Toppliste

Ja, det er ein samanheng i desse: Snekker Just Valentinsson Hartung i Trondheim var frå Løkken verk, og bror av garmakar Antonius Valentinsson ved Årdal verk. Deira far, garmakar Valentin Lorentzson på Grutsæter ved Løkken verk, var bror av dagarbeider Mikkel Lorentzson på Grutsæter som var far til Lorentz Mikkelsson, hytteknekt på Grutsæter og den same som Grete nemner i sin fyrste post i tråden her. Det er meir å finne frå skiftet etter Anne Pedersdotter i 1767. Det er nemnt "Hans døttre af forrige ægteskab Anne og Lisbet Jusdøttre". Anne Justsdotter her kan vel vere henne som er fadder til Karen Kirstina, døpt 21. april 1763 i Vår Frue, som er nemnt over? Just døde i 1773 og er gravlagt 8. sep. Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/602/L0103: Ministerialbok nr. 602A01, 1732-1774, s. 601 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070921670202

Antakeleg "oang sjukd", dvs "oangifven sjukdom", ukjend eller ikkje oppgitt sjukdom

Nei, her har nok eg fore litt fort fram: Lorentz Mikkelsson d.e. var f. ca. 1672. Han var gift med Brynhild Toresdotter. Sonesonen Lorentz Mikkelsson d.y. var f. 1717 som uekte son av sagmester ved Grutsæter Mikkel Lorentzson og kan vere han som vi seinare finn i Trondheim som Lorentz Mikkelsson (Røst) og gm. Barbro Stenersdotter. Det som er litt rart med dette er når Lorents Mikkkelsson i Trondheim er kalla Røst, medan kona Barbro er kalla Harthon. Det gjer med usikker på om det er slik det heng saman... Eg meiner òg at Lorentz Mikkelsson d.e. må vere far til Sara Lorentzdotter gm. Arnt Sverkersson.

