Toppliste

Trondheim, register over domsognets menighet 1768-1770. Side 418, side 326 Ytre Ihlen omskrevet: Nr. 12,3: Peder Olsen Domaas og hustru Marith Fridrichsdatter fra Lerchen (Lesja?) i Gulbrandsdalen. Kommunikanter 1. juli 1770. Registratur over Domsognets Mandtal for 1768 - 1770 / holdt af Daniel Hveding

FD, må være Finansdepartementet. Da er tipset å lete opp dets arkiver i Arkivportalen, som er arkivkataloger over alle arkiver som ligger (som regel som fysiske papirarkiver) i norske arkivinstitusjoner. Der finner man at departementets 1. tollkontor hadde ansvar for A3-saker. Videre må 0138/1952 være et journalsaknummer. Går man til 1. tollkontors serie med journaler for A3-saker, så ser man at slike saker var "saker om stempelavgift og statskassens sportler". Da er stemplet trolig kun der på grunn av betaling av stempelavgift for kontrakten. Den kan ha vært sendt inn til departementet for registrering eller lignende. Det kan ligge noe info i journalen eller i tilhørende journalsaker, men det ser ikke ut som dette er levert inn på Riksarkivet for 1952.

Kaarbrev. Underskrevne Peder Jørgensen Joranger gjør v[itterlig] da jeg idag har erholdt Skjøde paa mine Fædrenegaard Joranger øvre, LNo. 15, MNo. 5 i Marifjærens Thinglag af Skyld 4 Dlr. 3 ort 7 Skill., saa har jeg lovet , ligesom jeg herved lover og tilsiger mine kjære Forældre Jørgen Pedersen og Brita Johannesdatter følgende aarlige Levekaar, der skal svares dem af og som en reel Hæftelse paahvile fornævnte min Gaard saalænge nogen af dem leve, sc. 1, 6 -sex- Tdr. Korn af Loven, vel renset og tilflyet og af Vægt mindst 5 -fem- Voger pr. Tønde, samt 1/2 -en halv- Tønde Malt og 1 -een- Mæle Rug. 2, 2 -to- Kofoster og 10 -ti- Smalefoster, nemlig 6 Lamsauer og 4 Gjældsauer, med fri forsvarlig Agtning og Stiining til enhver Aarstid, og Afdrotten frit hjembragt fra Stølen. Skulde mine Forældre finde forgodt at selle 2 Kjør paa Kaaret, saaledes at disse blive min Eiendom, skulde de istedetfor Kofostrene have 3 -tre- Bismerpund Vintersmør og 3 -tre- Bismerpund Sommersmør, 2 -to- Bismerpund Vinterost og 4 -fire- Do. Sommerost, 2 -to- Kløver Vintermysse og 4 -fire- Kløver Sommermysse, hver Kløv beregnet til 32 Kander. 3, 5 -fem- Favne Brænde, Halvdelen Furu og Halvdelen Birk, der leveres dem ved deres Stue. 4, Som brugeligt Kaar skal de have: a. En Ager kaldet Bakageren paa 3 Mælers Udsæd, der gjødsles forsvarligt for dem hvertandet Aar; b. Halvdelen af Frugten i Haugen; c. En Slaatteteig kaldet Kringleholmen, der strækker sig op til Iver Jorangers Vasbæk; d. En Tomarkteig kaldet Haugeteigen. 5, Frit Brug af følgende Huse: Af Kammeret ved Stuen med Loftet over samme, det største Stabbur, 1 liden Løe med Loft paa og Qværnehuset med begge Qværnestene i Tverelven imod at jeg paa samme har Tilladelse til at male mine Kornvarer. Forøvrigt skal de have frit Huusrum til Styrekaarcreaturene og frit Rum i Kjælderen. 6, Fri Hest og Kjøreredskaber til alt fornødent Brug, imod at de sætte en forsvarlig Hest paa Gaarden. 7, Fri Rygt og Tilsyn i Alderdoms- og Svagheds Dage. 8, Fri Tørkning, Brygning og Bagning og Vadsk. 9, 1 -eet- Svinefoster hvertandet Aar. I foranførte Kaar afgaaer Intet om min Moder afgaaer ved Døden før min Fader. Bliver derimod min Moder den Længstlevende, da skal denne alene have: 4 -fire- Tønder Korn, 2 -to- Mæler Malt, 1 -een- Mæle Ruug, 2 -to- Kofoster, 6 -sex- Smalefoster der ydes hende paa samme Maade som i 1. og 2. Post bestemt. Ligesaa skal hun have frit fornødent Brænde hjembragt og sønderhugget, samt de under 5, 6, 7de og 8de Post her frae nævnte Rettigheder. Dette Kaar er for 5 Aar værdsat til 245 -to hundrede fem og firti- Spdlr., hvoraf 30 -tredive- falde paa Styrekaaret.- Joranger den __ Juni 1861. Peder Jørgensen Jordanger.-

