Toppliste

I dag bør Norsk Stadnamnleksikon være det oppslagsverket man først undersøker i arbeidet med stedsnavn. Fjerde utgave fra 1997 er tilgjengelig på et eget nettsted: https://www.norskstadnamnleksikon.no/

Der lærte jeg noe jeg ikke hadde fått med meg tidligere, at en strek over et ord betegner at det er sammentrukket. Strek over m eller n viser at det skal leses mm og nn. Jeg måtte sjekke Knut Johannessens Den glemte skriften, som mange ganger har vært uunnværlig for meg i teksttolkingen. Og der står det, på side 192: "Lang strek over et ord betegner egentlig at det er sammentrukket (...). Når den står over en m eller n, markerer den fordobling, som i hannem (...)." Johannessen viser til en tekst fra 1582, men det gjelder tydeligvis langt framover i tid. Takk til Gunnar for ny kunnskap, og takk til Tom som finner utfordrende tekster! Med hilsen HelgeSM.

Det finnes en Gyssestad gård i Bærum, litt vest for Sandvika. Hvor jeg tror det var Albert Einstein tilbragte en sommer før krigen.

Endelig! Her står oppført at P. Bredsdorff hadde verft i Smedsbukten. https://www.nb.no/items/e99c7e6e788e55869503a5055203d0ac?page=57&searchText=%C2%ABuller%C2%BB%20%2BBredsdorff og at H. Hansen førte Uller. https://www.nb.no/items/e99c7e6e788e55869503a5055203d0ac?page=93&searchText=%22%20uller%22

Men i boka om Kristiansand står det om Moes Verft, og det virker som Kristiansand-skonnerten er bygd der. Mulig feil i klasseregisteret? https://www.nb.no/items/2b102dc364119f988e78e0b126b4c22e?page=69&searchText=uller Nei, glem denne, det må være skuta på 51.5 bygd i 46 som er fra Moes verft som omtales i boka.

Det skal jo være bygd to skonnerter i hhv. 54 og 55 i Kragerø på hhv. 21 og 22 CL, den ene i Stavanger den andre i Kristiansand. https://www.nb.no/items/2a8d629a098ef6fc06d23bf2243fb26c?page=247&searchText=« uller» Men ingen er angitt med byggeår 50 slik boka ovenfor angir. Dermed blir det kanskje vanskelig å finne riktig verft. Ser andre i området bygde skip med samme navn, men da med andre byggeår og annen CL.

?? https://www.nb.no/items/6443b587d3237a2c1ada2b5300cfcb7e?page=211&searchText=«Skonnert uller» Barlandskilen ligger vel i nærheten av Kragerø

Eg trur nok det skal vere "Giuer" og "Giursøn". Om du ser på "Heele Gaarder" oppe til venstre, og så tilsvarande på neste oppslag, så er G-ane ulike på same måten som i "Giuer" og "Giursøn". B-ane er litt annleis.

"Bjergbryder"

Hjertelig takk Even, jeg var ikke i nærheten av å forstå noe av denne teksten! Mvh Terje Eriksen

Hei Torbjørn. Det er lenge siden jeg var innom denne delen av slekten. Det eneste jeg har om Sakarias er at han var sønn av Peder Larsson Vågane fæ. ca 1653 og Anne Larsdtr. ca 1651 - 1735 ( død på Vågane). Det er bygdeboka for Askvoll som antyder det med et spørsmålstegn bak. I så fall skal Peder Larsson ha vært sønn av Lars Nilsson den eldre angivelig 66 år gammel i 1666.

Er nok den samme siden SSB lagde den på oppdrag for Kommune og Arbeids departementet. KAD har tilpasset innledningen litt til sitt formål ser det ut som og det kan være mulig at det kan ha kommet noen mindre endringer og uten at jeg har sammenlignet utgivelsene.

Jeg tror det står Musketer af 1te Kompag.

Det kan nemnast at Trine Karstensdtr. var frå garden Svortevik i det som fram til nyleg var Flora kommune. https://www.geni.com/people/Trine-Vågane/6000000208670117829 Men kvar var Sakarias Pederson frå? Lars Olsson Vågane var g. med Alis Olsdtr. (skifte 1748), og deretter med Marte Olsdtr. Størdal (hennar 3. ekteskap). Lars og Alis var foreldre til m.a. Ole Larsson Oslandsbotnen nemnd ovanfor. https://www.geni.com/people/Ole-Oslandsbotnen/6000000173579144517 Kjenner nokon til kvar Lars Olsson og/eller Alis Olsdtr. kom frå? Er Lars Olsson Vågane son til den Ole Larsson Vågane som er nemnd rundt 1701? https://www.geni.com/people/Ole-Vågane/6000000179982986827

