Toppliste

Hei, Jan. Et forsøk på 1730-dokumentet i gjenpartsboken. Som Ivar prekevérte lenke til over. (Takk, Ivar!). Litt vrient å finne ut av skriverens små og store bokstaver, likeledes enkel- og dobbelt-v, «e» eller «æ». Og endel andre ord, for all del. 😉 Men skitt au - [541, siste innførsel] 01 Vii underteignede bekiender og tilstaar, at 02 have med hinanden indgaaet og slutted denne eftterskref- 03 ne Contract og foreening! 04 Først bekiender og tilstaar ieg Lars Olsen Sølfberg 05 og hermed giør vitterligt: at saa som der effter Guds 06 forsiun og fellis Venners raad og samtøcke, er be- 07 slutted een kierlig Ægteskabspagt imellem den Ær- 06 lige Unge Karl Ole Pedersen Berfelte[?] og min kiere 07 Stefdatter Ane Rasmusdatter Sølfberg, saa lover 08 og tillsiger ieg herved, at saa snart de virkelig ere 09 sammenkommen udj Ægteskab, skall de faa den hal- 10 ve Deel udj min paa boende Jord Sølfberg der skyl- 11 der tilhaabe 2pund 6marker Smørs Leye, med mig till 12 Brugs, dog saaledes, at de skall vere med mig udj 13 fellig saa lenge ieg og min Hustrue tilsammen Lever 14 og imidlertid skall ieg omgaaes med dennem som een 15 rett Fader imod sine Børn saalenge de skicker vell 16 imod mig, og saaledes udj fellig, som forskrevet 17 staar, med mig forbliver, Men naar ieg el- 18 ler min Hustrue ved Døden afgaar, vill ieg have 19 min egen villie og frihed, hvad enten ieg da 20 siden vill Bruger forblive med dennem udj fellig 21 eller og ieg, eftter min Hustrues Død , vill indlade [542] 01 mig udj nyt Ægteskab igien, og da ernære mig 02 sielf paa min egen tilhørende halve Deel som er 03 1pund 3marker udj Gaarden, saa jeg derom vill icke have 04 ringeste tilltale eller Disputter i nogen maade; 05 Og paa det disse toe unge Mennisker, som agter 06 sig udj Ægteskab at sammen komme, kand have 07 noget vist at heffte ved, da effterdj Bemelte min Stef- 08 datter Ane Rasmusdatter till det fulde Brug er Odels- 09 baaren og berettiged / : hvoraf ieg dog den største Deel 10 fra fremmede har indløst og tilbage Kaldet : / saa skall 11 de nu herved foruden de 4 marker Smørs Leye, som Pigen self 12 er eyende, hos mig Bekomme till fuldkommen Odel og 13 Eiendom – 23 marker Smørs Leye i samme Gaard, hvil- 14 ket giør tilsammen 1pund 3marker Smørs Leye, som er den 15 halve Deel af forskrefne Godtz udj Gaarden Sølfberg 16 saaledes som forskrevet staar, dog skall samme 23marker 17 Jordegodtz staa udj bemelte min Stedatters fulde ar- 18 velod, naar der skifftes skall enten effter mig eller 19 min Hustrue, saaledes som Loven tillholde, Men naar 20 ieg er død, skall bemelte min Stefdatter med hendes til- 21 kommende Mand Ole Pedersen have magt og frihed till 22 at indløse den anden helfften[?] udj Gaarden, uden ringeste 23 Hinder eller Forfang af dem eller de, udj hvis hender 24 Godtzed da kand vere falden, saa der da icke hellere 25 maa vere ringeste Disputte eller tiltale om denne post[?] 26 i nogen maade. 27 Derimod belover og forpligter ieg Ole Pedersen mig, for 28 mig og bemelte min tilkommende Hustrue Ane Rasmus- 29 datter, at saa lenge vi ere udj fellig med bemelte vores 30 Stefader Lars Olsen, skall vi alle tider vere hannem 31 hørrige og Lydige, og i alle ting som hans Børn, rette 32 og forholde os effter hans villie og Befahling, og om 33 det saa skulle hende sig, at hand effter sin nu till Æg- 34 tehavende Hustrues Død skulle enten ville vere for sig 35 self, eller og indlade sig udj nyt Ægteskab igien paa 36 det halve Brug udj Gaarden, saaledes som forskrevet 37 staar, da skall vi hverken føre nogen prætention paa 38 Godtzeds indløsning saa lenge hand Lever, ey hellere 39 forhindre, at hans da sidst igienlevende Enke maa 40 io sidde og ernære sig derpaa, saa lenge hun er god 41 derfor og udj Eenlig Stand forbliver, Og at denne 42 Contract og Foreening saaledes paa alle sider skall 43 blive fuldbyrdet og effterlevet, har baade ieg Lars 44 Olsen Sølfberg, saa og ieg Ole Pedersen tilligemed 45 min kiere fader Peder Bersetter[?] som gvarandeur[?] paa 46 min side, dette tillhaabe med egne Hender underskrevet 47 saa og venligen ombedet underteignede tvende Dan- 48 nemænd af Lavrettet, de dette med os till vitterlighed 49 ville forseigle, Actum Tonings Tingstue d: 13 martj 1730 50 Lars Olsen Sølberg, Ole OPSB Pedersen Berset 51 Peder PeASB Abrahamss: Lars[?] Boemerke 52 Bersettnes Boemerke till vitterlighed forseigler 53 Lars (LS) Rumme[?] Lars (LS) Frosetteren[?] Mvh

