Toppliste

En del av Østre Berg i Norderhov var eid av Alf Borgersen Hauger i Jevnaker, død ca. 1657. Alf Hauger var en svært stor eiendomsbesitter. I skattematrikkelen 1647 (og før/seinere) er han ført som eier av 15 lp i Østre Berg. Vi kjenner to døtre, Åse på Hauger, og Dorte på Bratval. Dorte gift først med Amund Trulsen d ca. 1658, som var fra Rotnes på Nes, og deretter med Torgard/Torjer/Thorgeir Torstensen . En slik er husmann på Bratval i 1664. Kanskje de var kårfolk da. Dorte beklaget seg i 1664 over at hennes mann hadde bortsatt en del av hennes og barnas odelsgods (det var mer enn Berg). Ringerike Historielag har utgitt i AVSKRIFT/REFERAT Tingboksreferater for Ringerike 1652-1707, se lenke https://ringerike-slektshistorielag.com/index.php/component/gridbox/tingbokene-2-2?highlight=WyJ0aW5nYlx1MDBmOGtlbmUiXQ==&Itemid=101 Mye fint her. Avskrifta fra 1662 - Tingbok for Ringerike IV - ligger ikke på nettsida. Pantebrevet til Johan Snell er gjengitt i avskrifta på side 18, der det står at Torjer hadde pantsatt ½ skippund i Østre Berg for 99 riksdaler.

Sidelenkje/brukslenkje https://www.digitalarkivet.no/tl20080926330324 er betre .... Namnet Hans Johansen Kallesten står i 3.linja i feste nr. 2. Men dei neste linjene er om avrensing av plassen. Det er snakk om 2 naustgrunnar og eit jordstykke. Eg ser ikkje noko om arbeid her. Men det står noko lenger nede (punkt 3 i vilkåra) om at husmannen skal ta to av dagsverka med vegarbeid som var lagt på Skudesnes prestegard. Om lag sånn: "5 Hans og hans hustrue have i Forening at vaage over, at deres Søn, Johne, ei paa usømmelig Maade overfuser eller fornærmer Enkefrue Krog, hendes Børn eller Tjenere, ligesom de i intet Tilfælde og under dette Fæstes Fortabelse vitterligen maa give deres Søn Medhold i hans usømmelige Væsen og paa især dette Vil- kaars Opfyldelse afhænges det, om denne Contract ogsaa skal gjælde Hustrie eller udeluk- kende Manden som den lyder paa."

Jacob Haldorsen Havre. (Både ved vielsen og ved barn i 1895.) Steinar

Annette død 1969 https://www.findagrave.com/memorial/64824651/annette-shafer

Robert E Pugh døde i 1944, og Annette giftet seg for tredje gang i 1948 med Claude A Schafer, i Washington https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QPM5-F4T1 Her i 1950 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6XVB-9WXG Navn Annette Shafer Kjønn Female Alder 62 years Fødselsår (anslått) 1888 Fødested Norway Sivilstand Married Rase W Statsborgerskapstatus Yes Relasjon til husstandens overhode Wife Fars fødested Norway Mors fødested Norway Hendelsesdato 1 April 1950 Sted for hendelse Philomath, Benton, Oregon, United States Sted for hendelse (Original) West Philomath, Benton, Oregon Valgkrets 2-43 Linjenummer 26 Sidetall 12 Annette Shafers ektefeller og barn Claude A Shafer Mann / ektemann M 58 years California Navn Claude A Shafer Kjønn Male Alder 58 years Fødselsår (anslått) 1892 Fødested California Sivilstand Married Industri Well Driller Rase W Relasjon til husstandens overhode Head Hendelsesdato 1 April 1950 Sted for hendelse Philomath, Benton, Oregon, United States Sted for hendelse (Original) West Philomath, Benton, Oregon Valgkrets 2-43 Linjenummer 25 Sidetall 12

