Toppliste

Eg meiner i alle fall at Sara Lorentzdotter må vere dotter av Lorentz Mikkelsson Hartung og kona Brynhild Toresdotter på Grutsæter og såleis syster av Mikkel (f. 1695) og Tore (f. 1706) Lorentzsønner og Anne Lorentsdotter (f. 1696, 1697). Det er truleg av Brynhild var ei dotter av smeltaren Tore Loe. Smeden Lorents Arntsson Harthun har såleis teke morsslekta sitt namn. Arnt og Sara si eldste dotter Randi døypt 7. jul 1726 med Michel Lorentzen som fadder. Mikkel er òg fadder til sonen Sivert døypt 24. des. 1741 Mikkel og Kirsti si eldste dotter Guru døypt 12 sep. 1728 med Sara saman med Tore Lorentzson som faddere

sidelenkje, som her https://www.digitalarkivet.no/kb20070928680003 er betre enn biletlenkje, som du viser (kan bla og forstørre m.m.) Eg les jenta som "Bereth Halors d. Skrinna" B-en er "forkrøpla" (ikkje så lett å skrive nedst på bladet). og det manglar kanskje ein v i farsnamnet

Tusen takk for meget god hjelp! For å sitere den samme bjørnen; du er modigere enn du vet, sterkere enn du tror og klokere enn du forstår. 🙂

Trondheim, manntall over Domkirkens menighet 1773-1775 Kongens gate, side 74 Nr. 162: 6. Bereth Christensdatter fra Fåberg, barnepike hos nr. 3 og 4. Nr. 3 og 4 var sogneprest til Domkirken Ole Irgens og hans kone Christiana Bang. Registratur over Domsognets Mandtal for 1773 - 1775 / holdt af Daniel Hveding Fod-Veiten, s. 120 Nr. 290: 3. Brynild Ejnersdatter, enke etter Povel Olsen Kahlstad fra Gudbrandsdalen. 5. Lavina Povelsdatter, datter til nr. 3. Registratur over Domsognets Mandtal for 1773 - 1775 / holdt af Daniel Hveding Dronningens gate – Løkken, s. 132 Nr. 323: c. Karen Thoresdatter fra Gudbrandsdalen Registratur over Domsognets Mandtal for 1773 - 1775 / holdt af Daniel Hveding

Tusen takk for svar. Mvh Tom Linde

Kan dette være samme Maren? Enken Maren Olsd: Yttre Elsnæs 50 aar ble begravet i Trondenes den 3. Søndag e. Paaske (26.april) 1801 https://www.digitalarkivet.no/kb20070601640334 Men går man videre på dette sporet, beveger vi oss vekk fra fra notatet til Hans Nilsen hvor han mener at moren døde Bjørnskinn sokn (Dvergberg prestegjeld i Nordland). Har imidlertid ennå ikke vært i stand til å finne noen begravelse av en Maren Olsdatter der. Mvh Mads

Takk for superspennende innlegg som absolutt må studeres nærmere. Det passer jo forsåvidt godt mot Hans Nilsens notater: Hans Nilsen skriver (Harstad bibliotek, mikrofilm, Hans Nilsens Håndskrevne samling, rull 1, Skrivebøker nr. 1-36, 51-59. (Gs. No. 1936221) Gårds-og slektshistorie, nr. 15. Møkkeland. Ervig 1, person nr. 29): ........ Lars Larsen Bomme skulle som 9 års gammel gutt komme fra Trondhjem til Westeraalen hvor moderen skulle dø i Bjørnskind sokn straks efter og være begraven på Kvalhaukans gravplass paa Hindøyens landside i Risøysundet. Lars Larsen Bomme skulle være uekte født. Mvh Mads

https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058200002027 Ser ut som det er i Trøgstad https://digitaltmuseum.no/011015130539/oversiktsbilde-over-sluppen-gardsbruk-i-trogstad