Hartung i Hornemans notater, slekten er ikke inkludert i de “ferdige” genealogiske samlingene hans. Anno 1746 [#] 23 — 19 Maj blef paa Frue Kirkegaard begravet Just Snidkers Kone Ane Pedersdatter 66 Aar Begravelsen til Ane Pedersdatter 19. mai 1746. [#]6. Dend 9de: Octobris [1747] blev trolovede Enkemanden Just Valentinsen Snidker, /: som fremlagde beviis for, at Skiftted eftter hands afgl: hustrue Anne Peders datter var bragt til rigtighed og endelig Slutning :/ og Pigen Anne Peders datter. For disse Personer, at de icke var hin anden i forbudne Leed beslægted, eller nogen af den med noget Andet Ægteskabs baand befæstted, indstaar Vi 2de undertegnede forløftnings Mænd med egen hænders underskrivelse. Heinrich Kuhnemann = Peder Nilsen Lind Copulerede dend 23 Mar. 1748 Trolovelsen til snekker Just Valentinsen Hartung og Anne Pedersdatter i kirekboka for Vår Frue kirke. [#]8. Dend: 23. Martii [1748] bleve i Kirken copulerede Just Valentinsen Snidker og Anne Peders datter eftter foregaaende trolovelse dj 3die: Oct: 1747, derpaa følgende lysninger og fremviiste qvitteringer for Consamtionen of Skolens contigente — Vielsen i kirekboka for Vår Frue kirke. [#]17 — 8 Maij [1749] blef døbt Valentin Hartung P: Just Valentinesen Hartung: M: Ane Pedersd: Fest: Elen Middelfarth, Margrethe Olsd: Lind, Otte Larson, Lars Lasson(?), Jeronimus Allerson(?) Dåpen til Valentin Hartung i 1749. Ifølge Hornemans notater døde Valentin ung, og eneste arving i skiftet etter Justs andre kone er Valentins søster så han må være død før 1767. [#]49 14 Octbr. [1754] blef døbt Karen P: Just Valentinsøn Hatung M: Ane Pedersdr. Fest: Elisabeth Heve Horneman, Jomfr. Karen Møller, Jomfr. Maria Brun, Controleur, Hans Hagerup,Lokkesøn, Andreas Hamer. Dåpen til Karen Hartung i 1754. № 64 den 23de Septembr: [1768] Mest: Snidker Just Valentinssen Harthons Kone Anna Pedersdtr. død af Tæring 56 Aar. Dødsfall/begravelsen til Anna Pedersdatter. Anna Pedersdr: Snidk. Just Valentinsen Harthorns afdøde hustrue Konseptregister til skifteprotokoll nr. 18 Anna Pedersdatter, Just Valentinsens Kone i registeret for skifteprotokoll nr. 18. Skifte⸗Forretning efter Afgl: Anne Pedersdatter, Snidker Just Valentinsen Harthorns afdøde Hustrue i 1767 Arvinger er datteren Karen Justsdatter, 13 år. Just Valentinsen Hartung nevnes i boka Fra laugstiden i Norge. Han nevnes også her som medlem av snekkerlauget i Trondheim. Hans kones dødsfall nevnes her. Lorents Arntsen Hartung døper datteren Ane Kirstina 26. mars 1768 i Vår Frue kirke: 30. D: 26 Mart: [1768] Ægte barns daab N: Ane Kirstina Par: Lorents Arnts: Hartun og [fornavn ikke innført] Andersd: Fest: Mad: Lund. Jomf: Tønder. Jomf: Lemmich. Svaboe. Morten Hoff. Jacob Parelius. ❧ Det er nok en tilknytning til Hartungene som arbeider ved gruvene på Kongsberg og Årdal. I boka Årdal i Sogn: bygd og ætter står det at: Kona [til Tomas Olson Nørøyni, Kari Andreasdtr.] var dotter til Andreas Hartung (ogso skrive Harton), og han var son til Antonius Hartung som var »garmager« ved koparverket. Enno er det mange i Årdal som ættar frå denne Antonius Hartung. Flere treff på Hartung i første bind om bygda Årdal, hvor oversmelter Antonius Hartung nevnes. Flere treff i boka Årdal kobberverk: en industribedrift i et før-industrielt samfunn 1708-1734. Hartung og en rekke andre bergverksslekter nevnes i boka Løkken verk: en norsk grube gjennom 300 år.

I 1817-1827 har eiendommene assurert kommet til Br. No. 476 under Kleven Rode, mens i 1827-1836 går nummerne til 585. https://media.digitalarkivet.no/view/88186/91 assurert for 130 og 160 spd. Men i 1817-1827 står Lars Larsen Kleppe med nybygg blant tilleggene (nye hus/forbedringer) under Øvre Strandgate vestre side 441 e med et nytt vaaningshus og dato april qvartal?? 1824: https://media.digitalarkivet.no/view/88185/114 høyre side. Takst 150 spd. På siden her under 441 https://media.digitalarkivet.no/view/88185/80 er angitt at i oktober qvartal (?? hva nå det står for) 1821 har Knud G. Hidle bygget nytt vaaningshus, og igjen Lars Larsen Kleppe i april 1824. Så jeg trekker konklusjonen at husene er eldre enn hva Gamle Stavanger angir, fordi branntakstene trolig ikke er sjekket. Mens branntakstene før fikk et bokstavtillegg har altså eiendommene fått nye Branntakst nummer 545 og 546 overeensstemmende med matrikkel-nummeret etter 1817-1827 protokollen.