Charles døde i 1926 - han var forøvrig født i 1860 iflg Findagrave https://www.findagrave.com/memorial/252216216/charles-ephraim-ball Charles og Annette hadde to døtre: Eleanor May født 1906, død 1917, og Annette Evelyn født 1908 død 2008. Annette E var ifølge obit gift med Theodore Pugh (1905 - 1984). https://www.findagrave.com/memorial/106935874/annette_evelyn_pugh Jeg finner Annette E og moren i Census 1930 i Philomath, Benton, Oregon. Moren er da gift med Robert E Pugh, faren til Theodor som Annette d.y. senere ble gift med! https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XC94-G8K Navn Annette Pugh Kjønn Female Alder Fødselsår (anslått) 1887 Fødested Norway Ankomstdato 1905 Sivilstand Married Rase White Relasjon til husstandens overhode Wife Fars fødested Norway Mors fødested Norway Type hendelse Census Hendelsesdato 1930 Sted for hendelse Philomath, Benton, Oregon, United States Sted for hendelse (Original) Philomath, Benton, Oregon, United States Linjenummer 18 Arkbokstav A Arknummer 4 Tilknyttet publikasjonsnummer T626 Tilknyttet navn The U.S. National Archives and Records Administration (NARA) Annette Pughs ektefeller og barn Theodore Pugh Sønn M 23 years Oregon Annette E Ball Stedatter F 21 years Minnesota Robert Pugh Sønn M 1 years Oregon Herbert Pugh Sønn M 1 years Oregon Robert E Pugh Mann / ektemann M 62 years Illinois Navn Robert E Pugh Kjønn Male Alder Fødselsår (anslått) 1868 Fødested Illinois Sivilstand Married Rase White Relasjon til husstandens overhode Head Fars fødested Tennessee Mors fødested Illinois Type hendelse Census Hendelsesdato 1930 Sted for hendelse Philomath, Benton, Oregon, United States Sted for hendelse (Original) Philomath, Benton, Oregon, United States Linjenummer 18 Arkbokstav A Arknummer 4 Tilknyttet publikasjonsnummer T626 Tilknyttet navn The U.S. National Archives and Records Administration (NARA)

Trur ikkje det er spesielt for prestar - men det fortel nok noko om tida ...

Nekrolog Finnmark Dagblad, tirsdag 8. april 1969 (varig lenke) https://www.nb.no/items/7f8100b429b6c69ea732ea6127cb309c?page=1&searchText="jarl andersen"

I Vestfinnmark arbeiderblad 24.11.1948 takker barna for all vennlig deltakelse i faren Johannes Andersens begravelse. En spesiell takk går til Alma Halse og søstrene på Betania Gamlehjem, Alta. https://www.nb.no/items/9f788a856c4750c4100fd059d2525d19?page=1&searchText="johannes andersen"

Vestfinnmark Arbeiderblad, onsdag 17. november 1948

Finmarksposten, tirsdag 12. februar 1946

Vestfinnmark Arbeiderblad, onsdag 16. mai 1928 (varig lenke)

Folketellingen 1920 for Hammerfest: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074319004387 Foreldrene gifter seg i Tromsøysund i 1899: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006134242 Troms fylke, Tromsøysund i Tromsøysund, Ministerialbok nr. 6 (1897-1906), Viede 1899, Side 263 https://media.digitalarkivet.no/view/293/239 I FT1900 er de bosatt i Tromsø: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037546001922 Her er dåpen til storesøster Anna Sofie i 1900: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000024292960 https://media.digitalarkivet.no/view/293/55 Magdalene døpes i Hammerfest i 1910 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000029262922 https://media.digitalarkivet.no/view/114/46

Tvillingene Maria og Rikka: nr 21 og 22: https://media.digitalarkivet.no/view/6718/11 Julie Sofie: nr 1 1871: https://media.digitalarkivet.no/view/9981/81 Samme i klokkerboka: https://media.digitalarkivet.no/view/9638/4

Ft1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052450001653

Dødsfallprotokoll John Rasmussen Storas https://media.digitalarkivet.no/view/57651/14 ?? ser ut som der var datter Julie og en avdød datter Marie i tillegg til Anette og Rikard

I FT1900 står det at Jon Storaas og familien er baptister: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037547001326 Datteren Anette var døpt i baptistmenighet i Tromsø - se forrige innlegg.