Det første skiftet: [42b] 01 […] Imellem 02 hans effter leffuende Hustrue Kirstj 03 Oluffs Datter / : Som Vden liffs Arffuing 04 igien leffuer, paa dend Enne, och dend 05 Sal. Mandtz effter leffuende Eniste 06 broder och Arffuing Oluff lauritzen 07 schielmerud paa dend Anden side : / […] [43b] 18 Huad dend Sal. Mandtz Gangkleder 19 sig belanger, da beholt Enken sine 20 gangkleder. Och der imod schulle 21 dend Sal. Mandtz broder och Arffuing 22 Olle schielmerud beholde sin affdøde 23 Broders effterlatte Gangkleder, aff 24 huad Slags det och vere kand, 25 huor om de paa Arffuetompten bleffue 26 saa forænnede. […] [ side 46a, linjene 19-31 ca. – resymé:] Boets netto er 412-3-16, som deles med en halvpart hver på enken og broren. [46b, resymé:] Torbjørn har vært formynder for Ole Arnesen Kongshaug, og Kirsti og Ole (bror) må svare for hans (Ole A. K’s) fedrene arv. Andre ‹skifte›: [104b] 01 Anno 1677 dend 6te Aprilj. Bleff Giort 02 Udleeg aff Sal: torbiørn voldtz boe 03 och formue, i Grue prestegield i Sollør 04 efftersom hand haffuer verrit verge 05 och formynder, for Sal: Olle Arnesen 06 Kongshaugs Fæderne och Møderne 07 Arffs, berettigede Broderlaad, 08 som bedrager effter dets schiffte- 09 breffs indhold ( : Naar Odelschat 10 Kaaberschat, Ras[?]tieniste schat, och 11 Maanitz penge affkortis, Ansla- 12 ges i penge, till 269Rdlr 3 1/12mark. 13 huilcken Arffelaad for:ne [fornevnte] formynder 14 haffuer hafft i hende Vnder sit 15 Vergemaall Offuer verende 16 Kongl: Ma: fouget Johan Steinkull 17 Sampt Sex laugrettismænd ibidem […] Kort sagt, hans (Torbjørns) bo skylder Ole A. K’s bo for verdier førstnevte har ‹administrert› som formynder for Ole. Det taes udlegg i gården Vold, og i diverse gjenstander. Denne arven (etter Ole) deles likt mellom Oles to gjenlevende brødre Tosten og Torgier. Torgier er mindreårig og broren blir formynder. Det sies ikke noe om familierelasjonen mellom Kongshaug-ene og Vold-ene. Men i og med formynderskapet til Torbjørn er det sannsynlig at et slags slektskap fantes. Alt ovenstående med forbehold om feil (i flertall). Mvh

Tusen takk skal du ha nok en gang Even.

De kalte det å fralegge seg paterniteten når de avla ed…. ed har fralagt sig….. i henh. t. høiesteretsdom av 27.05.1915 Søren anket dom fra Kristiania overret til Høiesteretten i 1913, Johanne fikk innvilget fri sakførsel i 1914 og i 1915 ble fraleggelsen pådømt av høiesteret. https://www.nb.no/search?q="johanne skalstad"&mediatype=tidsskrift

Takker for mange gode innspill. Jeg er enig i at det er snakk om mange endringer opp gjennom årene - både kommunesammenslåinger og -delinger og mindre grensejusteringer. De fleste er nevnt i nevnte historiske oversikt samt ved kunngjøring i Norsk Lovtidend, så det er fullt mulig å få med seg det meste. Det kan hende det blir for mange artikler, men det skulle være mulig å gjøre noen justeringer underveis hvis nødvendig. Det er ikke nødvendigvis alltid heldig med for store og tunge sider heller. Vi får starte et sted ... Foreløpig har vi noen ulike kategorier og artikkeltyper for gårdsnummerendringer og kommuneendringer, som: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Kategori:Endringer_i_gårdsnummer https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Kategori:Kommune-_og_fylkesgrensejusteringer Og noen større sider som https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Kommune-_og_regionreformen_2020 https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Fylkesinndeling,_fylkesnavn_og_kommunedelinger_fra_2024 Endringene i 1942 ble for øvrig kunngjort i Norsk Lovtidend II 1941 s. 560. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481056_001?page=631 DTH