Et par Gulbrand Knudsener til, så kan man lure på om dette er samme mann. Ved den siste spesifiseres fødestedet til Jevnaker, og det blir så langt stille fra ham etter at han blir forpasset til England. #14, 19. januar 1825, Gulbrand Knudsen (23), f. på Hadeland, pass til Hadeland, middels høyde og bygning, blå øyne og mørkt hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000075 #105, 6. april 1825, Gulbrand Knudsen (22) født i Jevnager, pass til England, 63 ½ tomme, middels bygning, grå øyne, lyst hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000078 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Noen funn som gjelder noen helt andre personer: #460, 26. august 1824, Hattemagerdreng Niels Jørgensen Beck (47) f. på Hadeland, «Eckmanns Attest», forpasset til Laurvig. middels høyde og bygning, blå øyne og mørkt hår. Skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000067 #36, 15. februar 1825, Hattemagersvend Peder Pedersen (25), født på Hadeland, «Hansens Attest», pass til Bergen, middels høye og bygning, blå øyne og lysebrunt hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000076 #494, 26. november 1825, Snedker Engebret Bjørnstad (55) født på Ringerike, pass til Hadeland, attest etter S. Amundsens forlangende. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000095 #16, 13. januar 1826, Drengen Poul Olsen (18) født i Gran, pass til Gran «efter Ordre», liten og middels bygning, blå øyne og brunt hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000098

Tusen takk for innspill fra Anne-Lise, Roy-Petter og Even. Håper det er en skifteattest etter Peder Povelsen. Mvh Tom Linde

Bare en digresjon, men den 10 maaneder gamle sønnen, Isak, vokste opp og ble en suksessrik væreier på Titran 🙂

Tusen takk for at du tok deg tid til å hjelpe meg 🙂

Forslag på noen få: 25/5-1880 Concorde i Stavanger for Frstad&Udl. - 20/4-1881 i Rotterdam 15/4-1882 Alata i Stavanger for England - avmønstret 23/5-1883 i Abo[?] 4/7-1883 Heros i Stavanger for Onega - avmønstret 17/9-1884 i Brake 18/6-1889 Sølivet i Stavanger for Stockholm - avmønstret 26/8-1889 i Krania [Kristiania] Det følgende er to innførsler blandet sammen. 11/10 -89 er Sølivet Stavanger-Sverrige avm. Stav. og 14/5-90 er Sølivet Sandæs-Sverrig avm. Kjbnhvn. 11/10-1889 Sølivet i Sandnæs for ? - avmønstret 30/6-1890 i København Mvh

Takk, Even! Av matrikkelen 1886 fremgår det flere løpenummer (plasser) under Mørdre. https://www.nb.no/items/d46a1020fb9d645ee31241efbe1fd865?page=425&searchText=%22m%C3%B8rdre%22 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058228002156 Mørdre vestre

. . . Eje Mvh

Litt lettere å lese her: https://media.digitalarkivet.no/view/7653/109 Mørdre (østre? eller eie?) Men han står ikke i panteboka: https://media.digitalarkivet.no/view/21701/12 (Dragon gård).