Det verker på meg som om det kan vere berre ein, Andreas, men at dette av og til eg skreve Anders i kjeldene. Han var fyrst gift på Grutsæter 1721 med Karen Lovitsdotter. I kommunikantlista på Grutsæter 1725 er nemnt "Andres Andreasen og qv.", men året etter "Anders Andreasen". Det kan vere feilskrive namn (og at da Karen truleg er død i mellomtida), eller det kan vere to ulike personar. Det er imidlertid ingen tvil om at det var Andreas som vart gift med Brynhild og ikkje Anders. Dei vart trulova på Svorkmo i 1731: "Trolofvede Andreas Andresen og Bryndel Olsdatter. Sponsores Morten Svane og Jonas Andersen af Grutsætter" og via same stad: "Copulerede Andreas Andresen og Bryndel Olsdatter." I 1741 gravlegges "Enchen sl. Andreas Andreas. Grufsætter" på Svorkmo. I mellomtida har eg registrert tre born på Grutsæter. Den yngste av desse i 1738, så Andreas må vere død 1739-41.

Veldig bra å få korrekte fakta på bordet, med kjelder. Eg klarer ikkje å sjå kor han har henta slektsnamnet han bruker frå, men det kan i alle fall ikkje vere nokon tvil om at han ikkje var frå Kvikne/Innset (som er har sett nokre plassar på nettet) og at han ikkje var son av Jonas Johansson Smelter og Anne Toresdotter Loe som vist over verserer på Geni. Sistnemnte par har eg registrert 8 born av, men ingen Nils. No er tre av fire besteforeldre til Nils Jonasson ukjente, så det kan jo vere noko her utan at det er kome fram i kjeldene hittil.

Hei. Finner han her:https://www.digitalarkivet.no/view/91/pc00000001165525 Og her: https://www.digitalarkivet.no/view/22/pe00000001272244 Han var fetter av min mor, så jeg kjente godt til han. Men var han til sjøs, eller var han i Amerika? mvh Ottar

Nei, jeg tror ikke det betyr enke. Ordbog over det Danske Sprog: 'som titel til voksen, i alm. gift kvinde; indtil midten af 19. aarh. alm. om kvinder (uden for almuestanden), hvis mænd ikke havde rang'

Hei, dette er vel Anne Beatas dåp? 1798-12-02 - Ministerialbok for Trøgstad prestegjeld 1784-1814 (0122P) - Digitalarkivet Mvh Ingelin

Du har rett i "Arnesdatter" det du anar er "paa Modums Thingstæd, Gaarden Bjørndahlen" "i Overvær af Vidnerne Niels Brække og Abraham Jahr" "paa Gaarden Hære i Modums Præstegield den 1te September 1800 ved Døden afgangne Weljer Arnesdatter", ...." "Enkemanden Johan Hansen" elles formalitetar til vi kjem til arvingane: "1. Hendes Moder Berthe Tollefsdatter Willemgreen i Himsedahls Annex i Hallingdahl. 2. Broderen Tollef Arnesen omtrent ved et ??ees (snees??) Aars Alder, skal være paa Tronnerud paa Eger. 3. Søsteren Gorro Arnesdatter gift med Jens Tronnerud paa Eger 4 Søsteren Barben Arnesdatter ugift og tjener paa Kongsberg -Skoven(?)" Så kjem formalitetar om gjennomføring av skiftet. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kongsbergskogen_(Eiker)

Tusen takk for bra svar. Kan man se om hun er enke ut fra navnet føderådskone? Mvh Tom Linde

