Toppliste

Forsøk på fadderne i første lenken: Oluf Olson i aspang [enig med Inger, men vet så godt som ingenting om Sveriges geografi . . .] Peter Tegner i Skanröd Ingebor Sorens[?] dotter i Höckgiär[?] Maria Lars dotter jbm. [sannsynligvis ibm – ibidem, «samme sted»] Alt dette med solide forbehold jfr. stedsnavn. Og med fortsatte forbehold – Johanna: Der tror jeg lenken (eller din dato) må være feil? – dette er en kirkebokside fra 1774- 75. (?) Anders: (Jeg kan heller ikke svenske ‹arkaiske› forkortelser, så . . .) [??]: M: Anders [??] Oluf Nilssons anna Oluf dotter Test. Christen Hindrickson i Hede, Lars Glader[?] och Ingebor Nils dotter i Fiskebo[?] Vörta[?] Sernus[?] [Sevrins?] dotter i Skanneröd. Inger: [?-?] Inger [??] Oluf Nilsson anna olsdot- ter Test. Lars Toreson och Pär Laurs- son och Ingebor anders dotter i Fiskar- bo Anna Serens[?] dotter i Skanemrød. Jeg skal ikke begi meg ut på tolkning av det ovenstående i forhold til granskningen din – og særlig fordi mitt tydeforsøk er preget av uhorvelig usikkerhet. Jeg er ublu og prøver meg på ‹upløyd mark› på andre side av Kjølen 😉 Håper mer kunnige udi broderfolkets sæder og skikker (og skrift!) kan utfylle og korrigere. Forhåpentligvis vil jeg lære noe . . . Så derfor, tilslutt, en unnskyldning til deg, Birger – for å bruke emnet ditt til en slags ‹egentrening›. Og sist, men ikke minst, – stor takk til Inger som (i likhet med meg) går uforferdet på med krum hals! :-) Mvh Mvh

Navnene jeg leser er Oluf Olsson i ...[? Jeg er veldig usikker, men en mulig tolkning jeg kom til var aspang? Det er et kirkesogn som heter Aspång i Svarteborg, og en gård med samme navn. Vel, flere gårdsbruk med Aspang som del av navnet. Alternativ skrivemåte Aspang https://bahus.arkivguiden.net/ba01/ba01091.shtml] Peter Tegner i Skanerud Ingebor ...[?]s doter i H...[? Jeg finner ingen ting som passer med første bokstav H i https://bahus.arkivguiden.net/ba02/ba02054.shtml#g] ...[?]i...[?] Lars[?] doter resten klarer jeg ikke.

Skanningsgrunnlaget er her dansk mikrofilm, produsert i forbindelse med at arkivmaterialet ble overført til Norge, og dessverre er blanke sider som hovedregel utelatt. Dessverre, fordi det ofte leder til usikkerhet med hensyn til om kilden er komplett gjengitt. En kollega har for sikkerhets skyld undersøkt den originale protokollen og konstatert at folio 412b er ubeskrevet. Man aner det på bildet av folio 413a, fordi man ville forventet å se eventuell tekst på folio 412b skrevet ut til margen. Vi legger inn en merknad på kilden om at folio 412b er ubeskrevet, men dette er nok ikke enestående, og vi kan ikke prioritere å finne og skrive dokumentasjon på alle ubeskrevne sider som ikke vises i Digitalarkivet.