Hei, Eg har i ein artikkel i Tjukke Slekta (Etterslekta etter Daniel Augustinussen Dahl og Birgitte Olufsdatter Blix – del 1, Tjukke Slekta nr. 2/2020, side 22) informasjon om Søren Ebbesen og Caspar Wessel. SØREN EBBESEN vart døypt 8. mars 1777, Hof i Solør og død 14. april 1831, Trondheim (Vår Frue kyrkje). Ved skiftet etter morfaren i 1803 er han nevnt som garvar i Oslo og har var altså seinare garvarmeister i Trondheim. Han vart gift 23. februuar 1805 Trondheim (Vår Frue kyrkje) med enka GURINE OLSDATTER BJØRGAN fødd ca.1763 og død 14. juli 1824, Trondheim (Vår Frue kyrkje), 68 1/2 år gamal. Ved skifte etter fyrste mannen (sjå nedanfor) er Gurine nemnt Bjørgan. Ein aktuell kandidat kan vere den Guri som visstnok var fødd i Haltdalen i 1760 som dotter til Ola Ingebrigtsson Bjørgan og Guri Hansdatter Digre, (jf. Nygård (1949): Haltdalen og Haltdalingen, b. II, gard og slekt, bygdeboknemnda for Haltdalen, 1949 side 183). Her blir det opplyst at Ola var soldat og nok flytta ut av bygda ”truleg til Singsås og seinare til Trondheim”. Med utgangspunkt i dette etterlyste eg i 2010 Gurines (og Caspars) opphav i brukaforum på Digitalarkivet, jf. innlegg 77823 i det gamle brukarforumet, men uten å få konkret informasjon om fødsel eller foreldre. https://forum.arkivverket.no/topic/163164-77823-opphavet-til-caspar-wessel-fca1768-og-gurine-bjørgan-fca1763-–-trondheim/#comment-1393672 Gurine var som det har kome fram i debatten gift fyrste gong 31. mai 1799, Trondheim (Domkyrkja) med CASPAR WESSEL f.ca. 1768, død 22. juli 1803, Trondheim (Vår Frue). Dei fekk to barn. Gurine og Søren hadde ikke felles barn. Ved skiftet etter Caspar 22. september 1803 i Trondheim kjem det fram at mor hans Karen Jørgensdotter er enke og bur på herregarden Raschenberg (nåverande Juelsborg) ved Nyborg på Fyn. Trondheim byfogd, AV/SAT-A-0003/1/3/3A/L0024: Skifteprotokoll - gml.nr.20b. U, 1794-1810, s. 669, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090204380230 Søren Ebbsen vart elles gift andre gong 30. mars 1827, Trondheim (Vår Frue kyrkje) med INGEBORG ANNA NILDOTTER fødd ca. 1790, Stadsbygd og død 1. juli 1859, Trondheim (Vår Frue kyrkje). Dei hadde ikkje felles barn, men Ingeborg Anna hadde fått ein son med OLE JAKOBSSON VINGE i 1812. Denne sonen skreiv seg Ebbesen og tok over garveriet etter stefaren.

Dette var et litt artig sammentreff. Jeg var akkurat ferdig med farsslekten til et søskenbarn av meg. Våre mødre var søstre, så det er ikke min direkte slekt. Men slekten går tilbake til Kikhorn via Rasmus Knutson's datter, Ingeborg Rasmusdtr. Kikhorn/Frislid.

Der dukket Hans Jørgen Larsen, f. 1819, også opp! https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038995094 Vestfold fylke, Skoger i Skoger, Klokkerbok nr. I 1 (1814-1845), Fødte og døpte 1819, Side 46-47 https://media.digitalarkivet.no/view/8124/25 Det må være den Hansjørg Larsen som er fadder ved dåpen til Anne Helene Leifsdatter i 1835.

Jeg kan også legge til at jeg har gjort noen søk på potensielle Ingeborg Jonsdøtre i Haltdalen, Singsås og Ålen. Det finnes bare en Ingeborg Jonsdatter der i riktig tidsperioden (mellom 1769 og 1773) så vidt jeg kan se. Det er Ingeborg Jonsdatter Hammervoll: https://www.digitalarkivet.no/kb20070910610191 (nederst, venstre side). Hun blir senere konfirmert i 1789: https://www.digitalarkivet.no/kb20070910610387. Ifølge bygdeboken giftet hun seg annet steds, så derfor virker ikke hun så interessant. Ettersom jeg er særlig interessert i de uekte barna, så nevner jeg også den Ingeborg som er døpt 16. mars 1771: https://www.digitalarkivet.no/kb20070910610192 Hun var datter av en enke Ingeborg Jensdatter, men faren oppgis vel å være en Thron Larsen om jeg har tydet riktig, så da er vel ikke hun så interessant heller. Litt nedenfor finner man også en annen Ingeborg, men hennes far heter Peder. Bare nevner det fordi jeg ser at Jonas Storlie er nevnt som første fadder. Derfor fanget det oppmerksomheten. Om Ingeborg kom fra noen av Lie-gårdene i disse sognene, så virker det i alle fall som at hun ble født et annet sted...

