Toppliste

I manntallet over domkirkens menighet 1773-1775 finner vi i Kjøpmanngata nr. 408: Barbro Stenersdatter Harthun, som er enke etter Lorents Michelsen Røst/Rost. «Har beboet de Huse i JK som Mich. Røst har gjort bagehus af.» Registratur over Domsognets Mandtal for 1773 - 1775 / holdt af Daniel Hveding Hvem er denne Barbro? Vestre gate nr. 21: 1&2: Lorents Arntsen Harthun, smed og hustru Ane Andersdatter. 3. Sara Lorentsdatter, enke etter Arnt Sverkersen. Hun er mor til Sivert Arntsen i Bersvendveiten, og til nr. 1, og til nr. 4. Karen Arntsdatter, som losjerer hos Anders Ross i Grylene. Registratur over Domsognets Mandtal for 1773 - 1775 / holdt af Daniel Hveding I Bersvendveiten finner vi den overnevnte Sivert Arntsen Greusetter og hustru Bereth Nielsdatter. Det opplyses at de ble gift 19. nov. 1771 i Domkirken, og det stemmer. Registratur over Domsognets Mandtal for 1773 - 1775 / holdt af Daniel Hveding Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A06 (1766-1877), Trolovede 1772, Side 283 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070920680040 I 1768-1770 finner disse i Lorents Arntsen Hartungs hushold: Chirstina Michelsdatter Lars Larsen Svorkmoe (Bommen) og kone Frantzvis Pedersdatter (Høydal) Ane Larsdatter, datter til forannevnte par Chirstina Michelsdatter (enda en gang) Arnt Sverkersen Grueseter og kone Sara Lorentsdatter (hans foreldre) Registratur over Domsognets Mandtal for 1768 - 1770 / holdt af Daniel Hveding Hartungnavnet kan tyde på at Sara Lorentsdatter var datter til Lorentz Mikkelsen Hartung.

Bruk av DNA i slektsgransking kan rett som det er utfordre vedtekne sanningar. Eg har no ei sak der tre personar som både i min eigen base og på geni.com har ein felles forfar tidleg på 1600-talet - men som kjem ut med ulike Ydna-grupper. To av dei matchar kvarandre og den tredje matchar testarar frå ein heilt annan familie. I dei fleste tilfella der eg har funne noko slikt, har eg etter litt analysering kome fram til at det er anetavla som er feil - som at det same namnet fanst på to bruk på same garden samtidig, og at ein har valt feil Ole Olsen. I saka eg ser på no, er det ikkje ei jamn brukar-rekkje vi har føre oss, men ein person som er funnen i 1666-manntalet på heimegarden, og nokre år seinare dukkar opp som brukar og familiefar på ein annan gard i same prestegjeldet. Når eg ikkje har funne andre feil i rekkja, er det nærliggande å føreslå at denne overgangen ikkje er rett - at denne siste er ein annan mann med same namn, sjølv om namnet ikkje er av dei vanlegaste. Eg har derfor leita fram skiftet etter han og ser at ein av dei tvende uvillige har eit namn som eg ikkje har funne på andre enn BROR til avdøde. Eg tenkjer då umiddelbart at dette betyr at eg må leite etter eit anna opphav for min Anders - eller KAN ein bror brukast til dette embetet?

De er ført på St. Stackekärr fordi de flytter dit ca. 1702. De første seks barna har han ført som født på L. Aspang, de to siste på St. Stackekärr.

Forsøk: Item Samma dito bleff döpt ett pigebarn fra Aspang kallat Anna fadern Iffwer Erichson Modern Anna Olsdr. Mannfadder Asmund Andersson i Renberg[?] [neste side] Tord Olson i Prestgården : Qvinnefaddrar Anna Ing- waldsdr. i her[?], Börte Erichsdr. i Aspang. Mvh

Ja, manntallet til Domkirkens menighet er en virkelig flott kilde! Her finnes mange interessante opplysninger som man ikke finner andre plasser. Legger inn lenke til de tre manntallene, 1768-1770, 1771-1773, 1773-1775: mandtal - Søkeresultater - Spesialsamlinger ved NTNU Universitetsbiblioteket

Men det var ikkje eg som knekte koden!