Familien i census 1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MJPB-R33 Passport applications Bertine Johnson https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QV5B-MYJL

file 1: "bm." is a measure of real estate value. It depends on time and district; perphps "bismermark"? "skj." skjøte = deed of transfer (of real estate) "sympatisk": pleasant, likeable, nice, appealing "G. I" Gifte 1 = 1st marriage "g.m." gift med = married to "G. II" Gifte 2 = 2nd marriage "g." gift = married [11 December 1770] "nottunger" (plural), https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nottung "sk. 27-5 s.a." skifte 27-5 samme år : division of the inheritage on 27 May in the same year (as death) "daler" monetary value (same word as "dollar") file 2: "dpt" døpt = baptized "grl." gravlagt = buried "ug" ugift = not married "br.nr" = bruksnummer; holding number in the land registry. This numbering system was introduced in 1838 and revised in 1886, hence an anachronism in the 1700s. However, since holdings existed before they where numbered, the numbering system is used to organize the bygdebok. It points towards holding No. 8 at the farm Steinberg as presented in the book. General warning: ChatGPT is known as a notorious liar. It can invent people, farms and events that have never taken place.

Bertine: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000374062 Johan Bernhard Jansen, f. 1901: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000374063 Teodor Gustav, f. 1904:https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000374064 Martin Jansen, f. 1906: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000374065

Du finner seilingene hans her (nr 6843): Innrulleringssjefen i Bergen, AV/SAB-A-100050/F/Fd/L0004: Sjøfartsrulle A9a, nr. 6085 - 8165, 1933-1936, s. 152 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10611707110160

Tusen, tusen takk for denne opplysningen, Ola, da vet jeg i alle fall at det er en mulighet til å kunne nøste videre. Jeg får prøve å motivere slektninger i/rundt Oslo til å utføre litt feltarbeid 😁 Kjell

Hvis du i tidsperioden 1820-1865 ikke finner et dødsfall ved å søke i transkriberte persondata, kan det for det første være flere årsaker. For eksempel: Kirkeboka som dødsfallet i sin tid ble ført inn i, er gått tapt. Det er heldigvis ikke så mange tilfeller av dette for 1800-tallets vedkommende, men det er noen. Personen er i kirkeboka ført inn med galt navn eller med et navn som du ikke forventer. Kirkeboka er ikke transkribert. Navnet er transkribert feil. Når søk ikke fører fram, kommer man ikke unna å lete på "gamlemåten", nemlig ved å lese seg gjennom side for side. For den aktuelle tidsperioden ville jeg startet med kirkebøkene, for som oftest finnes ikke dødsfallsprotokoller så langt tilbake. Skifteprotokollene er mindre aktuelle, først og fremst fordi ikke på langt nær alle dødsfall førte til offentlig skifte, og dernest fordi skifteprotokollene inneholder mye tekst som i første omgang er uinteressant når du skal finne tidspunktet for et dødsfall. Men hvis du tror at dødsfallet førte til offentlig skifte, kan du jo se om skifteprotokollene inneholder personregistre. Basert på egen erfaring er dødsfall noe av det mest tidkrevende å finne fram til, fordi man ofte må lete over en lang tidsperiode avgrenset av siste sikre observasjon i den ene enden, og av mulig levealder i den andre enden. Dersom en kvinne født i 1760 har sitt siste barn til dåpen i 1805, kan du risikere å måtte lete gjennom 50 år med dødsfall, siden det ikke finnes folketellinger mellom 1801 og 1865. Heldigvis er de aller fleste kirkebøkene fra 1800-tallet transkriberte og søkbare, men det er enkelte hull, og det er en del transkripsjonsfeil som kan gjøre det vanskelig å få treff.

Tusen hjertelig takk Espen!Ha ei god helg. Vennlig hilsen Jonny Kristiansen.

Si ikke det: "Det i Sagen under 31te Marts sidstleden optagne Præliminaire Forhør". Det er bevart forhørsprotokoll for perioden i arkivet etter Foto sorenskriveri: https://www.arkivportalen.no/entity/8de9808d-cb61-4d64-b72b-a57b90dda2f8?ins=AV Men de er ikke digitalisert og man må se dem på Statsarkivet i Oslo. "et under 18de f. M. ved Drammens Byes Jurisdiction erhvervet Forhør, Det finnesen forhørs- og politiprotokoller for Drammmen byting, i byfogdens arkiv. https://www.arkivportalen.no/entity/f75c02eb-0135-4606-a39c-bbef9ff64aff?ins=AV Heller ikke disse er digitalisert. Man må derfor til Statsarkivet på Kongsberg for å se på den.

