Toppliste

Absolutt, og det vil jeg vurdere. Men jeg trenger å ta med meg pc'en til demonstrasjon i kursrom andre steder i byen, og da bør også delt skjerm være en mulighet 😊🌷

Jeg har vært på arkivet i Edinburgh i dag og sett på sasines. Det er stort sett trykket indekser til disse for hvert fylke slik at det er mulig å finne alle steder en person er nevnt, men det er likevel vanskelig å finne indeksene andre steder enn på arkivet. I indeksen for Orknøyene og Shetland, som bare dekker årene 1617-1660 så jeg en del referanser til Norge og begynte å skrive dem ned. Merk at jeg har kun sett på indeksen her. Jeg har ikke sett på selve registeret. Registeret er skannet men er likevel kun tilgjengelig på arkivet dessverre, men det skal være mulig å bestille bildene mot betaling. Men håndskrift fra denne perioden er tyngre å lese enn håndskrift fra etter 1660 da de bruker mange flere forkortelser og ligaturer. Indeksen for Orknøyene og Shetland har dessverre ingen datoer i motsetning til indeksene for de øvrige fylkene. Referansen gir en indikasjon ettersom den inneholder volume i romertall. Men registerdatoen betyr heller ikke at en person er i live denne datoen. Vedkommende er bare nevnt i forbindelse med eiendomstransaksjonen som f. eks. kan liste opp tidligere eiere. Listen er basert på det jeg mer eller mindre tilfeldig kom over. Det kan være mye mer der. Kanskje er det mulig å identifisere disse personene i Norge. Dessverre brukes slektsnavnet sjelden i borgerboken i Bergen på 1600-tallet. Margaret Scollay ("quha went to Norroway"), daughter of William Scollay in Hourston. RS.43 II.206 Michael Scollay, burgess of Bergen, RS.43 V.260. David Scott, son of David Scott, burgess of Bergen, RS.44 III.117 David Scott, son of David Scott, udaller of Reafirth, RS.44 III.115 Henry Halcro, cooper, Bergen, son of William Halcro, merchant, Kirkwall RS.43 IV.413 V.239 262 277. William Halcro's spouse Jean Spence. William Halcro, burgess of Trondheim (Trandham), Norway, son of Robert Halcro of Cava. RS.43 V.55. Alexander Irving, burgess of Bergen, RS.43 V.230 Hendrick (Heirak) Johnson, in Storoe (Stour), Norway, RS.44 II.35 36 37, spouse of Katherine Olasdochter. Thomas Louttit, brabiner, Bergen, udaller in ?Button (Blettinswart), Ireland, RS.43 V.189 VI.404 407 Violet Louttit, daughter of Gelis Paplay and spouse of John Fraser, burgess of Bergen, RS.43 III.219 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, formerly in Walls (Wawis), RS.43 VI.67 76 218 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, son of Thomas C., merchant there, RS.43 VI.67 William Cromarty, in Bergen, Norway, son of Thomas C. in Kirbister, RS.43 IV.277 Thomas Cromarty, in Kirbister, Walls, RS.43 IV.277 397 David Spence, in Bergen, Norway, RS.43 IV.129 250 William Tait, in Bergen, RS.43 IV.117 Marjorie Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of James Seatter, burgess of Bergen, RS.43 VI.454 459 VII.19 Mary Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of William Pottinger, burgess of Bergen, RS.43 VII.19 James Widack (Windwick), in Bergen, Norway, RS.43 IV.304 305 Index to Particular Registers of Sasines for Sheriffdoms of Orkney and Shetland Preserved in HM General Register House volume I 1617-1660, edited by Peter D. Anderson. Published by Scottish Record Office 1990. Referansene er hentet fra indeksen og skal leses slik: RS.43 - Orkney Vol I - 01.09.1617-16.05.1621 Vol II - 04.06.1621 - 12.01.1625 Vol III - 00.01.1625 - 15.07.1626 Vol IV - 08.05.1630 - 06.08.1633 Vol V - 01.03.1634 - 02.02.1639 Vol VI - 06.02.1639 - 16.06.1647 Vol VII - 25.06.1647 - 24.06.1654 Vol VIII - 24.06.1654 - 09.06.1656 RS.44 - Shetland Vol II - 01.07.1623 - 30.07.1634 Vol III - 01.08.1634 - 09.07.1660 Det siste tallet i referansene er sidenummer i registeret. Dersom man ønsker å bestille bilder av registeret så er arkivet sitt katalognummer f. eks. slik: RS43/2/206 (i stedet for RS.43 II.206)

Huusmd. Erik Sørensen Stranden Skredder?? Johan Christian- sen, Høien??