For medlemmer så finner du Ovenstad på denne siden: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/yrker-og-utdanning/militaere/ Men fint at Weberg får assistanse! DTH

Bare veldig glad for at jeg selv ikke har svensk slekt (såvidt jeg vet foreløpig, etter 40+ år med granskning) for dette er vrient og fullstendig ‹upløyet mark› for meg. Jeg beveger meg på meget tynn is . . . Hyggelig hvis jeg likevel kan være til nytte, men – som antydet: Her er det forbehold om feil i rikt monn. Mvh

Igjen så tror jeg du fikk det til, Even. Tusen takk. Da har jeg litt å gå på videre bakover i tid.

Forslag: Styr- mand[?] Mvh

Det fører meg ikke på villspor, Inger. Du har helt rett, men presten skrev feil navn da Tomas ble døpt. Da han giftet seg med Anna Ifwarsdotter i 1720 skrev presten riktig navn, altså Börta Tomasdotter. Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0042386_00226

Jf. innlegget til Ivar ovenfor: Matrikkel 1886 - Smaalenenes amt (Østfold fylke) https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2021042048633?searchText=kniple&page=353 Gnr 9 bnr 6 = tidligere løpenummer 333f. Kneple (Kniple)

Are, are you not setting an unreasonably high standard of proof here? i think it is a valid discussion to look at the scientific validity of DNA-tests in general, and whether the chain of custody can be verified and the origin of a DNA test submitted can be absolutely proven. However, that is (and probably should be) an entirely different discussion than whether these particular DNA tests (and the relationships that can be deduced from them) are valid. If one accepts the validity of DNA tests in genealogy using commercial testing services, this relationship appears to be proven. If one does not, it invalidates all relationships that are based on commercial DNA testing, and not only this relationship. I have been very doubtful about this "Norwegian connection", due to the lack of documentary evidence for Veruschka's father. However, if we apply the same DNA test requirements for this relationship as those that seems to be generally accepted (at least among those who subscribe to the usefulness of DNA testing in genealogy), it would appear that the evidence is that Veruschka Taylor and therefore Durek Verret is related to Rus Olsen (and implicitly of Norwegian descent). Bias from vanity and a perceived royal connection may obviously impact the opinions of participants in this debate, but that should really be irrelevant for this discussion and the conclusions made. At least in my opinion, the Norwegian connection is now established - just as much as I consider family relationships in my own family established when they are validated through DNA-testing. Would this testing be valid evidence in a court of law in and of itself? Probably not, due to the chain of custody issues, so the tests would probably need to be repeated under supervision. But then, this is not a legal, nor for that matter a scientific, issue.

Thomas med hustruen i neste kolonne:

Dette er Ovenstads plansjer over hærordningen. Spørsmålet gjelder hans militærbiografier, utgitt i to bind. De er ikke fritt tilgjengelige på nb.no: https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&name="Ovenstad, Olai"

Min skjerv, som forhåpentligvis ikke fører deg aldeles på villspor: Jeg leser morens patronym for Hansd. T ellers i dette avsnittet har en nedstrek med C-form. Det har ikke første bokstav i hennes patronym. Ellers er jeg enig i det du har skrevet om foreldrene. Barnets navn begynnner med T, og forstørret opp synes jeg også navnet ender på omas. bokstaven mellom T og o likner sterkt på h'en i Thoresdatter i linje 2 på neste blad, venstre side https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0042386_00021#?c=&m=&s=&cv=20&xywh=788%2C102%2C1850%2C1230 Jeg kan se hvordan r i Thoresdatter kan likne en m, men det er ikke noen grunn til at Thore skulle se ut til å slutte på det som for meg ser ut som a og s.

Tusen takk for raskt svar! Da var i hvertfall hun ærlig 🙂 Neste gang blir det sidelenke! Hilsen Maren

Anna var vel rundt 50år da hun giftet seg igjen og det var ingen etterkommere i det ekteskapet. Ser det stod en notis i Høyanger Avis litt lenger oppe på siden her og fant Anders i ætteboken for Kyrkjebø https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061304021?page=213 nr 230 og han er omtalt som Olsson der men det skal være Rasmussen. Der finn du barna hans fra første ekteskap og det er en fotnote 20 som du finn igjen på side 226 i samme bok at han flyttet til Askøy. Anders er fra Solheim i Kinn og far hans var Rasmus Henriksen.

Når du seier det.... - "Doreth" er nok eit betre forslat enn "Bereth".