Jeg forstår kommentaren og skal legge inn felles retningslinjer i bruksanvisningen. Med mindre noen kommer med bedre forslag, er det: Lenk alle aktuelle kilder. Der rollene er riktige, kan man også lenke personene. Da vil navnene også bli oppdatert når kildene blir riktige. Der rollene ikke er riktige, vil man oppleve at personer f.eks. har to foreldre. Alle avvik bør man kommentere i merknadsboksen. Tilsvarende er det noen som ber om standardisering av navn øverst på personsiden. Da foreslår jeg følgende retningslinjer: Hovedregelen er at vi bruker navnene slik det er i kildene. Det er slik automatikken er i histreg. Hvis det er flere ulike skrivemåter av samme navn i ulike kilder, velges den som er nærmest normert skrivemåte. Hvis bidragsyter mener at en bestemt skrivemåte er vanlig i denne familien, er det anledning til å velge denne selv om den ikke forekommer i noen av kildene for denne personen.

Var litt rask, leste en ting og "moderniserte" når jeg skrev. Den gang skrev de med i, dvs. Uldtøier

Her står det oversatt med damask: https://www.nb.no/items/39cfe1a91131cb5aedf417e9fd689f59?page=399&searchText=dreil

Dreilemand Dreil var så vidt jeg vet en tysk veveteknikk brukt til kluter eller duker. Her blir vel meningen kanskje vever. Jfr: https://www.nb.no/items/7187f1e1295227955907770b1d755c41?page=153&searchText=dreil

Kanskje du kunne kontakte Vestagdermuseet om dette? Se info om historiske data for Sjølingstad Uldvarefabrik her: https://www.vestagdermuseet.no/sjolingstad/historikk/ /KariF

Det hender at lokalhistoriewiki har slikt, men jeg sjekket der før jeg svarte deg og fant ikke noe. Kan hende at litt kreativ googling kan hjelpe 🙂 /KariF