Jeg hadde nesten gitt opp å finne noe på Christiani familien, og så har du funnet dette. Tusen ❤️ takk

Jeg mistenkte det, rett og slett fordi Augustus er et program laget med "gammel teknologi" som ikke "forstår" dette med skrifter og skalering. Jeg er redd du må forsøke (hvis mulig og tilgjengelig) med en mellomting for Skalering, eventuelt en ekstra skjerm som nevnt over... (En 24" skjerm med 1920x1200 oppløsning, som PC'en, burde være "gitt vekk" under Black Week, men sjekk plugger (DisplayPort eller HDMI i begge ender) etc. Hør med butikken der du kjøpte PC'en) For ordens skyld: Du bør IKKE forsøke å endre Settingen for Skjermoppløsning (det KAN fort gå skeis/gå i svart). Tallet som sto der i utgangspunktet, er nok den fysiske oppløsningen på skjermen. Det er fullt mulig og endre settingen, og "pushe" en annen "oppløsning" (signal) til skjermen, men havner du utefor "rammene" av det skjermen kan håndtere, kan du ende opp med svart skjerm eller støy/snø. Det kan gå bra og Windows vil selv sette tilbake (fordi du jo ikke kan se knappen for å bekrefte nysetting), men hvorfor ta sjansen?

Hei Sølvi, Siden du har fått ny PC, regner jeg med den har (norsk) Windows 11? Kanskje PC'en også har en skjerm med "super-høy" oppløsning? Da er det (minst) en ting du kan teste/ekperimentere med for å "få bedre plass": 1: Høyre-klikk på "skrivebordet". 2: Velg "Skjerminnstillinger" fra menyen som popper opp. (Da kommer "System > Skjerm" innstillingene opp.) 3: Bla ned til "Skala og oppsett". Under der ser du Skalering, og også hvilken Skjermoppløsning skjermen din er oppsatt med. (Rapporter gjerne disse verdiene her til oss.) 4: Noter ned (husk) hvilken Skalering (prosent) du har nå. 5: Eksperimenter med å endre denne Skaleringen (halvere eller doble fra utgangspuktet, eller noe imellom). Merk at ved å velge noen "odde verdier" her, kan resultatet bli litt "hårete"/utydelig tekst. 6: Prøv deg frem med forskjellige verdier, sjekk resultatet med Augustus og andre vinduer oppe. Du kan alltids returnere til utgangspunktet om du ikke er fornøyd... Lykke til! PS: En annen og åpenbar mulighet er jo å skaffe seg en ekstra skjerm, som du kan plugge inn i PC'en. I så fall ville jeg anstrenge meg litt med å finne en skjerm med samme oppløsning som den innebygde skjermen. (Hvilken som helst oppløsning vil virke, med det gjør livet så mye enklere nettopp med tanke på Skalering, som kan være forskellig fra den ene til den andre skjermen...) Selv bruker jeg 3 store skjermer på min (stasjonære) PC. Jeg har sjelden problemer med plass til diverse vinduer... 😉

Her er jeg vel godt utenfor denne trådens område, men tror likevel det kan ha interesse for en del som gransker Hadeland. Friderich Christian Rubarth, som tidligere hadde vært skriver hos fogden Dorph og senere leverandør for Hadeland glassverk, søkte senere om bevilling til å drive som landkremmer i Hønefoss. Sammen med denne søknaden er det også vedlagt en fortegnelse over bosatte i Hønefoss for 1790. Det er kun familieoverhodene som er navngitt, resten er angitt som antall. Overskriften i rubrikkene er: Familierne | Deres Børn | Thyende | Inderste | Haandverkere | Møllere | Saugmestere | Deris Drenge. 1790 fortegnelse over bosatte i Hønefoss nordre og søndre side: RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fcc/Fcca/L0287: Norske innlegg 1572-1799, 1792, s. 649 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20110517129120 Denne fortegnelsen kommer på slutten av søknaden med andre vedlegg, så om det er av interesse, bla bakover.