Thank you Aase, much appreciated !

It was not unusual to divide a farm in two parts, and the result was very often as you describe it: Trouble between the brothers, and sometimes for generations after them.

Jeg har ikke noe å bidra med i diskusjonen, men stor takk for lenken til kilden!

Jeg tror det må være afgl. Hans Brynnildsen og hans senere afdøde hustrue Berthe Andersdatter som begge forhen boede og døede paa Gaarden Huusebye i bemelte Hurums Sogn

Eg skreiv i innleiinga at det er høvesvis 1790 og 1792, så to ulike føringar. Ivar har lagt inn lenkja lenger opp her.

Trondheim, manntall over Domkirkens menighet 1773-1775 Kongens gate, side 74 Nr. 162: 6. Bereth Christensdatter fra Fåberg, barnepike hos nr. 3 og 4. Nr. 3 og 4 var sogneprest til Domkirken Ole Irgens og hans kone Christiana Bang. Registratur over Domsognets Mandtal for 1773 - 1775 / holdt af Daniel Hveding Fod-Veiten, s. 120 Nr. 290: 3. Brynild Ejnersdatter, enke etter Povel Olsen Kahlstad fra Gudbrandsdalen. 5. Lavina Povelsdatter, datter til nr. 3. Registratur over Domsognets Mandtal for 1773 - 1775 / holdt af Daniel Hveding Dronningens gate – Løkken, s. 132 Nr. 323: c. Karen Thoresdatter fra Gudbrandsdalen Registratur over Domsognets Mandtal for 1773 - 1775 / holdt af Daniel Hveding

Resten: Stempel 7Rdl Panteobligation: Jeg underskrevne Gaardeier Jens Olesen til Smidstrupgaard i Sejlstrup Sogn, tilstaar ved Denne min panteforskrivning at være skyldig til min Kones Søster Maren Christensen sammesteds den Summa 4000 Rdl skriver Fire Tusinde Rigsdaler, hvorhos jeg forpligter mig at præstere hende af Smidstrupgaards Besætning den tredie bedste Hest eller Hoppe paa Gaarden , de 2 Køer hun ønsker efterat hendes Broder Jens Mathias har faaet sine efter den til ham idag udstædte Obligation, 2 Faar med Lam, samt endvidere 1 Commode , 1 Skab, 1 Klæderkiste, 3 Senges Klæder samt frit Bryllup, hvilke Naturalier med Hensyn til Brugen af det stemplede Papiir efter bedste Skjønnende ansættes til en Værdi af 400 Rdl. – Indtil Creditrix fylder sit 18de Aar giver jeg hende istedetfor Renter fuldstændig og forsvarlig Underholdning, Føde og Klæder i mit Huus samt passende Underviisning alt i Forhold til hendes Stilling samt efter Egnens Skik og Brug. Fra den Tid Creditrix har fyldt sit 18de Aar forrenter jeg derimod formeldte 4000 Rdl til hende med 4 pro Cent aarlig og betaler denne Rente med Halvdelen i hvert Aars Juni og December Termin. Fra Creditrixes Side kan Capitalen ikke opsiges til Udbetaling forinden hun har fyldt sit 20de Aar, hvorimod hun efterat have naaet denne Alder med et Aars Varsel kan fordre saavel, Capitalen som Naturalierene udbetalt og udleve- rede i en Juni Termin. Med Bemærkning, at Creditrixes Broder Jens Mathias Christensen idag er meddelt en lig- nende Panteobligation af mig for 4200 Rdl og Varer af Verdi 400 Rdl, bemærkes med Hensyn til Opsigelsen, at den af disse mine Creditorer som først opsiger sin forberørte Pantefordring skal først være berettiget til at fordre den udbetalt, hvorimod den anden maa vente med Udbe- talingen indtil et Aar efter, men at hvis de begge paa eengang opsige, Jens Mathias Christensen da skal have sin For- dring først udbetalt. Fra min side kan den forberørte Gjæld og Naturalierne opsiges til Udbetaling med 1/2 Aars Varsel i en Juni eller December Termin, dog at jeg, hvis Creditrix ikke har opnaaet Mindreaarighedsalder maa drage Omsorg for at M[idlerne] indrages under Overformynderiets Bestyrelse. – ??rmere Betryggelse for skadesløs Betaling af bemeldte Capital [og N]aturalier pantsætter jeg herved med Prioritet næstefter 3000 Rdl. s. 4. 3000 Rdl og lige Panteret med Broderen Jens M. Christensen for %hendes% ovennævnte Pantefordring af 4200 Rdl og Naturalier for 400 Rdl, efternævnte mig ifølge Skjøde af Dags Dato tilhørende Eiendomme a.) Smdistrup Parcellen eller nu Smidstrupgaard kaldet, belig gende i Seilstrup Sogn , med Bygninger og tilhørende Jorder af Seilstrup fri Hovedgaardstaxt, skyldsat for Hartkorn Under Matr.No 2. 7tdr. 3skpr, 1.Fdkr . 2 3/4 Alb og Glskat Rdl sk. b.) den fra Gaarden Hallen i Rakkeby Sogn udstykkede Par cel No.1. af contribuabelt Hartkorn under Matr.No 55: 3 Fdkr 2 1/2 alb og Glskat 53 sk. Tilliggende disse Eiendommes Avl og Afgrøde, min Besæt ning, Ind-og Udbo samt annet Løsøre, Intet undtagen. Af mit Skjødes Indhold bemærkes, at Parcellen under Litr [litra - bokstav] b. ikke henhører under Eiendommen Litr a. Og at det paaahviler sidstnævnte Eiendom i Forening med Seilstrup Hovedgaards øvrige oprindelige Tilliggende, Forpligtelse til at udrede og holde 2de Dragonheste samt til at yde Præsten 12 Tdr Byg og Rakkeby Skole 10 Rdl aarlig og muligt andre mindre udelelige Præstationer, saa og, at en tidli- gere Eiers Skjøde bestemmer, at Bygningerne til Smidstrup Gaard skal holdes brandforsikkrede og at dens Jord ei maa henlegges til Hovedgaards cumplettering eller til at forrette Hoveri. I Søgsmaalstilfælde underkaster jeg mig den hurtige Rets- forfølgning som Frdn af 25 Januar 1828 hjemler, og skulde jeg paa nogensomhelst Maade forringe Pantet eller ikke erlægge Renten i rette Forfaldstid, da er Capitalen uagtet den betin- gede Uopsigelighed strax forfalden til Udbetaling. Skrevet i Hjørring den 11 juli 1863 Jens Olesen Til vitterlighet om Datoens og Underskriftens Rigtighed Niels Mogensen H.A. Lund. Læst inden Børglum Herredsret d. 16 juni 1863 og protocolleret attesteres Uldall. Mvh