Her er enken Maren Torgersdatter på Tvetten i manntallet 1701 - se høyre side: Hedmark, Vestfold fylke, Hedrum, Kvelde, Hvarnes, Larvik, Langestrand, Kjose, Berg, Tanum, Tjølling, Sandar, Tjøme, Kodal, Strøm, Ullern, Oppstad, Sand, Mo i Larvik, Solør, Odal og Østerdal, Manntall nr. 2 (1701-1701), Protokollside, Side 178-179 https://www.digitalarkivet.no/ft10051010271107 Hun er innført med sønnene Torgeir, 15 år, og Jon, 12 år. Døtre ble ikke nevnt i manntallet.

foreldre, nr. 164 i presteboka, les eg som "Hmd Even Olssøn et(?) Maren Hansdatter under Sætre i Saxumsdalen" og same foreldre til nr. 54 i klokkarboka ("Olsen" og "Hansd." , og kanskje "Saxumdal")

Syver ble konfirmert i Veldre i 1907 - se nr. 4: Hedmark fylke, Veldre i Ringsaker, Ministerialbok nr. 19 (1905-1920), Konfirmerte 1907, Side 113 https://www.digitalarkivet.no/kb20050103020588 Søsteren Anne Marie ble konfirmert i Veldre i 1903: Hedmark fylke, Veldre i Ringsaker, Ministerialbok nr. 16 (1891-1904), Konfirmerte 1903, Side 149 https://www.digitalarkivet.no/kb20060412030024 En digresjon: Jeg ser at Anne Marie ble konfirmert av Reinert Svendsen. Det var den samme presten som viet mine oldeforeldre i Veldre i 1886. Reinert Svendsen var tidligere sokneprest til Værøy og Røst, og oldemoren min var fra Værøy. Svendsen har skrevet sine erindringer om tiden som sokneprest nordpå, og en av historiene har forteller, er da han måtte over til Mostad på Værøy, hvor oldemor bodde, og fortelle henne at hennes far og storebror var omkommet i forlis i Moskenesstraumen - det var i 1877. Verken oldemor eller oldefar hadde tilknytning til Veldre, men denne bakgrunnshistorien forteller nok hvorfor de valgte å bli viet i Veldre, av sokneprest Svendsen. ** Digresjon slutt. Kan det være søsteren Johanne Jakobsen, som dør 1924? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001873735 Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Ministerialbok nr. I 13 (1910-1960), Døde og begravede 1924, Side 104 https://www.digitalarkivet.no/kb10311206070109 Og kan det være samme Johanne som får en sønn utenfor ekteskap i 1916 - nr. 130 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000019848234 Oslo fylke, Rikshospitalet (Fødselsstiftelsen) i Oslo, Fødselsregister nr. 1 (1916-1916), Fødte og døpte 1916, Side 26 https://www.digitalarkivet.no/kb20050830021200 Broren Hjalmar i FT1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036396008574 Her er dåpen til yngste søster Emma, f. 16.04.1900: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011449105 Hedmark fylke, Veldre i Ringsaker, Ministerialbok nr. 16 (1891-1904), Fødte og døpte 1900, Side 56 https://www.digitalarkivet.no/kb20060412020562 Det er en merknad helt til høyre på dåpen om attest sendt Kristiania vergeråd 25.11.1912...osv. Kan dette være Emma i FT1920 for Sandar? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073818008799 Dødsfallet til Emma i 1969? https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001767731 Aksel Gustavsen døde i 1979: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002308080 Dødsannonsen: https://www.nb.no/items/0abb36e41b99538e84c4b81203d9e9ac?page=13&searchText="axel gustavsen"

Tusen takk for bra svar Gunnar! Mvh Tom LInde

#55, Pass utstedt 1. mars 1822 for Guldbrand Knudsen, 19 ½ født i Jevnager, for en reise til Hadeland, middels høy, middels bygning, blå øyne, brunt hår, ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000016 #86, #55, Pass utstedt 28. mars 1822 for Guldbrand Knudsen, 19 ½ født i Jevnager, utstedt etter Adjutant Logns tillatelse for en reise til Frederikshald. Samme signalement som ved forrige innførsel, bortsett fra hårfargen som nå nyanseres til lysebrunt. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000017 #238, Pass utstedt 13. juni 1822 for Gulbrand Knudsen, 19 ½ født i Norge. Utstedt etter politimesterens ordre for en reise til Gøteborg. Signalementet er lik de som er beskrevet ovenfor, så dette er ganske sikkert samme person. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000024 #359, Pass utstedt 19. august 1822 etter Logns ordre for en reise til Frederikshald for Gulbrand Knudsen (20). Her er fødestedet oppgitt å være Christiania, og håret sies å være lyst, men ellers er alt likt som de ovenfor, og jeg gjetter på at det er samme mann. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000028 #309, Pass utstedt 24. juli 1822 av Generalm. Auberts for en reise til Bergen for «Pigen Christine Johannesdatter» (24) født på Hadeland. Middels høy, middels bygning, blå øyne og brunt hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000026