Eg vert alltid forundra når eg kjem over diskusjonar som dette i dag, både her på Brukarforumet og (som i dette tilfellet) hjå Slekt og data, jf. desse trådane (som bør konsulterast før ein les vidare): https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=825026 Eg spør meg: Har ikkje folk oppdaga DNA-testing? Slike spørsmål som dette er «midt i blinken» for hypotetisk-deduktiv forsking med hjelp av DNA-testing av etterkomarar. Serleg i tilfelle som dette, når farskapet er so pass langt framme i tida, er DNA-testing eit kraftfullt verkty for å testa ulike hypotesar, av den enkle grunn at det går spill levande menneske rundt oss i dag med lykelen til desse «mysteria», i DNA-et sitt. I denne saka kunne ein t.d. fyrst freista å lokalisera etterkomarar av nokre av dei uektefødde borna åt denne skomakaren Ola Andersson Furu og testa om det dreiar seg om same mann. Det ville koma greitt fram jamvel av ein enkel autosomal test. Det beste ville vera om ein fann etterkomarar i mannslina, slik at ein kunne få fram Y-DNA-et åt barnefaren. Ein kunne so gå vidare med å testa skyldfolk langs mannslinene åt dei kandidatane som ein har lokalisert i Sunndalen, og sjølvsagt byrja med den mest opplagde kandidaten (ikkje amtmannen og heller ikkje dei som reiste til Tromsø). I beste fall kunne ein greia seg med ein par–tre Y-DNA-testar – og vipps, so har ein løyst gåta! Ikkje meir desperat leiting i kjeldene, ikke fleire endelause diskusjonar. Det gjeld noko so enkelt som å tilpassa verktya sine og kjeldebruket til det ein vil finna ut. DNA er i dag ei genealogisk kjelde på lik line med kyrkjebøker og skifteprotokollar. Og nei, det er ikkje slik at «alle i bygda» har det same (Y-)DNA-et, og at det difor er nyttelaust. Gjennom avansert testing kan ein skilja dei fleste dokumenterte mannsliner frå kvarandre. Og som «DNA-jeger» Peter Sjölund plar seia i fjernsynsruta: «DNA lyg ikkje» – det er vel eit udelt gode? Det er på høg tid at ein større del av det slektsforskande Noreg legg frå seg alle fordomar mot DNA-testing – som ofte botnar i at ein ikkje har sett seg ordentleg inn i kor nyttig det er – og i staden vert med på den nasjonale dugnaden det er å få kartlagt mest mogeleg av DNA-et i norske ætteliner. Ein god stad å byrja er å taka ein Family Finder-test hjå firmaet FamilyTreeDNA, som òg tilbyd dei avgjerande Y-DNA- og mitokondrielle testene (eller mannsline- og kvinnelinetestar), som dei er åleine om. Altfor mange testar seg hjå MyHeritage, som er betre på å marknadsføra seg, men det stengjer vegen vidare for dei mest interessante DNA-testane – og ein må eventuelt testa seg på nytt, hjå FamilyTreeDNA (derimot er det enkelt å overføra ein test frå FTDNA til MyHeritage). Om ein har foreldre i live, eller endå eldre slektninger, bør ein byrja med dei, for dei gjer det mogeleg å koma endå lenger attende i slekta. So bør alle melda testen sin (evt. testane sine) inn i Noregsprosjektet DNA, som sorterer og analyserer norske manns- og kvinneliner. Les «En appell til alle slektsgranskere» her: https://www.norwaydna.no/dna-dokumentasjonsprosjekt/ og sjå førebels resultat her: https://www.familytreedna.com/groups/norway/about Eg må heilt til slutt leggja til at eg faktisk har testa ein etterkomar i mannslina etter eitt av desse borna (Magnus, f. 1881), og det var grunnen til at eg kom borti desse diskusjonssidene. Eg visste ikkje at testpersonen hadde ei so usikker – og difor interessant – farsline, men ville testa honom av di me er skylde på morsida hans. Om det er nokon som kjenner seg kalla, er eg gjerne med på eit samarbeid om å lokalisera mogelege mottest-kandidatar! Klaus Johan Myrvoll, DNA-ættegranskar og medadministrator i Noregsprosjektet DNA

Her må oppklarast ei misforståing: Det er eg som legg ut for testane, men testarane refunderer sjølvsagt pengane til meg etterpå, så eg tener ikkje ei krone på dette. Testane går gjennom meg fordi eg har oppdaga kor kraftfullt dette verktøyet er for å løyse opptil 4-500 år gamle slektsproblem, og testarane er (for det meste) handplukka etter leiting etter reine manns- og kvinnelinjer i kjeldene, for å kunne stadfeste eller motbevise slektskapar som vi møter på i gamle dokument. Noko av det fyrste eg gjorde, var å stadfeste at tre underskrivarar på ei kjøpekontrakt frå 1570 faktisk VAR brør - med å teste 3 nolevande personar i rein mannslinje frå dei tre kandidatane. Så ingen økonomiske motiv, berre ei genuin interess for vår nære og fjerne historie. Eg har mange fleire nøtter å løyse, så leitar framleis etter nye testarar i inn- og utland.