Jeg ser i Minsterialboken som Ingelin har funnet frem (takk for den, forresten - har lett etter Anne Bretas dåp i mange år. Den gangen jeg drev med den familien), og har lyst til å reise spørsmål om hva som er rett navn. Selv heller jeg mot at Anne Breta het Anne Breta, slik det står i kirkeboken, og ikke Anne Beata. Jeg er usikker på hvor Anne Beata dukker opp hen - er det noen primærkilder som oppgir henne som Anna Beata? Eller er det bare blitt slik, siden Breta virker så fremmedartet? Jeg vet at det var mange navnevarianter den gangen som kan virker pussige på oss, nå i 2024 - blant annet Goro, i stedet for Guro - Gørril, i stedet for Gørild, Nels, istedet for Nils.. Det var også før det fantes noen offisielle rettskrivingsregler, så ord ble jo ofte stavet som de ble uttalt... Med undring Morten

Innflyttet i Aker: 1827: Ungkar Hans Møller, født i Fron, døpt 1813, kf i Molde 24. mai 1827. For å studere botanikk. 1829: Mari Poulsdatter, døpt i Gausdal 1811. For å ta tjeneste. 1829: Fra Øyer pigen Mari Tostensdatter, 32 år. For å ta tjeneste. 1830: Fra Fron pigen Marit Christensdatter, født 27. mai 1802. For å ta tjeneste hos Jens Hansen Bakke. 1830: Fra Gudbrandsdalen Svend Johannesen Bergunshagen, 30 år. Kf i Øyer 1825. For å ta tjeneste. 1830: Fra Fåberg Peder Ingebrechtsen, født 2. april 1806, kf 1822. I Opsloe hos Stats.... Platou.