Det er ei gåte for meg korleis du kan ha fått plass til både Augustus-vindauget og kyrkjebokvindauget på same skjerm. Det ser jo ut som at både den "gamle" og den nye pc-en er av det vesle berbare slaget, med relativt liten skjerm. Min skjerm er om lag 30 cm brei og Augustus-vindauget brukar 22-23 cm av denne breidda. Da er det jo ikkje mykje att. Oppløysinga på skjermen spelar vel ei rolle, men er neppe avgjerande her vil eg tru. Kan du ikkje bruke den "gamle" skjermen til å vise biletet som skal transkriberast? Eg brukar ei utdatert maskin til dette, og har ingen problem med å hente opp kyrkjeboksidene frå internett, sjølv om operativsystmet i maskina ikkje har late seg oppdatere på mange år.

Ja, det kan det vel være. Jeg får se om jeg finner ekteskapet til de to. Takk for god hjelp!

Takk til dere begge!

Paret nedst i kolonne 2 er ført inn feil, og presten har oppdaga det "vide Ao 1746" (= sjå år 1746); Dei vart trulova 24. febr 1746 og vigde 20. juni same året. (s.46) Kvifor dei er førte inn to år seinare får vi vel neppe vite. Kolonne 3 held fram med trulovingar i februar 1748.

Interessant. Jeg kan anbefale søk i gamle digitaliserte aviser i Nasjonalbiblioteket. Treff der for begge disse to, mange treff for Halvor A Blilie var en husmannsplass under garden Kjekstad i Vestre Gran, vises på kart fra 1827. Navnet er egentlig lite brukt i kirkebøker oa. Hvinden er nabogard. Jeg tror helst denne Gudbrand Jonsen var døpt fra SkårudE i Gran 1sH3K 1792, P: Jon Kristoffersen og Eli Kristoffersd – som var husmannsfolk på Nordre HvindenE 1801. Søstera Siri var på Kjekstad 1815. Da var Jon fadder fra Østen. Gulbrand Johnsen Blilie og Steffen Olsen Østen ble dømt for tjuveri 1816, der Gulbrand ble dømt til slaveri i 4 år og Steffen til tukthus i 2 mnd. Ved høyesterettsdom i 1822 ble Gudbrand dømt til slaveri på livstid. Se avisomtale 1816 og 1822 https://www.nb.no/items/121fc0c2185f41cfe650a2113b7e3aec?page=3&searchText=%22gulbrand%20johnsen%20blilie%22 https://www.nb.no/items/49cd2ff9ea9e46d77e34f293661708dc?page=3&searchText="gulbrand johnsen blilie" En Gudbrand Jonsen fra Hvinden nevens som slave da han er barnefar i 1817, kun som slave da han er barnefar i 1823. En Gudbrand Jonsen HvindenE er også barnefar i 1823, usikkert om det er samme person 1817 https://media.digitalarkivet.no/view/9347/25 hans 1 LM - leiermål 1823 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036460134 hans 2 LM (slave tanskrib. til Hans!) Etterkommere! 1823 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036460264 hans 1 LM (hans navn transkrib. helt feil). Usikker Han er også ført innflyttet til Gran i 1845, til HvindenEie https://media.digitalarkivet.no/view/8968/523 Død? i lægd på Jorstad i 1864, 77 år https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003111346 B I 1823 kalles han Halvor Knudsen med tilnavnet «Lappen», av Jevnakers prestegjeld, 26 år, da han og Ole Paulsen ble etterlyst for å ha rømt. Det blir fødselsår ca 1797. Han er nok Halvor Knutsen som døpes fra HåvelsrudEie 25.5 1794. Foreldrene var husmannsfolk på Kinge i 1801. De og de 4 barna må ha flyttet utenbygds. Jeg finner kanskje to av barna i Aker, men ikke Halvor. Lappen finnes ikke i Jevnaker Lappen er et bruk i Lier. Kanskje han hadde bodd der 1823: https://www.nb.no/items/4a0a58bfa626470966dd22c85314ac08?page=1&searchText=%22halvor%20knudsen%22 1820: Jeg finner Halvor Knudsen omtalt i avis første gang 1820, tiltalt for gjentatte tyverier og innbrudd, sakene ha vært pådømt ved Lier sorenskriveri https://www.nb.no/items/07c560487ef6f1d0bdd969f681744954?page=1&searchText=%22halvor%20knudsen%22 1821: her refereres en Høyesterettsdom fra 1820 – dømt til slaveri på livstid https://www.nb.no/items/8da5572bd5cb2504a4d239c16d2da21f?page=5&searchText=%22halvor%20knudsen%22 1823 Pågrepet igjen https://www.nb.no/items/169576eded950f8b00400fdb1e2d4e13?page=3&searchText=%22halvor%20knudsen%22 1824 Halvor Knudsen Lappen - rømt på ny. Her står det at han var født på plassen Hovelsrud i Jevnaker! https://www.nb.no/items/303bf544a3a97a2abadd2a6320e05ed6?page=5&searchText="halvor knudsen lappen" 1827 dømt igjen for tyveri under rømming https://www.nb.no/items/1503cc6810690851732969bc24838318?page=3&searchText="halvor knudsen" Mvh Per Jacob 🙂

