Gå til innhold
Arkivverket

Toppliste

Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 29. sep. 2024 fra alle applikasjoner

  1. Ivar Moe

    Nektet Falkefugl fangst i Norge i 1643- Er det på Lista?

    Er det på Lista? Er det noen som har gode tips? Eller har fasit? Leegeland van List På forespørsel fra Willem Verbrugge, fangstmester for prinsen av Orangen og sønn av avdøde Jan Verbrugge, også fangstmester i tjenesten til prinsen, Hans Adamsz, 47 år gammel, Jan Hendricxz 50 år, og Huybert Hendricxz 29 år gamle, bosatt i Verckenweerdt, Brabant, utstedte en erklæring angående vanskeligheter de møtte i deres forsøk, på vegne av den ankende part, på å fange falker i Leegeland of List i Norge. De ble hindret av tjenere til Hendrick de Gier og Oele Erasmus, som ble instruert om å gjøre det av Jonckheer Oege Bilkes. Den ankende part hadde skriftlig tillatelse til falkfuglfangst fra Coninck i Danmark, Norge mv. attestatie of verklaring 22-aug-1643 Datering: 22-aug-1643 Inhoud: Op verzoek van Willem Verbrugge, meester valckenier van de Prince van Orangen en zoon van wijlen Jan Verbrugge eveneens meester valckenier in dienst van de Prins, leggen Hans Adamsz, 47 jaar, Jan Hendricxz 50 jaar, en Huybert Hendricxz 29 jaar, wonende te Verckenweerdt in Brabant, een verklaring af betreffende moeilijkheden ondervonden bij hun pogingen, in opdracht van requirant , om valcken te vangen in het Leegeland van List in Noorwegen. Zij werden daarbij gehinderd door dienaars van Hendrick de Gier en Oele Erasmus die daar toe opdracht hadden van Jonckheer Oege Bilkes. Requirant had schriftelijke vergunning voor de valckvogelvangerij van de Coninck van Denemarken, Noorwegen etc.
    2 Poeng
  2. Roy-Petter Askim

    Korrektur av kirkebok for Ministerialbok nr. 1 (1814-1840)

    henhørende
    2 Poeng
  3. Allan Frantzen

    Ser etter dåpskilde til den svenske handelsmannen Johan Carlson (ca. 1829-)

    Innflyttet nr 19: https://media.digitalarkivet.no/view/8960/43718/12
    1 Poeng
  4. Gunnar Sigdestad

    Ser etter dåpskilde til den svenske handelsmannen Johan Carlson (ca. 1829-)

    Kvar tid han flytte til Noreg står det ingenting om, men sokneprest Magelssen har notert at "Brudgommen foreviist Attest fra Pastor Beronius i Fyrunga dat. 17de April 1861, der tillige indeholder Vidnesbyrd om hans Vaccination."
    1 Poeng
  5. Allan Frantzen

    Hva betyr forkortelsen "Pf" som yrke ?

    Lever man ikke vesentlig av sitt arbeide anføres hovedinntektskilden, f. eks. føderåd, formue, pensjon, fattighjelp, privat forsørget (skriv «pf.»), o.s.v. og i tilfelle tidligere arbeidsstilling eller virksomhet med tilføielse «fhv.» Enker uten eget hovederhverv anfører: enke efter (og den avdøde manns stilling). Eksempler : formue, fhv., sagbrukseler .; fattighjelp, enke efter. tømmerhugger. https://rhd.uit.no/census/instrukser.html#Rundskrivelser
    1 Poeng
  6. Espen Tjernshaugen

    Presten tok betalt for sine tjenester. Hvilke beløp dreide det seg om?

