at du legg opp til ei side for kvar endring. Det vert fort uoversiktleg, sidan det har skjedd svært mange større og mindre endringar.

Byene fikk vel først gårdsnummer i 1978. Må sjekk opp Finnmark, men jeg fant en oversikt forleden over endringer da Talvik ble en del av Alta kommune i 1964, så noe må ha skjedd før det (?). DTH

merknaden også: "Indført ifølge Opgivende af 3/11 1891 fra Afdødes Fader Aren(Aanen?) Torkelsen Liknæs eft. Meddelese fra en Broder af Afdøde, bosat i Amerika" Meldinga har altså teke 4 år (dødsfallet 11/10 1887) og gått frå Australia, via Amerika til Koppervik. Det spørs kor mange ledd informasjonen har gått gjennom før det nådde broren i Amerika, og kven som var opphavet til forteljinga. Barnebarnet kan godt ha forveksla brødrene. For å vere sikker, må du kanskje finne dødsfallet til Olaus. (eller finne om det var ein bror Olaus, også?)

"Blev paa Jagt(?) omringet af omkr. 50 Vilde i Australien & dræbt"

underveis, Lerpeplad-sen da det var sygt.-

Ja, den oversikten er viktig, og det er jo lagt til lenker til den flere steder i Slektshistoriewiki, deriblant https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Historisk_oversikt_over_endringer_i_kommune-_og_fylkesinndelingen Nevnte oversikt kombinert med kunngjøringer i Norsk Lovtidend gir god hjelp til oppbyggingen av diverse oversikter for kommuneendringer og gårdsnummerendringer etc. DTH

Kom over denne rapporten fra SSB i denne forbindelse Historisk oversikt over endringer i kommune og fylkesinndelingen i perioden 1838-1996. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf som kan være grei å ha som grunnlag for å se når endringene fant sted og hvis man skal bygge opp et register.

Tusen takk Even!

Hans Olsen. Kurvbinder. funden i Elven ved Vandets Aabning. Druknet rimeligviis ved Vandet, da han den 16de Novbr 1846 kom fra et Gravøl; thi efter den Tid har man Intet hørt fra ham. Dette anmeldt af Politiet den 21de April. Liget funden den 20de April. Mvh

Takk for oversikten fra Askøy kommune, Dag Arne. Oversikten er nå lagt inn i Slektshistoriewiki: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Gårdsnummer_i_Askøy_kommune_fra_1._januar_1964 DTH

No testa eg dette for gnr. 233 i Sunnfjord kommune: Her ser ein at gardsnummeret tidlegare var 250, noko som stemmer med oversikta frå Sunnfjord kommune ovanfor. Her er det likevel eit problem. Bakgrunnskartet skal vere frå 1962, men då var dette gnr. 50 i Fjaler kommune. I 1990 vart kommunegrensene endra, slik at området på nordsida av fjorden hamna i Gaular kommune. Den delen av garden Sunde som hamna i Gaular fekk gnr. 250, medan den delen som ligg på sørsida av fjorden framleis er gnr. 50 i Fjaler kommune. (Eg ser av kartet at både gnr. 50 og gnr. 250 er i bruk for den delen som ligg i Fjaler). Bakgrunnskartet som tilsynelatande skal vere frå 1962 viser med andre ord gardsnummera slik som dei var på eit langt seinare tidspunkt! Det er jo nesten som at dette er dokumentfalsk.

Hvis du ser på side 228. Så står det at ved et arveskifte i 1673 etter Helvig Pedersdtr, er hennes 15 lispund i gården delt i tre: 5 lispund til Johanne og Gunhild Jonsdøtre. Dette må vel være barna til Anne Clemetsdtr, jeg har en mistanke om at hun var 1 var gift med Jon Amundsen Fure, og siden gift med Anders Clemetsen, som siden ble gift med Susanne Jonsdtr. Guro Jonsdtr, kan være gift med en bror av Maris ektemann, og at det derfor hun blir omtalt som hennes værsøster 5 lispund til Mari Clemetsdtr 5 lispund til Clementse Clementsdr Det er mye feil i Modum bøkene, f.eks samme side står det om en odelssak fra 1677, hvor Alheds brorsønn Tosten Christophersen Grøterud blir tilkjent noe i gården, det riktige her er vel at det er Alheds far, Clemet sin brorsønn