Jeg bruker en del tid på rubrikkannonser i avisene Sandefjords Tidende og Vestfold, for årene 1874/75/76 og 1884/85/86. Tankegangen har vært å se hvordan jernbanen, som kom i 1881, påvirket lokal økonomi. Om jeg kommer så langt med det, får tiden vise - men å tvinge seg til å gå gjennom slike aviser i detalj gir mange andre gleder. En av disse er å oppdage at en dame i midten av 30-årene, Uhrsulla Gylche, startet opp en butikk i byen engang i 1880-årene (den varte ikke så lenge) og som ut fra de annonserte varene ser ut tiil å ha hatt ambisjon om å være litt av en delikatessehandel. Frk Gylche (hun var ugift) handlet under navnet "U. Gylche & Co.". Jeg gjetter - men lar meg gjerne korrigere - på at hun og en eller felere kompanjonger har gått samme om å danne dette firmaet - og mitt spørsmål er om, og i tilfelle hvor, man kan finne opplysninger om hvem hun var i kompaniskap med? På forhand takk, Tore Svenning Her et eksempel fra Sandefjords Tidende 25 mars 1885:

Sogstie Grund

Tusen hjertelig takk for ALL hjelp, jeg blir meget rørt og takknemlig her jeg sitter. Sliter med en stor blødning på venstre øye (grunnet diabetes) og er ny operert i benet i tillegg. Samtidig som jeg er fersk historie student som 52 åring. Prøver å finne så mye som mulig selv, men av og til må jeg krype til korset å be om hjelp. Når man i tillegg har adhd og er litt «surrete» så er det ufattelig godt med mennesker som hjelper (MYE) Vit at det settes stor pris på❤️ Mvh Adèle Marie

Henrik døde 31.12.1861: Akershus, Oslo fylke, Østre Aker i Østre Aker, Ministerialbok nr. I 1 (1861-1869), Døde og begravede 1861, Døde og begravede 1862, Side 465 https://media.digitalarkivet.no/view/579/430

Akershus, Oslo fylke, Østre Aker i Østre Aker, Ministerialbok nr. I 1 (1861-1869), Fødte og døpte 1865, Side 191 - nr. 75 https://media.digitalarkivet.no/view/579/202 Hanna Josephine født 20. mai 1865, døpt 6. august 1865, datter av snekkerarbeider Hans Abrahamsen (hengte seg 1/5 65) og H. (= hustru): enke: Anne Hansdatter losjerende på Kampen. Fadderne er: Ingebret Abrahamsen, Martinius Hansen, barnets mor, pige Henriette Hansdatter.

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000019735338 Akershus, Oslo fylke, Østre Aker i Østre Aker, Ministerialbok nr. I 1 (1861-1869), Fødte og døpte 1861, Side 4 https://media.digitalarkivet.no/view/579/8 Resten av fadderne ved dåpen til Henrik er Bernt Christofersen, Christian Christofersen, Arb. Laurits Hansen