Jeg leser: Oluf Nilsson, Anna Olufs doter Test. Oluf Olsson och Oluf Andersson och Kirsti[?] ...[?Tru?Emi? Jeg er veldig usikker på hva første bokstav skal være, og bokstaven som sniker seg ned fra linjen over gjør det ikke bedre]ls doter och Chri- stina Anders doter alla i ...[?] ...[?] Oluf Nilsson Anne Olufs doter Test. Christian Hendrikson[?] i ...[? muligens Hede men jeg er veldig usikker] Lars ...[? antagelig gårdsnavn, det er ikke noen 'son'] och Ingebor Nils doter i ...[? Fiskebo? Det er en gård som heter Fuskebu/Fiskebo] ...[?Brita?] ...[?] doter i Skaaneröd[?] Oluf Nilsson Anne Olufs do- ter Test. Lars To...[? rr? re?]son och ...[? Pär?] Lars[?] son och Ingebor Anders doter i Fiske bo[?] Anne ...[? samme patronym som 'Brita'] doter i Skaaneröd Jeg er såpass usikker på mye her at jeg håper andre kan ta en titt og se hva de kommer til.

Takk skal du ha for lekkja du sendte meg, Torbjørn ! Eg har gjort det før i dag (takka for lekkja du sendte meg), men det vart sensurert vekk og eg fekk 1 - ein Prikk. Kor mange prikkar eg må få, før eg vært kasta ut av DA, tja ….! Der verste synest eg er at «Jeg må erkjenne ….». Før eg kunne bruka DA igjenn, var det eit språk og KUN det eg kunne bruka: Bokmål ! Nynorsk var ikkje godkjent.

Familien emigrert til USA i 1925 https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001174789 Rolf Larsen døde i 1994

Vet du, på telefonsamtalen med Frelsesarmeens dag, så sa vedkommende at gutten var ved mødrehjemmet i ca 4 mnd, som blir da til mars 1921.. Men, dette var skrevet ned fort og helt eksakte opplysninger kan være misforstått, men jeg har skrevet at han var ved «Gry» i 4 mnd.. og noe med at selve adopsjonspapirer var i orden i mai 1921.. Det at de ikke hadde et barn ved FT i 1920, gjør jo det til sannsynlig at de har adoptert Rolv. Hvordan tolkes det som står om USA? Hjertelig takk for hjelpen, Anne!

Det kan jo være tilfeldig navnelikhet, men det blir døpt et barn ved navn Rolv 1921 i Kristiansand med fødselsdato 12/11 1920. Foreldre oppgis til Hans Marius Larsen og hustru Bertine Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0024: Ministerialbok nr. A 23, 1918-1928, s. 83 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10411207041086 I ft 1920 som er datert 1/12 har Hans Marius Larsen og Bertine ingen sønn med denne fødselsdatoen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073892021634

Takk for svar, Kristian! Greit å få fastslått at siden er blank (selv om man, som du sier, kan ane det på bildet av fol. 413a). Da er altså ekteskapsbevillingen til Hans Olsen Nyberget ikke innført i kopiboka, slik den skulle ha vært. Heldigvis har vi notatet i kontraboka til Oslo Hospital som en erstatning i dette tilfellet, og slik får vi likevel navnet på kona.

Hei, det viser seg at guttebarnet født 12.11.1920 Kvindeklinikken Kristiania, ble adoptert til Hans Marius og Berta Larsen fra Mødrehjemmet Gry, Kapellveien Frelsesarmeen har forsøkt søke etter dette ekteparet, men noe arbeid gjenstår. Kan noen bistå i søket etter Hans Marius og Berta Larsen? Evt andre opplysninger om hvorfor og hvordan Ester Amanda Pettersen dro til Bergen og fødte enda en sønn ( familie funnet) der ved Lazaretten i Sandviken i 1922 ?? Barnefar til gutten født 1922 skal jmfr papirer ha møtt på Grefsen i Oslo, likeved mødrehjemmet på forhånd tusen takk🌷🌷🌷

Det vil vi selvfølgelig gjøre. Poenget var at det er grunn til å tro, at det er svært mange tilsvarende tilfeller på de danskproduserte mikrofilmene, men vi kan (dessverre) ikke prioritere et systematisk arbeid med å lete fram alle disse.