Back on May 6th Per. H. Skaug posted this. "Moren var gift med Oscar Farmer når Sheilah ble unnfanget, og fødselsattesten sier at faren het Farmer til etternavn. Det er vel ingen som helst grunn til å tro noe annet enn at Oscar Farmer var faren, akkurat slik som vi må tro at de som er oppgitt som fedre i kirkebøkene må være juridiske fedre i vårt eget tre, så lenge det ikke finnes bevis på det motsatte (som for eksempel en DNA test). Vi kan ikke sette andre krav til dokumentasjon i Dureks familie enn for andre familier.' Back in the 14th Century William of Oxford proposed this principle of philosophy. Occam's razor says that if you have two competing ideas to explain the same phenomenon, you should prefer the simpler one.

Et "sikkert" svar får vi vel aldri - vi var ikke i soverommet til moren da Sheilah/Veruschka ble unnfanget. En DNA test vil jo være det eneste som kan bekrefte det. Men dette er jo den samme situasjonen som alle som driver med slektsforskning er i - vi må stole på den dokumentasjonen vi har. Moren var gift med Oscar Farmer når Sheilah ble unnfanget, og fødselsattesten sier at faren het Farmer til etternavn. Det er vel ingen som helst grunn til å tro noe annet enn at Oscar Farmer var faren, akkurat slik som vi må tro at de som er oppgitt som fedre i kirkebøkene må være juridiske fedre i vårt eget tre, så lenge det ikke finnes bevis på det motsatte (som for eksempel en DNA test). Vi kan ikke sette andre krav til dokumentasjon i Dureks familie enn for andre familier. Selv om det kunne være morsomt å tro at Durek har norske aner, finnes det jo ingen beviser eller indikasjoner på dette, bortsett fra det han selv sier. Og det har vist seg å være feil på det meste, av det som er funnet i denne tråden. Det behøver jo ikke å være bevisst fra hans side, det kan jo godt ha vært en samrøre av historier i familien. Men det må vel sies en gang for alle at det ikke er lagt frem noen beviser som tilsier at Edward Brinn skal være faren til Sheilah Farmer! Vi vet jo derimot at bestemoren hadde et forhold til Edward Brinn etter at Sheilah var født, så det kan jo sies at Durek hadde en "ste-bestefar" som var halvt norsk.

Jeg tror ikke det er noen tvil om at Edward Brinn [Urquhart] f. 1916 hadde norsk mor og derfor burde vært klassifisert som mulatto og ikke black. Han er imidlertid oppført som black i folketellingene for 1920, 1925 og 1930: 1920 – 3 år, Black – Lodger https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/46219773:6061 1925 – 8 år Black – Son https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/17507489:2704 1930 – 13 år Negro (Black) – Son https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/42586767:6224 På hans registreringskort for WW II er det imidlertid haket av for White med hudfarge (complexion) Light Brown: https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/194192044:2238 På hans "trygdekort" (Social Security Applications and Claims Index – SSDI) er Lillian Olsen oppført som hans mor, så han burde vært registrert som mulatto i folketellingene. https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/40849912:60901 Men på spørsmålet om hvem som er far til Sheilah G Farmer/Veruschka Urquhart har vi fremdeles ikke sikkert svar: - Er det Oscar Farmer eller Edward Brinn [Urquhart]?

I følge bygdeboka hadde Ole og Marie 3 barn. 1. Kari f.1737 gift med Gunnar Persson, uvisst hvor de bosatte seg. 2. Marie født 1738 ingen flere opplysninger om henne 3. Oline f. 1751 død 1819 gift med neste brukar Rasmus Tueson f. ca. 1722 på Holmen- død 1819 på Grotle Ytre. For egen regning kan jeg legge til at jeg nok synes det er et vel langt tidssprang mellom barn nr. 2 og 3. Her bure det jo være reikelig med tid for flere barn.