Et sammendrag av opplysningene fra 49 b: Avgangne matros Hans Nielsen Enke Sara Marie Johannesdatter, etter opplysningene var alle barna født i ekteskap mellom disse. 1. Eldste sønn Hans Angel Hansen, myndig og boende her i byen. 2. andre sønn Niels Johan Hansen, 24år, boende her i byen 3. tredje sønn Henrik Hansen 4 år 4. eldste datter Anne Hansdatter gift med snekker Hans Johan Abrahamsen 5. andre datter Mathea Marie 15 år 6. tredje datter Cecilie Henrike 11 år 7. fjerde datter Jensine 7 år 8. femte datter Henriette 7 år Stervboenken erklærte at boet eide huset, "nr. 201[?] begliggende på Sagstie[? eller Sagsstue]Grund hvorav svares aarlig i Grundleie...[?]" Ellers bestod boet av 1 gammel, rødmalet Dragkiste verdt 96 skilling 1 Skibskiste verdt 60 skilling 1 Kaffekjedel, 1 Kaffekvern og 1 Grÿde til sammen verdt 1 daler 3 Stole[?] verdt 96 skilling 1 rødmalet Bord[?] verdt 48 skilling. Enken mente at den gamle sengen, som hadde 'meget maadelige Sengeklæder' tilhørte henne, det nevnes også et gammelt 'Troug' (trau) som så vidt jeg ser ikke antas å ha noen omsettelig verdi (men jeg kan ta feil.) Boet hadde gjeld til 6 forskjellige personer. Den første kan hete C. Erlandsen (med hovedvekt på kan...), 5 Sp den neste er Lensmand Nordbÿe, 1. 24 deretter H. ...[?]tad, [med det står gjeld til S. Hansen på samme linje] 2. 61 dernst en ...[?] Ring, . 15 til sist Hans Jørgensen. Det stod ikke noe beløp ut for Hans Jørgensen, bare 'som nærmere bliver at beriktige' og det ser ut som om enken oppfordrer kreditorene til 'at give nogen henstand med sine fordringer' Et sammendrag av opplysningene fra 51 a: 26.06.1848, skifte etter Hans Peter Nielsen, endelig oppgjør Stervboenke Sara Marie Johannesdatter Sum boets inntekter: 18 daler Av disse stammer 15 fra salgssummen for hus 211[? skal sikkert være samme som på side 49 b] i Drøbak,de siste 3 har én kilde, men jeg klarer ikke lese hva det gjelder. Sum boets utgifter: 14-1-10, hvorav mesteparten var skifteomkostninger. Det var igjen 3 ort 10 skilling til stervboenken. Kreditorene ser ikke ut til å ha fått noe. Enken var altså i en ganske prekær situasjon.

Name Gunhild Anderson[Gunhild Olsen] Gender Female Race White Marital Status Widowed Age 49 Birth Date abt 1886 Birth Place Norway Residence Street Address 4806 5 Ave Residence Place Brooklyn Years in US 18 Death Date 14 Mar 1935 Death Street Address 451 Clarkson Ave Hospital Kings County Hospital Death Place New York City, Brooklyn, New York, USA Cause of Death Chr. Myocarditis; Myocardial Failure, Aortic Aneurysm Burial Date 16 Mar 1935 Burial Place Silver Mount Cemetery Occupation Housework Father's Birth Place Norway Mother's Birth Place Norway Father Tallak Olsen Mother Gunhild Knutsen Executor Gertrude Anderson Executor Relationship Daughter Certificate Number 5840

Name Carl Anderson Gender Male Race White Marital Status Married Age 36 Birth Date abt 1897 Birth Place Sweden Residence Street Address 514 46th St Years in US 18 Years Death Date 31 Jul 1933 Hospital Norwegian Hospital Death Place New York City, Brooklyn, New York, USA Cause of Death Cellulitis of Right Hand & Arm Septicemia Burial Date 3 Aug 1933 Burial Place MT Olivet Cemetery Occupation Seaman Father's Birth Place Sweden Mother's Birth Place Sweden Father Alfred Anderson Mother Ana Anderson Spouse Hilda Anderson Executor Hilda Anderson Executor Relationship Wife Certificate Number 15791

https://media.digitalarkivet.no/view/579/202 Akershus fylke, Drøbak, Frogn i Drøbak, Ministerialbok nr. I 2 (1858-1870), Fødte og døpte 1858, Side 4 https://media.digitalarkivet.no/view/488/7 Abraham ble konfirmert i 1873 - nr. 38 - øverst: Akershus, Oslo fylke, Østre Aker i Østre Aker, Ministerialbok nr. I 3 (1869-1875), Konfirmerte 1873, Side 331 https://media.digitalarkivet.no/view/5736/323 Det ser ut som Abraham bor i Horten ved folketellingen 1875 - snekkerlærling: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052135000388 Folketelling 1910 for Horten: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036486009632 Folketellingen 1920 for Horten: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073800000808 Abraham døde i Horten i 1935: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007648047

Jeg kan trøste deg med at jeg heller ikke finner mine oldeforeldre med tvillingjenter i den statlige folketellingen 1900.

