Toppliste

Takk til begge to! Anne Erichsdatter som er nevnt i kirkeboka, var etterkommer etter skogfinske innvandrere til Skrukklia.

Eg har komt over ein god del originale gamle dokument frå ein gard i Nordfjord, Sølfberg / Sølvberg Det eldste er frå 1710. Nokre av dokumenta er det laga godkjende maskinskrivne avskrifter av, men ikkje dei eldste. Det handlar nok om eigedom / kjøp / salg / skifting Vedlegga viser headingen på side 1. et er underskrive av 2 personar og ser ut som ein stadfesting / regisgrering - sjå kopi av underskrifta. Eg lurer på kvar eg skal søke om eg finn dette doumentet. Korleis kan eg eventuelt få hjelp til å "oversette" det til forståeleg tekst for meg. test dok til DA.pdf

Hilma Johansen i Stokke er oppgitt gift 17. november 1893 https://media.digitalarkivet.no/view/73814/2688

Knut, Interessant tema du tar opp i grunnen, fordi jeg har selv sett litt på denne Christoffer på Hoff for noen år siden. Har ikke alle notatene for hånden akkurat nå, men mener å huske at han hadde patronymet Rasmussøn, og at han skulle være død om lag 1651. Som du sikkert har sett, så eide han i 1647 gården Hoff i Gimsøy samt gården Bø i Borge fjerding (SM 1647 b. 16, s. 195 og s. 199). Du viser til en kilde fra 1567, og som vel er NLR V, og der Gunnar på Hoff er nevnt (bet. ½ w fisk) samt Rasmus på Hoff som betalte 1 pf fisk (NLR V, s. 169 f.). Når det gjelder skipperlister, så er skippere av og til nevnt i lensregnskapene, f.eks for Trondheim len, men jeg kan ikke huske å ha sett Christoffer på Hoff nevnt. I det hele tatt, så er han en puslebit i et mye større puslespill, og der de aller fleste bitene mangler. Kildesituasjonen tatt i betraktning, så er det heller ikke utsikter for å kunne løse dette puslespillet, men enkelte opplysninger kan gi grunnlag for å fremsette noen hypoteser. Uten å foregripe noe, så kan jeg opplyse om at det foreligger et par manus (upubliserte) som kan være med på å belyse dette noe. Når det gjelder gården Bø i Borge fjerding Som Christoffer Hoff eide i 1647, så ble halve yttre Bø kjøpt i 1472 av en Askjell Gunnarsson eller Aslak Gunnarsson, alt ettersom hvordan dette diplomet skal tolkes, D.N.V, nr. 879 (1472). Samme person kjøper og Høynes i Borge i 1472. Denne gården eides i 1647 av Rosenkrantzene (2 w), og av Manderup Pederssøn Schønnebøl (1 w). Nabogården til Hoff, er gården Vik. Her nevnes det interessant nok i AB at en Philippus ga 2 spann i denne gården til erkesetet, en gang før 1433 (AB, 1997 utg., s. 162). Gården er senere ikke anført blant erkesetets gods (OEJ, 1533), og bør således senere ha vært privateid. At dette også er riktig, fremkommer i et av de nevnte manusene jeg viser til ovenfor. Før 1647 så ble nemlig gårdene Vik i Gimsøy og Sennesvik i Hoel fjerding makeskiftet til Herøy kirke mot en gård på Helgelandskysten. En annen gård, Sortland i Borge, har og en interessant historie, da den etter Hasselberg (1999) må være lik den gården med dette navnet som nevnes på ”skiftet” etter Christoffer Trondssøn (Tronds) i 1578, og som Christoffer Nilssøn Tenna eide i 1617 (Hasselberg, Kåre: Rustung slekt på Helgeland, i Årbok for Helgeland 1999, s. 125-128). Pussig nok, så får en og opplysning om gården Hoff i Gimsøy i en kilde der en normalt ikke skulle forvente å finne en slik opplysning. I 1522 nevnes det i NRJ at en Gunnar Olavssøn på Bulandet (i Hordaland) betale 4 ½ mark i tiendepenningskatt for Hoff, jord som ligger i Lofoten, NRJ III, s. 606 (1522). At dette må være den nevnte gård Hoff i Gimsøy, er temmelig klart, for de nærmeste Hoff-gårdene ligger et godt stykke unna det egentlige Lofoten, nemlig Hoff i Hol i Lødingen i Tjeldsund, og Hoff i Hadsel. Førstnevnte ble regnet til Salten og sistnevnte til Vesterålen. Dessuten, ser en litt på eierstrukturen for de nevnte gårdene, så er ingen av de i praivat eie i 1647: Gnr.81 Hov i Hol i Løddingen etter NG, b. 16, s. 306, og Gnr.77 Hov i Hadsel etter NG, b. 16, s. 365. Dessuten, for ordens skyld, av SM 1647, b. 16 s. 131, sees det at Hov i Løddingen eides av biskopen (i Trondheim), og at Hov i Hadsel var delt mellom kongen og domkapitlet i Trondheim (SM 1647 b. 16, s. 230). Denne Gunnar Olavssøn er og nevnt på samme sted (”Bwde”) i 1520-21, og betaler da 26 lodd sølv, 4 mark og 2 lodd sølv 8 sk for jordegods og 2 ½ lod sølv for barnepenger. Samme sted betalte også en Engelbrekt Olavssøn 10 ½ lodd sølv og 1 ½ quint sølv, 1 ½ mark 6 skilling for jordegods, samt 3 skilling (NRJ II, s.214, 1520-21) . Det er selvsagt ikke grunnlag for å hevde at disse to var brødre, men det er verdt å merke seg at de begge betalte for jordegods, og den ene av de altså konkret for gården Hoff i Lofoten.