Rygh gjorde en kjempejobb med å samle norske gårdsnavn og forsøke å tyde dem. Men han hadde nok sine særegenheter, bl.a. en hang til å forklare litt ukjent navn med «antagelig oppkalt etter den elv som renner forbi». Dette er nærmest parodisk noen steder der «elva» er en bekk knapt uten vannføring store deler av året. Rygh var vel også av dem som var preget av de nasjonalromantiske strømninger og som gjerne tolket navn inn i norrøn tradisjon. Jeg er nabo med en Hovum-gård, og Rygh ment den var oppkalt etter et hov. andre forskere som har mer filologisk bakgrunn har pekt på at navnet trolig betyr høyde, og viser til at området ligger høyt og solvendt. Eivind Vågslid var en av dem som tok sterk avstand fra mye av de nasjonalromantiske tolkningene. Han viste f.eks. til Hovum her i nabolaget, og f,eks, Torshov i Oslo - som Rygh tolket som Hov for guden Tor. Vågslig mente en Tor var en fiskeplass og hov var høyde - altså fiskeplass ved en høyde (ved elva). Vågslid leverte vel inn en doktoravhandling om sine tolkninger - men den ble underkjent (av vurderere som stod i Ryghs tradisjon). Forfatteren av Ås gårdshistorie, Trygve Vik, har fremmet en teori om gårdsnavn vi ikke finner naturlig forklaring på kan være språklige etterlevninger etter et før-norrønt språk. Dette er navn i mitt område som Dyster, Huul, Såner osv. Uansett, nyttig med ulike tilnærminger, og alltid litt skummelt hvis en bare tar utgangspunkt i en versjon en finner i historien, og med bare en tolkningstilnærming. Vh Jarleif

Vet ikke om denne er interessant eller spennende nok, men den viser i alle fall én av de mange nordmenn som var med i den amerikanske borgerkrigen. Torkild A. Rossing ble som 21-åring innrullert 4. okt. 1861 og tjente i den amerikanske borgerkrigen. Han var med i det 15th Wisconsin Volunteer Infantry («Norwegian Regiment»), i Company E, som selv kalte seg «Odin’s Rifles». Som løytnant ved slaget ved Chickamauga fortelles det at han under en pause lå på bakken og skrev til sine slektninger om det helvete de var kommet inn i og at ingen av dem ventet å se sola stå opp igjen. Dette var borgerkrigens nest største slag og pågikk mellom 18.-20. sept. 1863 med over 34.000 falne. På sin 24-årsdag, 7. april 1864, ble han forfremmet til kaptein og ble sjef for Company E. Han overlevde krigen, giftet seg i 1864 med Maria Johannesdatter Lyngstad fra Gran, og ble amerikansk statsborger i 1865. Han var handelsmann og bonde i Wisconsin og Iowa og døde i 1923. Torkild ble født 7. april 1840 på plassen Landåsødegården (også kalt Nordre Ødegården) i Landåsbygda i dagens Søndre Land kommune. Foreldrene var Andreas Olsen Rossing (Rosing) og Berte Torkildsdatter. Berte døde i 1849 og Andreas giftet seg på nytt i 1853 med Inger Marthea Endresdatter. Plassen ble også kalt Rossingødegården, etter Andreas’ far Ole Thomassen Hechman Rosing, som giftet seg til plassen i 1799 og kjøpte den i 1801. Gården ble solgt i 1857 for 1500 spd. og hele familien utvandret til Amerika samme år. Broren til Torkild, Ole, er ført utflyttet fra Land til Nord-Amerika 8. aug. 1856, og 20. april. året etter fulgte far, stemor og seks (sju) søsken. Andreas’ bror Johan Olsen Rossing utvandret 11. april 1857. Men Torkild finner jeg ikke, så han må være glemt innført. Kilder: Født 7. april 1840; Oppland fylke, Hov, Fluberg, Torpa, Nordsinni, Østsinni i Land, Ministerialbok nr. 8 (1830-1846), Fødte og døpte 1840, Side 77 Familien Rosing utvandret 1857; Oppland fylke, Fluberg, Hov i Land, Ministerialbok nr. 9 (1847-1859), Inn- og utflyttede 1856-1859, Side 177 Thorkild A. Rossing; Civil War Soldiers Record Database, 15th Wisconsin Volunteer Infantry, The Scandinavian Regiment Utvandringen til Amerika fra Nordre og Søndre Land 1839-1915 Nordmænd i udenlandske Krige efter 1814. Række 2 Det femtende regiment Wisconsin frivillige ; tilegnet det norske folk i Amerika https://iagenweb.org/humboldt/bios/trossing.htm https://www.findagrave.com/memorial/129103780/torkild_a_rossing