[430b] 13 Aar 1832 den 18de Juli blev Extraretten sat i Aas’ Thingstue 14 til videre Behandling af Justitssagen mod Jørgen Diderich Christiansen 15 med fl:, betjent i Sorenskriverens lovlige Forfald af hans eedsvor- 16 ne Fuldmægtig Casper Erlandsen i Overvær af undertegnede Laugrettes: 17 Hvorda: For Referenten mødte Procurator Sehestedt, der fremlagde 18 lovlig forkyndt Stevning af 9 D : M: samt et ved Drammens 19 Byething under 26’ fM: optaget Thingsvidne, som Comparenten 20 begjerede de Angjeldende foreholdt. - Tiltale[sic] Jørgen Diderich Christiansen 21 og Christian Gundersen vare tilstede for Retten i løs og ledig Stand, 22 hvilken sidste anmeldte at hans Kone Anne Carine Hansdatter %for% 23 ikke kan møde idag, da hun ikke kan komme fra et lidet sygeligt 24 Barn. De Mødende blev foreholdt Vidnernes Forklaringer 25 under det fremlagde Thingsvidne, hvorimod de intet havde at erindre. 26 Sehestedt derefter fremlagde Indstilling af Dags Dato med et Bi- 27 lag, hvortil han henholdt sig og indlod Sagen til Dom. # Indstillin- 28 gen blev ligeledes foreholdt de Mødende uden at de havde noget [431a] 01 videre til deres Undskyldning at anbringe. Eragtet. - [føyet til med blyant:] Laugrettet skjønnede at Christian Gund. 02 og Hustrue havde den opgivne Alder 03 Sagen optages til Kjendelse eller Dom. - [signaturer] Mvh

Arkivverket har nærmere 2000 kirkebøker, primært fra 1900-tallet, samt noen fra tidlig 2000-tallet, som er ferdig skanna. Disse har ikke blitt publisert så langt, fordi Arkivverket i lang tid har manglet et effektivt verktøy for "indeksering" av kirkebøkene, det vil de arbeidsoperasjonene som må til for å registrere hva hver enkelt skanna bildefil viser (sidetall, listetype og årstall). Nå skal det lages et nytt verktøy. I den forbindelse trenger Arkivverket å få alle kirkebøkene publisert, selv om de ikke er indeksert ennå. Arkivverket har publisert noen kirkebøker uten indeksering fra før, men i tida som kommer, vil det bli virkelig mange av dem. Som brukere vil dere særlig legge merke til at disse kirkebøkene har 100 års sperring fra sluttåret, uavhengig av om deler av kirkebøkene kunne vært fritt tilgjengelige. Uten indeksering av hver enkelt bildefil, finnes det nemlig ingen informasjon i databasen som kan styre om de enkelte bildefilene skal være fritt tilgjengelige eller ikke. En artikkel på digitalarkivet.no gir ytterligere informasjon, og spørsmål til Arkivverket vil som hovedregel bli besvart med henvisning til denne artikkelen: https://www.digitalarkivet.no/content/1698/skanna-kirkebøker-publiseres-inntil-videre-uten-indeksering La meg understreke at Arkivverket ønsker å få kirkebøkene indeksert så raskt som mulig, slik at alt som kan være fritt tilgjengelig for allmennheten, blir fritt tilgjengelig. Det er en ubetinget fordel for Arkivverket, at allmennheten er selvbetjente i størst mulig utstrekning. Still gjerne oppklarende spørsmål, dersom noe er uklart, så skal vi svare etter beste evne. Vi kommer derimot ikke til å gå inn i diskusjoner omkring valg og prioriteringer, utover det som er redegjort for i den nevnte artikkelen og i dette innlegget.