En av beskrivelsene gir muligens litt mening. Det hjelper ikke på å finne ut hvor han kom fra, men selv synes jeg det er morsomt med alt som gir litt kjøtt på bena. Øverst til venstre https://www.digitalarkivet.no/sk20081202360654 1. En Söebod ved[?] 2. ... Brÿgge Imellom[?] 3. Hr. General Major Hausmans 4. paa Nordre og med[?] nÿ[ordet er innskutt over linjen] Told 5. bod paa Söndre Side Beskrivelsen er fra 1704 da skiftet ble foretatt. Fra Det gamle Christiania ser jeg at sjøbodene og den gamle tollboden brant i 1624. I 1785 brændte Toldboden[22], Kranen og samtlige Byens Søboder med store Varebeholdninger[23]. Søboderne havde hidtil ligget i Flugt med selve Toldbod- og Raadhus-Gaderne; 22) Denne var for faa Aar siden bleven ny opført. Den laa i Nord for «Kranbryggen» (nuværende «Hjøringbrygge»). Endnu tidligere havde Stadens Toldbod udentvivl ligget paa selve den gamle Kranbrygge. Vær obs på at kartene under ikke er orientert etter dagens nord helt øverst-konvensjon. Dette kartet skal være fra 1704, altså samme år som skiftet. Det er ikke merket hva som er sjøboder og tollbod(er), https://www.nb.no/items/41cbaaf6b815cafa779ecf50847a9a9f?page=0&searchText=Christiania men det går an å sammenlikne med neste kart. På dette kartet fra 1725 markerer bokstaven F sjøbodene og T tollboden. Sør er omtrent det vi leser som vest. https://www.nb.no/items/309fa3582f760d9d4590a36336942152?page=0&searchText=Christiania Tollboden ligger absolutt på en brygge, som må være den gamle kranbryggen i følge boken over. Og dersom Toldboden skal ligge på søndre side av bryggen hvor Anders Hansen (Krog) hadde sjøboden sin, får man en ganske god idé om hvor sjøboden hans må ha ligget hvis man roterer kartet tre ganger.

Innledningsvis vil jeg bemerke at det omtalte brevet (DN III, nr. 365) er feildatert i Diplomateriet, noe som senere er rettet i RN: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=7219&s=n&str= Flere her benytter den trykte utgaven slik den er gjort tilgjengelig via NB. Vært samtidig klar over at tekstene i 1999 ble gjort dels søkbare vis DokPro-prosjektet: https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html Til saken: Det meste er oppklart her. Som både Werner og Ivar rett viser til, så er "handerband" å forstå som den faktisk rettsstiftende handlingen, og det er dette brevet skal dokumentere, enn si bevitne. Såkalte vitnebrev, er det vi har bevart flest av når det gjelder middelalderbrev. To eller fler (som oftest menn) bevitnet at en gitt handling hadde funnet sted (i fortid, gjerne svært nær fortid, også samme dag). For bedre forståelse av dette anbefales Lars Hamres "Innføring i diplomatikk : førelesingar", utgitt ca. 1972, eller 2. utgave 2004. Der vil man blant annet kunne stifte bekjentskap med en helt egen terminologi som anvendes i analysen av disse brevtekstene f.eks. forbindelse med den ovennevnte kunngjøringsforklaringen: (1) promulgatio, (2) intitulatio, (3) invovatio og (4) salutatio. Selve kunngjøringsdelen som sådan, er da kalt promulgatio, så blir da spørsmålet hvilke deler av dette det er som skal oppfattes som henholdsvis (2) intitulatio, (3) invovatio og (4) salutatio. Er det noen som har forslag? Jan? Per? Mvh Are

Foreslår: Skibsrhed (Han var skipsreder)

Og ser ho er fødd i Heddal ("Hitterdal"), ja.

Hølje Halvorsen Sagefos Hmd. Dette peikar mot Sagafoss i anten Notodden/Heddal eller Bø

Kan det vera Skibshld. ?