En stor takk til Even og Ivar.

Har eit dokument frå 1730 der det ikkje er maskinskrive avskrift. Som ovanfor er vel dette eit dokument som skal ligge i Panteboka? Og då er det vel kanskje heller ikkje tapt?. Det står eit nummer øverst - trur det er No.1715. Er det noken som kan hjelpe meg å finne ein link til dette? Eg har scanna dokumentet, en det blir for stort som Pdf også. Difor legg eg ved berre eit par utsnitt. Dokument frå 1730.docx

Svar til David: Samlinga av desse dokumenta er ikkje i mi eige. Kjæresten min er datter til tidlegare eigare av garden, og tok vare på alle dokmenta då det var usikker kva som ville skje med den. Garden vart så selt til ein annan slektning av tidlegare eigar, og dokumenta skal difor overlatast til han. Så blir det opp til den nye eigaren å avgjere kva han vil gjere med dei. Dette eine dokumentet frå 1710 er på eigentleg 3 sider, men måtte scanne 2 bilder pr side for å få med alt - så totalt 5 bilder på dette dokumentet. Det neste dokumentet er frå 1713, men det er maskinskrive avskrift.

Sven: Tusen takk for hjelpa. Mvh Oddbjørg

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001928317 https://www.geni.com/people/Marthe-Regine-Harder/6000000001609851058

Ekstraskatten 1762 for Skjeberg - Berg Hornes: https://www.digitalarkivet.no/view/124/pt00000000358699 Østfold fylke, Idd og Marker, Ekstraskatt nr. 97 (1756-1767), Dokumentside, Side 69 https://media.digitalarkivet.no/view/44221/69 Slegten Wetlesen (Vetlesen) i Norge. 1 : Slegtens led

Ektemannen heter Aslak Ulriksen og da er det vel de som gifter seg i Skjeberg i 1789. Bruden står som Sophie Christiansdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002656082 Østfold fylke, Skjeberg, Ullerøy, Ingedal i Skjeberg, Ministerialbok nr. I 2 (1726-1791), Trolovede 1790, Viede 1790: https://media.digitalarkivet.no/view/7437/155 Aner og slekter i søndre Østfold. 1

Ektemannen heter Aslak Ulriksen og da er det vel de som gifter seg i Skjeberg i 1789. Bruden står som Sophie Christiansdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002656082 Østfold fylke, Skjeberg, Ullerøy, Ingedal i Skjeberg, Ministerialbok nr. I 2 (1726-1791), Trolovede 1790, Viede 1790: https://media.digitalarkivet.no/view/7437/155 Ulrik, 1791 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013937478 Christian, 1794 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008596739 https://media.digitalarkivet.no/view/7438/10 Blant fadderne finner vi to personer Letvidtz. Christian, 1797 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008599284 Christian, 1798 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008600453 Boel, 1802 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008603731 Ole Letvidtz er blant fadderne.

