Toppliste

Nei ... "Johannes Urbandssen Stok(?)- Land fordrer efter ind- lagde Kraf 5 rd 5 mk 8 s for een Slagbaad som dend Sl. Mand hos ham haver bekommet, men som Enken tillige med den Sl. Mads Fader æedlig vil bekræftte at have paa den baad betalt til Peder Ingebretsen Strøm 10 rd da deres foreening var 11 rd, Og som den Sl. Mand icke eftter accord haver nødt den Dreg og toug, som tilhøre baaden er den Resterende 1 rd til- bage holdt." Åbot vil seie å setje garden i stand https://snl.no/åbot Åbota er til eigaren og det seier ikkje noko om kven som tok over bygselen. Sonen Jens var 2 år, så det var neppe han med det første.

beklager sen tilbakemelding, men takk

Den viktige opplysninga er at buet er fallitt. Ingen arvar noko som helst - og difor er det ikkje relevant (for skiftet) kven som er arvingar eller korleis dei er slekt. Ein slektning (Lars Iversen, son til Iver Pedersen) tek over buet (med gjeld) og ansvaret for enkja (svak og sengeliggande). Det går vel ikkje klart fram, men det kan vel vere at Lars får ta over plassen også - og det kan vere motivasjonen for å ta ansvar for gjelda og enkja.

Beklager, dette var resultat av feil trykking på feil sted. Kunne godt være slettet.

Det må bemerkes at det kan ha vært flere arvinger enn de to som nevnes, jf. formuleringa om "... men icke nu kunde vides hvor mange de [les: arvingene] egentlig er, undtagen, saavidt som nu bekiendt, er 2de Sødskendebørn til den afdøde paa Møderns Siden, nemlig: ..."

1. Tønsberg Byetingsret 13de September 1859 2. No. 1 Auctionsskjøde 3. Peter Henrik Koss 4. Byefoged og Auctionsforvalter i Tønsberg 5. Gjør vitterligt: at Aar 1858 den 27de September 6. blev efter Reqvisition af Sagfører Koss paa vedkommende 7. Udlægshaveres Vegne, Auction afholdt i og over den An= 8. ders Johansen Flater tilhørende Andeel af Gaarden Mat. No. 9. 53 litr. a i Forstaden. Auksjonsskjøtet på matrikkelnr. 53a i Forstaden er utstedt til rorskar Even Henrik Evensen, som var høystbydende med 422 speciedaler 60 skilling. Even Henrik Evensen skjøtet så straks videre til Hans Olsen Svinsholt fra Ramnes for 500 speciedaler. Hans Olsen kunne ikke betale kontant, så han lånte 300 speciedaler av Even Henrik Evensen, som sistnevnte fikk pantobligasjon for.

Birger, du skrev dette for noen uker siden: Jeg satt og gikk gjennom mine notater i en helt annen sak og da jeg kom over et gammelt notat jeg hadde gjort om ei "Maria Vitus" som var fadder på Kongsberg 5/2 1704. Jeg mistenker at "Maria Vitus" skal leses som Vitus' kone Maria. Av et annet innlegg på denne tråden ser jeg at Witus Bierings kone het Gitt navnet Vitus' sjeldenhet, spørs det om ikke dette gjelder samme paret? Fadderskapet hennes var for Lisbeth (1704-1770), datter av bergsmed Torkild Jakobsson (c1666-1719) og Boel Henriksdatter Persin (c1670-1755) som til tross for at barnet er oppført som ektefødt først giftet seg 8/5 samme år. Noe som slett ikke var uvanlig på Kongsberg. Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1696-1720, s. 39-40 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660659 Og så ønsker jeg seg en riktig god jul!

Formuleringen i selve skiftet er: Den anden [arving/søskenbarn] Ole Olsen boende paa en Plads under Gaarden Formo her i Sognet, som har til Ægte Maren Pedersdaatter. Så at skiftekortet er skrevet som det er ‹makes sense›. Like uklart her hvem som er søskenbarnet. Hvis det er Ole, hvorfor i det hele tatt nevne hans kone? Medmindre det taes som en selvfølge at han, som arvingens ektemann og derved ‹formynder›, er den som egentlig mottar arven og derfor er part i skiftet? Men høyst usikkert det hele. Dessverre. Mvh

Ejer står vel alltid sammen med et gårdsnavn. Her kunne det kanskje være Gand (Gan) som er en gård på østsiden av Øyeren, altså i Fet. Men jeg kjenner ikke til noe Vestre Gan på Rælingensiden. Et alternativ som finnes i Rælingen er Vestersund. Det mangler markering over u, men kunne kanskje tenkes lest som vestre Sunds ejer? I følge bygdeboka bor det en Ole Amundsen på Tangen under Åmot i 1711, som ligger rett ved Sundet/ Vestersund. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601074?page=475&searchText=«Ole Amundsen»

Det kan muligens leses som "I vestre gards ejer i Rellingen" "Ejer"-betegnelsen for husmannsplasser er brukt en del i disse kirkebøkene, f. eks. her: https://www.digitalarkivet.no/kb20061031040077 (andre dåp på venstre side).

Hvis jeg ikke vet hvor mange barn en dame fikk (eller hvor), syns jeg at der det bra å ha dato for alle födsler. Hvis der er en dödfödsel eller död för dåpen i et "hull" mellom födsler, er det noen ganger mulig a se at der ikke er rom for et (over)levende barn der. Jeg liker å sette födselsdato = dödsdato for de barn som döde ved födselen.

Selv om det var "vanlig" eller "forventet" at det var en del dødfødsler og spedbarnsdødlighet i hine hårde dager, så var det nok allikevel hardt nok for dem det gjaldt. Jeg synes det er viktig å få alt med for å klare å danne seg et helhetsbildet av hvor tøft og vanskelig livet faktisk kunne være for en del, men det kommer jo helt an på hvilket formål dette slektstreet skal ha. Skal det være en grafisk framstilling av etterkommere i flere generasjoner, så blir det jo fort "rotete" å ha med alle som ikke levde opp. Men lager man en database med oversikt over alle par og deres barn og andre livshendelser, så bør man ha med alt der.

Tusen takk for hjelp!

Eg trur: Fabrik-Bestyrer