Mange takk for all hjelp og tålmodighet. Identifisering av 80% av medlemmene bør være nok til å danne seg et bilde av medlemsmassen. Jeg legger ved den informasjonen jeg har funnet om formannen i foreningen for om mulig å få en bekreftelse på at dette er den riktige Hans Henriksen. Jeg synes det er viktig at iallfall formannen er riktig. Med vennlig hilsen Magne 1). Hans Henriksen, Hølen, Møllermester og ugift. ‘Foreningens formand for tiden’. Kommentar: I noen andre forbindelser er han titulert som ‘Saugmester’. Hans Henriksen, født utenfor ekteskap 10.2.1818 på Fosterud i Ås som sønn av ungkar Henrik Pedersen og pike Helene Johannesdatter. Død 30.6.1874 i Bokkensten under Børter i Enebakk. Gift 10. juni 1858 i Spydeberg med Christense Nielsdatter, f. 17.1.1832 i Spydeberg som datter av husmann Niels Pedersen og hustru Gunild Hansdatter i Vøyenplass i Spydeberg. Død 5.5.1903 på Ubberud gamlehjem i Enebakk. Hans Henriksen ble ved FT 1865 kalt husmann og møller, ved begravelsen kun møller. Tre barn.

Det står verken Bruer eller Brandstad, men Boende tæt ved Hølen Gjelder både nr 20 og 25

Når man har brukt systemet en del, lærer man seg noen effektive arbeidsmåter. Jeg har ikke sett noen naturlig sted å dokumentere dette for andre. Kanskje bør vi skrive en side i bruksanvisningen med slike tips. Jeg er imidlertid usikker på hvor mange som vil lese denne. Jeg kan skrive det jeg kommer på her: 1. Delenking: fjerne personforekomsten med HP fordi navn oppdateres. Min erfaring er at årstall også blir riktig, men det hender at dette ikke fylles ut. 2. Lenking av familiemedlemmer fra familielisten på personsiden ved å trykke på "Vis lenking av familiemedlemmer". Her kan man samtidig lenke fedre, mødre, søsken og barn ved å markere i flere av kolonnene, dvs far A med far B og mor C med mor D kan lenkes samtidig 3. Når man skal gå gjennom alle familiemedlemmene i en folketelling, endrer jeg bare et siffer i URLen istedenfor å gå via flere andre sider. Ang. feilrater. Jeg er enig i at det er naturlig å si antall feil i en algoritme er antall feil lenker av alle lenkene som algoritmen foreslår. Dette er imidlertid vanskelig å anslå. Når jeg ser på feil lenker i systemet, ser jeg på alle personene i en folketelling og ser andel personer som har feil lenker. En vurdering av dette er i tabell 8 i statistikknotatet som man finner på førstesiden. Men hver enkelt av oss vil bruke systemet på ulike måter og vi vil oppleve en feilrate i de personsidene vi ser på. Min opplevelse med min bruk, er at feilraten nå er under 1%. Men andre kan bruke systemet på andre måter og ha en annen opplevelse.