I det forrige innlegget skreiv eg Lars Olsson Helgås, men meinte sjølvsagt Ole Larsson Helgås. Her er folka på Helgås i manntalet 1701: pc00000000619503 Olle Larsøn Opsidder 63 pc00000000619504 Poul Ollsøn Sønn 11 pc00000000619505 Lars Ollsøn Sønn 7 pc00000000619506 Stefen Gundersøn Opsidder 45 pc00000000619507 Olle Stefensøn Sønn 10 Dersom Ole Larsson var g. med Else Paulsdtr. stemmer det også på ein prikk med "oppkallingsreglane" at Ole Larsson hadde ein son som heitte Paul. Eg har elles oversett at eg har vore borti Else Paulsdtr. Helgås i ein annan samanheng. Else Paulsdtr. er nemleg nemnd i 1693 som arving i eit barnlaust skifte på Sande i Gaular. Anders Sjurson Sande og Sylvi Bårdsdtr. var barnlause. Anders hadde m.a. (halv?)systera "Marete Sifrsdatter Mortensbaches børn (…) og Else Poulsdater Helgaas". Ein veit dermed at Else var frå garden Mortensbakke, og at ho budde på Helgås i 1693. Dette gjer meg enno meir overbevist om at ho var gift med Ole Larsson og at dottera deira, Anne Olsdtr. var g. med neste brukar. Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 2a (1687-1697), Skifteprotokollside, Side 152b-153a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126630157 Dersom ein flettar opplysningane i bygdeboka med det som er komme fram her skulle slektshistoria bli slik: Kr. 1673 til 1711 Ola Larsson f. kr. 1638, overtok bruket mellom 1672 og 1675. I 1681 finn vi i tingboka at Kari Sjursdotter (Helgås) vart dømd til seks rdl. for legemål med Ola Larsson. Ola Larsson var gift med Else Paulsdotter Mortensbakke. (Det er usikkert om ho er mor til alle borna, men ein veit at ho budde på Helgås i 1693). Vi veit om følgjande born: a. Anne d.e. Gift med Arne Olsson. Neste brukar. b. Marit/Marte, truleg f. kr. 1677, d. 1749. Gift med Rasmus Åse, bst. Åse bnr. 1. (Ukjent kva som er kjelda for desse opplysningane, og om ho kan vere fødd så tidleg som 1677). c. Pål/Paul f. kr. 1690. Truleg busett i Bergen. d. Lars f. kr. 1694. Døydde barnlaus i Bergen i 1728 som Lars Olsson Holst. Skifte. e. Pernille. Gift. f. Anne d.y. Gift med Jørgen Kristofferson. 1711 til 1747 Arne Olsson f. kr. 1683. Fødestad: Ukjent. Gift med Anne Olsdotter, sjå ovanfor. Osv. https://www.geni.com/people/Else-Helgås/6000000012600707052

Og det vart ikkje betre av at Wayback machine i det siste har blitt angripe av hackarar. Visstnok var nokre av desse som ville angripe fakta og historie propalestinske aktivistar. Eg er oppteken av naturen og har sympati for palestinarar og andre som er ramma av krig, men har null respekt for folk som ynskjer å øydeleggje for andre, enten det er klimaaktivistar som øydelegg kunst eller hackarar som angrip eit arkiv over historiske nettsider. Men her er iallefall lenke til sidene til Statsarkivet i Bergen slik dei såg ut i 2007: https://web.archive.org/web/20070405062502/http://arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar.html Klikkar ein seg vidare kjem ein til ei enno eldre side der ein finn mange artiklar, og der den eine er om den galne måndagen. Også kjelder som lensmann Nedrebø si dagbok med opplysningar om dødsfall på 16-1700-talet ligg ein eller annan stad på desse gamle sidene, men i skrivande stund er Wayback machine tregt som sirup.

Anders Larsen ser ut til å være født på Gjessserud. Når det gjelder oppholdsstedet mener jeg det står Stubberud. For Sidsel Maria Andreasdatter tror jeg det kan stå Voxen (nå Voksen) på fødested. Oppholdsstedet mener jeg starter på G, og ender med rud, men bokstavene mellom disse er jeg ikke sikker på. Klokkerboken, derimot sier Grimmelund.