Et forsøk: Konen Karen Dorthea Syversdatter, Fisker Ole Gregersens Hustru, Pigen Johanne Johnsdatter hos sin Moder, Fisker kone Marie John- sen, begge i Piperv. Overconstabel No. 10 af 2det Bt. Ole Gulbrandsen, Tjenestekarlen Ole Gulbrandsen hos Muurmester Jacobsen paa Grønland og Hans Olsen hos Kbmd. Rosenlund i Storgaden.

Grunnboka er jo for ny til å bekrefte de eldste transaksjonene. Du må finne frem i de eldre panteregistrene, og innførslene der for eiendommen skal du se 1828/29 og senere overdragelse til sønnen. Første panteregisteret for eiendommen https://media.digitalarkivet.no/view/23597/179 . Tinglysningen 1829 her https://media.digitalarkivet.no/view/23514/303 (høyre side) omtaler «tilliggende grunn» og «Lars Kleppe nu har opført sit iboende huus no 545» men sammenhengen klarer jeg ikke helt å se. I Panteregisteret for nr 546 er anført at Hidle bygget huset 546 men har ingen hjemmel på tomta. Dermed har han solgt en eiendom for 545 han heller ikke hadde hjemmel på for 23,5 spd. + 2,5 spd i årlig leie. (Opplyst ved lånet han får i 1847 på nr 546). I 1855 får avklares eiendomsretten for 545. Uten at jeg forstår på langt nær alt, angis at han kjøpte tomten til hus 545 for 30 år siden, og at han kjøpte av samme mann mer grunn?? 30.05.1829 tinglyst 22.06. Men dette er jeg usikker på. Virker som saken omhandler den manglende hjemmel til eiendommen og at det ble benyttet vitner??. Igjen usikker på hva det egentlig står her: https://media.digitalarkivet.no/view/23517/198 (Nederste venstre side). Når det gjelder overførsel sønn er transaksjonene ført i dette panteregisteret https://media.digitalarkivet.no/view/23608/137 , men uten dato. Det er enken som overdrar til sønnen 10.05.1871, jfr. panteboka venstre side https://media.digitalarkivet.no/view/23520/325 Knut Hidles død i Gamle Stavanger under 80a skulle nok stå under 82, hvor Andreas K. overtok i 1860. Lars Martinius https://media.digitalarkivet.no/view/1669/13 overtok av sine foreldre etter farens død.

Ja, det tror jeg i hvert fall etter å ha lest begynnelsen på gårdshistorien, s. 432, 433: Enebakk bygdebok. 2 : Gards- og slektshistorie for vestre og søndre delen av Kirkebygda og Hammeren med Skåka

Lars og Marthe Kirstine giftet seg i Skoger i 1800: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002297758 Vestfold fylke, Skoger, Det Jarlsbergske bergverk i Skoger, Ministerialbok nr. I 1 (1746-1814), Viede 1800-1802, Side 76 https://media.digitalarkivet.no/view/8118/80

327 Pettygrove address from the Morning Oregonian, Portland Ore, Wednesday 21 June 1905 page 15 Daily City Statistics column: From an article in Decorah Posten ved Arnen Tues 12 July 1910 page4 from an article with this headline, (too much ink on the plate):

https://byleksikon.drmk.no/jordbrekke-gnr-64/ https://www.nb.no/items/beb2fc968bca70610a1e7f860bf3eac6?page=157&searchText=jordbrekke https://www.nb.no/items/beb2fc968bca70610a1e7f860bf3eac6?page=159&searchText=jordbrekke https://www.nb.no/items/beb2fc968bca70610a1e7f860bf3eac6?page=161&searchText=jordbrekke

Royal BC Museum database index has this: Event Type:Death Registration Number:1942-09-605925 BC Archives Mfilm Number:B13174 GSU Mfilm Number:1953634 Event Date (YYYY-MM-DD):1942-04-19 Event Place:MAPLE RIDGE Age at Death: 66 Person:NICHOLAS WALDEN But no image to look at for parents names, birthplace etc.