Knut, ble tipset om denne tråden tidligere i dag. Vil supplere med noen forhold, basert på egne erfaringer. Allerede i landskatten Martini 1610 finner du skippere i Lofoten som betaler skipperskatt. I skattelistene vil du, område for område, år etter år, kunne finne de skippere som betalte skatt. Jeg kjenner ikke til noe arkiv over jekter. Noen av skipperne var borgere (f eks utliggerborgere), og de kan man jo finne som borgere enten i Trondheim eller Bergen. Men det virker ikke som om Kristoffer var en slik. Så var det slik at skipperne hadde bygdefarskontrakt med sine naboer. Slike kontrakter kan være inntatt i tingbøker, og slik fortelle både om hvem som hadde bygdefaret og hvem som forpliktet seg til å bruke det. Det er nokså raskt å søke seg gjennom tydelig skrevne tingbøker, ved å lete etter relevant tingsted. For Lofoten er tingbøker tilgjengelig, med noen lakuner (huller), helt tilbake til 1693. Når du kommer langt bakover i tid, så blir det jo verre med kildene. Johan Marius har likevel nevnt noen. Et generelt tips er å gå til Oluf Ryghs Norske gaardnavne, som du finner på boksøket hos Nasjonalbiblioteket, og se etter henvisninger under den aktuelle gården. For ditt Hov er det ikke noen henvisninger eldre enn 1567 hos Rygh. Det er meget interessant dette du skriver om aldersdatering av hvalbein. Jeg har antatt at Vikarøy, under Vik, har hatt en viss betydning i forbindelse med hvalfangst. Hvalfangsten kan ligge til grunn for skattetaksten til Vikarøy. Jeg har ikke merket meg denne skipper Kristoffer, fra Hov i Gimsøy, og vet ikke hvor han skal plasseres inn, slektsmessig. Johan Marius, jeg er kjent med påstander som du viser til om at Eline Trondsdatter til Lund (som jeg jo skrev om i Skagstad-Lund-artikkelen i NST XLII - hefte3-4) skulle være søster til Kristoffer Trondsson. Mens jeg mener at vi best kan kalle hans slekt for Seim-ætta (i Kvinnherad), har jeg argumentert for at Eline førte samme slektsvåpen som Olav Engelbrektson (malt på veggen i Steigen kirke). Belegg for slektskap mellom Kristoffer og Olav Engelbrektsson er meget tynt, slik jeg har tolket det. For egen del har jeg forkastet en slik hypotese. Så må vi også huske på, at Manderups far Peder hadde en bror Erik (Hansen Schønnebøl), som en periode var lensherre over Lofoten og Vesterålen. Han arvet i 1570 gods på vegne av sin avdøde ektefelle, Brynhild Benkestok. Hun hadde ikke barn. Jeg har ikke prøvd å undersøke arvegang fra Erik til Peder, men noe må det vel ha vært. I tillegg til de gårder du nevner, så ble 1 våg fisk i Limstrand gitt til Alstahaug kirke. Det framgår jo også av Skm 1647. Jeg antar gaven ble gitt ifm makeskiftet mellom parter på 3 våg i Lofoten og 3 våg i Tenna i Herøy, en gang før 1610.

Mønstringskort første verdenskrig USA, Mönstringskort från första världskriget, 1917–1918 - Ancestry.se

Mønstringskort andre verdenskrig: USA, mönstringskort från andra världskriget, 1942 - Ancestry.se

Slettet

Det er litt seint å spørje presten om dette - men det er truleg berre han som ville hatt svaret. Det står ved både gutar og jenter (t.d. Anne Tarvals Datter Giellestad 20.s.e.tr til venstre), så det kan ikkje ha noko med militærteneste å gjere - Kanskje han har kryssa av for dei som er konfirmerte (15-20 år seinare)? (du kan sjekke om det stemmer)