    Her er noen takster for begravelser som kom i 1687, og skal være ifølge en forordning av 7. november 1682 (hvor mye av disse inntektene som tilfalt presten, er jeg usikker på).: Taxten paa Begravelse Stæder i Kirker og Kirke gaarde, samt Klokkerne paa Landet, neml: Udi Kirkens Chor: Et Voxet Liig i Muuret grav 16 Rd Et Do. i bar Jord 12 Et half voxet Liig i Muuret grav 12 Et Do. i bar Jord 8 Et Barn under 10 Aar i Muuret grav 8 Et Do. i bar Jord 4 Paa det Store Kirkegulv: Et Voxet Liig i Muuret grav 12 Et Do. i bar Jord 9 Et half voxet Liig i Muuret grav 9 Et Do. i bar Jord 6 Et Barn under 10 Aar i Muuret grav 6 Et Do. i bar Jord 3 Under Stoelerne i Choret og ved det Stoere Kirkegulv paa begge Sider, saa og paa gulvet under imod Kirkedørene samt i Vingerne hvor Kors Kirker ere: Et Voxet Liig i Muuret grav 8 Et Do. i bar Jord 6 Et half voxet Liig i Muuret grav 6 Et Do. i bar Jord 4 Et Barn under 10 Aar i Muuret grav 4 Et Do. i bar Jord 2 Under Stoelerne under imod Kirkedørene eller Vingerne: Et Voxet Liig i Muuret grav 6 Et Do. i bar Jord 4 Et half voxet Liig i Muuret grav 4 Et Do. i bar Jord 2 Et Barn under 10 Aar i Muuret grav 2 Et Do. i bar Jord 1 Paa Kirkegaarden De som giver Thiende til Kirken samt deres qvinder saa og deres Børn der ere hiemme hos dennem, nyder frie begravelse stæd i det hver gaard fra Alders tid tillagde grave stæd; dog de som nogen Midler haver, betænke vel guds huus med noget efter enhvers gode hiertelaug. Andre som intet aarligen Tiende til Kirken bør for Begravelse stæd /: deres vedkommende Skal udviises uden Thiende i Almuens for trængsel 😕 give for Et Voxet Liig 1 Rd Et halfvoxet Liig 64 sk. Et Barn under 10 Aar 32 sk. Fattige nyder frie begravelse paa de stæder i Kirkegaarden som af andre [ei ved samme] begiærlige. Taxten paa Klokkerne For den mindste Klokke bør gives til Kirken 24 sk. For hver af de andre Klokker 32 sk De som giver Thiende til Kirken nyder den mindste Klokke frie, men begiærer de fleere, da at give for hver af de stoere Klokker 24 sk. Ingen nyder alle Klokker frie, uden de som Kongens Lov tillades frie begravelse i Kirken. Ere de dog nogenlunde af Midler, for- modes de at yder noget godvilligen. Forestaaende er ifølge Kongel: Forordning af 7de Novemb. 1682. Effter Biskoppens betænkning, skulle Soldatter med deres qvinder og Børn have frie Begravelsestæd paa Kirkegaarden, saa og den mindste Klokke ligesom Sognemænd /: der giver Thiende til Kirken. Hvilket er tilkien- degivet Prousten fra Opsloe Bispegaard den 10de Decemb: 1687 Af Hans Rosing Overstående er hentet herfra: Riksarkivets diplomsamling, RA/EA-5965/F15/L0006: Prestearkiv - Akershus, 1593-1865, s. 28 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sa10101406190028 Den kongelige forordningen av 7. nov. 1682, som ble instruksen for å lage prislista, inneholder mye annen interessant ifb. med alt det som har å gjøre med begravelser den gang. Forordningen begynner nederst på side 227 her: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050824003
    1 Poeng
  7. Arkivverket - Kristian Hunskaar

    Fotografialbum 1880-1900 sperra.