Takk til Aase R. Sæther for framifrå døme på det eg ville fram til! Eg driv sjølv med slik systematisk testing av hypotesar om sysken – menn og kvinner – langt attende i tida med hjelp av Y-DNA og mtDNA. Databasen åt FamilyTreeDNA har etter kvart vakse seg so pass stor at det er fullt mogeleg å få det eg kallar «strøtreff» òg – uventa treff som løyser «slektsgåter». Men mest får ein sjølvsagt att for den systematiske testinga, der ein finn fram til testperson og mottestperson som kan anten stadfesta eller avsanna ein hypotese om skyldskap, slik Aase nemner døme på. Eg kan nemna endå eit døme: På 1600-talet delte to brør garden Rossvoll på Smøla seg imellom, Anders og Bersvein Hallsteinssøner. Av skifta etter dei går det fram at båe var gifte med ei Monsdotter: Anders med ei Bol Monsdotter og Bersvein med ei Guri Monsdotter. Desse para har ei mengd etterkomarar – mest heile Smøla. Eg tenkte at det kunne vore moro å finna ut om desse to kvinnene kan ha vore systrer, og at det dermed kan ha gått føre seg eit syskenbyte på Rossvoll den gongen. Ikkje det viktigaste spørsmålet ein kan stilla i historia, kan henda, men interessant nok. Eg fann då fram til ein etterkomar av Bol i rein kvinneline (dotter etter mor heile vegen) og ein etterkomar av Guri likeins. Eg fekk dei so testa for mtDNA, og etter litt venting på laben åt FTDNA viste det seg at dei høyrde til same haplogruppe av mtDNA, U4a1a. Det tyder at hypotesen om at desse Monsdøtrene var systrer, er styrkt, men ikkje «bevist». Reint hypotetisk kan sjølvsagt forklåringa på skyldskapen liggja lenger attende i tida. Men det mest sannsynlege, med tanke på den nokso store variasjonen i haplogrupper – t.d. er dei to testpersonane mine to av fire med eksakt same haplogruppe (med null i genetisk distanse) hjå FTDNA – og den vanlege skikken med syskenbyte (mange historiske parallellar), er at dei var systrer. Og eg vil tru at dei fleste vil slå seg til ro med den forklåringa. Det er eit vitskapleg poeng her, og de må tilgjeva at eg gjer dette so omstendeleg, men eg vil ha fram ein systematisk måte å tenkja på som ikkje eingong er rådande ved universiteta: Alle påstandar om skyldskap, anten dei er baserte på munnlege eller skriftlege kjelder eller DNA, er hypotesar: Dei er utsegner om historiske samanhengar. Om ein t.d. får høyra at «han Per er son hans Knut», so er det òg – i vitskapleg forstand – ein hypotese, som kan testast som alle andre hypotesar. Til dømes kan ein spørja andre i bygda om det stemmer, at «han Per er son hans Knut», ein kan gå til kyrkjeboka og sjå om det same står der, eller ein kan taka ein DNA-test, av son hans Per og t.d. eit syskenbarn på farsida (eldre slektninger er diverre avlidne). Om ein so finn i kyrkjeboka at Knut er oppførd som far til Per, er det framleis ein hypotese, for presten kan ha skrive feil eller mor til Per kan ha loge. Då kan det vera at det er grannekona, som fortel at «han Per er slett ikkje son hans Knut», som heller har rett. Om ein derimot ved DNA-testing finn at son hans Per og dette syskenbarnet (der fedrane var brør, i alle fall på papiret) har same Y-DNA-haplogruppe, er det framleis ein hypotese at «han Per er son hans Knut», for det kan finnast andre, hypotetiske forklåringar på at dei har same haplogruppe, men det er då ein styrkt hypotese av di det er ein hypotese som har stått seg mot etterprøving. Dei fleste vil nok her seia at «dette er nok for meg» og er viljug til å tru at kyrkjeboka gjev rett opplysning og at grannekona tek feil og fer med sladder. Poenget er dobbelt: DNA-testen introduserer ein heilt ny kjeldetype, som me før ikkje hadde, som kan supplera både munnlege og skriftlege kjelder, og dette er attåt ein kjeldetype som er mykje meir nøytral eller objektiv enn t.d. baksnakkinga åt grannekona. Me er rett og slett betre farne enn me var før, og det er vitskapleg sett uhaldande – eller beint fram idiotisk – ikkje å taka i bruk ein so god kjeldetype og ein so pass enkel metode. Attende til det overordna poenget: Gjennom systematisk DNA-testing kan både feil i bygdebøkene og hypotesar ein har gått og grunda på i fleire tiår, løysast relativt enkelt, og det på ein vitskapleg sett sikrare måte. Ein lyt òg hugsa på at slik testing kan avsløra eventuelle feilkoplingar ein sjølv eller andre har gjort i kjeldematerialet, t.d. at ein har valt feil Anne Olsdatter. Dette vil kunna koma fram både tilfelleleg – i samband med anna testing – og når ein aktivt går ut og testar akkurat den linken. Etter kvart byggjer ein opp stadig sikrare ætteliner, og med mykje testing vil sannsynet for feil verta forminska til tilnærma null. Og det er vel ein slik største grad av visse me siktar mot? Eller er det slik at me heller vil sitja og tru i det lengste på lange og fantasifulle, men usikre ætteliner, som me av ein eller annan grunn har forelska oss i og ikkje vil gjeva slepp på? Ein kan av og til undrast. Om fleire hadde innsett kva for kraftfullt verkty DNA-testing er, teke det i bruk og arbeidt systematisk med det i eiga slektsforsking, ville me alle kollektivt ha kome mykje lenger og hatt mykje meir glede av forskinga vår.