Normalt vil man kunne finne handelsregistre eller firmaregistre i arkivene etter byfogdene og sorenskriverne (eller tilsvarende funksjoner), men i tilfellet Sandefjord byfogd ser det ikke ut til at firmaregistrene starter før i 1891: https://www.arkivportalen.no/entity/134f6464-1cd1-44ab-8b29-a82805600853 Det har sannsynligvis sammenheng med at en del av arkivet til byfogdembetet i Sandefjord strøk med i brann i 1900, slik arkivkatalogen opplyser om på arkivnivået: https://www.arkivportalen.no/entity/c5128bba-91b4-4ae0-a1b7-076dc6629752 På generelt grunnlag vil jeg vise til Liv Myklands Håndbok for brukere av statsarkivene fra 2005 (https://media.digitalarkivet.no/db/contents/88760) som et godt oppslagsverk. Her er bl.a. et særskilt kapittel om handel, håndverk og skipsfart: https://www.digitalarkivet.no/db10171808729428

Tusen, tusen takk Even. Dette er no heilt fantastisk flott. Og ei veldig flott historie for oss. Her er det fleire person-konstellasjonar som er ukjende for oss. Du har skrive eit par spørsmål: Linje 6 på side 1: Her skal det nok vere Bergsetter / Bergseter, Det er nabogarden til Sølvberg. På begge gardane var det i fleire generasjonar store barneflokkar. Og det same på linje 45 på side 2 . Igjen - tusen takk

Da er det kanskje Olaus Martinius jeg finner som "Jæger" i bytellingen 1870 for Kristiania: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324008369 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324031099 Det ser ut som Olaus Martinius giftet seg i Hegra sokn i Øvre Stjørdal prestegjeld i 1899 med Gjertrud Eriksdatter. Brudgommens far er Hans Abrahamsen og brudgommen er født i Drøbak: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002830272 Nord-Trøndelag fylke, Øvre Stjørdal (Hegra) i Øvre Stjørdal, Ministerialbok nr. 703A04 (1893-1914), Viede 1899, Side 144 https://media.digitalarkivet.no/view/2793/141 Olaf, 1898 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014194713 https://media.digitalarkivet.no/view/2793/26 Hanna, 1899 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014194998 https://media.digitalarkivet.no/view/2793/31 Folketellingen 1900 for Hegra: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037472001689

Jeg skriver litt lenger oppe at jeg ikke har funnet noen konfirmasjoner. Men så ser jeg at du hadde et innlegg om Hans Adolf og Martinius i 2016: I tråden fra 2016 skriver du følgende: "Finner konfirmasjonen til Martinius her; https://media.digitalarkivet.no/view/7671/182 Og der fant jeg Hans sin også... det står Hans Adolf gjør det ikke?; https://media.digitalarkivet.no/view/7671/166". Olaves Martinius Hansen ble altså konfirmert i Østre Aker i 1864 og broren Hans Adolf ble konfirmert i Østre Aker i 1862.

Vel, bare for å svare til ingen nytte: Ser et pletora av x-er. Tror jeg ser et mønster – x-ene står kun ved guttebarn. Gjetter – gjentar – gjetter på at dette kan ha noe med fremtidig militærtjeneste/legd å gjøre. Men egentlig helt i det blå. Mvh