For noen år siden fikk jeg sammen med Janne Solli hektet sammen en historie om denne Ole som ser ut til å ha levd et ganske vidløftig liv. Jeg gjengir nedenfor historien slik jeg har skrevet den i min database. Selvsagt finnes det sikkert andre opplysninger som kan bidra til både oppklaringer og ytterligere "krydring" av historien, og jeg hører gjerne om det. Først en kort bakgrunn Ole var sønn av Tollef Christensen Bjørkerusten (1812 - 1899) og Kari Olsdatter Viksøyen (1809 - 1895). Tollefstuen ligger nord i Kvam i Nord-Fron, og foreldrene finnes der ved tellingen i 1865. Her er historien silk jeg har registrert den: Ole kalte seg Slaatøilien da han giftet seg med Anne Jacobsdatter Myren. Det samme gjorde søsteren Kari da hun giftet seg, så enten bodde de der en tid, eller så har presten feilaktig kalt den plassen under Vik der Ole og de fleste søsknene ble født for Viksøien. Ved tellingen i 1865 finnes Ole med kona og tre barn som gårdbruker og selveier på Slaatøilien i nordre Kvam. Den eldste sønnen Ole Olsen ble født før foreldrene giftet seg. Det var ikke så uvanlig. Men Ole får også sønnen Iver utenfor ekteskap med Kari Salmakerstuen etter at han giftet seg, og før paret får egne barn i sitt eget ekteskap. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan forholdene var, men Kari Salmakerstuen som han får barn med, har 4 barn med 3 forskjellige menn, og blir til slutt straffet for løslevned. Det er derfor fristende å lure på om Kari kunne hadde en ekstra inntektskilde, og at Ole har vært på besøk hos henne. Statsarkivet i Trondheim skriver i et brev i 1955 med journalnummer 1674 til Einar Nilsskog (Takk til Janne Solli som hadde tatt vare på dokumentene): De opplysninger om Ole Tollefsen og Johanna Johnsdatter som her blir meddelt Dem, har en funnet i domprotokoll nr. 1 folio 240b og "Offentlig saker pakke nr. 7" i Søndre Helgeland Sorenskriverarkiv. Ole Tollefsen og Johanna Johnsdatter kom til Vefsn sommeren 1872. Han tok tjeneste hos bruksbestyrer Dahl. Den 11. august hadde de et barn til dåpen, og presten Th. P. Timmermann fikk det inntrykk at de var ektefolk. Imidlertid kom det den følgende vinter presten for øre at det ikke forholdt seg riktig med dette ekteskapet. Han vendte seg til bruksbestyrer Dahl, og denne hadde da allerede skaffet vigselsattesten fra sognepresten i Fron av 20. september 1872. Den gikk ut på at husmannssønn Ole Tollefsen Lien og pike, husmannsdatter Anne Jakobsdatter Myren var vigd i Fron 3. desember 1857. Han var da 21 ½ år og hun 22 ½ år gammel. Da presten så vendte seg til Ole Tollefsen med spørsmål om hvordan dette hang sammen, fikk ha det svar at den første konen var død, og at han som enkemann var blitt gift med Johnanna Johnsdatter. Dette er prestens framstilling av saken. Han skrev så til presten i Fron. I sitt svar 16. juni 1873 opplyser denne at han samme dag hadde fått et brev fra Anne Jakobsdatter Myren som oppholdt seg på Eikrem ved Molde, i Bolsøy prestegjeld. Hun skrev at hun reiste dit for 6 år siden etter mannen som før var reist dit, men at mannen var blitt forelsket i en annen kvinne og sammen med hende var reist til Nordland for et år siden. Etter disse opplysningene ble saken anmeldt, og det ble holdt forhør over Ole Tollefsen og Johanna Johnsdatter. Under forhøret hevdet de at konen Anne Jakobsdatter hadde vært så "slem og ubehagelig" at han ikke kunne leve sammen med henne. Sorenskriveren skrev så til soknepresten i Bolsøy. Sogneprestens svar 28. august 1873 følger i avskrift (Statsarkivet i Trondheim, Journalnummer 1674/1955): Til Sorenskriveren i Søndre Helgeland! I anledning Foranstaaende oplyses; at Ole Tellefsen Lien forlod sin Hurstru og sin Familie i Froen og ankom hertil formentlig i Aaret 1867, hvor en Tid i Tjeneste hos Lensmand Dessen. Konen med