På omlag 2 år har eg fått plassert farslinja og morslinja til mine 8 oldeforeldre i korrekt haplogruppe - bortsett frå EI morslinje som eg manglar testar på. Det er ikkje vanskeleg, men krev litt leiting. Tenk hadde alle andre slektsgranskarar gjort det same?

Eg støttar deg 100 %, Klaus Myrvoll. Ein ting er desse farskapane som kan avklarast "kjapt" med FamilyFinder-testar, men noko heilt anna er desse "må-ha-vore"-påstandane i bygdebøkene som vi med dei langlinja Y og mt-testane (manns- og kvinnelinje) kan bekrefte eller avkrefte ein gong for alle. NEI, Mons Hansen og Knut Hansen i 1724 kan ikkje vere brør, for etterkomarane har to ulike Yhaplogrupper. Eller JA: Fyrste kona til Rasmus i 1724 kan vere mor til dei to eldste døtrene hans, men ikkje til den tredje - fordi dei har heilt ulike mt-grupper. Det bør etter kvart kjennast som ei plikt for alle med slekts-interesse å kartlegge eigen Y og mt om dei er menn; vi kvinner greier ikkje anna enn mt, men vi kan leige inn brør og fetrar - dersom desse linjene ikkje er kartlagde av nære slektningar frå før. Tilboda som er komne i dag er av dei beste som har vore på lenge, så her er det berre å slå til. Gå inn på https://www.norwaydna.no/ - finn fram til fylkesprosjektet ditt, og sjekk med ein koordinator der kva som er testa på di linje - og bruk dei kronene. Du sparer dei innatt på formålslaus gransking av MÅ-HA-VORE-greiner.