Knut, Hyggelig å høre at du har en direkte tilknytning til gården Hoff på Gimsøya. Det gir jo interessen for historien en ekstra tyngde og et åpenbart fortrinn. Det kan jo ikke være noen tvil om at dette området er et svært gammelt kulturomårde, gårdnavnet Hoff taler jo alene for at det er et faktum. Så til dine spørsmål og bemerkninger. En del av dette arbeidet, og som jeg her kun gir bruddstykker av, er et resultat av min studie rundt slektskretsen til erkebiskop Olav Engelbrektsson, norges siste erkebiskop. Dette foreligger så langt kun i et upublisert manus, og som jeg i skrivende stund ikke vet hvorvidt jeg skal forsøke å publisere separat, eller la det inngå som en del av en bok (avhandling) om den nevnte erkebiskopen, og som jeg så langt har arbeidet med i mange mange år. Det andre manuset som jeg omtaler ovenfor, er et ennå ikke publisert manus, men som kan forventes å bli publisert og trykt i 2025. Manuset som er omfasttende, omhandler Christoffer Nilssøn Tenna, og som beviselig var en dattersønn av den beryktede Christoffer Trondssøn (Tronds). Denne Christoffer Trondssøn (Tronds) er hevdet å være en nær slektning av erkebiskop Olav Engelbrektsson. Det er i eldre trykte (og sekundære) kilder hevdet at han var erkebiskopens nevø. To av eiendommene som nevnes i ”skiftet” etter han i 1578, er gården Sortland og eiendommen Vikør. Sistnevnte bør være en del av gården Vik, nabogården til Hoff. Jeg kan naturlig nok ikke gå nærmere inn på manuset om Christoffer Nilssøn Tenna, all den tid dette ikke er publisert. Det eneste jeg kan si, er at det er omfattende, og at det knytter noen av hans forfedre til både gården Vik i Gimsøy og til gården Sennesvik i Hoel. Når det gjelder Manderup Pederssøn Schønnebøl, så er det på det rene at han er en etterkommer etter Eline Trondsdatter, og som er oppgitt å skulle være en brordatter ev erkebiskop Olav Engelbrektsson. Som kjent, så vet vi at erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde en bror Gunnar Engelbrektsson, og som var kannik i Oslo, samt en bror Aslak Engelbrektsson, og som var erkesetets setesvein i Trondenes. Det er videre hevdet av flere forfattere, bla. Daae og Lysaker at erkebiskopens far, Engelbrekt Gunnarsson også hadde brødrene Saxe Gunnarsson (kannik i Trondheim og sogneprest til Trondenes) samt Aslak Gunnarsson (i Andenes). Det er i denne sammenhengen at jeg tror at Christoffer på Hoff er en brikke i et større, og så langt uløst puslespill, nemlig som en etterkommer etter en person i slektskretsen rundt erkebiskop Olav Eneglbrektsson. Sender deg for øvrig en PM i løpet av de nærmeste dagene.

I den kommunale folketellingen 1899 for Kristiania finner jeg datteren Sara med familie og moren Anna Abrahamsen i Kampengata 6 (Kampens gade): Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-12 (1899-1899), Dokumentside, Side 6238 https://media.digitalarkivet.no/view/70811/6238

Her er epitafiet i Ås kirke som nevnes. Med sognepresten Jørgen Jørgensen Harde, hans kone Helene Jacobsdatter, fire levende døtre og fire avdøde barn. https://ub-media.uio.no/norske-epitafier-1537-1700/#/12261789370002204

Det viktigste her er samarbeid og kontakt med Digitalarkivet (dugnad) og at det ikke settes i gang noe uten at det er avklart at det materialet noen kan ha lyst til å gå i gang med ikke er under transkribering eller korrektur (AMF), eller under behandling av transkribert materiale/korrektur i Digitalarkivet. Jeg tror ikke det er mulig verken for en privatperson eller Digitalarkivet å lage en oversikt over status - men det kan sikkert også Digitalarkivet svare på om er fornuftig. Poenget med en oversikt vil vel være å motivere noen til å gå løs på kirkebøker som ikke er digitalisert/eller korrekturlest, men som sagt, det er vanskelig. Min bakgrunn: Jeg har lenge holdt på med Vinger (og nærmer meg kanskje slutten korrektur av AMF-materiale for denne kommunen). Uansett - lykke til med arbeidet - det er morsomt og viktig for alle som slektsgransker! Vh Inger Gran

Jeg tror jeg fant skiftet etter Peder Erichsen (Moxnes) i 1784. Han kalles Snidkerarbeider. https://www.digitalarkivet.no/sk20090204370130 Der er nevnt enken Jonette 1. sønn Styrmand Erich Pettersen - jeg tror det står 24 år. Han skulle altså være født ca 1760. 2. sønn studiosus 17 år Peter Pettersen 3. datter Inger Anna Pettersen 21 år 4. datter Malene Pettersen 14 år Jeg ser det er Moksnes/Moxne-gårder på Frosta og i Stjørdalen, ikke umulig Peder Erichsen kom fra en av disse.

Her er Anne Hansdatter i FT1865 for Østre Aker - det ser ut som hun er enke. Sønnen Henrik er heller ikke nevnt. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038012008195 https://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0218&kenr=016&bnr=0173&lnr=000 Tellingsår: 1865 Kommune: Aker Kommunenummer: 0218 Navn på bosted: Kampen Antall personer registrert på bostedet: 12. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Niels Nikolaysen g Huseier Stenhugger 1826 Xania Lovise Andersen Kone g 1836 Onsø Samuel Niels.* deres Barn ug 1863 Aker Anna Marie Nielsd.* deres Barn ug 1864 Aker Annette Mortensen ug Tjenestepige 1850 Elverum Anne Hansdatter e Leierske 1826 Drøbak Hans A Hansen hendes Søn ug Arbdr 1848 Drøbak Martinius Hansen hendes Barn ug 1850 Drøbak Sarafine J Hansen hendes Barn ug 1853 Drøbak Karen F Hansen hendes Barn ug 1855 Drøbak Abraham Hansen hendes Barn ug 1858 Drøbak Hanna Josefine Hans.* hendes Barn ug 1865 Aker