    Albumet er digitalisert på forespørsel fra et fransk museum, som - etter hva jeg har forstått - skal stille ut Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse, og som ønsker å vise albumet i relasjon til maleriet. Arkivverket ønsket ikke å låne ut selve albumet, så det ble i stedet digitalisert. Publiseringa i Digitalarkivet er altså en "tilleggsgevinst" av dette; uten forespørselen fra Frankrike, hadde ikke albumet blitt prioritert for digitalisering nå.
    1 Poeng
  8. Liv Ofsdal

    Korrektur av kirkebok for Ministerialbok nr. 1 (1814-1840)

    Tusen takk begge to!! 😀😀
    1 Poeng
  9. Anfinn Bernaas

    Korrektur av kirkebok for Ministerialbok nr. 1 (1814-1840)

    Dette Barn er, som f..førende???? blandt Fødte Mandkjøn, men ført under No 23 paa den anden Side.
    1 Poeng
  10. Du har helt rett. Litt rart blir det, men uansett lettere å forstå enn hollandsk fra 1600 tallet. Nå er det kveld her. Ha en fortsatt fin helg Ivar
    1 Poeng
  11. Jeg tykkjer du ser dårlig. Se linje 2 i første innlegg. Uthevet og understreket. Bedre oversettelse blir mottatt med takk 🙂😏. Venter spent ...
    1 Poeng
  12. Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes

    Registrering av dødfødt-liste 1803-1806, Oslo domkirke

    Hei Datoen til høyre er nok dato for født/død, altså den dagen barnet ble født dødfødt. Skal du registrere fødselshjelper, kan du ikke veksler mellom å sette jordmor som fødselshjelper en gang og melder en annen gang. Du må være konsekvent. Augustus er dessverre dårlig på dette, med at du kun kan registrere inn en melder og en fødselshjelper For å få dette til, så registrer jordmor som melder og legen som fødselshjelper.
    1 Poeng
  13. Arkivverket - Anita Riise

    Kanskje på tide jeg finner meg en ny hobby?

    Forum rule nr 6: A polite and civilised tone should be maintained at all times. ordensregel nr 6 for debattforaene: Det skal være en høflig og sivilisert tone mellom debattantene.
    1 Poeng
  14. Hans Martin Fagerli

    Emigrantmaterialet: "kjendiser" eller spennende historier

    Min historie handler om 5 ungdommer (4 fra Hegra i Stjørdalen og 1 fra Nord-Trøndelag) som dro til New Zealand i 1864 for å grave gull. En meget lang sjøreise på seilbåt fra Liverpool. Årsaken var funn av gull i Otago på Sørøya i New Zealand. Da de kom fram, var gullrushet over, og gullgraverne dratt videre. De ga ikke opp, men bygde stedet opp en gullvirksomhet ved hjelp av mer industrielle metoder på de "restene" som var igjen. De gjorde det meget godt. Min mormor, som hadde stor slekt i USA, fortalte aldri om disse mennene, selv om en av dem var hennes grandonkel. Historien var kanskje glemt i løpet av 2-3 generasjoner. 4 av disse mennene dro aldri tilbake til Norge, men den siste av dem dro 20 år etter ankomsten til NZ hjem for å hente sin forlovede (!) som han da giftet seg med. De øvrige mennene fant seg engelskpråklige koner, for det meste skotter, som det var mange av på New Zealand. Presten var så ukjent med New Zealand at i kirkeboka skriver han inn Nyseland som mannens hjemsted! For flere år siden kom jeg i kontakt med etterkommere og samarbeidet bl.a. med en av disse om en bok basert på denne utvandringen: "«Goldfield Entreprenours. The Norwegian Party of Waitahuna Gully, Otago». Utgitt i 2016. Jeg har denne boken og den kan eventuelt utlånes til Arkivverket. Det er en spennende utvandringshistorie, og helt forskjellig fra historien til Amerika-farerne. Jeg kan forøvrig legge til at utvandringen fra Stjørdalen i NT var særdeles stor, men den gikk nesten uten unntak til Amerika. Jeg har en fil som viser hele historien til disse mennene om dette skulle være interessant.
    1 Poeng
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+01:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.