Han har iallfall opphald på Stubberud Sjå elles klokkarboka: Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/G/L0006: Klokkerbok nr. 6, 1830-1838, s. 233 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108030398

Sveinung ! Det var mage «baser» som blei fjerna frå DA etter at Oslo tok over for godt, diverre ! Bortimot 500 stk blei berre borte i samband med dette som nærast kan kallast eit ran. Pluss mange lokalhistoriske art, som f.eks «Galnemandagen» som ei jenta som enno er på Statsarkivet (hennar oppgåve er bl.a å få meg og deg til å revidera AMF, materialet. Er ikkje sikker på om ho har lov til å svara, difor ikkje noko navn frå mi side. Då Oslo overtok DA fekk sjefen i Statsarkivet forbud om å svara på spyrsmål om kven som var arvinger etter dei som døydde. Eit spyrsmål frå brukarene og svaret kom svæææært kort tid etterpå. Forsøk frå brukarene på nytt spyrsmål om same emne ? Dei vart ikkje svara på ! Det var før Ranet frå Oslo vart gjennomført, var det KUN Stavanger som praktiserte dette ang spørsmål f.eks 1850: «Send oss ein e post, så skal vi se på saka», var svaret frå Stavanger. Stor var difor overaskinga frå den sjefen i Arkivverket valgte å bruka det eg vil kalla Stavanger-modellen ! ——- Slik er stoda Sveinung ! Du kan lika det eller ei … Men for meg og andre som er vorten «biten av slektsgransking viruset», vi står igjenn som tapare ! Diverre ! Kyrkjebøker vært skanna, men pga at dei ikkje får m/ innhald-registrering, så vært kyrkokji sperra ekstra lenge. Og det at vi må sjå på data som er sperra laaang tid, er også noko nedverdiget retta mot oss slektsgranskere. Vi tapte mykje på dette ranet, særlig SF og Ho, det kjem ein ikkje utanom. Ei lita trøyst til slutt: Døde i Eksingedalen 1886-1981 har også eg i BK-min som Kjelda.

Bilde av det manglende oppslaget er nå på plass: https://www.digitalarkivet.no/db60216818000001 Fint at du observerte dette!

Det kom opp et spørsmål i @Torbjørn Igelkjøn spurte: Har det skjedd noko med søkjesystemet i det siste. Eg meiner at det tidlegare gjekk an å søkje på f.eks. Folkemengdens bevegelse i fritekstsøket, men får no 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archive_key=&start_year=&end_year=&text=Folkemengdens+bevegelse Jeg svarte: Ja, det er noe rart her. Jeg søker på ordet "Folkemengdens" for å få treff på "Folkemengdens bevegelse", men får 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Folkemengdens Når jeg derimot søker med trunkering, dvs. på "Folkemengdens*", får jeg treff som forventet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Folkemengdens* Tilsvarende søker jeg på ordet "Arnamagnæanske" for å få treff på "Arnamagnæanske diplomer i RA", men får 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Arnamagn%C3%A6anske Når jeg derimot søker med trunkering, dvs. på "Arnamagnæanske*", får jeg treff som forventet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Arnamagn%C3%A6anske* Det er jo ikke intuitivt for brukerne at de må trunkere søkeordene sine på denne måten, og jeg mener bestemt at det ikke har vært nødvendig tidligere. Jeg er ikke i stand til selv å forklare hvorfor det blir slik, så jeg har rettet en intern forespørsel til vårt utviklermiljø i håp om å få ei forklaring på hvorfor det er slik, og så må vi finne ut hva vi eventuelt skal/må gjøre videre. * * * * * * * * Nå har jeg prøvd meg fram litt mer, og jeg har gjort to observasjoner angående metadata som finnes i seriebeskrivelsene i katalogdataene: Det ser ut til at seriebeskrivelser med mer enn ett ord behandles som ett ord, og at det er derfor søk på "Folkemengdens*" gir treff, mens "Folkemengdens" ikke gir treff. Se f.eks. https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text="Folkemengdens+bevegelse+(Serie+FB)" Det ser også ut til at søket er case-sensitivt: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives%5B%5D=no-a1450-01000001363737&archive[…]&start_year=&end_year=&text=%22FOLKEMENGDENS+BEVEGELSE%22 Jeg har foreløpig ikke fått noen tilbakemeldinger internt, så jeg vet ikke hvorfor det er slik, eller hva som eventuelt kan gjøres.