Ja, Familytreedna er et av flere selskap, men er det selskapet som Norgesprosjektet er basert hos og anbefaler. I andre rekke er det selskaper som Myheritage, Ancestry og sist kan nevnes 23andMe. Det er kun disse selskapene som vi anser som seriøse og store nok for å ha noe utbytte av å teste seg hos (I tillegg finnes det en lang rekke tredjepartstjenester som man kan laste opp til, men de siste er ofte billig og gratis av en grunn..) Helse og velvære var tidligere tatt med da man kunne bestille en utvidet test hos en tredjepart, men det ser ikke ut til å være med lenger. Uansett har aldri slektskapstestene hos FTDNA inneholdt noe som kartlegger gener for sykdom og helse. Men selskaper som 23andMe har stort fokus på nettopp det. At man bruker resultatene internt for å forbedre brukeropplevelsen, funksjoner og verktøy bør ikke være spesielt bekymringsverdig. Det er litt av samme som siste del av forrige, opplysninger vil kun brukes internt og når man skal samarbeide med partnere for å drive og forbedre tjenesten. Altså ikke utveksling av genetiske og biologiske data til tredjeparter. Men man kan selv velge å benytte seg av tredjeparter, som vitenskapelige undersøkelser, eller for å få noen ekstra funksjoner (som slektstre på Myheritage, kobling opp mot Geni o.a. tjenester). Familytreedna ble grunnlagt i 2000 og morselskapet GeneByGene ble i 2021 en del av myGene: https://www.mydna.life/en-us/gene-by-gene-familytreedna-merger/ Dette punktet er først og fremst for å sikre at personvernvilkårene gjelder ved et oppkjøp eller sammenslåing, men også for å understreke at ved en sammenslåing blir også dine resultater overført sammen med din personlige informasjon. Familytreedna følger i tillegg til dette også de europeiske GDPR-reglene, som også sikrer at vi når som helst kan be Familytreedna å slette både alt det digitale og destruering av den biologiske prøven. Det er litt forskjell på reglene for europeiske innbyggere (deriblant også Norge) enn for amerikanske. Det er kun den som har tatt selve testen som er eier av både den biologiske prøven og resultatene, og kan ikke brukes til hva som helst eller deles med tredjeparter uten testerens samtykke. Man kan i flere av selskapene bidra i vitenskapelige undersøkelser både internt og hos tredjeparter, men man må selv velge å være med. Jeg tror du leser litt mer ut av det enn det er grunnlag for, det er avgrensninger for hva en DNA-test kan brukes til og det blir ikke kartlagt noe annet enn det du selv har bestilt. I tillegg begrenser GDPR-reglene ganske mye av bruken.