Ved giftermålet til Nils Larsen, f. 1800, i 1845, står brudgommens far som Lars Jensen Garaas: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009875464 Marthe Kirstine Nilsdatter døde i 1843: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006491043 Fattiglem Lars Jensen Garaas dør på Jordbrekeie i 1857: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001232848 Vestfold fylke, Skoger lensmannskontor, Dødsfallsprotokoll nr. 1 (1854-1863), Dødsfallsprotokollside https://media.digitalarkivet.no/view/55690/16

Jeg ser at en av fadderne er Hansjørg Larsen Garaas. Han er også fadder ved dåpen til Lise Marie i 1842, og moren til heter Larine Larsdatter: https://media.digitalarkivet.no/view/8124/145. En annen fadder er Petronelle Larsdatter Garaas. Ingeborg Marie, 1811 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011284831 Petronelle, 1814 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006820787 Jeg vil også tro at Larine, 1808, er datter av de samme foreldrene: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011284072 Avdød sønn Hans i 1814: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002596141 Live Marie, 1803 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011282609 Nils, 1800 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011281920 Jens, 1805 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011283209 FT1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058285001572 Buskerud, Vestfold fylke, Tangen, Skoger i Skoger, Statlig folketelling nr. 24 (1801-1801), Protokollside, Side 23b-24a https://media.digitalarkivet.no/view/58285/13

Kristen og Anne Helene giftet seg i Skoger 08.11.1859: Vestfold fylke, Skoger, Konnerud, Strømsgodset i Skoger, Ministerialbok nr. I 3 (1842-1861), Viede 1860, Side 232 https://media.digitalarkivet.no/view/1134/217 Brudgommens fødested er Kjelsås i Sande, oppholdssted: Jordbrekeie. Brudgommens forlover er nok hans bror, Otto, som også går igjen som fadder på barna til Kristen og Anne Helene. FT1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052806000035

Når det gjelder Lisbeth Jensdatter, fant jeg henne omtalt under gården Grøtt i Haltdalen og Haltdalingen bind 2 - gård og slekt på s. 263: https://www.nb.no/items/8ac6ee57df619c3112d9b43c042d1602 Dette ga imidlertid ikke så mye interessant informasjon, for her omtales mest mannens slekt. Lisbeth var tredje kone i rekken. Jeg fant familien i Ålen og ålbyggen bind 2 - Gård og slekt på s. 664, men ingen Jon Jensen er omtalt her: https://www.nb.no/items/5adeb22ed6be7c7172213fd7de9c4047?page=667 . Første konen til Jens Olsen het imidlertid Lisbeth Jonsdatter Gjerdsvold, gift i 1762, så det passer jo tidsmessig med at de kan ha vært foreldrene til Jon Jensen Lie i Trondheim. Nordre Engesvoll ser for øvrig ut til å også å ha blitt kalt Liavoll: https://www.nb.no/items/5adeb22ed6be7c7172213fd7de9c4047?page=579 Det er nok her Jon Jensen Lies etternavn stammer fra. Klarer ikke helt å se at det er noen familiær tilknytning til Ingeborg Jonsdatter Lie her, men mulig jeg overser noe?

Det som også står i FT1865 er at denne Ingeborg Larsdatter er f = fraskilt.... Kanskje fordi hun fikk sønnen Hans utenfor ekteskap....