Du vet sikkert at det mangler kirkebøker for Drøbak 1843-1857.

https://media.digitalarkivet.no/view/579/202 Akershus fylke, Drøbak, Frogn i Drøbak, Ministerialbok nr. I 2 (1858-1870), Fødte og døpte 1858, Side 4 https://media.digitalarkivet.no/view/488/7

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000019735338 Akershus, Oslo fylke, Østre Aker i Østre Aker, Ministerialbok nr. I 1 (1861-1869), Fødte og døpte 1861, Side 4 https://media.digitalarkivet.no/view/579/8 Akershus, Oslo fylke, Østre Aker i Østre Aker, Ministerialbok nr. I 1 (1861-1869), Fødte og døpte 1865, Side 191 - nr. 75 https://media.digitalarkivet.no/view/579/202

Abraham Hansen in the Norway, Select Baptisms, 1634-1927 NameAbraham Hansen GenderMale Birth Date26. apr 1858 (26 Apr 1858) Baptism Date24. mai 1858 (24 May 1858) Baptism Place, Drobak, Akershus, Norway FatherHans Abrahamsen MotherAnne Hansdr FHL Film Number255799 https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/records?recordId=4672299&collectionId=60092&tid=&pid=&queryId=bb27c143-87f1-416f-80af-2265759c9a59&_phsrc=Qte6&_phstart=successSource Nr 40 https://www.digitalarkivet.no/kb20060313020423

Tusen takk for innspill Even. Jeg tror jeg skrev feil når jeg skrev at Anders Marinius oppholdt seg i Oppland 1908. Det skal nok være Våle i Vestfold. Håper noen kan hjelpe meg med hans vistelse i USA. Mvh Tom Linde