Eg held fast ved at mykje av skepsisen botnar i fordomar. Det er òg ei kjensgjerning at det er vanskeleg å setja seg inn i koss DNA-testinga fungerer i praksis utan faktisk å ha testa seg. Difor vil eg spørja attende: Har du testa deg? Har du røynsle med bruk av DNA-testar frå MyHeritage, FamilyTreeDNA eller liknande selskap? Eg var lenge skeptisk sjølv, av di eg meinte eg visste «nok» om slekta, og at eg ikkje hadde bruk for DNA-testing. Det er ei typisk haldning ein kan finna om ein har drive med slektsgransking i mange år og meiner seg «sjølvforsynt». Det viste seg at eg tok feil, og eg vil no seia at eg driv med slektsforsking på eit heilt anna og meir avansert nivå enn før. Eg har t.d. fått verifisert mi eiga mannsline ved hjelp av mottesting attende til 1660-åra. Tenk det: Eg kan vera sikker på at min «offisielle» farfars farfars farfars farfars farfar verkeleg er min (genetiske) farfars farfars farfars farfars farfar! So er det sjølvsagt slik at me gjer oss avhengige av desse kommersielle selskapa av di det ikkje finst nokon tilsvarande statlege initiativ likt det ein har på Island. Det kan ein tykkja er synd, og det har sjølvsagt sine sider, ikkje minst økonomiske, men so spørst det om ein offentleg database hadde vorte like brukande for det føremålet det her er tale om: slektsgransking med DNA. Éin opplagd føremon med dei kommersielle selskapa er at dei rekrutterer internasjonalt, slik at ein får treff på tvers av landegrenser (med t.d. mange norsk-amerikanarar). Det spørst òg om eit offentleg finansiert prosjekt ville vorte like brukarvenleg eller ope for publikum i det heile. Det offentlege har sjølv store DNA-databasar, både politiet og helsestellet. Trur du at denne informasjonen, som de facto er kopla til brotsverksregister og helseopplysningar og soleis i røynda er mykje meir sensitiv, er hundre prosent sikra mot misbruk? I dette – som i det meste anna her i livet – må ein vurdera risiko opp mot nytte. Når det gjeld DNA-testing, er ikkje i tvil om at nytten veg tyngst. Til rapporten frå Helsedirektoratet vil eg seia at ein del av vurderingane her truleg botnar i vantande saksinnsikt. Jamfør denne passusen: Flere av selskapene har vilkår hvor forbrukeren aksepterer at deres data kan deles med andre (tredjeparter). Enkelte stiller eksplisitt spørsmål om hvorvidt forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning. Den «tredjeparten» det her er tale om, er mest sannsynleg andre brukarar av sjølve tenesta, t.d. andre MyHeritage-brukarar, og det av opplagde grunnar: Om ein skal bruka kromosomdata for avansert DNA-slektsforsking, må ein kunna triangulera DNA-segment frå fleire testpersonar for å kunna seia noko meir spesifikt om koss skyldskapen er. Og då må ein dela desse kromosomdataa med kvarandre. Men dette kan ein òg reservera seg mot, til stor forarging, må eg vedgå, for oss som brukar desse dataa aktivt i slektsforsking. Det er som å dela slektstre på internett, som òg er fulle av «personopplysningar». Og når det heiter i sitatet ovanfor at «forbrukerens testresultater kan benyttes i forskning», dreiar det seg truleg om forsking som går ut på å forbetra tenesta, m.a. dei kjende (men diverre overvurderte) etnisitetsestimata som ein får hjå m.a. MyHeritage og FTDNA. Men det kan òg vera meir sakssvarande forsking. Det er ikkje so mange som veit at FamilyTreeDNA er mellom dei leiande i dag med å utforska og spesifisera nærare dei store Y-DNA- og mtDNA-trea, attende til «Y-Adam» og «mtEva», der det vert lagt til nye haplogrupper – eller greiner på treet – kvar dag. Er «forsking» i seg sjølv noko suspekt, eller noko som berre skal gå føre seg i offentleg regi? Når det gjeld deling med andre tredjepartar, kan ein t.d. hjå FamilyTreeDNA reservera seg mot at testresultatet vert bruka til politietterforsking, om ein ynskjer det. Jf. denne standardformularen hjå FTDNA: Investigative Genetic Genealogy Matching (IGGM) On a case-by-case basis, FamilyTreeDNA grants law enforcement and, in some cases, third parties working with law enforcement permission to upload a genetic file in an effort to help identify the remains of a deceased individual or a perpetrator of a homicide, abduction, or sexual assault. Permission is only granted after the required documentation is submitted, reviewed, and approved. (See Law Enforcement Guide.) If you are opted in to Investigative Genetic Genealogy Matching, you will only show up in the matches list of a law enforcement user account if ALL of the following requirements are met: You are a DNA relative of the DNA file uploaded to the law enforcement user account Both you and the law enforcement user account have the same matching levels selected Note: If a law enforcement user account meets the above requirements, the information accessible to them will be identical to the information you’ve made accessible to your other matches. See Information Matches May See. Nei, eg er redd det er mykje ukunne og fordomar ute og går, òg hjå Helsedirektoratet, om kva desse testane inneber. Det fundamentale spørsmålet ein må stilla seg, er: Kva skulle eventuelt desse testresultata misbrukast til? Det har eg aldri fått noko godt svar på. Det ein òg lyt hugsa på, er at det i desse tilfella ikkje dreiar seg om fullsekvensering av det menneskelege genomet, berre om utvalde delar der variasjonen er størst og som difor eignar seg for slektsforsking. Nokor «kloning» – ja, det er sikkert nokon som ottast det òg – er det i alle fall ikkje tale om! Når det er sagt, kan eg vera samd i at ein bør vera varsam med å testa born. Desse testane krev informert samtykkje, og det spørst om born er i stand til å vurdera konsekvensane av det dei er med på. Dessutan, litt på sida av saka, er det born det er minst grunn til å testa, for det er dei eldste generasjonane som sit på den mest verdfulle informasjonen for slektsforskinga, ein informasjon det hastar med å få dokumentert.