I arkivet etter Skoger sokneprestkontor, finnes det en serie J - Fattigvesen. I underserien Ja - Fattigvesen - Protokoller, finnes det blant annet manntall for fattigvesenet for Skoger. Her er lenke til katalogen: https://www.arkivportalen.no/entity/829df5ba-dc25-4ee3-83c2-550e45e44a04?ins=AV

https://www.digitalarkivet.no/content/1156/folketellingen-1885

Er han denne mannen? https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01052091001453

Takk; jeg har lest meg opp på saken. Som antydet i mitt forrige innlegg, må man ha en plan for et besøk på et arkiv, enten det er Statsarkivet på Kongsberg eller et annet arkiv. Hvilke kilder, som ikke allerede er digitaliserte, skal man undersøke? Det er ikke noe vits i å betale noen for å dra til Kongsberg uten en plan, og i denne saken er det dessverre ikke umiddelbart enkelt å se hvor man skal begynne. Jonas Jonsen var skomaker, og en del håndverkere hadde vært på lang vandring, før de slo rot. Jonas kan godt ha vært utlending, f.eks. svensk. Vi har ikke en gang sikker informasjon om alderen hans; han var angivelig 35 år i folketellinga 1801 (f. ca. 1766), men angivelig 82 år da han døde i 1831 (f. ca. 1749). Rimeligvis skal vi stole mest på folketellinga 1801, men han kan ha vært født over en periode på 20 år. Malene Olsdatter er sannsynligvis den 25-årige tjenestejenta på Hafallen i Hedrum i folketellinga 1801, men noen Malene Olsdatter i den alderen er verken døpt eller konfirmert i Hedrum. Malene Olsdatter fra Solberg i Lardal, døpt 10/1-1776, er aldersmessig en god kandidat, men det er vanskelig å fastslå hvor det ble av henne. Hun er nevnt i skiftet etter faren Ola Mattissen 30/6-1777 (https://www.digitalarkivet.no/sk20081126350414), men det ble ingen arv, og dermed er det f.eks. ikke noe håp om at det ble tinglyst kvittering for mottatt arv i forbindelse med at hun giftet seg. Hennes mor og stefar synes også å forsvinne sporløst rundt 1794 (https://www.nb.no/items/86c38bc870ca55fff3be021fae64d62e?page=365). Om man skal forfølge Malene Olsdatter fra Solberg, må man kanskje finne ut hvor det ble av mora og stefaren. Kan det finnes et skifte etter mora?

Takk Anfinn. Jeg er enig i at den skrevne teksten kan passe med Eskedal. (Og ser også at Even Stormoen er enig i tolkingen i det jeg skriver dette svaret.) Jeg har funnet Eskedal på kartet og jeg ser også at denne gården er planlagt senere i Fjære bygdebok i bind 6. Jeg har bare delvis kontroll på Thomines foreldre, Ole Nielsen og Maren Nielsdatter. De har vært knyttet til Trålum, men det er ikke usannsynlig at de har flyttet rundt i området. Dette betyr flere utfordringer å lete opp. Erik

Det har du aldeles rett i, Arnfinn. Var ikke nøye nok med å sjekke øvrige innførsler på siden(e). Så så ‹b-ete› ut som noe. Men nei. Her er flere tydelige ‹Eskedaler›. Så første og andre bokstav(er) må være «Es». Takk for korreksjon! Mvh

Jeg tenkte å skyte inn at Ingrid Thomasdotter hadde en kusine Ingrid f. 1710, datter av onkelen Hans. Jeg vet ikke om du har fulgt barna til Thomas’ brødre, men kan dette være denne Ingrids dødsfall?

Hei, Sissel! Jeg foreslår at du legger fram den konkrete problemstillinga her. For det første kan det tenkes at den lar seg løse med utgangspunkt i digitalisert arkivmateriale. For det andre vil en presentasjon av problemstillinga åpne for at flere kan delta i en diskusjon / idémyldring om hva slags arkivmateriale i Statsarkivet på Kongsberg som kan være verdt å undersøke. Man må jo ha en idé om hvilket arkivmateriale man skal lete i.