Når man leser flere ulike, omtrent samtidige originalkilder, oppstår det av og til koblinger, og av og til teorier som er vanskelig å få bekrefta eller avkrefta. Dette er vel en slik situasjon, og jeg prøver meg på et skudd i blinde i tilfelle noen i dette forumet sitter med puslespillbrikker som passer eller kilder som kan utfylle. Det handler om sønner av Claus, og kanskje om Flensburg? I forbindelse med systematisk gjennomgang av det som finnes i fogderegnskapene fra 1600-tallet om Kvæfjord (i Senja fogderi / nå Troms fylke) og delvis også om Andenes og Myre fjerdinger i Vesterålen, har jeg lagt merke til flere Claussønner som jeg tror at neppe var født der. Kvæfjord: Jørgen Clausen på Vebostad (leilending fra 1610, men selveier fra 1617 - han må ha gifta seg til odelsjord der); Niels Clausen i Indre Gåre (husmann fra 1629, leilending 1631) og Anders Clausen i Ytre Gåre i Kvæfjord (leilending der fra 1629; men flytta til Indre Gåre som leilending 1632. Dessuten eier av odelsjord i Vik i Kvæfjord fra 1627 sammen med ikke navngitte "medarvinger" - dette kan også ha vært gjennom hans kone.) Myre fjerding, på Andøy: Erland Clausen på Myre gård på Andøya (leilending der ved første bevarte regnskap, 1607/08, og flere påfølgende år). Trond eller Trund Clausen/Klausen, først husmann på Åse fra 1610, deretter leilending på Å på Andøya fra 1612. Peder Clausen, husmann på Nordmæla på Andøy i 1607 og påfølgende år, og så leilending på nabogården Skogvoll fra 1611. Andenesvær, på Andøy: Michel Clausen, husmann 1607-1612. Ikke nødvendigvis alle, men noen av disse Claussønnene kan ha vært brødre. Claus var et relativt uvanlig navn i den delen av landet. Både de tre i Kvæfjord og de tre på Andøy har til felles at de bodde på sentrale/gode gårder, flere av dem har gifta seg godt (bl.la. til odelsjord) og de må ha hatt en viss posisjon i lokalsamfunnet. Samtidig dukker de tre i Kvæfjord opp på gårder hvor de andre brukerne (og de som bodde der før dem, i den grad det finnes dokumentert) har helt andre navn, og det finnes ingen Claus som kunne ha vært deres far noe sted verken i Kvæfjord eller på Andøya. Derimot finnes det i fogderegnskapet for Vesterålen 1610-1611 en kvittering fra en skipper Claus Andersen, datert Jensvold (ved Bodø) juli 1611, for mottatt betaling for å ha bragt brev for fogden i Salten fra Bodøgård til Vardøhus, og deretter fra Hartvig Bille på Vardøhus til Claus Bagge i Alten og tilbake til Vardøhus. Kjenner noen til denne skipperen og kan gi nærmere informasjon om hvem han var? Andøy ligger i havgapet rett utafor Kvæfjord og det er mange eksempler på personer som har flytta begge veier. Både på Andøy og i Kvæfjord var det også beviselig stor tilflytting fra andre land i denne perioden (personer med tilnavn som "skott", "hjalt", "jude" med mere), handel med borgere sørfra, og det trafikerte flere jekter til og fra Bergen og Trondheim. Det er mulig, men ikke bevist, at noen av Claussønnene i Kvæfjord kan ha kommet via Andøy og også kan ha hatt brødre der. Så har jeg i kongebrevene i Norske registre lagt merke til at det der omtales flere Claus'er og Claussønner med opprinnelse fra Flensburg: I desember 1584, januar 1586, mars 1589 og februar 1590 får skipper Claus Jacobsen, borger av Flensborg, kongebrev om reisepass "for å besøke Nordlandene" og handle der. I februar 1594 får diverse borgere av Flensborg reisepass for å seile til Nordlandene og Russland - deriblant skipper Claus Andersen. (Kan dette være den samme som i fogderegnskapet fra 1611?). I 1596 heter en av Flensborg-borgerne som får reisepass til "å seile nord" Peder Clausen. I juni 1597 er det Claus Pedersøn som er skipper på et skip eid av to borgere fra Flensborg, som får sjøpass til Norge og deretter Spania og Frankrike. Alt dette kan være tilfeldigheter - men det viser at navnet Claus var utbredt (i hvert fall blant skippere) i Flensburg, kanskje også i andre deler av det som nå er Nord-Tyskland og Sønderjylland. Noen av innvandrerne til Nord-Norge fra sør i kongeriket kan også ha vært fra Flensburg. Har noen støtt på noen av disse Claus'ene / Claussønnene eller kjenner til noen forbindelse? Og så finnes det etter det jeg kan se to spesielt interessante kilder men som er vanskelig å få tak i: Flensburger Bürgerbuch, og "Die Flensburger Geburtsbriefe" (som inneholder personalia om utvandrere fra Flensburg 1550-1750). Begge er utgitt på trykk i Flensburg for mange år siden, men ser ikke ut til å finnes digitalisert. Er det noen som kjenner til disse og evt har dem tilgjengelig?