I dansk avis Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 3. april 1806

Å halvvegs grave inn en hytte i bakken et stykke oppe i siden av en elvedal er en gammel byggeskikk. Så bratte bakker som det finnes på Sagene er det ikke umulig at det var denne typen jordhytte det dreiet seg om. Treverk som ligger i direkte kontakt med jord råtner lett, så de er vel ikke så bestandige. Det hadde visst vært minst én jordhytte på Sagene mer enn 100 år før den som det er lenket til. Uekte fødte 1725, venstre side høyre kolonne øverst https://www.digitalarkivet.no/kb20061004030248 Denne jordhytten på Hedgehaugen i 1863 er kanskje heller et lagerrom for matvarer - en jordkjeller https://www.nb.no/items/b9ff36963c4d6fd34d05a86e666a9354?page=3&searchText=Jordhytte På 1880-tallet var det flere norske aviser som tok opp hvor tarvelig utvandrerne til Amerika hadde det, som bodde flere år i jordhus. Men de snakket ikke om at fattigfolk i Norge kunne være henvist til det samme - og de hadde langt færre muligheter til å komme seg over i noe bedre. I Solør-traktene, som hadde svært mange utvandrere, var det folk som bodde i jordhytter fram til rundt 1900.

Nummer 4 Berg prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10902/F/Fc/L0004: Ministerialbok nr. III 4, 1917-1939, s. 75 Permanent bilde-ID: kb10111401130074 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111401130074 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10111401130074.jpg

Afteposten 7. desember 1917

Interessante dokumenter, min tipp-tipp-tipp-tippoldefar var fra Sølvberg, så kan jo være noe slekt. Dette er vel materiale som sikkert hadde vært interessant for et arkiv, men kunne jo ha vært lagt ut? Hvor mye er det?

Dette ser ut som noko som er tinglyst - altså skal det vere innført i panteboka. Men ... det ser ut til at pantebøker for Nordfjord før 1711 er tapte. Det står sikkert ei kort innførsle i tingboka, men neppe full tekst. Dette er vel kanskje Innvik sokn (Stryn skipreide)?

I 1760 døpte Nils Pettersen Berg og kone Lisbeth en sønn Svend Andreas i Stavanger. Blant fadderene var en Birthe Pettersdatter. Det er mulig at hun var Laurs Svendssons hustru, men jeg oppfatter det som om det står komma foran navnet hennes, og at hun derfor ikke var gift med ham. (No. 49) https://www.digitalarkivet.no/kb20070104350283 En Peder Anderssen Berg på Nerstrand skal ha eid hus i Øvre Holmegate i 1739 https://www.kvitrud.no/Huseiere.htm En Peder Jacopsen oppå Berget er registrest som huseier i 1725-1727, samme kilde. Det er alltids mulig at noen av disse er slektninger til 'din' Birthe, men de er sikkert ikke de eneste mulighetene.

Eg har scanna alle sider i alle dokumenta som bilde-filer, så det er muleg å sende dei elektronisk. Førebels er kvar fil / side på 2500-3000 kb

Thanks for info about Henry. I ran across his listing in the Royal Consulate records database and began to think maybe Johannes decided to forget his birth year and first name... But here is the stuff: In 1910 census US he is living in Walsh county, North Dakota, single, doing odd jobs. "United States Census, 1910", , FamilySearch (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MLG6-LL2 : Sat Mar 09 10:51:27 UTC 2024), Entry for Henry J Varo, 1910. By 1913 he is living and working near Lemmon, South Dakota. Lemmon (S.D.) Herald, Friday 5 Sept 1913 page 3 col6 His memorial in Findagrave is: https://www.findagrave.com/memorial/208436579/henry-varo And his file in the Royal Consulate records:

No, Andrew M Anderson is just an "opener" based on the rough starting biography of Anders Marinius as either Anderson or Johnson. And if his family still thinks he's alive in 1934, then logically candidate Andrew M. Anderson might not be right. There are other possible candidates. There are some questions in mind about him for instance, the placing of him in Vaage, wouldn't he have followed the maritime occupation in US, are there any other connections between him and his family such as being faddere to any of the nieces and nephews (the sister Gunda Bolette had a large family, some of whom were born at the times when Anders might be around.), etc. It makes me wonder if there is any place in America the name of which was transformed to or made sense as Vaage, such as Volga S.D. or the like. The Andrew M Anderson who married Josephine Hagerman apparently had only two daughters the younger one called Myrtle must have died young. It does not appear that Ethel T had any children either, so there may be a "dead end" here if it can be ascertained if this Andrew M. is the right fellow. Name changing often happens when Norwegians come here. And it can happen that siblings will each have a different surname. This can run the gamut from directly translating a name (Kviting to White), to adopting a specific spelling vs. another spelling, choosing a farm name not truly associated with themself (my great grandfather Ole Petter Pedersen was called Peter Pederson Vager in one document.), making Bjorlo into Barlow, etc. tons of ways this can be done. Thanks for thanks.

Dette er en debatt som startet i 2005 og sluttet i 2007. Her fremlegger Tore Vigerust en del av sine kunnskaper om Bratt-slekten