Erik Olsen feillest av meg! Både han og Abigael var født på Nesodden.

Det var mange slike samledatabasar i "gamle" Digitalarkivet, og som ein aldri har sett noko til sidan. Alle slike databasar må splittast opp slik at kvar database berre dekker ei kyrkjebok. Eg har forstått det slik at ein vanlegvis ikkje ynskjer å publisere desse databasane før ein har publisert dei skanna kyrkjebøkene som korresponderer med databasane. Så då må ein vel vente nokre tiår til på dette. To eksempel frå "mitt" område er "Døde i Dale sokn i Fjaler 1894-1977" og "Døde i Holmedal sokn i Fjaler 1895-1969". Eit beslekta problem er samledatabasane frå Bergen, som også inneheldt data frå diverse frikyrkjer. Mange av desse kyrkjebøkene er aldri publisert i skanna form, og det ser ut til at ein må vente lenge på å kunne søkje i kyrkjelege handlingar i f.eks. Første Metodistkirke, som var koda som ME i den gamle databasen. (Eg har masa om dette før, utan at det har vore så mykje hjelp i). Når ikkje desse databasane kan publiserast som dei er kunne eg ha tenkt meg at slike databasar kunne ha blitt lagt ut til nedlasting slik som ein har gjort med nokre få databasar som kyrkjebokdatabasane frå Sogn og Fjordane og emigrantregisteret over Stavanger. Dersom ein veit kven som har rettane til databasen vil ein evt. kunne spørje pent om ein kan få den tilsendt. (Arkivverket har rettane på mange av databasane).

Innflyttet til Aker fra Hadeland: - 1828, høsten: Ole Olsen Raknerud, dpt 1801, kf 1817, til tjeneste i Sæbesyderiet. - 1828, september: Fra Jevnaker Erik Nielsen, 37 år, født i Jevnaker, og hustru Karen Pedersdatter, 36 år, født i Grue., med barna Peder dpt 22. oktober 1826 og Maren dpt 26. desember 1824. For at være nærmere hennes Moder, og for bedre fortjeneste. - 1822: Arbeidsmand Erik? Olsen, 37 år, og Abigael Olsdatter, 32 år. Han født i Jevnaker, hun på Nesodden. Viet på Nesodden 1821. Til Bergfjerdingen. - 1828: Konen Raghild Johnsdatter, 26 år, dpt i Gran 03, gift m Erik Johannesen. Til Maridalshammeren. - 1830: Enkemann og arbeidsmann, Anders Torstensen, 48 år, f og kf i Gran, men har oppholdt seg en stund i Jevnaker. Til "Fortunbraaten" (Fortjernsbråten?) - 1830: Pigen Kari Amundsdatter Skaarud, dpt 27. september 1795 i Jevnaker, kf 1818. Også til "Fortunbraaten". - 1828, 26. juli: Mads Ingebretsen Smedbølebakken, dpt i Gran bededag 1801, kf 11. oktober 1818. Til Tømte i Maridalen.

Ja, da blir det som jeg beskrev i mitt første innlegg. Jeg ser at dette kunne vært kommunisert bedre, ja. Jeg skal forsøke å huske det, når det blir snakk om å gjøre endringer.