Og enda mer (trolig litt utenfor det du spør om!) Kirkegård og gravminner Kirkegård I 1637 ga kongen tillatelse til at fire kjellere under «Erkebisp-Muren» kunne fylles og brukes til begravelser sammen med et stykke ødegrund som skulle beredes til kirkegård og «med Muur omsættes» (N.R. VII, s. 363). Edvardsen forteller at kirkegården var «rundenom muret, oc hafuer 3 Porte med Skuur paa, oc er idell fijn Hollandsk Sand, huor i de Døde begraffvis». De tre portene ble fornyet i 1727. I 1681 fikk Berent Ludvigsen, Abraham Erpecom, Thomas Danielsen og Henrich Jansen Forman tillatelse til, på egen bekostning, et «muured Gravstæd paa Kirkegaarden udentil ved fornævnte Nye Kirke at op Muure paa den syndre Side af Kaarset, udi det Hiørne ved Præddike-Stoelen med en Indgang af Kirken i Gravstædet». Etter brannen i 1756 ble gravkjelleren gjenoppbygd på samme sted, men på grunn av kirkens utvidelse ble den liggende under gulvet med inngang utenfra (kfr. s. 169). Kirkegården strakte seg opprinnelig fra Strandgaten ned til sjøen. Etter brannen 1756 og senere byggearbeider frem til 1763 var kirkegårdsmuren i 1767 så brøstfeldig at den måtte rives i sin helhet. 5 favner gråstein behøvdes (i tillegg til den gamle steinen), 2000 mursteene, sand og kalk. Dertil 3000 røde tagsteene. Muren fikk 2 store og 2 små kirkegårdsporter. Den ene store port lå «til søen» og de to små portene langs gaten. Den tekkede kirkegårdsmur med en stor port og en liten port sees på J. Dreiers prospekt av Nye-kirke-alminding fra 1832 (s. 171). I forbindelse med at den såkalte «veranda» ble anlagt utenfor kirkens sørgavl i 1859, ble det bestemt at «Tågene og en del af Murene paa de paa Kirkens søndre Side beliggende Gravkjeldere afrives, borttages og planeres indtil de jevnes lige med den udenfor paa den vestlige Side beliggende Del af Kirkegaarden, hvorved dannes en Platting, der kan tjene som Passage fra Kirken og belægges med store Heller, som maa være kanthuggede og slutte saa tæt at Fugtighed ikke trænger ned i Kjælderhvælvingerne». På plattingen skulle anbringes et l ½ alen høyt jerngitter. Slik oppsto den karakteristiske terrassen utenfor kirkens sørvestre side mot Strandgaten. Nord for tårnet sto den gamle kirkegårdsmur mot Strandgaten like til 1872 da den ble avløst av en lavere mur med smijerns gittergjerde på toppen. Gjerdet, 142 ½ alen langt, samt 3 doble og en enkel port, ble levert av smed J. Christiansen i Christiania. Den lille port, like ved kirketårnets nordvestre hjørne, eksisterer fortsatt, men nå som inngang til et lite tilbygg ved tårnmuren. Kirkegården gikk ut av bruk i 1863. I 1883 fikk havnevesenet anledning til å erhverve en del av det gamle kirkegårdsområdet på sørøstsiden av kirken, samt selve fjæreområdet utenfor den gamle kirkegårdsmuren som fremdeles sto mot sjøen. Her ble anlagt kai, og bygget en forstøtningsmur mot kirkegården. Forstøtningsmuren ble kronet av et lavt smijerns gittergjerde. Ved gjenreisningen etter 1944-brannen ble siste del av den gamle kirkegård − hjørnet mellom tverrarmen og sørøstre hovedfløy − sanert i forbindelse med at det ble laget ny inngang til prestekontor og kapell. Området rundt kirken i dag har derfor nærmest preg av å være en park. På nordsiden er det innhegnet av mur, mens terrassen i sørvest har moderne smijernsgjerde. Gravkjellere Mot sjøsiden har Nykirken hatt en rekke gravkjellere. Kjellerne under kirkens sørøstre hovedfløy er ominnredet til kontorer, men de tilsvarende tre kjellere under nordvestre hovedfløy (på nordsiden av den eldste tverrarm) står fortsatt med sine rundbuede inngangsåpninger og lufteluker intakte. B. E. Bendixen (B.H.F.S. 19 s. 102ff.) skriver at det i 1914 var 6 kjellere igjen. Den sørligste av disse (under sørøstre hovedfløy) var innredet for kirkens sentraloppvarmingsanlegg, mens kjelleren nordenfor hadde en tavle med innskriften «Fasmers Kjelder». I neste kjeller − den såkalte Formanns-kjeller, opprettet 1681 (kfr. s. 193) − fantes 3 tavler som omtalte rydding av kjelleren i 1763, 1787 og 1818. De øvrige kjellere var anonyme. Bendixen regner opp kistene i de forskjellige kjellere med navn eller initialer og årstall (Bendixen loc. sit). Foruten gravkjellerne under kirken fantes det gravkjellere på kirkegården, særlig på kirkens sørside hvor «verandaen» ble anlagt i 1859. Disse kjellerne hadde tilknytning til de såkalte «handelskjellere» som opprinnelig utgjorde sørfløyen i middelalderens erkebispegård (s. 165f). En av gravkjellerne på kirkegården tilhørte etatsråd Wollert Krohn og frue. Den ble revet i 1843 (regnsk.). https://norgeskirker.no/wiki/Nykirken

Det spørs når det er - her en liten begynnelse Nykirkegården Nykirkegården, ved Nykirken stammer fra 1637, da fire kjellerrom under ruinene av Erkebispegården ble gjenfylt og brukt som gravplass. En privat gravkjeller fra 1681 kom til å ligge under kirkegulvet da kirken ble gjenreist etter brannen 1756. Kirkegårdsmurene ble revet 1767, men gjenreist, og endelig fjernet først 1872. Nykirkegården ble nedlagt som gravplass 1863, og sørøstre del av den ble overtatt av havnevesenet 1883. Resten har etter den annen verdenskrig fått parkmessig behandling. kilde: Bergen Byleksikon På historikeren og pedagogen Edvard Edvardsens tid var det et lite torg ved Nykirken. Han nevner i sin beskrivelse fra 1694 at kirkegården ved Nykirken bestod av «kun rent hollandsk sand, hvori de døde begravdes». Slik importert sand er funnet ved utgravninger. Dette har vært ballast som kom til nytte, slik som omtales i forordningen av 1735: At hvis ballast bestod av stein eller sand som kunne tjene «til Canalernes og Havnernes Forbedring, Hans Majestæts Fæstninger, Byens publiqve Huse», skulle ballasten tømmes på land som anvist. kilde: Wikipedia https://gravplass.no/gravplasser-i-bergen/#3492