deres fælles Børn kom imidlertid efter (naar vides ikke) og de levede da en kort Tid sammen og samavlede et Barn som er født den 13 August 1868 og døbt 6te Januar 1869 med navn Karen Anna. Deres Samliv forbitredes nok snart med Mandens Utroskab; og man hørte snart tale om hans utillatelige Forhold til sin nuværende Frille Johanna Johnsdatter, hvoraf Frugten var et Barn født den 14. Mai 1870 og døbt i Novbr. S. A. Uagtet alvorlig foreholdt det Lastefulde i sit Forhold og påmindet om sin Pligt mot Kone og deres Børn, var han ikke at bevæge til at ophøre med sit syndige Forhold. Og skjønt han som en dygtig og søgt Arbeider godt kunde have sørget for sin Familie, ble dette ham umueligt, da han nu ogsaa skulle underholde en Frille og hendes Barn. Følgen deraf har været at Fattigvæsenet den hele Tid har maattet bidrage til Konens og Børnenes Underholdning. At Konen ved sit forhold skulde have givet Olle Tellefsen nogen rimelig Grund til hans udviste Forakt baade for guddommelig og menneskelig Lov er efter min formening ikke antagelig, hvorimod den rette Grund nok er hans eget lastværdige og løsagtige Tænkesæt. Bolsø Præstegaard 28 August 1873 C A Randers Konkubinat var etter straffeloven av 20. august 1842 §18 belagt med adskillig strengere straff enn nå. Ole Tollefsen Lien og Johanna Johnsdatter Sliseth ble da også 9 oktober 1873 dømt, han til 8 måneders straffearbeid og hun til fengsel på vann og brød i 15 dager. Om Johanna Johnsdatter ble det opplyst at hun under forhøret afgav Forklaring om sine Personalia særdeles tungvindt og utydeligt. Sorenskriveren fikk likevel greie på at hun skulle være fra en gård "Asphaugen" i Tingvoll. Soknepresten i Tingvoll kjente ikke til noen slik gård, men fikk til slutt greie på at en husmannsplass under den store gård Silset gårdsfolket imellem ble kalt "Aspehaug". Presten gikk derfor ut fra at Johanna Johnsdatter var den Johanne Johnsdatter Silset, datter av husmann Jon Olsen Silset og kone Elen Knutsdatter, som var født 14. november 1844, døpt i Øre kirke og konfirmert i Øre kirke 1861. Presten opplyser også i attesten 11. september 1873 at hun forlot menigheten for omtrent 5 år siden, og at det siden fra andre steder var kommet rykter om hennes forhold til en gift mann. Det framgår av kirkebok fra Tingvoll at Johanna og tvillingsøsteren Bereth var døpt i Øre kirke 26. desember 1844. Foreldrene Jon Olsen Furset og Eli Knutsdatter ble vigd i Øre 17. april 1831. Han oppgis å være 28 år og født og bosatt på Furset. Hun oppgis å være 30 år og født på Indergård. En har ikke funnet hennes dåp i kirkeboken for Tingvoll 1800 - 1803. I 1803 er døpt to barn med navnet Jon Olsen i Øre. Den ene er sønn av Ole Pedersen Dalen og kone Jertru Jonsdatter og født 14. april 1803. Den andre er sønn av Ole Gullichsen Aspholmen og kone Berit Simensdatter og født 5. november samme år. Trondheim, 9. desember 1955. Litt informasjon har kommet om hva som hendte med barna fra ekteskapet i Kvam. De fulgte tydeligvis med moren til Bolsø. Den eldste sønnen Ole giftet seg med Ingeborg Kristine som muligens kom fra Romsdalen og ble boende i nærheten av Molde. Han fikk barn, og jeg har registrert en datter. Jacob ble konfirmert i Bolsø kirke som ligger utenfor Molde, men han er registrert som gift i Kvikne i Fron 06.12.1889 med Ingeborg Olsdatter Åsen, så på et eller annet tidspunkt må han ha kommet tilbake til Fron. Den yngste Ole vet jeg ikke så mye om, men han skal ha giftet seg i Fræna med ei dame derfra og reist til Amerika. Det blir sagt at han skulle ha kommet tilbake til Gudbrandsdalen og giftet seg der. Karen Anna har jeg så langt ikke funnet spor av, men det er mulig at etterkommerne av de andre barna kan hjelpe til med dette. Rundt sommeren 1872 kommer i alle fall Ole Tollefsen til Halsøy i Nordland der han finnes som stalldreng for H.P.Dahl ved tellingen i 1875, oppført som boende under "Halsøens Dampsaug" i Vefsn kommune. I denne folketellingen er det oppført at han er fraskilt. Jeg er usikker på hvordan det skal tolkes. Han blir jo dømt i 1873, men jeg vet ikke om det innebærer at ekteskapet hans til Anne Jakobsdatter ble oppløst ved den samme dommen. Slik som folketellingen for 1875 er satt opp, bor han ikke sammen med Johanna Johnsdatter. I folketellingen står Johanna oppført som "Logerende på Kulstadsøen" (Kolstadøens Strandsittere). Det står at hun "Forsørges af Tjenestedreng Ole T. Halsø", og at hun skal komme fra "Tildset, formentlig Sunddalen". I de manuelle folketellingsnotatene for området har jeg fått opplyst fra Solfrid Vatshaug at det litt foraktningsfullt står skrevet at Johanne er "Løbet fra sin mand, lever i et slags konkubinat med en gift mand". Det siste er det i og for seg belegg for i domspapirene fra 1873, men det er ikke funnet noe som tyder på at hun også skulle være gift før hun traff Ole. Det er tydelig at den som har registrert opplysninger har hatt synspunkter på forholdet. Etterhvert får paret 4 barn, og når vi ser på datoene for når de ble født, så må altså Ole og Johanna ha fortsatt å leve sammen, eller i alle fall å treffe hverandre i alle fall opp til 1877, ettersom Olianna blir født i desember det året. Barna i forholdet mellom Ole og Johanna blir etterhvert plassert på forskjellige steder. Det er ikke klarlagt at det er øvrigheten har grepet inn i forholdet og tatt fra dem barna. Ut fra de opplysningene jeg har fått er det ikke mulig å se om barna har blitt omplassert etter hvert som de ble født eller om de ble omplassert samtidig. Det blir sagt at Ole forlot Johanna og reiste til Finnmark på fiske. Det er det vanskelig å finne ut av, men det kan faktisk se ut som om han reiser til Amerika! I emigrasjonsprotokollene for Ellis Island finnes en innføring som sier at en Ole Tollefsen, 62 år gammel har kommet til Amerika med båten "Hekla" den 09.09.1898. Det står at han har bosted Brooklyn, New York og er "US Citizen". Det har i følge etterslekten i Norge alltid vært et rykte om at Ole dro til Amerika, og ut fra alderen stemmer det på ham. (Takk til Solfrid Vatshaug som fant den pusslebiten.) Registreringene på Ellis Island viser seg å inneholde mer informasjon enn det, Ole skal ha vært i USA mellom 1881 og 1898! Det forklarer i så fall hvorfor han har statsborgerskap. Hvis han flyttet til USA i 1881 reiste han omtrent samtidig med at det siste barnet, Ole Johan d.y., ble født. Det er mulig at noen av de nåværende etterkommerne vet noe om hvor Johanna ble av. Det er blitt sagt at hun via en kjenning holdt seg orientert om hvordan det gikk med jentene, og at hun levde ensom og fattig. Det kan virke sannsynlig at det var Johanna som ble nødt til å sende fra seg barna på grunn av at hun ikke hadde råd til å fø dem selv etter at Ole reiste fra dem. ------------------------------------------------------------------ Slektsgransking er gøy, og kan by på mange overraskelser! Jeg tok ut en etterkommerrapport etter Ole Tollefsen, men den blir på 15 sider og inneholder navn på nålevende. Om det er noen som ønsker å "dukke" litt mer i det jeg har registrert er det bare å ta kontakt via mail eller telefon. John Morten

Denne «familien» er omtalt i «Gardshistorie for Vefsn» av Knut Skorpen særbind VIII c side 261. Johanna Jonsdatter 1844-1922. Her står det at Johanna flytta heim til Silset i Øre , hvor hun er i FT 1910. Her er også opplyst at Ola Tollefson stakk til Amerika med en ny jente, Gurine Olsdtr . Hun reiste via Bodø - Trondheim til Wisconsin i 1883 med 2 barn. Familien hennes var kommet til Vefsn fra Nord-Fron i 1832. Ole og Gurine bodde i Barron Wisconsin. De fikk fire barn sammen. nina